ØsterHus Tomter AS. Støyberegning Harestadvika. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyberegning Harestadvika Utgave: 1 Dato:

2 Støyberegning Harestadvika 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyberegning Harestadvika Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Detaljregulering Harestadvika Oppdragsbeskrivelse: Detaljreguleringsplan for boliger Oppdragsleder: Detaljregulering Harestadvika Fag: Arkitektur;Landskap;Plan;Støy Tema Bolig Leveranse: Detaljplan (PBL) Skrevet av: Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam Stian Ruud Vaktdal

3 Støyberegning Harestadvika 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med detaljregulering av en tomt i Harestadvika. Janani Mylvaganam har utført støyberegninger og vurdering er i foreliggende rapport. Martin Mitchell har vært kontaktperson i oppdraget. Marie Kuløy Kjerlaug har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Sted, dato Janani Mylvaganam Støyfaglig utreder Stian Ruud Vaktdal Kvalitetssikrer

4 Støyberegning Harestadvika 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Forutsetninger og Metode Støyberegninger Trafikktall Krav og grenseverdier Beregningsresultater og Konklusjon...11

5 Støyberegning Harestadvika 4 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljreguleringen av en tomt i Harestadvika er det beregnet støy for planlagt nye boliger i området. Figur 1 nedenfor angir planområdet og figur 2 angir litt mer detaljer på tenkt utforming av planområdet. Figur 1 - Planområde. Innhentet fra presentasjon til kommunen, utarbeidet av Asplan Viak.

6 Støyberegning Harestadvika 5 Figur 2 - Tiltenkt utforming av planområdet, med boligbebyggelse, private hager og lekearealer.

7 Støyberegning Harestadvika 6 2 FORUTSETNINGER OG METODE 2.1 Støyberegninger Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig vil beregningsusikkerheten i begge tilfeller ofte gå i de berørtes favør. Det er antatt en generell markabsorpsjon på 1,0 (myk mark). Bygninger er antatt reflekterende med absorpsjonsfaktor på 0,2. I beregningene er det tatt hensyn til 1. ordens refleksjoner. Støysonekart utarbeides ved at et endelig antall beregningspunkter settes i en rutenettsoppløsning innenfor beregningsområdet. Det er benyttet en rutenettsoppløsning på 5 x 5 m for støysoner presentert i foreliggende støyvurdering, hvilket er vurdert å være en tilstrekkelig detaljeringsgrad. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = 65 db) ved presentasjon av støy fra vegtrafikk, iht. grenseverdier angitt i T 1442/2012. Det er beregnet støysonekart i en beregningshøyde på 4m over terreng (påkrevd i retningslinje T /2012). I tillegg til dette er det utarbeidet støysonekart i en beregningshøyde på 1,5 m over terreng, for kartlegging av utendørs oppholdsarealer på bakkeplan. Beregningene tar utgangspunkt i mottatt 3D kartunderlag av eksisterende situasjon. Det er tatt hensyn til veiens stigningsforhold i beregningene. Beregninger av situasjon med skjermingstiltak tar utgangspunkt i skjermer plassert under en optimaliseringsfase. For angivelse av plasseringen av nye skjermer, vises det til figur 3 nedenfor.

8 Støyberegning Harestadvika 7 Figur 3 - Angivelse av skjermingstiltak. Plassering av støyskjerm 1 og støyskjerm 2, markert i oransje. 2.2 Trafikktall Støyberegningene for området har tatt utgangspunkt i følgende trafikktall angitt i figur 4 nedenfor. Det er da hovedsakelig to veier som vil være hovedstøykildene for utbyggingsområdet, Bronseveien og Mekjarvikveien.

9 Støyberegning Harestadvika 8 Figur 4 - Trafikalt grunnlag til støyberegningene. Trafikktall (år 2032) for Bronseveien og Mekjarvikveien. Angitt av. Videre er det benyttet en døgnfordeling av trafikken basert på veileder for T 1442/2012, Ta 2115/2005. Se tabell 1 nedenfor for prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet. Tabell 1 Prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet. Gruppe 1 (Mekjarvikveien) og gruppe 2 (Bronseveien) Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl. 07:00-19:00) 75% 84% Kveld (kl. 19:00-15% 10% 23:00) Natt (kl. 23:00-07:00) 10% 6%

10 Støyberegning Harestadvika 9 3 KRAV OG GRENSEVERDIER Ved etablering av ny boligbebyggelse rundt eksisterende støykilder, vil utbygger være ansvarlig for å utføre nødvendige støyavbøtende tiltak. Retningslinje T /2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» gjelder generelt ved planlegging av nybygg rundt eksisterende støykilder. Med retningslinje T ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra de ulike kildene, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) 55 L DEN 70 L 5AF 65 L DEN 85 L 5AF Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven / NS 8175 (utg.2012). Kravene gjelder ny bebyggelse som oppføres etter

11 Støyberegning Harestadvika 10 Plan- og bygningsloven, og utbygger av nybygg må prosjektere bygget slik at bygget tilfredsstiller kravene gjengitt i tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder gitt i NS 8175, Lydklasse C er minstekrav. Gjeldende grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og tidsmidlet lydtrykknivå, hhv. L p,af,max og L p,a,24h Type bruksområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24 (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) 45 Bygging etter dagens forskrifter (TEK 10) fører som regel med seg god fasadeisolasjon i tillegg til at det brukes balansert ventilasjon. I en mer detaljert fase må fasader vurderes og det må stilles krav til hvor mye lyddemping vinduer må ha for å tilfredsstille grenseverdiene angitt i tabell 3 ovenfor.

12 Støyberegning Harestadvika 11 4 BEREGNINGSRESULTATER OG KONKLUSJON Utførte støyberegninger dekker følgende situasjoner: Vedlegg 1 angir utførte støyberegninger, 4m over terreng, med fremtidige trafikktall iht. T Med eksisterende støyskjermer. Vedlegg 2 angir utførte støyberegninger, 1,5m over terreng, for utendørs oppholdsarealer på bakkeplan, med fremtidige trafikktall. Med eksisterende støyskjermer. Vedlegg 3 angir utførte støyberegninger, 1,5m over terreng, for utendørs oppholdsarealer på bakkeplan, med fremtidige trafikktall. Med foreslått plassering av nye støyskjermer, 2,0 m høyde. Vedlegg 4 angir utførte støyberegninger, 1,5m over terreng, for utendørs oppholdsarealer på bakkeplan, med fremtidige trafikktall. Med foreslått plassering av nye støyskjermer, 2,5 m høyde. Som det fremgår av støyberegningene, vil økning av foreslått støyskjerm fra 2 til 2,5 m medføre at et litt større område kommer innenfor hvit støysone, selv om dette ikke er merkbart mye. Det er generelt ikke krav om at hele utendørs oppholdsareal skal være i hvit støysone. Det må tidlig sjekkes opp hvor stor del av MUA en (minst uteoppholdsareal) definert i prosjektet er kravsatt til å være stille i kommunedelplanen til området. I tillegg er det gunstig at uteplasser planlegges i områder hvor det er hvit støysone. Det er liten forskjell i støyreduksjon ved å øke skjermhøyden fra 2,0 m til 2,5 m. Følgelig er det tilstrekkelig å benytte en skjermhøyde på 2,0m. Generelt ses det at innføring av støyskjermer som foreslått vil ha god effekt på utearealer på bakkeplan. Det vil likevel være noe areal nærmest veien som vil ligge i gul støysone. Dette bør tas hensyn til i videre planlegging og plassering av stille utendørs oppholdsareal. Dersom ev. balkonger skal inngå i definisjonen av stille uteareal, anbefales disse plassert mot stille side, da balkonger i øvre etasjer ikke vil skjermes av foreslåtte skjermer på bakkeplan. Dette kan i noen tilfeller løses med et tett rekkverk rundt balkongen, men enkelte ganger må man ty til innglassing, og da faller balkongen utenfor definisjonen til MUA. Ved videre planlegging og ved utforming av planløsninger til boligbygget må det tas hensyn til at krav til stille side tilfredsstilles. Dette vil i prinsippet si at minst ett soverom per boenhet har en vindusfasade mot stille side, dvs. at fasaden er i hvit støysone. Dette kan ofte løses med gjennomgående leiligheter. Andelen av soverom per boenhet som skal ha minst en fasade (med vindu) mot stille side, avgjøres til slutt av kommunen. Allerede i denne fasen kan man se at utbredelsen av gul støysone på 4m høyde (se vedlegg 1) er betydelig inn i planområdet. Øvre etasjer vil derfor forventes å ha støyutsatte fasader, og planløsning må derfor nøye vurderes og planlegges. Behov og omfang av lyddempende vinduer mht. innendørs støynivå o.l. bør kontrolleres i en mer detaljert fase.