INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

Transkript

1

2 INNHOLD 1 GENERELT AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER Utendørs støy - T TA 2115: Veilederen til T Innendørs støy - NS MÅLSETTING TRAFIKKFORHOLD Trafikkforhold - jernbane Trafikkforhold - vei OM BEREGNINGENE Metode Planforhold RESULTATER OG VURDERINGER Støy på uteareal bakkeplan Fasadenivåer... 8 VEDLEGG Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1 Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2 Beregningshøyde: Situasjon: Målestokk: 1,8 m over kotehøyde uteareal. Uten tett rekkverk. 1:1500 i A4-format. Veitrafikk og jernbane. Lden. Beregningshøyde: Situasjon: Målestokk: 1,8 m over kotehøyde uteareal. Tett rekkverk, høyde 1,6 m 1:1500 i A4-format. Vedlegg 3 Veitrafikk og jernbane. Lden. Fasadenivåer 4. etasje. Situasjon: Tett rekkverk med høyde 1,6 m. Målestokk: 1:1000 i A4-format. Rapport : R01 Side 2 av 8

3 1 GENERELT Det er planer om å bygge tre nye boligblokker over tre byggetrinn på Meieritomten på Bryne, se kopi fra utendørs plan i figur 1. Totalt vil det bli ca. 122 leiligheter samt næring i 1. etasje. Mellom boligene blir det felles utearealer for lek. Etter planene vil de støyutsatte boligene ha innglasset balkong. Boligene vil være eksponert for støy fra både jernbane og veitrafikk. Jernbanen ligger ca. 50 m mot øst. I tillegg er veitrafikk på Jernbanegata kilde til støy. I denne rapporten presenteres resultater av støyberegninger fra jernbane og veitrafikk fra de nevnte kildene. Nivåene er vurdert mot gjeldende retningslinjer og forskriftskrav, og forslag til støyreduksjon er skissert for å tilfredsstille krav til utendørs støy. I denne rapporten er det ikke vurdert krav til fasadetiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå. Dette arbeidet må utføres i en detaljerende fase når det foreligger endelige plan- og fasadetegninger. Figur 1: Kopi av utendørsplan. Kilde: Link Arkitektur. Rapport : R01 Side 3 av 8

4 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Utendørs støy - T-1442 T-1442/2012 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1: Grenseverdier for gul og rød sone etter T Alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra nærliggende fasade. Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Grensen for støy vektes henholdsvis 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 db i nattperioden, 50 db i kveldsperioden og 55 db om dagen gi Lden = 55 db. Retningslinjen vektlegger at alle boenheter bør få minst en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende sol- og støyforhold. 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442 TA-2115/2005 Veileder til støyretningslinjen gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. 2012/2013 versjon av denne er under utarbeidelse. Inntil den trår i kraft benyttes 2005-versjonen. Flerkildeproblematikk I kapittel gis et eksempel på hvordan man kan angi en målsetting for samlet støynivå fra flere kilder: For å unngå at boliger i områder som er utsatt for flere kilder, skal få lavere miljøkvalitet enn boliger som bare er utsatt for en av kildene, bør kommunen i henhold til retningslinjens kap ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenser for hver enkelt kilde. Kommunen kan dermed overfor utbygger stille krav til Lden = 52 db i forhold til vegtrafikk og Lden = 55 db i forhold til jernbane. Samlet støynivå ved framtidig bolig vil med det kunne bli opp til 57 db. Hensikten er å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støy i NS 8175 tilfredsstilles. Rapport : R01 Side 4 av 8

5 Stille side og utendørs oppholdsareal For skjermet utendørs oppholdsareal og stille side sier kapittel i TA-2115/2005 følgende om prioritering av rom med støyfølsom bruk: Støyfølsom bebyggelse kan tillates i støysonene dersom avbøtende tiltak gir tilstrekkelige utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå, og bygningene har en stille side der rom med støyfølsom bruk kan plasseres. Det er viktig å prioritere skjerming av rom med støyfølsom bruk framfor andre rom. Dette gjelder først og fremst soverom og stue. Krav til prinsipper for innvendig planløsning kan derfor med fordel inngå som del av arealplanen. Videre sier veilederen (kap ) følgende om utendørs oppholdsareal: Det kan tillates etablert støyfølsom bebyggelse selv om ikke alt utendørs oppholdsareal har støyforhold som tilfredsstiller anbefalte støynivåer. Hele eller vesentlige deler av uteoppholdsarealet bør som hovedregel være tilstrekkelig støyskjermet. Dersom kravene vanskelig kan oppfylles bør det foretas en helhetlig vurdering av kvaliteten på de samlede utendørs oppholdsarealene. Her må private, felles og offentlige utearealer ses i sammenheng. Forhold som er av betydning er andel og størrelse på utendørs oppholdsareal med gode støyforhold samt variasjonsspekteret i nærliggende og tilgjengelige offentlige plasser, parker og grøntområder. I planer hvor det er vanskelig å tilby gode støyforhold på alle utendørs oppholdsarealer skal følgende prioritering legges til grunn ved disponering av uteområder: Viktig å skjerme: Områder for lek, ballspill, opphold, rekreasjon. Områder som er solog lysrike,vindavskjermet, lett tilgjengelige og trafikksikre. Områder med god luftkvalitet. Mindre viktig å skjerme: Områder for adkomst, parkering, gang, sykkel, beplantning, avfallshåndtering, overvannshåndtering, uthus/boder. 2.3 Innendørs støy - NS 8175 I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven er det gitt en del generelle krav til lydforhold i bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (rev. 4, juni 2012). Bygningsklassene A-C gjelder for nybygg, og som et minimum skal alle nye bygg tilfredsstille standardens klasse C. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Døgnekvivalent lydnivå fra utendørs kilder skal i henhold til klasse C i NS 8175 ikke overstige 30 dba innendørs i boligens oppholdsrom (soverom, stue og kjøkken). Videre stilles det krav til at maksnivå fra utendørs lydkilder på natt (kl ) ikke skal overstige 45 dba i soverom (klasse C). Rapport : R01 Side 5 av 8

6 3 MÅLSETTING I utgangspunktet skal utendørs støynivåer ned mot og helst under grenseverdien for gul sone, Lden = 58 db, tilstrebes på uteområder og lekearealer der jernbanestøy dominerer. I dette tilfellet går omtrent 20 % av togtrafikken på nattestid. Ettersom nattnivået vektes 10 db strengere enn støynivået på dagtid, vil nattrafikken påvirke Lden-verdien kraftig. Vi vurderer det som mer naturlig å bruke støynivå på dagtid ved dimensjonering av skjerming av uteplasser og lekeplass ettersom brukstiden for disse hovedsakelig er på dag- og kveldstid. Vi har derfor valgt å gjøre en vurdering av skjermingbehov basert på beregning av Lde, dvs. dagkveld-nivå uten å hensynta hendelser i nattperioden. For at summen av to kilder ikke skal overskride nedre grense for gul sone vil det være nødvendig å skjerpe grenseverdien for hver enkelt av kildetypene med 3 db. Målsettingen på det felles uteområdet på bakkenivå og på balkongene er da: Lde jernbanestøy < 55 db Lden veitrafikkstøy < 52 db. Innendørs skal kravet til døgnekvivalentnivå definert i NS 8175, dvs. LpA,eq < 30 db, tilfredsstilles i alle boenheter. På nattestid må krav til maksimalnivå i soverom være innenfor grensen på 45 db. 4 TRAFIKKFORHOLD 4.1 Trafikkforhold - jernbane Følgende trafikktall for Jærbanen er benyttet i vurderingene: Tabell 2: Trafikktall for jernbane Togtype Antall tog Dag/kveld/natt Typisk lengde [m] Hastighet [km/t] Lokal (B72) 48/16/ *) Ekspress (B73) 10/2/ *) Natt (passasjer) 0/1/ *) Godstog 2/2/ *) *) 85 km/t i hastighet er høyere enn reelt for de fleste togpasseringer på Bryne stasjon. Det er imidlertid benyttet en slik hastighet for å kompensere for beregningsmetodens mangler til å ta hensyn til lyder fra nedbremsing og akselerering. Da det er betydelig usikkerhet knyttet til utbygging av jernbanen og togtrafikken til Bryne stasjon, er dagens trafikktall benyttet som utgangspunkt for anbefalingene i rapporten. 4.2 Trafikkforhold - vei Beregninger er foretatt for en fremtidig planlagt situasjon, med prognoser for trafikk på veiene. Dagens trafikktall er hentet fra Statens vegvesen sin database, Nasjonal vegdatabank. Rapport : R01 Side 6 av 8

7 Tabell 3: Trafikktall dagens situasjon og prognoser for 2030 Vei Trafikk, ÅDT [kjøretøy/døgn] Prognose 2023 Hastighet [km/t] Andel tung-trafikk [%] Jernbanegata Meierigata Hognestadveien Kommentarer til trafikktallene: 1. I dag (2012-verdi) er trafikktallet i Jernbanegata ÅDT= 5400 biler/døgn. Det er lagt til en forventet økning på 2,5 % i året frem til år Hognestadveien er i dag forbud for gjennomkjøring. Derfor er det lagt til et lavt trafikktall på denne gaten. Trafikkfordelingen på veiene antas å tilsvare en fordeling for by og bynære områder definert i TA-2115:2005. Tabell 4: Antatt trafikkfordeling over døgnet for veier Tidssone Trafikk i prosent av døgnet Dag (kl ) 84 Kveld (kl ) 10 Natt (kl ) 6 5 OM BEREGNINGENE 5.1 Metode Trafikkstøyberegningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy. Beregningene av støy fra jernbane er utført i tråd med "Beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk", SFT-NSB Programmet CadnaA, versjon 4.3, er benyttet både til beregning av støy fra veitrafikk og jernbane. Den tredimensjonale terrengmodellen er basert på digitalt kart av eksisterende terreng. Beregningsmodellen tar hensyn til høydeforskjeller i eksisterende terreng, klimaforhold, refleksjonsforhold på bakken og refleksjoner fra eksisterende og planlagt bebyggelse. Støysonekart er beregnet med 1.8 m over bakkeplan. Rapport : R01 Side 7 av 8

8 5.2 Planforhold Uteareal vil ligger oppå garasjeanlegget som strekker seg over tomten. Kotehøyde i beregningene er 35 m, men skulle denne høyden være noe avvikende fra denne verdien, vil dette sannsynligvis ha liten betydning for resultatet. Det er også et rekkverk på kanten av denne forhøyningen. Dette rekkverket må være minst 1,0 m, av sikkerhetsmessige hensyn. Det er i tillegg vurdert støymessige konsekvenser av andre rekkverkhøyder. 6 RESULTATER OG VURDERINGER 6.1 Støy på uteareal bakkeplan Det er foretatt beregning av støy i 1,8 m høyde over kotehøyden på uteareal mellom boligblokkene, dvs. i 36,8 m høyde. Beregning er foretatt både med minste nødvendige rekkverkhøyde på 1,0 m og med en tilpasset høyde for å tilfredsstille krav til utendørs støynivå. Minste nødvendige rekkverkhøyde 1,0 m Veitrafikkstøyen er godt innenfor aktuelle krav i hele utearealet se vedlegg 1A. Med den laveste skjermhøyden viser beregningene at deler av utearealet vil ligge i gul støysone for jernbanestøy se vedlegg 1B. Tilpasset rekkverkhøyde 1,2 m mot øst Med denne skjermhøyden viser beregningene at andelen av utearealet som ligger i gul støysone reduseres noe se vedlegg 2. Forskjellen er imidlertid svært liten. Tilpasset rekkverkhøyde 1,6 m mot øst Med denne skjermhøyden viser beregningene at andelen av utearealet som ligger i gul støysone reduseres betydelig mer se vedlegg 3. Vi anser at disse resultatene er tilfredsstillende, og at det ikke er behov for å øke rekkverkshøyden mot øst ytterligere. 6.2 Fasadenivåer Overslagsberegninger av støynivå på fasade indikerer at det må påregnes gode lydvinduer mot Jernbanegata, også vinduer med relativt gode lydisolerende egenskaper i fasader mot nord og sør. Rapport : R01 Side 8 av 8