RAPPORT. Boliger Plassen i Bjørkavågen, Sula kommune. Vegtrafikkstøy. TIKAL UTVIKLING AS SWECO NORGE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA OPPDRAGSNUMMER

Transkript

1 TIKAL UTVIKLING AS Boliger Plassen i Bjørkavågen, Sula kommune. Vegtrafikkstøy. OPPDRAGSNUMMER RIAKU01, REV. 0 SWECO NORGE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA FRODE ATTERÅS BERNT HEGGØY (KS) Sweco

2 Endringsliste VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB. AV FØRSTE VERSJON BERNT HEGGØY FRODE ATTERÅS Sweco Tvildesvegen 16D NO 5705 Voss, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Frode Atterås Leiar Sweco Voss / Seniorådgjevar Akustikk Mobil frode.atteras@sweco.no AF p:\5181\ _riaku boliger plassen i bjørkavågen, sula kommune. vegtrafikkstøy \12 arbeidsmappe\rapport\ _riaku01_rev 0_ boliger plassen i bjørkavågen, sula kommune. vegtrafikkstøy_a.docx

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Begreper 1 3 Forutsetninger og metode Situasjon Vegtrafikk Metode 2 4 Kriterier for støy T TEK Beregnet støy Uskjermet situasjon Støyskjerm ved veien og ved LEK A 5 6 Vurdert støy Bygning A Bygning B Innendørs støynivå 6 7 Referanser 7 RIAKU01, REV. 0

4 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Tikal utvikling as ved Robert Klemetsen å beregne og vurdere støy fra vegtrafikk mot planlagte boliger på Plassen i Bjørkavågen i Sula kommune. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale og dialog med Heidi Hansen og Lesley Robinson i Nordplan. Figur 1 viser plassering av de planlagte boligene. Planlagte boliger Figur 1. Oversiktskart for de planlagte boligene. 2 Begreper I rapporten benyttes følgende uttrykk for støy: Dag-kveld-natt lydnivå L den er et tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (kl ) blir gitt et tillegg på 5 db, og støybidraget i nattperioden (kl ) blir gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå (L 5AF ): For vegtrafikk utendørs er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende (tunge) kjøretøyene. I regelverket for innendørs støy er maksimalt støynivå definert som det absolutt høyeste støynivået, og en regner antallet overskridelser av dette. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk.

5 3 Forutsetninger og metode 3.1 Situasjon Det er planlagt seks boligbygg, se figur 2. Bygg A helt i vest er lavblokk med 15 leiligheter og bygg B er 6-mannsbolig med parkeringsetasje og to boligetasjer over dette. Resten er 4-mannsboliger og 6-mannsboliger. Bolig A ligger ca. 34 m unna senterlinje av veien. Det er planlagt to felles lekområder, LEK A og LEK B, se figur 2. LEK A er planert til kote 29. Det er stigende terreng fra veien og opp mot boligene. 3.2 Vegtrafikk Tabell 1 gir en oversikt over trafikken 1 som er lagt til grunn for prognoseåret Det er lagt til grunn en trafikkvekst på 30 % (gir en støyøkning 1 db i forhold til dagens trafikk). Tabell 1. Trafikk Veg ÅDT 2014 (kjt/døgn) ÅDT 2035 (kjt/døgn) Hastighet (km/t) Andel tungtrafikk (%) Døgnfordeling dag/kveld/natt (%) FV /15/10 (riksveg) 3.3 Metode Som digitalt kartunderlag er det benyttet SOSI-kart med 1 m ekvidistanse. Støy fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for vegtrafikk 2. Beregningsverktøyet CadnaA versjon er brukt. Det er tatt hensyn til refleksjoner i beregningene. Støyen er beregnet 1,5 m over gulvflate ved beregning av støy ved fasade og i høyde 1,5 m over terreng på uteområder (representativt for personer på marknivå). Det er benyttet myk markflate (absorberende) og en beregningsoppløsning på 3 m x 3 m på støysonekartene. 4 Kriterier for støy 4.1 T-1442 Miljøverndepartementets støyretningslinje T definerer rød og gul støysone for ulike støykilder. Støysonene blir beregnet i 4 m høgde og er et planleggingsverktøy for å se om støy må være et tema i planutformingen på et overordnet nivå. Ved mer detaljert beregning beregnes støyen ved fasade for hver etasje og i høyde 1,5 m over terreng for uteområder, se kapittel 3.3. Grenseverdiene er ikke juridisk bindende, men er gitt som anbefalinger ved etablering av nye boliger og andre bygninger med støyfølsomt bruksformål. Grenseverdiene kan gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsplan eller i bestemmelser til kommuneplan jf. f.eks. Bergen kommune. Tabell 1 viser grensene for gul og rød sone der vegtrafikk er støykilde. Støynivåene er gitt i tidsmidlet lydnivå, L den, og maksimalt støynivå L 5AF. RIAKU01, REV. 0

6 Tabell 1. Kriterier for støysoneinndeling når støykilden er vegtrafikk. Alle verdier er frittfeltverdier. Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L den = 55 db L 5AF = 70 db L den = 65 db L 5AF = 85 db Ved bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager er anbefalt grense for støy lik nedre grense for gul sone, dvs. L den = 55 db. Dette gjelder utenfor støyømfintlige rom (soverom og stuer). Prognosetidspunktet bør legges år fram i tid, for ikke å undervurdere støyen. Anbefalt grenseverdi for maksimalt støynivå L 5AF = 70 db gjelder der det er mer enn 10 hendelser over grenseverdi på natt (f.eks. 10 tunge kjøretøyer). I dette tilfellet vil L den være dimensjonerende. Gul sone er et område der støyfølsom bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Lokale planmyndigheter har også anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy, f.eks. i områder i byer og i tettsteder der det er ønsket en høy utnyttelsesgrad. Det skal da legges vekt på at alle boliger får en stille side (dvs. støynivå L den = 55 db eller lavere der vegtrafikk er støykilde) der f.eks. halvparten av de støyfølsomme rommene ligger, og at det er tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. I tillegg må det dokumenteres at kravene til innendørs støynivå i TEK blir overholdt. De planlagte boligene på Plassen er vurdert til å være i et område der det ikke kan tillates avvik i grensene for utendørs støy, det vil si at alle støyfølsomme rom skal ha et vindu som kan åpnes der støynivået er tilfredsstillende (L den = 55 db eller lavere). Rød støysone er område som ikke er egnet for støyfølsom bebyggelse. 4.2 TEK10 TEK10 4, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger innendørs og på uteplasser. Den delen av NS 8175 som omhandler trafikkstøy er samordnet med Støyretningslinjen T For aktuelt prosjekt er følgende preaksepterte grenser aktuelle: Støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (L den = 55 db). Høyeste grenseverdi for innendørs støynivå i oppholdsrom er L pa,24t = 30 db (Aveid døgnmidlet støynivå). Maksimalt støynivå skal ikke overstige L pafmax = 45 db i soverom om natten (kl. 23 7). Dette kravet gjelder dersom det er mer enn 10 hendelser over dette nivået om natten.

7 5 Beregnet støy 5.1 Uskjermet situasjon Figur 2 viser støynivå ved mest utsatte etasje og ved uteområder i høyde 1,5 m over terreng. Høyden på uteområder er representativ for personer på marknivå. De fire bygningene lengst øst tilfredsstiller støygrensen L den = 55 db ved alle fasader. Bygning A er svært støyutsatt med støynivå opp mot L den = 69 db, mens bygning B også er støyutsatt med støynivå opp mot L den = 63 db. Fasader mot sør har tilfredsstillende støynivå på både bygning A og B. LEK A er svært støyutsatt med støynivå L den = db. Omtrent hele LEK B tilfredsstiller støygrensen L den = 55 db. Figur 2. Støynivå ved mest støyutsatte etasje og ved uteområder ved uskjermet situasjon. RIAKU01, REV. 0

8 5.2 Støyskjerm ved veien og ved LEK A Støynivået ved bygning A kan reduseres ved hjelp av en ca. 125 m lang og 3,5 høy voll/støyskjerm ca. 7 m unna senterlinje av veien, se figur 3. Alternativt kan støyskjermen plasseres helt i veikanten, da kan høyden reduseres til ca. 2,5 m. LEK A er beskyttet med en 2,5 m høy støyskjerm, se figur 3. Støynivå ved bygning A vil bli redusert til L den = 65 db ved mest utsatte fasade. Store deler av LEK A får tilfredsstillende støynivå. Figur 3. Støynivå ved mest støyutsatte etasje og ved uteområder med skjermet situasjon.

9 6 Vurdert støy De fire bygningene lengst øst tilfredsstiller alle støykrav. Ingen tiltak er nødvendig. 6.1 Bygning A Bygning A er svært støyutsatt med støynivå opp mot L den = 69 db. Etter T-1442 kan ikke bygningen bygges uten at området skjermes, da støynivå ved fasade overstiger grenseverdien for rød støysone (L den = 65 db). T-1442 vil tilfredsstilles forutsatt: Det lages støyskjerm ved veien og LEK1 som beskrevet i kapittel 5.2 Alle private uteplasser mot nord lages som innglassede balkonger (vinterhager). Øverste etasje kan alternativt ha tett rekkverk med høyde 1,5 m forutsatt at eventuelt takoverbygg stikker maksimalt 1,0 m ut. Vinterhagen må ha god ventilasjon. Alle støyfølsomme rom (stuer eller soverom) må ha et vindu eller verandadør som kan åpnes mot et areal der støynivået er tilfredsstillende, dvs. mot sør eller inn mot vinterhagen. Dersom bygning A skal bygges er videreført beregning nødvendig for å se mer detaljert på støyskjermen og bygningen. 6.2 Bygning B Støyskjerm ved veien er ikke et krav for å bygge bygning B. T-1442 vil tilfredsstilles forutsatt (uavhengig om det er støyskjerm eller ikke ved veien): Alle private uteplasser mot nord må ha tett rekkverk med høyde 1,2 m og absorberende himling. Himlingen kan bestå av f.eks. treullsementplater med 50 mm mineralull bak, eller spaltepanel med 100 mm mineralull bak. Dette for å dempe uheldige refleksjoner. Terrassen må ha en utstrekning på minst 3 m mot nord. Mot vest må det på terrassen være tett vegg fra gulv til himling, f.eks. i glass. Alle støyfølsomme rom (stuer eller soverom) må ha et vindu eller verandadør som kan åpnes mot et areal der støynivået er tilfredsstillende, dvs. mot sør eller inn mot den beskyttede terrassen. 6.3 Innendørs støynivå Krav til innendørs støynivå i NS 8175 (TEK10) vil tilfredsstilles i bygning A og B ved bruk av balansert ventilasjon og bruk av gode støyisolerende vinduer mot støyutsatt side. Dimensjonering må gjøres i prosjekteringsfasen. RIAKU01, REV. 0

10 7 Referanser 1 Nasjonal vegdatabank, Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 3 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, TEK10, Teknisk forskrift. Plan- og bygningsloven, NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2012.