Rapport Kilde Akustikk AS. LONE Camping. Trafikkstøy utendørs. for PROFIER AS april 07

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport LONE Camping Trafikkstøy utendørs for PROFIER AS april 07

2 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Kjell Olav Aalmo kjell.aalmo@kilde.no (Tlf ) Opus v/g.håland TIL PROFIER AS Strandgaten Bergen Att.: Håland, Geir Tittel LONE Camping Trafikkstøy utendørs Sammendrag Rapporten beskriver trafikkstøybelastning for et planområde ved Lone Camping, Bergen. Området er planlagt både for næring og boliger med 48 leiligheter spredd på 5 bygningskropper. Området grenser opp mot Rv 580 Hardangerveien og er utsatt for vegtrafikkstøy. Den planlagte bebyggelsen ligger i støysone GUL på grensen til RØD. Høyeste utendørs støynivå ved fasade er beregnet til L den 65 db med maksimalnivå L 5AF 73 db. Versjon 2: Oppdatering av illustrasjoner med ny beregning av utendørs støynivå på fellesareal og fasader. Beregning og vurdering av støyskjermer i planutkast. Utarbeidet av Frode Eikeland, Kjell Olav Aalmo (ansv.) (medforfatter) Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Edvard Falch Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 Underlag... 4 Trafikk og vegsystem TEKNISK FORSKRIFT... 5 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging STØYNIVÅER... 7 Utendørs støynivå... 7 Uteplasser... 7 Fellesarealer/Lekeområder... 7 Støyskjerm... 7 Innendørs støynivå... 7 REFERANSER... 7 VEDLEGG... 8 A. Lydtekniske begreper... 9 B. Plankart med støynivåer

4 1. INNLEDNING Underlag KILDE Akustikk AS har etter oppdrag fra PROFIER AS utført beregninger av utendørs støynivå fra vegtrafikk for planlagt boligprosjekt på LONE Camping, gnr 295, bnr 176 i Bergen kommune. Støynivå utendørs er beregnet og kommentert mht. aktuelle forskrifter og retningslinjer. Plassering av bygningen er vist i vedlegg B. Området er regulert til bolig/forretning formål jf. reguleringsplan P godkjent Lydtekniske begreper som er merket med kursiv i teksten er forklart i vedlegg A. Arbeidet er løst på grunnlag av materiale fra OPUS AS v/ Geir Håland: Illustrasjoner og plankart (pdf) er oversendt pr. oktober Nye illustrasjoner og plankart er oversendt 25. april Som vist i vedlegg B er det planlagt 4 terrasserte blokker sett fra veien og østover (Hus B1, B2, B3 og B4). Øst for disse ligger en lengre bolig- og næringsblokk (Blokk B/F1). Mellom blokk B/F1 og de andre husene er det planlagt en etasje med parkering. Oppå dette området er det planlagt utendørs leke- og fellesarealer. Hus B1, B2, B3 og B4 er planlagt med 4 etasjer hvorav 1 etasjer vil ligge over parkeringsdekket. Beregningshøyder er tatt fra situasjonsplan og snitt, datert Beregningshøyder: Mark lek/fellesareal over næring/p-areal 80,5 81,8 m Gulv 3. etg. 86,6 m Gulv 2. etg. 83,6 m Gulv 1. etg. 80,6 m Gulv U. etg og P-areal. 77,6 m Beregningshøyde for utearealer er gjort 1,5 meter over lokal mark. Støyskjerm langs Hardangervegen Planutkast viser en skjerm langs Hardangervegen med lengde ca 50 m og en liten skjerm/rekkverk mellom blokk B/F1 og B1. Det forutsettes at skjermene er tette. Det er forutsatt at skjerm langs Hardangervegen har høyde 2 m over lokal kotehøyde (senterlinje på Hardangervegen) og 1,5m for 15 m støyskjerm/rekkverk Trafikk og vegsystem Trafikkmengden for Rv 580 Hardangerveien er hentet fra Norsk Vegdatabank. Trafikkmengde kjøretøy i år Med 3 % årlig trafikkvekst rundet av til nærmeste hundre gir dette en ÅDT på kjøretøy i år 2015 (ti år frem i tid, jf kapittel 2). Støyberegningene forutsetter: ÅDT , 10 % tungtrafikk og skiltet hastighet 60 km/t for en situasjon i år Rapport Side 4 av 11

5 2. TEKNISK FORSKRIFT Plan- og bygningsloven med TEK 1 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard 2 som referanse til forskriften (NS 8175). NS 8175 vurderer lydforhold etter fire lydklasser, A-D: Lydklasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode lydforhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Lydklasse B: Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minstekrav som er git i lydklasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Lydklasse C: Angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i byggeforskrift. MERKNAD: Grenseverdier som er angitt i parentes er veiledende, ikke krav i byggeforskriften. Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Lydklasse D: Angir grenseverdier for eldre bygninger som ofte oppnås i praksis ved rehabilitering. Tilfredsstiller ikke byggeforskriftens krav til byggemeldingspliktige arbeider. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy og lydklasse C, er samordnet med Miljøverndepartementets retningslinjer 3. NS 8175 kap. 5.6 Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø beskriver høyeste støynivå lik Nedre grenseverdi for gul sone utenfor vinduer og på minst én uteplass for lydklasse C. Nedre grenseverdi for gul sone med vegtrafikk som lydkilde er L den 55 db 3 (A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night"). NS 8175 kap. 5.5 Lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder oppgir høyeste grenseverdi lik L A,ekv,24t 30 db (døgnekvivalent lydtrykknivå) i oppholds- og soverom for lydklasse C. For lydklasse B (tydelig bedre lydforhold) er kravet L A,ekv,24t 25 db. For lydklasse A (spesielt gode lydforhold) er kravet L A,ekv,24t 20 db. For steder med stor trafikk om natten a gjelder et tilleggskrav om at maksimalt lydtrykknivå ikke skal overstige L A,maks 45 db innendørs i soverom. a NS 8175 angir 10 hendelser over grenseverdien pr natt (kl 23-07) som kriterium for stor trafikk. Rapport Side 5 av 11

6 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging I Miljøverndepartementets retningslinje 3 for behandling av støy i arealplanlegging slås det fast at retningslinjene kommer til anvendelse ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende støykilde. Retningslinjen angir to hovedstøysoner b : Rød sone - nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone - er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støygrensene for rød og gul sone er vist nedenfor i tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfelt verdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vegtrafikk L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Anbefalt støygrense ved nyetablering Anbefalt støygrense ved bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehage er grenseverdi for gul sone eller lavere, dvs L den 55 db for vegtrafikk. Avvik fra støygrensene Planmyndigheten har av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy. Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i TEK ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden 3. b Retningslinjen angir til sammen fem soner: rød nærmest lydkilden (med restriksjoner), gul utenfor rød sone (vurderingssone), hvit utenfor gul sone (tilfredsstillende), grønn stille område (skal skjermes mot ny støyende aktivitet), grå ikke kartlagt. Rapport Side 6 av 11

7 3. STØYNIVÅER Utendørs støynivå er beregnet etter gjeldende metode 4. Dataprogrammet NBSTØY ver. 6.0 og NoMeS ver. 3.2 (NoMeS ver. 4.0 er brukt for versjon 2 av rapporten) er benyttet. Beregnet utendørs støynivå er basert på beregnet fremtidig døgntrafikk, jf. kapittel 1. Merk at støynivåene er presentert utelukkende som L den verdier. I praksis er L A,ekv,24t (foran husfasade) i situasjoner med normal trafikkfordeling over døgnet tilnærmet det samme som L den verdier. Utendørs støynivå Uteplasser For mest støyutsatte bygg (Hus B1) er høyeste beregnede utendørs støynivå L den 65 db, ved fasade nærmest veg (mot nordvest). Høyeste beregnede utendørs maksimalt lydtrykknivå er L 5AF 74 db. Balkonger vil få støynivå som fasaden forøvrig. Mest utsatt er blokken nærmest vegen (Hus B1). Her er støynivåene opptil L den 64 db på en evt. uskjermet terrasse foran fasade mot sørvest. Her bør en legge opp til en form for tett rekkverk på terrasser mot vei. Tett rekkverk skjermer typisk 5-6 db i en tilbaketrukket posisjon. For den store blokken (Blokk B/F1 i øst) er de høyeste støynivåene foran fasaden opp til L den 59dB. Fellesarealer/Lekeområder Støyskjerm Fellesarealer i sørvest er skjermet mot trafikkstøy. Beregnet støynivå er L den 58 db. Det er også planlagt fellesarealer over næring/parkeringsarealet mellom blokkene. Støynivå er under L den 55 db for dette området. Støyskjermene i planutkast har liten til ingen effekt ved mest utsatte bygg (Hus B1). Støyskjermene samlet reduserer støynivået 3 til 5 db på uteareal over parkering, samt 1 til 3 db ved fasade mot nord og vest ved Blokk B/F1 (minst effekt for 3 etasje, fasade mot nord). Støyskjerm lang Hardangervegen gir best effekt for arealer tilegnet parkering, jf. figur 2 i vedlegg B (fellesareal over parkering er allerede under L den 55 db uten støyskjerm). I en kostnads/nytte sammenheng anbefales ikke støyskjermen. Innendørs støynivå REFERANSER Innendørs støynivå avhenger av planløsning, valg av fasadeelementer med mer. Innendørs støynivå kan evt. kontrollberegnes når dette er kjent. Generelt anbefales lyddempet ventilasjonsløsning (helst balansert ventilasjon evt. lyddempende ventiler) samt at lydvinduer benyttes minimum i fasade mot vei i Hus B1. Eventuell tung veggkonstruksjon og/eller små vindusarealer kan redusere behovet for lydvinduer. 1 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper. 2. utgave april Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev Rapport Side 7 av 11

8 VEDLEGG

9 VEDLEGG A A. Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå L den A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd "Day-Evening-Night" som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. dba jf. Lydnivå Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode. Er et grunnleggende begrep for bl.a. vegtrafikk- og jernbanestøy. Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. Lyd Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydklasse (bygninger) Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Lydnivå L A Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A. Angis da med måleenhet dba. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Maksimalt lydtrykknivå L max (L Amax ) L AFmax L 5AF Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Rapport Side 9 av 11

10 VEDLEGG B B. Plankart med støynivåer. 3. etg: L den 64 db 2. etg: L den 63 db 3. etg: L den 58 db 2. etg: L den 55 db 2. etg: L den 65 db 1. etg: L den 64 db Felles uteareal: L den mindre enn 55 db 3. etg: L den 59 db 2. etg: L den 58 db 1. etg: L den 56 db 1. etg: L den 65 db U. etg: L den 61 db 3. etg: L den 62 db 2. etg: L den 63 db 1. etg: L den 64 db U. etg: L den 62 db 3. etg: L den 56 db 2. etg: L den 55 db 1. etg: mindre enn L den 55 db Felles uteareal: L den 58 db 3. etg: L den 59 db 2. etg: L den 57 db N 2. etg: L den 59 db 1. etg: L den 57 db 1. etg: L den 59 db U. etg: L den 57 db 3. etg: L den 58 db 2. etg: L den 59 db 1. etg: L den 60 db U. etg: L den 58 db 3. etg: mindre enn L den 55 db 2. etg: mindre enn L den 55 db Figur 1. Punktberegninger viser L den verdier (frittfelt) uten støyskjermer. Hus A vil få støynivåer opptil L den 65 db ved mest utsatte fasade. De andre husene og blokken ligger mer beskyttet og i større avstand fra vegen. Her vil en kunne få støynivå opptil L den 60 db ved mest utsatte fasader. Rapport Side 10 av 11

11 VEDLEGG B L den 55 db grense ved bruk av 2 m høy skjerm over lokal veghøyde (senterlinje) L den 55 db grense uten støyskjerm. Støyskjerm Ca 50m Støyskjerm Ca 15 m N Figur 2. Støygrense/støykote L den 55 db på uteareal (beregningshøyde 1,5 m), med og uten støyskjerm. Rapport Side 11 av 11