VESTLIA BOLIGOMRÅDE FÅBERG STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Opplysningsvesenets fond Rapporttype Støyutredning VESTLIA BOLIGOMRÅDE FÅBERG STØYUTREDNING

2 2-(18) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Vestlia Boligområde Fåberg Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001-Støyutredning Vestlia Boligområde Fåberg Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Frederik Strand Sardinoux Beate Myrstad Frederik Strand Sardinoux Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (18) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart i 4 meters beregningshøyde Støyforhold på private uteplasser VURDERING Lydforhold på utearealer (terrengnivå) Utendørs lydforhold på fasader Innendørs lydforhold APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet... 16

4 4-(18) STØYUTREDNING FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Oversiktskart over Vestlia boligområde, Lillehammer... 9 Figur 4 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2012 og 2034 (skravert) etter utbygging med beregningshøyde 4 meter over terreng Figur 5 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2034 etter utbygging med beregningshøyde 1,8 meter over terreng Figur 6 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2034 etter utbygging med beregningshøyde 1,8 meter over terreng og avbøtende tiltak i form lokale støyskjerm ved tomtegrensene med høyde 2 m (i blå-lilla på figuren) Figur 7 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2034 etter utbygging med beregningshøyde 1,8 meter over terreng og skillet fartsgrense 60 km/t Figur 8 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter Figur 9 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 8 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå L p,aeqt og L p,afmax... 8 Tabell 5 Nøkkeltall for beregningene... 9 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den -nivå for nå- og prognose situasjon (hhv. år 2012 og 2034) Beregningshøyde 4m Vedlegg 2: Støysonekart L den -nivå for prognose situasjon og beregningshøyde 1,8m Vedlegg 3: Støysonekart L den -nivå for prognose situasjon og beregningshøyde 1,8m med avbøtende tiltak (støyskjerm) Vedlegg 4: Støysonekart L den -nivå for prognose situasjon, beregningshøyde 1,8m og fartsredusering fra 80 til 60km/t

5 STØYUTREDNING 5 (18) 1. SAMMENDRAG Beregningene viser at deler av uteområdene til de planlagte boligene på nordsiden for FV255 er i gul sone. Dette gjelder utelukkende den sørligste delen av Vestlia boligområde. Dette er dermed en avvikssituasjon og det vil være behov for støytiltak. Støytiltakene kan bestå av lokale støyskjermer langs tomtegrensene. Det er i denne omgang kun vurdert uteområdene da selve posisjon og planløsning til bebyggelsen ikke er kjent enda. Resten av uteområdene er imidlertid i hvit sone og det vil dermed ikke kreves tiltak for å tilfredsstille lydkrav i T INNLEDNING har på oppdrag fra Opplysningsvesenets fond gjort en støyutredning av Vestlia boligområde i Fåberg i Lillehammer kommune i forbindelse med tilrettelegging og utbygging av området. Planområdet dekker et areal på 207 daa. Planområdet ligger inne i kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune som område for boligbebyggelse. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging". Figur 1 Situasjonskart

6 6-(18) STØYUTREDNING 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L p, AFmax Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. Maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper». Klasse C i standarden anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

7 STØYUTREDNING 7 (18) LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER ER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike RETNINGSLINJE bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs Utendørs støynivå i Utendørs Utendørs støynivå i støynivå nattperioden kl støynivå nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF

8 8-(18) STØYUTREDNING Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl

9 STØYUTREDNING 9 (18) 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Nasjonal transportplan angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 5. Disse er hentet fra Nasjonal Vegdatabank fremskrevet til år Tabell 5 Nøkkeltall for beregningene Vegtrasé ÅDT 2012 (Årsdøgntrafikk) ÅDT 2033 (Årsdøgntrafikk) Tungtrafikk Skiltet fartsgrense FV % 80 km/h Trafikkfordelingen som er benyttet på veier i prosjektet samsvarer med norsk riksvei. Det vil si at 74 % av trafikken foregår på dagtid mellom kl , 16 % av trafikken foregår på kveldstid mellom kl , og 10 % av trafikken foregår på nattetid mellom kl Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmodell er basert på 3D digitalt kartverk over området datert Se figur 2 for oversiktskart over området mottatt fra oppdragsgiver. Figur 3 Oversiktskart over Vestlia boligområde, Lillehammer

10 10-(18) STØYUTREDNING 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med SoundPlan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart 1 db 3000 m 4 m og 1,8 m Beregningshøyde, fasadeberegninger - Oppløsning, støysonekart 5x5 m De beregnede verdiene er gitt som L den, det vil si det ekvivalente støynivå for dag-kveld-natt med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng. For å vurdere uteområdene er beregningshøyden satt til 1,8 m over bakken og det er disse resultatene som er grunnlaget for støytiltakene. Lokal trafikk knyttet til innkjørsel til parkeringen er ikke medtatt i beregningene da støyen generert antas ikke å overstige noen grenseverdier. NS 8175 stiller også krav til maksimalt støynivå i soverom L p,amax = 45 db. Dette nivået vil normalt være styrt av tunge kjøretøyer. Støysonekart og fasadeverdier er gitt som vedlegg. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

11 STØYUTREDNING 11 (18) 6. RESULTATER Alle figurer under kan finnes i et mer lesbart format i vedleggene. 6.1 Støysonekart i 4 meters beregningshøyde Figur 4 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2012 og 2034 (skravert) etter utbygging med beregningshøyde 4 meter over terreng Figur 4 viser støysonekart over Vestlia boligområde i Lillehammer kommune. Beregningene viser at deler av området ligger i gul sone, spesielt de sørlige boligfeltene. Økningen av trafikken fra 2012 til 2034 fører til en liten, men merkbar utvidelse av gul støysone (T-1442, L den 55 db).

12 12-(18) STØYUTREDNING 6.2 Støyforhold på private uteplasser Figur 5 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2034 etter utbygging med beregningshøyde 1,8 meter over terreng

13 STØYUTREDNING 13 (18) Figur 6 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2034 etter utbygging med beregningshøyde 1,8 meter over terreng og avbøtende tiltak i form lokale støyskjerm ved tomtegrensene med høyde 2 m (i blå-lilla på figuren) For de sørligste bygningene vil støynivå på deres respektive uteområdene være over grenseverdien T-1442 (L den 55 db) se vedlegg 2. Lokale støyskjerm ved utkanten av noen boliger vil begrense støyutbredelsen. Etter tiltakene vil kun deler av en bolig være til dels i gul sone. Detaljer avbøtende tiltak: - Lokalskjerm ved boligområde B16. Lengde: 60 m. Høyde: 2 m. - Lokalskjerm ved boligområde B1. Lengde: 300 m. Høyde: 2 m. - Lokalskjerm ved boligområde B6. Lengde: 65 m. Høyde: 2 m.

14 14-(18) STØYUTREDNING Alternativ avbøtende tiltak: Figur 7 Støysonekart for Vestlia boligområde med trafikktall for 2034 etter utbygging med beregningshøyde 1,8 meter over terreng og skillet fartsgrense 60 km/t Det er beregnet med redusering av fartsgrense fra 80 km/t til 60 km/t fra Fåberg kirke til Lønstad. Fartsreduksjonen har en ganske bra effekt på støyutbredelsen. Å kombinere dette med lokale støyskjerm ved boligfelt B16 og B1 kan være en alternativ løsning.

15 STØYUTREDNING 15 (18) 7. VURDERING Når det skal etableres ny støyfølsom bebyggelse i gul sone bør følgende forhold bør innfris ihht T- 1442: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Støyutredningen viser at det er avvik fra retningslinjene: - Uteområder ved de sørlige boligfeltene (B1, B6 og B16) vil være til dels i gul sone 7.1 Lydforhold på utearealer (terrengnivå) Det er antatt at utearealene er plassert på sørsiden av boligfeltene og vil dermed ikke være skjermet fra trafikkstøyen. I store deler av bebyggelsesområdene vil støynivået tilfredsstille anbefalte grenseverdier i T Der hvor støynivået ikke er tilfredsstilt (gul sone) vil det være behov for avbøtende tiltak. En mulig løsning er å montere støyskjermer lokalt ved noen av tomtegrensene. En annen løsning kan være å redusere fartsgrensen fra 80 til 60 km/t i kombinasjon med en langsgående støyskjerm vest for innkjørselen til Vestlia boligområde. 7.2 Utendørs lydforhold på fasader Det er antatt ut ifra støysonekartene at bygningene som ligger nærmest FV255 vil være støyutsatt og støynivået på mest utsatte fasade vil ligge mellom L den 55 db og L den 60 db. Retningslinjene gir rom for avvik i slike situasjoner, men legger vekt på at avvik kan kompenseres ved å legge soverom mot stille side (støynivå < L den 55 db) og at det sørges for at beboere har tilgang til egnet uteareal som er utenfor gul støysone. Dersom det etableres balansert ventilasjonsanlegg, reduseres behovet for vinduslufting. Dersom ventilasjonsanlegget sørger for tilfredsstillende luftutskifting, og samtidig at innendørs lydnivå i soverom møter gjeldende myndighetskrav, kan støysituasjonen likevel oppleves som tilfredsstillende av beboerne. 7.3 Innendørs lydforhold Lydnivå foran fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. Byggeforskriften henviser til NS8175:2012 som setter krav til samlet døgnekvivalent lydnivå innendørs. For klasse C er kravet L A,eq, 24t < 30 db (boliger). Basert på antatt utendørs lydnivå på fasade uten skjermingstiltak foreslås det bruk av moderate tiltak slik at krav til innendørs lydnivå innfris. Dette innebærer eksempelvis: - Ingen ventiler i vegg (balansert ventilasjon) - Vegg med lydreduksjonstall R' w + C tr 40 db - Vindu med lydreduksjonstall R w + C tr db - Vindusareal maksimalt 30 % av totalt veggareal Vurderingen er basert på antagelser og standard planløsninger. Det må gjøres en detaljert vurdering med beregning av innendørs lydnivåer, og dimensjonering av fasadetiltak når endelige plantegninger foreligger.

16 16-(18) STØYUTREDNING 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 8. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. 2

17 db db STØYUTREDNING 17 (18) Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter ,5 6 4,5 2, km/t Figur 8 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur 9. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder ,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1, % økning i trafikk Figur 9 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde

18 18 (18) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR NÅ- OG PROGNOSE SITUASJON (HHV. ÅR 2012 OG 2034) BEREGNINGSHØYDE 4M VEDLEGG 2: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR PROGNOSE SITUASJON OG BEREGNINGSHØYDE 1,8M VEDLEGG 3: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR PROGNOSE SITUASJON OG BEREGNINGSHØYDE 1,8M MED AVBØTENDE TILTAK (STØYSKJERM) VEDLEGG 4: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR PROGNOSE SITUASJON, BEREGNINGSHØYDE 1,8M OG FARTSREDUSERING FRA 80 TIL 60KM/T

19 Støysonekart Vestlia boligområde. L den -nivå nå- og prognose situasjon (hhv og 2034) Oppdragsnummer: VEDLEGG 1 Dato: B16 B15 B12 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < <= Støynivå prognose L den db(a) 55 <= < <= Tegn og symboler Vei B1 Bebyggelse Støyfølsom bygg Høydelinje Punktberegning Ridge B6 Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

20 Støysonekart Vestlia boligområde. Lden-nivå prognose situasjon Oppdragsnummer: VEDLEGG 2 Dato: B16 B15 B12 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,8 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg B1 Høydelinje Punktberegning Ridge B6 Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

21 Støysonekart Vestlia boligområde. L den -nivå prognose situasjon med avbøtende tiltak Oppdragsnummer: VEDLEGG 3 Dato: B16 B15 B12 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,8 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse B1 Støyfølsom bebyggelse Høydelinje Støyskjerm Tomtegrense B6 Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

22 Støysonekart Vestlia boligområde. L den -nivå prognose situasjon med redusert fartsgrense (60 km/t) Oppdragsnummer: VEDLEGG 4 Dato: B16 B15 B16 B12 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,8 meter Støykilder: vegtrafikk Støynivå nåværende L den db(a) 55 <= < <= Tegn og symboler Vei Bebyggelse Støyfølsom bygg B1 Høydelinje Punktberegning Ridge B6 Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: