DETALJREGULERING SVEND HAUGS GATE STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Drammen Kommune Rapporttype Støyutredning DETALJREGULERING SVEND HAUGS GATE STØYUTREDNING

2 2-(11) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Detaljregulering Svend Haugs gate Dokument nr.: c-rap-001 Filnavn: C-rap-002 holmen Revisjon Dato Utarbeidet av Beate Myrstad Beate Myrstad Kontrollert av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Godkjent av Beate Myrstad Beate Myrstad Beskrivelse Første utgave Revisjon 1 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (11) INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Industribygningen Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart Ny produksjonsbygning Sumstøy APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 3 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer i brukstid. Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner... 6 Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder 7 Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart for nåværende situasjon for veitrafikk Vedlegg 2: Støysonekart for produksjonsbygning Vedlegg 3: Sumstøysonekart for vei og ny produksjonsbygning

4 4-(11) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING På Holmen i Drammen skal det reguleres for en ny produksjonsbygning for ABB. I forbindelse med reguleringen av bygningen er, seksjon for akustikk, engasjert for å kontrollere støyforhold mot andre bygninger i forbindelse med driften av bygningen. 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid Industri A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Omfatter virksomheter med industrielle aktiviteter. Med industriell aktivitet menes systematisk fremstilling av råvarer og produkter ved omfattende bruk av maskinelt utstyr, samt vedlikeholdsarbeider med tilsvarende forurensningspotensial. - Industri med helkontinuerlig drift - Øvrig industri ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn.

5 STØYUTREDNING 5 (11) 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og Helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier.

6 6-(11) STØYUTREDNING Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Uten impulslyd: 45 L night Uten impulslyd: Industri med helkontinuerlig drift 55 L den Med impulslyd 50 L den 60 L AFmax 65 L den Med impulslyd 60 L den 55 L night 80 L AFmax Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. I forhold til å etablere en ny støyende virksomhet, så bør det ikke tillates ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i tabell 3. Det samme gjelder for vesentlig endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart (> 3,0 db) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. Der ny støyende virksomhet etableres i rød eller gul sone for en eksisterende støykilde, kan det vurderes å tillate høyere grenseverdier enn de som er anbefalt i tabell 3, forutsatt at bebyggelse med støyfølsom bruksformål med støybelastning over de anbefalte grenseverdiene ikke blir utsatt for høyere sumstøynivå og/eller vesentlig høyere maksimalnivåer enn tidligere. I NS8175 er det angitt krav til lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme eller andres bygninger. Tabell 3 NS 8175:2012 Lydklasser for kontorer i brukstid. Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L p,af,max (db)

7 STØYUTREDNING 7 (11) Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor L p,af,max (db) vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning og i en annen bygning natt, kl kveld, kl dag, kl Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder L den, L p,af,max,95, L p,as,max,95, L p,ai.max, L n (db) for støysone Klasse C -10 db Klasse C -5 db Nedre grenseverdi for gul sone Gul sone I støyutredningen vil det bli utført beregninger iht. T-1442, og ikke grenseverdier gitt i NS8175. Dette må vurderes i en senere fase når støykildene til bygningene er nærmere bestemt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,3 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5 og er gitt av en trafikkanalyse utført av i forbindelse med reguleringen. Det oppgis at det er stor usikkerhet på trafikktallene, men for støy må det en fordobling av trafikken til for å endre støynivået med 3 db, derfor er høyeste trafikktall lagt til grunn, og det kan være variasjoner i ÅDT uten at det går utover støyutbredelsen i stor grad.

8 8-(11) STØYUTREDNING Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Veilinje ÅDT 2017 ÅDT 2027 Andel tunge Farts- begrensning E % 100 km/t Kjerraten etter avkjøring etter Svend Haugs gate % 30 km/t Svend Haugs gate % 30 km/t Telthusgata % 50 km/t 4.2 Industribygningen Støykildene ved industribygningen er innvendige støykilder i bygningen. Den primære støykilden er i et høyspentlaboratorium med en roterende maskin. Det er antatt at veggene vil bestå av sandwich-elementer med begrenset lydisolasjon (R w + C tr = 25 db), slik at lydnivået som avstråles fra fasaden grunnet lydgjennomgang gjennom vegg vil være rundt 80 db. Det antas at dette er et ganske høyt estimat. Denne støykilden benyttes kun 1 dag i uken i gjennomsnitt. Andre støyende kilder er håndholdte verktøy som primært brukes innendørs, men av og til kan benyttes ute. Det vil også være transport av trafo med kjøretøy. Det er transporter av trafoer i år hvor halvparten kommer til sjøs og halvparten via lastebiler. Da det er årsmidlede støynivåer som beregnes vil disse leveringene være neglisjerbare. Det vil bli en økning i av personbiler til og fra området på rundt 250 biler på hverdagene som er inkludert i trafikktallene i tabell 5 til støyberegningene. 4.3 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Alle veilinjer med høyde og bredde for de ulike traseene er modellert i separate modeller. For bebyggelse er det skilt mellom eksisterende bebyggelse og ny bygning. 4.4 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, 2014.

9 STØYUTREDNING 9 (11) Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m 5 x 5 m 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Støysonekart for nåværende situasjon er vist i vedlegg 1. De primære støykildene inne på området er støy fra veitrafikk. Det er også jernbanestøy i området, men det er ikke vurdert da ny produksjonsbygning ikke har påvirkning på jernbanen. Det er heller ikke inkludert støy fra de andre industribygningene på holmen, men ut fra støysonekartene som bare viser støy fra veitrafikk er mesteparten av holmen i gul sone. 5.2 Ny produksjonsbygning I vedlegg 2 er støysonekart for ny produksjonsbygning vist i L den for en typisk dag hvor de støyende maskinene er i 100 % drift hele dagen. Støykilden er plassert på fasaden og kan enten være støy fra innsiden av bygningen eller aktiviteter ute ved næringsbygget, og har et lydeffektnivå på L w = 95 db, som antas å være representativt for aktivitetene ved bygningen, det tilsvarer støy fra en liten lastebil/håndverktøy. Siden mesteparten av støykildene vil være på innsiden av bygningen, vil det være begrenset med støy utendørs. Vedlegg 2 viser beregning med støykilden som viser at rød og gul sone holder seg innenfor tomten med dette lydeffektnivået, og gir rom for at støyende aktiviteter kan utføres i begrenset omfang uten at støyfølsomme bygninger belastes med støy fra anlegget. Men det opplyses om at det er begrenset informasjon om støyende aktiviteter som utføres ved anlegget.

10 10-(11) STØYUTREDNING 5.3 Sumstøy Den nye produksjonsbygningen vil føre til økt persontrafikk på Svend Hauges gate. Det er dermed beregnet et sumstøykart med støy fra bygningen og økt belastning av støy på veinettet. Støysonekartene er vist i vedlegg 3 viser at en ny produksjonsbygning for ABB vil føre til begrenset økt støybelastning i området, og at ingen støyfølsomme bygninger vil få økt støybelastning ved etableringen av den nye produksjonsbygningen. 6. APPENDIKS A 6.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 6.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2

11 STØYUTREDNING 11 (11) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART FOR NÅVÆRENDE SITUASJON FOR VEITRAFIKK VEDLEGG 2: STØYSONEKART FOR PRODUKSJONSBYGNING VEDLEGG 3: SUMSTØYSONEKART FOR VEI OG NY PRODUKSJONSBYGNING Ramboll

12 VEDLEGG 1: Støysonekart for detaljregulering av Svends Haugs gate Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Veitrafikk Støynivå 2017 L den db(a) 55 <= <65 65 <= Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

13 VEDLEGG 2: Støysonekart for detaljregulering av Svend Haugs gate Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder:Støy fra industri Støynivå 2027 L den db(a) (døgnmidlet) 55 <= < <= Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

14 VEDLEGG 3: Støysonekart for detaljregulering av Svends Haugs gate Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Veitrafikk og industri Støynivå 2027 L den db(a) 55 <= <65 65 <= Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Lengdeskala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: