MØLLEBAKKEN 19 STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Betongbygg Eiendom AS Rapporttype Støyutredning MØLLEBAKKEN 19 STØYUTREDNING

2 2-(13) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Møllebakken støyutredning Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: C-rap-001-mollebakken19 Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Beate Myrstad Kontrollert av Eirik Kristensen Godkjent av Beate Myrstad Beskrivelse Første utgave Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (13) INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart vei Tiltak vei Støysonekart jernbane Tiltak jernbane Sumstøy Innendørs støynivå KONKLUSJON APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2 Skisseprosjekt som er benyttet i støyutredningen... 8 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 6 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 6 Tabell 5 Trafikkdata for vei benyttet i beregningene... 7 Tabell 6 Trafikkdata for tog benyttet i grunnlaget... 7 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart for vei for Møllebakken 19 Vedlegg 2: Støysonekart for vei for møllebakken 19 med tiltak Vedlegg 3: Støysonekart for jernbane vedlegg 4: Sumstøy og samlet fasadenivå

4 4-(13) STØYUTREDNING Vedlegg 5: Maksimalnivå veitrafikk og jernbane 1. INNLEDNING Ved Møllebakken 19 i området Kambo i Moss kommune skal det etableres boliger. Det er dermed utført en støyutredning ihht T-1442 for støykildene vei og bane. 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for

5 STØYUTREDNING 5 (13) behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap.13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

6 6-(13) STØYUTREDNING Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien.

7 STØYUTREDNING 7 (13) 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene for Osloveien som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5 og er hentet fra Nasjonal vegdatabank For Møllebakken er det utført en trafikkutredning i forbindelse med utbygging av kontorer ved Eurofins AS i Møllebaken ved Kambo som er utført av Norconsult ( ). De samme trafikktallene er benyttet i denne støyutredningen for de nye boligene. Den høye tungtrafikkandelen skyldes varetransport til og fra Felleskjøpet. Tabell 5 Trafikkdata for vei benyttet i beregningene Veilinje Osloveien ÅDT 2014 ÅDT 2034 Andel Tunge Skiltet fartsgrense % km/t og 50 km/t Møllebakken % 50 km/t Trafikktallene for jernbanen er hentet fra Jernbaneverkets Trafikktall Disse tallene er ikke fremskrevet da det er usikkert hvor stor kapasitet det er på banen. Tallene brukt i beregningene er gitt i tabell 6. Tabell 6 Trafikkdata for tog benyttet i grunnlaget Togtyper Togmeter per døgn [m] Dag Kveld Natt Hastigheter BM km/t-1 km/t* BM km/t BM km/t* EL km/t Gods (elektrisk) km/t Gods diesel km/t *Togtypen BM69 og BM73 forutsettes å være lokaltog L21 som stopper på Kambo stasjon mellom Oslo S og Moss. Det betyr at de har en redusert hastighet ved Kambo stasjon og i tillegg noe redusert hastighet (80 km/t) før og etter stasjonen. De skal også etter hvert erstattes med

8 8-(13) STØYUTREDNING typen flirt-tog, og det er derfor emisjonsdataene for flirt-tog som er benyttet i denne støyutredningen. 4.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. For ny bebyggelse av Møllebakken 19 er det gitt et skisseprosjekt av arkitekt ( ). For bebyggelse er det skilt mellom nye bygninger ved Møllebakken og andre bygninger. Figur 2 Skisseprosjekt som er benyttet i støyutredningen 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, 2014.

9 STØYUTREDNING 9 (13) (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1 db 1000 m 4 m og 2 meter 5 x 5 m 2 m og 3 meter per etasje 5. RESULTATER Alle resultater er vist i vedlegg Støysonekart vei Støysonekart for vei, vist i vedlegg 1, viser at det kun er bygning A som har en fasade i gul sone, bygningen har også stille sider. Tomten er kupert, og ettersom bebyggelsen i denne støyutredning er basert på et skisseprosjekt, kan framtidige endringer i terreng gi endringer i støy. De beregnede støynivåene i vedleggene gir en foreløpig god indikasjon på hvordan støyen blir Tiltak vei Det er kun bygning A som er støyutsatt fra vei, men det vurderes å anlegge en lekeplass nede mot veien som vil være i gul sone. For å skjerme denne fra trafikken er det vurdert en støyvoll ut mot Møllebakken. I vedlegg 3 er det utført beregninger for støy fra vei på bakkenivå som viser at støyvoll kan ha god effekt mot lekeplassen, men den har ingen påvirkning på det høyeste fasadenivået på bygning A. Dette skyldes at bygningen er høyere plassert enn støyvollen.

10 10-(13) STØYUTREDNING Hvis det skal være balkonger eller lignende ved Bygning A ut mot veien bør det utføres lokale tiltak på skjermene. Støynivåene tilsier at det er tilstrekkelig med høyt, tett rekkverk (1,5 meter) og absorbenter i underkant balkongen over. 5.2 Støysonekart jernbane Støysonekart for jernbane er beregnet i vedlegg 2. Det er i dag en støyskjerm på ca 2,0 meter på begge sider av jernbanen, og det er en støyvoll mot jernbanen vest for bebyggelsen. Støysonekart fra jernbanen viser at bolig B og C har 1 fasade i gul sone. Det er også utført punktberegninger som viser høyeste nivå på 61 db som er 3 db over anbefalt grenseverdi Tiltak jernbane For jernbane er det allerede langsgående skjermer langs jernbanen og en knaus mellom Møllebakken og jernbanen, slik at ytterligere tiltak må gjøres lokalt. For balkonger og lignende som plasseres for bygning B ut mot jernbane må det være høyt, tett rekkverk, og balkongen bør være helt tett direkte mot jernbanen, litt avhengig av utforming av balkong. 5.3 Sumstøy Støy fra jernbane og veitrafikk har to forskjellige grenseverdier i T-1442 slik at det går ikke an å sammenligne støykildene direkte med hverandre. Det er utført beregninger i vedlegg 4 med støy fra begge kilder og høyeste fasadenivå på bygningen som viser total støypåvirkning på bygningene. Ut fra støysonekartene og fasadenivåene er det lite påvirkninger fra den ene støykilden til den andre, slik at alle bygninger vil ha en stille side på bakkenivå som vender bort fra støykildene Innendørs støynivå Ettersom bygning A og B har fasadenivå over krav til T-1442 bør det planlegges slik at alle boenheter har 1 eller flere oppholdsrom ut mot stille side for disse bygningene. For oppholdsrom mot støyutsatte sider må det gjøres en vurdering av fasadekonstruksjoner slik at krav til innendørs lydnivå blir oppfylt. Krav til innendørs støynivå er uavhengig av støykilde og verdiene i vedlegg 4 kan benyttes til dimensjonering av fasadekonstruksjoner for ekvivalent lydnivå. Støynivåene tilsier at krav til innendørs lydnivå vil være oppfylt med isolerte bindingsverksvegger eller andre isolerte vegger og vinduer med noe lydisolasjon, men dette må bestemmes når endelig planløsning er kjent. Ut fra beregnede maksimalnivåer for tog og tungtrafikk vil det være maksimale støynivåer som vil være dimensjonerende for mange av soverommene til Møllebakken 19, dette må tas hensyn til videre, og dette gjelder også for stille sider av bygningene i forhold til utendørs støy.

11 STØYUTREDNING 11 (13) 6. KONKLUSJON Støyberegningene og støysonekartene viser at flere fasader ved Møllebakken 19 i Moss kommune ikke oppfyller grenseverdiene. Følgende forhold er ikke oppfylt etter T-1442 og NS 8175: 1 av de støyfølsomme byggene er i gul sone for veitrafikk 1 av de støyfølsomme byggene er i gul sone for jernbanetrafikk Felles uteoppholdsareal er delvis i gul sone Noen fasader har fasadenivå høyere enn gitt i tabell 3 for både veitrafikk og jernbane For mange av balkongene må det også gjennomføres tiltak som lokal skjerming for å oppnå tilfredsstillende lydforhold for uteoppholdsareal. Selv om det er boliger i gul sone for både jernbane og veitrafikk, kan det med god planlegging oppnås gode lydforhold for beboere ved Møllebakken 19. Ett eller flere oppholdsrom bør plasseres mot stille side. For videre prosjektering må man ta hensyn til maksimale støynivå for dimensjonering av fasadekonstruksjoner da Møllebakken vil ha mer enn 10 hendelser av høyeste støynivå for både jernbane og tungtrafikk.

12 12-(13) STØYUTREDNING 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 8. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2

13 STØYUTREDNING 13 (13) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART FOR VEI FOR MØLLEBAKKEN 19 VEDLEGG 2: STØYSONEKART FOR VEI FOR MØLLEBAKKEN 19 MED TILTAK VEDLEGG 3: STØYSONEKART FOR JERNBANE VEDLEGG 4: SUMSTØY OG SAMLET FASADENIVÅ VEDLEGG 5: MAKSIMALNIVÅ VEITRAFIKK OG JERNBANE Ramboll

14 Støysonekart for vei for Møllebakken 19 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 for støysonekart og 3 for punktberegning Beregningshøyde: 4 meter for støysonekart og per etasje for punktberegning Støykilder: vei D Støynivå flere kilder L den db(a) 55 < <= < C B Tegn og symboler Vegakse eksisterende bebyggelse A 56 jernbane høydekote Møllebakken 19 støyskjerm Høyeste fasadenivå Lengdeskala 1: m Dato: 7/13/2015 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

15 Støysonekart for vei for Møllebakken 19 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 for støysonekart og 3 for punktberegninger Beregningshøyde: 2 meter og per etasje for punktberegninger Støykilder: vei D D Støynivå vei L den db(a) 55 < <= < C C B B Tegn og symboler Vegakse jernbane høydekote Støyvoll Fasadenivå A 56 2,5 m A 2 m 56 Møllebakken 19 Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

16 Støysonekart for jernbane for Møllebakken Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 for støysonekart og 3 for punktberegninger Beregningshøyde: 4 meter for støysonekart og per etasje for punktberegninger Støykilder: jernbane D Støynivå L den db(a) < <= < C B 61 Tegn og symboler Vegakse eksisterende bebyggelse jernbane høydekote støyskjerm A Høyeste fasadenivå Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

17 Støysonekart for vei og bane for Møllebakken 19 Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 for støysonekart og 3 for punktberegninger Beregningshøyde: 2 meter for støysonek og per etasje for punktberegninger Støykilder: vei og bane D Støynivå flere kilder L den db(a) 55 < <= < <= < <= < C A B Tegn og symboler Vegakse eksisterende bebyggelse jernbane høydekote Møllebakken 19 Fasadenivå støyskjerm Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

18 Maksimalt støynivå på natt for vei og bane for Møllebakken 19 Maksimalt støynivå for jernbane Maksimalt støynivå for veitrafikk Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: Lden (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 for støysonekart og 3 for punktberegninger Beregningshøyde: 2 meter for støysonek og per etasje for punktberegninger Støykilder: vei og bane Støynivå flere kilder L,p,AF,max D 76 D < <= < <= < <= < C C A 72 B A 75 B Tegn og symboler Vegakse eksisterende bebyggelse jernbane høydekote Møllebakken 19 Fasadenivå støyskjerm Lengdeskala 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: