EPLEHAGEN BARNEHAGE STØYRAPPORT

Transkript

1 Oppdragsgiver Nesodden kommune Rapporttype Støyutredning Dato Revisjon 1 EPLEHAGEN BARNEHAGE STØYRAPPORT

2 STØYRAPPORT 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Eplehagen barnehage Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-Rap-001 Eplehagen barnehage, støyutredning.docxpdf Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Simon K. Johansson Simon K. Johansson Kontrollert av Ellen Oksavik Godkjent av Simon K. Johansson Simon K. Johansson Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Skjermingstiltak Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYRAPPORT 3 (13) INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY, DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Vegtrafikkdata Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart fremtidig prognosesituasjon Støysonekart fremtidig prognosesituasjon, med skjermingstiltak Punktberegninger KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde av området. Bildet er hentet fra Norgeskart.no... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard Figur 3 Oversiktsbilde over området. Bildet hentet fra norgeskart.no... 8 Figur 4 Støysonekart, beregningshøyde 4 meter over terreng år Figur 5 Støysonekart, beregningshøyde 1,5 meter over terreng. år Figur 6 Støysonekart, 4 meter over terreng. år 2036 med støyskjerm Figur 7 Støysonekart, 1,5 meter over terreng. år 2036 med støyskjerm Figur 8 Plassering av punktberegninger TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for bygg til undervisning... 7 Tabell 4 Utdrag fra NS 8175:2012. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget... 8 Tabell 6 Lydnivåer på fasade VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4 meter over terreng år 2036 Vedlegg 2: Støysonekart 1,5 meter over terreng år 2036 Vedlegg 3: Støysonekart 4 meter over terreng år 2036, med støyskjerm Vedlegg 4: Støysonekart 1,5 meter over terreng år 2036, med støyskjerm

4 STØYRAPPORT 4 (13) 1. INNLEDNING Rambøll er engasjert av Nesodden kommune for å gjøre en støyutredning i forbindelse med en reguleringsplan som omfatter en ny barnehage. Støyutredningen skal kartlegge tilgjengelige uteoppholdsareal på bakkenivå og støysituasjon på fasader. I denne støyutredningen er det kartlagt støy fra vegtrafikk for en fremtidig prognosesituasjon 20 år fram i tid. Denne revisjonen foreslår et skjermingstiltak langs tomtegrensen i form av en 1,8 meter høy støyskjerm i sør. Plassering av det aktuelle området i Nesodden er markert med en rød firkant i oversiktsbildet i figur 1. Figur 1 Oversiktsbilde av området. Bildet er hentet fra Norgeskart.no

5 STØYRAPPORT 5 (13) 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,a,t A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutter, 8 timer eller 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L p,af,max A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.

6 STØYRAPPORT 6 (13) Støyfølsom bebyggelse A-veid Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. 3. MYNDIGHETSKRAV I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper» (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442 (2012) som er beskrevet nedenfor. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJER Veiledning til teknisk forskrift Kap Lyd og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til T-1442 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2.

7 STØYRAPPORT 7 (13) Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg L den 70 L 5AF L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L d, eller L de, L p,af,max,95, L p,as,max,95, L p,ai.max (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder for uteareal knyttet til barnehagens uteoppholdsareal. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i barnehager. Tabell 4 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 32

8 STØYRAPPORT 8 (13) 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Vegtrafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veistrekninger: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikktall, andel tungtrafikk (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg) og fartsbegrensning er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank, NVDB, som inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD). Trafikkmengden (ÅDT) fra NVDB er fremskrevet etter landsdekkende trafikkprognoser gitt i Prosam Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Vegkilde ÅDT 2015 ÅDT 2036 Andel tunge Fartsgrense Fjellveien % 40 km/t Figur 3 viser er oversiktsbilde av vegstrekningen i området markert med en grønn strek, mens planområdet er markert med rosa. Figur 3 Oversiktsbilde over området. Bildet hentet fra norgeskart.no 1 «PROSAM: Rapport 191 Trafikkutvikling i Oslo og Akershus 2010»

9 STØYRAPPORT 9 (13) 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Refleksjonstap bygninger Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 («myk» mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) 1 db 1000 m 4 og 1,5 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. 2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.

10 STØYRAPPORT 10 (13) 5. RESULTATER Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av tallverdier og beskrivelser som angitt i kapittel 4. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit soneinndeling. Støysonekartene er også vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. L d representerer støynivået på dagtid (kl ) og blir benyttet da dette vil være tidsrommet utearealet blir brukt av barnehagens elever og ansatte. 5.1 Støysonekart fremtidig prognosesituasjon, år 2036 Figur 4 og 5 viser støysonekart for vegtrafikkstøy med beregningshøyde 4 og 1,5 meter over terreng. 4 meter over terreng er standard beregningshøyde for vurdering av støyfølsom bebyggelse. 1,5 meter er standard beregningshøyde for uteoppholdsareal på bakkenivå. Figur 4 Støysonekart for vegtrafikkstøy (iht. T-1442), beregningshøyde 4 meter over terreng. Fremtidig prognosesituasjon for år Støysonekartet i figur 4 viser at to fasader vil havne i gul støysone, mens små deler av tre andre fasader vil ha områder i gul støysone nærmest Fjellveien. De resterende fasadene vil alle være i hvit sone med lydnivåer under L d db.

11 STØYRAPPORT 11 (13) Figur 5 Støysonekart for vegtrafikkstøy (iht. T-1442), beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Fremtidig prognosesituasjon for år Nesodden barnehage vil ha gode støyforhold på bakkenivå. Uteoppholdsareal på bakkenivå nærmest Fjellveien kan havne i gul sone dersom disse etableres nærmere enn meter fra vegen. Uteoppholdsareal anbefales å plasseres i de hvite områdene i figur 5, alternativt kan støyskjerming langs veg vurderes. 5.2 Støysonekart fremtidig prognosesituasjon, år 2036, med skjermingstiltak Dersom det etableres en 1,8 meter høy støyskjerm langs tomtegrensen vil støysituasjonen på uteoppholdsareal og fasader forbedres. I figur 6 og 7 er det presentert to støysonekart med beregningshøyder på hhv. 4 og 1,5 meter over terreng. Figur 6 Støysonekart for vegtrafikkstøy (iht. T-1442), beregningshøyde 4 meter over terreng. Fremtidig prognosesituasjon for år 2036 med en 1,8 meter høy støyskjerm.

12 STØYRAPPORT 12 (13) Figur 7 Støysonekart for vegtrafikkstøy (iht. T-1442), beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Fremtidig prognosesituasjon for år 2036 med en 1,8 meter høy støyskjerm. Støysonekartet i figur 6 viser at kun én fasade vil havne i gul sone ved 4 meters beregningshøyde, dersom det etableres en 1,8 meter høy støyskjerm. Hele uteoppholdsarealet på bakkenivå vil befinne seg i hvit sone med dette skjermingstiltaket, se figur Punktberegninger Det er utført punktberegninger på støyutsatte fasader med og uten skjermingstiltak for å gi mer eksakte verdier på lydnivåene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene til den nye barnehagen, 2 og 4 meter over terreng, som angitt figur 8. Resultatene fra punktberegningene er presentert i tabell 7 og er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 12 timer, L d /L p,aeq,12h, for dagtid (07-19). Figur 8 Plassering av punktberegninger.

13 STØYRAPPORT 13 (13) Tabell 7 Lydnivåer på fasade. Punkt Uten skjermingstiltak Meter over terreng L d /L p,aeq,12h [db] Med skjermingstiltak Meter over terreng L d /L p,aeq,12h [db] Punktberegningene viser at ekvivalent lydnivå på mest støyutsatt fasade er 54 db uten skjermingstiltak og alle punktene er i hvit støysone (L d db). Lydnivået vil generelt øke med høyden over terreng. Grunnen til at punktberegningene viser lavere lydnivå enn vist tidligere i støysonekartene er på grunn av at fasaderefleksjonen fra tilhørende bygning er ekskludert fra punktberegningene. Når endelig planløsning og bygningshøyde foreligger bør det gjøres en vurdering av innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder og stilles krav til fasader og vinduer for å tilfredsstille krav i NS KONKLUSJON Støysonekartet ved 4 meters beregningshøyde viser at to fasader vil havne i gul støysone, mens små deler av tre andre fasader vil ha områder i gul støysone nærmest Fjellveien. De resterende fasadene vil ha tilfredsstillende lydnivåer. Det anbefales å gjøre en vurdering av fasadekonstruksjoner og vinduer for å sikre at krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ivaretas. Nesodden barnehage vil ha gode støyforhold på bakkenivå med lydnivåer under L d db. Det anbefales å etablere uteoppholdsareal med en minsteavstand fra Fjellveien på meter da dette området vil befinne seg i gul støysone, evt. vurdere skjerming langs veg. Dersom det etableres en 1,8 meter høy støyskjerm langs tomtegrensen vil hele uteoppholdsarealet befinne seg i hvit støysone. Støyskjermen vil skjerme de sørligste fasadene og ved 4 meters beregningshøyde vil kun én fasade havne i gul støysone. Lydnivået for fasader nærmest Fjellveien mot sør vil reduseres med ca. 3 db, mens fasader mot vest vil stort sett være uforandret.

14 Støysonekart vegtrafikkstøy - beregningshøyde 4 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: L d (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L d db(a) > > <= Fjellveien Tegn og symboler Eksisterende bygg Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Eplehagen barnehage Lengde Skala 1: , m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

15 Støysonekart vegtrafikkstøy - beregningshøyde 1,5 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: L d (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L d db(a) > > <= Fjellveien Tegn og symboler Eksisterende bygg Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Eplehagen barnehage Lengde Skala 1: , m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

16 Støysonekart vegtrafikkstøy - beregningshøyde 4 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: L d (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L d db(a) > > <= Fjellveien Tegn og symboler Eksisterende bygg Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Eplehagen barnehage Støyskjerm Lengde Skala 1: , m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

17 Støysonekart vegtrafikkstøy - beregningshøyde 1,5 meter over terreng, år Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: L d (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L d db(a) > > <= Fjellveien Tegn og symboler Eksisterende bygg Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Eplehagen barnehage Støyskjerm Lengde Skala 1: , m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: