NYE SKI VGS STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver AFK Eiendom FKF Rapporttype Støyutredning Revisjon / dato 02 / NYE SKI VGS STØYUTREDNING Ramboll

2 2 (14) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Nye Ski VGS - Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001-rev01 Ski VGS støyutredning.docx Revisjon Dato Utarbeidet av JOO JOO JOO Kontrollert av LBH - - Godkjent av JOO JOO JOO Beskrivelse Støyutredning Revisjon Revisjon Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Justeringer av Kirkeveien, endringer bygningsmasse, tatt med vurderinger om refleksjonsbidrag fra boliger mot bebyggelsen nord for Kirkeveien Tatt inn tekst i kap. 5.2 om konsekvens av å dele opp bebyggelse mot Kirkeveien. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Rambøll

3 INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV Krav i NS Undervisningsbygg Boliger Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Oppsummering krav BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Resultater undervisningsbygg Resultater boliger Refleksjoner fra ny bebyggelse mot eksisterende boliger FIGUROVERSIKT Figur 1. Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2. Trafikktall på vegene rundt området etter utbygging syd for Kirkeveien. Trafikken til fremtidig utbygging nord for Kirkeveien inngår ikke (kartkilde: finn.no) Figur 3. Situasjonsplan... 9 Figur 4. Resultater, L d (undervisningsbygg) Figur 5. Resultater, L den (boliger) Figur 6. Fasadeverdier uten refleksjonsbidrag fra ny bebyggelse Figur 7. Fasadeverdier med refleksjonsbidrag fra ny bebyggelse TABELLOVERSIKT Tabell 1. Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2. NS 8175:2012 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid Tabell 3. NS 8175:2012 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 Tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal... 6 Tabell 5. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 Tabell 6. Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 7. Trafikktall brukt i prosjektet Tabell 8. Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget VEDLEGG Vedlegg 1: Resultater, L d (Undervisningsbygg) Vedlegg 2: Resultater, L den (Boliger) Ramboll

4 4 (14) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra AFK Eiendom FKF utført en støyberegning i forbindelse med planleggingen av Nye Ski VGS. I tillegg til skolebygningene er det vurdert støy på nabotomta hvor det planlegges boliger for å se på utbyggingen under ett. Rapporten er revidert med justeringer av Kirkeveien iht. planlagt fremtidig ombygging, og noen endringer av bygningsmasse. Det er i tillegg tatt med vurderinger om refleksjonsbidrag fra boliger mot bebyggelsen nord for Kirkeveien. 2. DEFINISJONER Tabell 1. Definisjoner brukt i rapporten L den L d L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. A-veid ekvivalent støynivå på dagtid. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Rambøll

5 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2017) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK10, TEK17] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 1. Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 3.1 Krav i NS Undervisningsbygg Tabell 2. NS 8175:2012 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Ld eller Lde, Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Lp,AF,max,95, Lp,AS,max,95, Lp,Ai,max, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Ramboll

6 6 (14) STØYUTREDNING Tabell 3. NS 8175:2012 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) Boliger Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder Lden, Lp,AF,max,95, Lp,AS,max,95, Lp,Ai,max, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone NS 8175 stiller krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Kravene for boliger er oppsummert i Tabell 5. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt med støynivåer over grenseverdien. Tabell 5. Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) natt, kl Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Over er det gjengitt tabeller med lydkrav til ulike arealer, både innendørs og utendørs i henhold til NS For utendørs støy vises det til rød og gul støysone som er beskrevet i T T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt vesentlige støykilder som veier, jernbaner, industri m.m., en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabellen nedenfor. Rambøll

7 Tabell 6. Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF For boliger gjelder støygrensene på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f.eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. 3.3 Oppsummering krav Skolebygningene må planlegges slik at lydnivå fra veitrafikk på uteoppholdsareal ligger under L d 55 db. I tillegg må fasader og vinduer ivareta krav til innendørs støynivå i undervisningsrom, møterom o.l. Boligbyggene må planlegges slik at leilighetene får tilgang på «stille side», dvs. et lydnivå under L den 55 db. Uteoppholdsplasser må også ha tilfredsstillende støyforhold. I tillegg må fasader og vinduer ivareta krav til innendørs støynivå i oppholdsrom. Ramboll

8 8 (14) STØYUTREDNING 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Trafikktall for fremtidig situasjon er i analysen hentet fra trafikknotat utarbeidet av Rambøll i prosjektet. ÅDT som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 7. Tallene er kvalitetssikret med trafikktellinger fra SVV (desember 2018) Ned rampe 400 Figur 2. Trafikktall på vegene rundt området etter utbygging syd for Kirkeveien. Trafikken til fremtidig utbygging nord for Kirkeveien inngår ikke (kartkilde: finn.no). Tabell 7. Trafikktall brukt i prosjektet. Veilinje ÅDT Andel Fartstunge begrensning Kirkeveien vest for Rådussvingen % 40 Kirkeveien øst for Rådussvingen % 40 Rådhussvingen % 30 Skoleveien % 30 Rambøll

9 4.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Kirkeveien skal bygges om og det er mottatt kartgrunnlag for den nye veibanen. Ny bebyggelse er lagt inn med kotehøyder på mottatt situasjonsplan. Figur 3. Situasjonsplan 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 8. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, Ramboll

10 10 (14) STØYUTREDNING Tabell 8. Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Høyde,punktberegninger 1 db 1000 m 4 m 5 x 5 m Etasjevis 5. RESULTATER Beregninger er vist som vedlegg til rapporten. 5.1 Resultater undervisningsbygg Bygningene som planlegges nærmest kirkeveien vil ligge i delvis rød og gul støysone. Deler av planlagt amfi og sansehage vil ha støynivåer over L d 55 db. Byggene skjermer resterende uteoppholdsarelaler og skoletorg og atrierom har tilfredsstillende støynivåer. Rambøll

11 Figur 4. Resultater, Ld (undervisningsbygg) 5.2 Resultater boliger Bygningene som planlegges nærmest kirkeveien vil ligge i øvre sjikt av gul støysone. Leilighetene må være gjennomgående slik at de får tilgang på «stille side», dvs. et lydnivå under L den 55 db. Uteoppholdsplasser forventes at plasseres mot sør hvor det er tilfredsstillende støyforhold. I grunnlaget som er mottatt ligger det en tett rekke med boligblokker mot Kirkeveien. Dersom disse brytes opp med mellomrom mellom blokkene, vil gavlfasadene og en del av uteoppholdsarealet/fellestorget ligge i gul sone. Fra et støymessig perspektiv er det gunstig at bygningsmassen skjermer mot veien slik det gjør på mottatte tegninger. Ramboll

12 12 (14) STØYUTREDNING Figur 5. Resultater, Lden (boliger) Refleksjoner fra ny bebyggelse mot eksisterende boliger Figurene under viser at refleksjonsbidraget fra de planlagte bygningene vil gi en økning på ca 1 db for bebyggelsen nord for Kirkeveien. 1 db endring vil ikke være en merkbar endring. Figur 6. Fasadeverdier uten refleksjonsbidrag fra ny bebyggelse Rambøll

13 Figur 7. Fasadeverdier med refleksjonsbidrag fra ny bebyggelse Ramboll

14 14 (14) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: RESULTATER, L D (UNDERVISNINGSBYGG) VEDLEGG 2: RESULTATER, L DEN (BOLIGER) Rambøll

15 Vedlegg 1. Resultater, L d Oppdragsgiver: AFK Eiendom FKF Oppdragsnummer: Utarbeidet av: JOOOSL Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode (RTN Nordic 1996) Støykilder: Veitrafikk Støysonekart i L d db(a) 4 meter over terreng Punktberegninger i L d db(a) (Høyeste verdi per fasade) Fargeskala støysoner L d db(a) < <= < <= Lengdeskala 1: ,75 7, ,5 30 m 29 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

16 Vedlegg 2. Resultater, L den Oppdragsgiver: AFK Eiendom FKF Oppdragsnummer: Utarbeidet av: JOOOSL Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode (RTN Nordic 1996) Støykilder: Veitrafikk Støysonekart i L den db(a) 4 meter over terreng Punktberegninger i L den db(a) (Høyeste verdi per fasade) Fargeskala støysoner L den db(a) < <= < <= Lengdeskala 1: ,75 7, ,5 30 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: