FLATÅSEN NORDRE STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Heimdal Eiendom AS Rapporttype Støyutredning Dato FLATÅSEN NORDRE STØYUTREDNING

2 2 (20) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Flatåsen Nordre - støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Flatåsen Nordre - Støyutredning revisjon 4 Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Silje Haugen Silje Haugen Silje Haugen Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Silje Haugen Silje Haugen Silje Haugen Håkon Rake Håkon Rake Håkon Rake Beskrivelse Støykartlegging Støykartlegging Støykartlegging Støykartlegging Støy Støy Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Vurdering av støyskjermingstiltak for eksisterende bebyggelse Beregninger med økt ÅDT. Vurdering av redusert hastighet Oppdatert figur. Vurdering av ÅDT ved redusert hastighet Støy på planområdet og skjerming ved redusert hastighet Supplerende støysonekart til punktberegninger Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Rambøll

3 STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY, DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Vegtrafikkdata Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Planområdet Støy på planområdet Eksisterende bebyggelse KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde, hentet fra norgeskart.no Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard Figur 3 Trafikkmengder ÅDT 2015 med trafikk fra planområdet Figur 4 Støysonekart for vegtrafikkstøy 4 meter over terreng Figur 5 Støysonekart for vegtrafikkstøy 1,5 meter over terreng Figur 6 Støysonekart for vegtrafikkstøy med ny bebyggelse Figur 7 Støysonekart for vegtrafikkstøy med ny bebyggelse Figur 8 Støysonekart for vegtrafikkstøy på planområdet med internvei Figur 9 Angivelse av bygg og ÅDT Figur 10 Støyskjermingstiltak ved 50 km/t Figur 11 Støyskjermingstiltak ved 30 km/t TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 8 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger Tabell 5 Vegtrafikktall, se figur Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 7 Lydnivå bebyggelse, se figur Tabell 8 Punktberegninger VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart, 4 meter over terreng Vedlegg 2: Støysonekart, 1,5 meter over terreng Vedlegg 3: Støysonekart med ny bebyggelse, 4 meter over terreng Ramboll

4 4 (20) STØYUTREDNING Vedlegg 4: Støysonekart med ny bebyggelse, 1,5 meter over terreng Vedlegg 5: Støysonekart på planområdet 4 meter over terreng Vedlegg 6: Støysonekart Nordre Flatåsen, dagens situasjon, 4 meter over terreng Vedlegg 6: Støysonekart Nordre Flatåsen, med planområdet og forskjellig fartsgrense, 4 meter over terreng Rambøll

5 STØYUTREDNING 5 1. INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for Flatåsen Nordre er Rambøll engasjert av Heimdal Eiendom AS for å utføre en støyvurdering. Det er planlagt boligbebyggelse på planområdet. Området er noe utsatt for vegtrafikkstøy fra omkringliggende veger. Resultater er presentert som støysonekart med gjeldende grenseverdier i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen», T-1442 (2012). For eksisterende bebyggelse er det vurdert hvilke støykonsekvenser tiltaket vil føre til. Aktuelt område er markert med rød ring i oversiktsbildet i figur 1. Revisjon 1 omfatter vurdering av støyskjermingstiltak for eksisterende støyfølsom bebyggelse. Revisjon 2 omfatter økt ÅDT fra planområdet og vurdering av redusert hastighet. Figur 1 Oversiktsbilde, hentet fra norgeskart.no. Ramboll

6 6 (20) STØYUTREDNING 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Ved å sørge for akseptable støyforhold utendørs og innendørs hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,a,t A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutter, 8 timer eller 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L p,af,max A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Rambøll

7 STØYUTREDNING 7 Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper» (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442 (2012) som er beskrevet nedenfor. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJER Veiledning til teknisk forskrift Kap Lyd og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til T-1442 NS 8176 Vibrasjoner og støt Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrift, veileder og standard. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Ramboll

8 8 (20) STØYUTREDNING Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder for boliger. Lden, Lp,AF,max,95, Lp,AS,max,95, Lp,AI.max, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks. soverom og oppholdsrom (stue, kjøkken, etc.). Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 under er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Rambøll

9 STØYUTREDNING 9 Tabell 4 NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) natt, kl Lp,A,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Vegtrafikkdata Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet (ÅDT) Vegbanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Fartsbegrensning og tungtrafikkandeler er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank, NVDB, som inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD). Trafikktall er hentet fra trafikkanalyse 2 utført av Asplan Viak. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Figur 3 viser oversiktskart over området med vegstrekninger og trafikktall. Tabell 5 Vegtrafikktall, se figur 3. ÅDT med Veglinje ÅDT (2015) Hastighet Tungtrafikkandel planområdet Nord km/t 2 % Nedre Flatåsveg Midt 500 / 900 / / 2225 / km/t 5 % Sør 2500 / / km/t 7 / 9 % Buengvegen km/t 2 % Øvre Flatåsveg km/t 7 % 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, Trafikkutredning Flatåsen Nordre revisjon 1 datert , Asplan Viak. Ramboll

10 10 (20) STØYUTREDNING Figur 3 Trafikkmengder ÅDT 2015 med trafikk fra planområdet med rød skrift. Figur fra trafikkanalyse. 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for vegtrafikk er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 («myk» mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 2000 m 4 m og 1,5 m 5 x 5 m Rambøll

11 STØYUTREDNING 11 Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. 5. RESULTATER 5.1 Planområdet Resultatene er presentert i form av støysonekart med grenseverdier for rød, gul og hvit sone for vegtrafikk iht. T Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. Støysonekartet i figur 4 viser dagens støysituasjon 4 meter over terreng, som er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Planområdet ligger stort sett i hvit sone. Noe areal nærmest vegen ligger i gul støysone. Figur 5 viser støysonekart for dagens situasjon, 1,5 meter over terreng. Dette er beregningshøyden som brukes ved vurdering av utendørs oppholdsarealer på bakkenivå. Store deler av planområdet ligger i hvit sone. Figur 4 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, 4 meter over terreng. Ramboll

12 12 (20) STØYUTREDNING Figur 5 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442, 1,5 meter over terreng. Figur 6 viser støysonekart med nye boliger markert med grønt. Plassering av boligene er basert på et foreløpig utkast datert Beregningshøyden er 4 meter over terreng. Alle boligene ligger i hvit støysone. Generelt er området lite utsatt for støy fra vegtrafikk. Støy på planområdet er spesielt vurdert i avsnitt 6. Figur 7 viser støysonekart med nye boliger, beregningshøyde 1,5 meter over terreng. Støysonekartet viser at planområdet har lydnivå under grenseverdi for gul sone og det er gode muligheter for å etablere utendørs oppholdsarealer på bakkenivå i hvit sone med tilfredsstillende støynivåer. Dersom det foretas endringer i bebyggelse som medfører at boliger får fasader i gul støysone må fasadekonstruksjon vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas. Punktberegninger kan benyttes til beregning av innendørs støy og for å angi krav til fasader og vinduer for å tilfredsstille grenseverdiene angitt i tabell 4. Planløsning bør utformes slik at alle boenhetene får tilgang på stille side. Flest mulig støyfølsomme rom bør plasseres mot den stille siden. Alle boenheter bør ha minimum ett soveromsvindu mot stille side av boligene. Dette vil muliggjøre lufting med tilfredsstillende støynivåer på soverom. Rambøll

13 STØYUTREDNING 13 Figur 6 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442 med ny bebyggelse, 4 meter over terreng. Figur 7 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442 med ny bebyggelse, 1,5 meter over terreng. Ramboll

14 14 (20) STØYUTREDNING 5.2 Støy på planområdet Planområdet er lagt opp med felles innkjøring øst på området. Dette innebærer at det vil være mest trafikk ved innkjøringen, og at denne avtar etter hvert som den blir fordelt på planområdet. Det er foretatt punktberegninger og beregnet støysonekart for bebyggelsen ved planområdet for å kartlegge lydnivåene, presentert i tabell 7 og figur 8. Trafikktall for planområdet og angivelse av bygg er vist i figur 9. Fartsgrense på planområdet er 30 km/t. Beregningene viser at Buengvegen 95 og 97 lydnivå L den> db. Det forseslås etablering av en 2 meter høy skjerm som sikrer at disse byggene har lydnivå L den db på uteområdet og på fasade, vist i figur 8. Av den planlagte bebyggelsen på planområdet har bygg A, N, F og G lydnivå marginalt høyere enn L den= db på én fasade. For disse foreslås det ikke skjerming, men at det sikres i bygningsteknisk prosjektering av krav til innendørs støy er ivaretatt for støyfølsomme rom med fasade mot internvegen. Det må også sikres at boenheter i planlagt bebyggelse har privat uteplass med tilfredsstillende lydforhold. Resterende planlagt bebyggelse vil ikke ha lydnivå over grenseverdien da ÅDT blir lavere lengre inne på planområdet og derav også lydnivået. Figur 8 Støysonekart for vegtrafikkstøy iht. T-1442 på planområdet med internvei, 4 meter over terreng. Tabell 7 Lydnivå bebyggelse, se figur 9 Beregningspunkt Buengvegen 93 Plan planområdet 30 km/t Lden db(a) 1 51,4 2 53,3 Buengvegen ,5 Buengvegen 97 Nybygg A1 1,8 2 56,2 1 56,4 2 56,4 Rambøll

15 STØYUTREDNING 15 Nybygg A2 Nybygg F Nybygg G Nybygg H Nybygg M Nybygg N 3 56,1 4,6 1 54,9 2 54,9 3 54,6 1,8 2,8 3,3 4 54,7 1,1 2,1 3 54,5 4 53,9 1 54,2 2 54,3 3 53,8 4 53,1 1 52,7 2 53,9 3 54,1 4 54,0 5 53,7 1,3 2,8 3,4 4,0 5 54,5 Figur 9 Angivelse av bygg og ÅDT Ramboll

16 16 (20) STØYUTREDNING 5.3 Eksisterende bebyggelse Det er beregnet punktverdier på fasader for eksisterende støyfølsom bebyggelse langs Nedre Flatåsveg for dagens situasjon, for situasjon med utbygging av planområdet Flatåsen Nordre og situasjon med utbygging av planområdet og redusert hastighet til 30 km/t. Utbygging av planområdet medfører en økning i trafikk langs Nedre Flatåsveg og en potensiell endring i støysituasjon for eksisterende bebyggelse. Ifølge T-1442 er merkbar økning i støynivå og vesentlig endring, en økning i lydnivå > 3,0 db. I tabell 8 er det oppgitt lydnivåer med én desimal, for å avgjøre om differansen mellom dagens situasjon og situasjon med utbygging er større enn 3,0 db. Differanseverdier som er større enn 3,0 db og som samtidig har fasadeverdier tilsvarende gul støysone er markert med rødt. I vedlegg 6 og 7 er det presentert støysonekart for punktberegningene angitt i tabell 8 med dagens situasjon, med planområdet (50 km/t) og med planområdet (30 km/t). Tabell 8 Punktberegninger. Beregningspunkt Plan Dagens situasjon Lden db(a) Med plan- området 50 km/t Lden db(a) Med plan- området 30 km/t Lden db(a) Differanse 50 km/t db(a) Differanse 30 km/t db(a) Nedre Flatåsveg ,3 50,4 50,3 0,1 0,0 1 48,5 53,0 51,3 4,5 2,8 Nedre Flatåsveg ,9 57,4,8 4,5 2,9 1 51,9 57,4,6 5,5 3,7 Nedre Flatåsveg ,2 58,5 56,8 5,3 3,6 1 52,7 58,2 56,4 5,5 3,7 Nedre Flatåsveg ,6 59,0 57,2 5,4 3,6 1 53,3 58,8 57,0 5,5 3,7 Nedre Flatåsveg ,1 59,6 57,8 5,5 3,7 1 53,3 58,8 57,0 5,5 3,7 Nedre Flatåsveg ,1 59,6 57,8 5,5 3,7 1 52,3 57,4,7 5,1 3,4 Nedre Flatåsveg 492, 2 52,7 57,6,9 4,9 3,2 494, 496, 498, ,5 57,4,7 4,9 3,2 1 51,4 56,9,1 5,5 3,7 Nedre Flatåsveg 502, 2 51,9 57,3,5 5,4 3,6 504, 506, 508, ,7 57,0,3 5,3 3,6 1 53,0 58,6 56,8 5,6 3,8 Nedre Flatåsveg 470, 2 53,2 58,7 57,0 5,5 3,8 472, 474, 476, ,9 58,4 56,7 5,5 3,8 1 53,3 58,9 57,1 5,6 3,8 Nedre Flatåsveg 480, 2 53,4 59,0 57,2 5,6 3,8 482, 484, 486, ,0 58,5 56,7 5,5 3,7 1 51,4,7 53,9 4,3 2,5 Nedre Flatåsveg 252, 2 52,0 56,3 54,5 4,3 2,5 254, 256, ,9 56,2 54,4 4,3 2,5 Nedre Flatåsveg 260, 1 51,5,6 53,8 4,1 2,3 262, 264, ,2 56,3 54,5 4,1 2,3 Rambøll

17 STØYUTREDNING 17 Nedre Flatåsveg 268, 270, 272, 274 Nedre Flatåsveg 276, 278, 280, 282 Nedre Flatåsveg 67 Nedre Flatåsveg 59, 61, 63, 65 Nedre Flatåsveg 47, 49, 51, 53,, 57 Nedre Flatåsveg 39, 41, 43, 45 Nedre Flatåsveg 35, 37 Nedre Flatåsveg 126, 128, 130, 132 Nedre Flatåsveg 118, 120, 122, 124 Nedre Flatåsveg 106, 108, 110, 112, 114, 116 Nedre Flatåsveg 98, 100, 102, 104 Nedre Flatåsveg 6, 10, 14 Nedre Flatåsveg 18, 20, 22, 26 Nedre Flatåsveg 30, 34, 38, 40 Nedre Flatåsveg 46, 50 Nedre Flatåsveg 17A-F Nedre Flatåsveg 17G-L Nedre Flatåsveg 7A-F 3 52,1 56,2 54,4 4,1 2,3 1 53,1 57,1,3 4,0 2,2 2 53,4 57,4,6 4,0 2,2 3 53,3 57,3,5 4,0 2,2 1 53,6 57,5,7 3,9 2,1 2 53,7 57,7,9 4,0 2,2 3 53,6 57,6,8 4,0 2,2 1 48,2 52,1 50,3 3,9 2,1 2 49,1 53,1 51,3 4,0 2,2 1 45,3 49,2 47,4 3,9 2,1 2 49,2 53,1 51,4 3,9 2,2 1 46,0 49,9 48,1 3,9 2,1 2 49,8 53,6 51,8 3,8 2,0 1 46,9 50,4 48,6 3,5 1,7 2 50,6 54,2 52,4 3,6 1,8 1 41,5 45,3 43,6 3,8 2,1 2 45,8 49,4 47,6 3,6 1,8 1 53,8 57,8 56,0 4,0 2,2 2 53,8 57,7,9 3,9 2,1 3 53,2 57,2,4 4,0 2,2 1 54,0 57,9 56,1 3,9 2,1 2 54,2 58,2 56,4 4,0 2,2 3 53,7 57,6,8 3,9 2,1 1 52,3 56,3 54,5 4,0 2,2 2 53,5 57,5,7 4,0 2,2 3 53,3 57,2,4 3,9 2,1 1 52,5 56,4 54,6 3,9 2,1 2 53,2 57,1,3 3,9 2,1 3 53,0 56,9,1 3,9 2,1 1 44,5 47,0 45,2 2,5 0,7 2 51,1 53,6 51,8 2,5 0,7 3 54,2 56,7 54,9 2,5 0,7 1 48,6 50,8 49,0 2,2 0,4 2,1 57,2,4 2,1 0,3 3 56,3 58,3 56,5 2,0 0,2 1 47,9 49,7 47,9 1,8 0,0 2,6 57,4,7 1,8 0,1 3 57,2 59,0 57,2 1,8 0,0 1 47,3 48,9 47,3 1,6 0,0 2 52,6 54,2 52,5 1,6-0,1 3 53,3 54,9 53,2 1,6-0,1 1 51,0 52,7 51,0 1,7 0,0 2 53,3,1 53,3 1,8 0,0 1 50,0 51,7 50,0 1,7 0,0 2 53,1 54,8 53,1 1,7 0,0 1 49,4 51,0 49,4 1,6 0,0 2 53,0 54,4 52,9 1,4-0,1 Ramboll

18 18 (20) STØYUTREDNING Nedre Flatåsveg 7G-K Nedre Flatåsveg 9A 1 48,2 49,5 48,0 1,3-0,2 2 52,6 53,7 52,4 1,1-0,2 1 43,5 44,1 43,1 0,6-0,4 2 48,7 49,4 48,3 0,7-0,4 Trafikkmengden på Nedre Flatåsveg kan øke med en ÅDT på 500 uten at eksisterende bygninger får en økning i støynivå større enn 3,0 db. Ved en økning i trafikk over ÅDT 500, bør det vurderes avbøtende tiltak for støyutsatte boliger. For situasjonen med reduksjon i hastighet til 30 km/t kan det være en økning i ÅDT på inntil 1000 før det er en økning i støynivå større enn 3,0 db og det bør vurderes avbøtende tiltak. Figur 10 viser forslag til støyskjerming ved fartsgrense på 50 km/t. Plassering er markert med blått med høyde på skjermene i meter. Støyskjermingstiltakene vil føre til at ingen fasader får en endring som er større enn 3,0 db. Mange får lavere lydnivå på fasade, sammenlignet med dagens situasjon. Høyden på eksisterende støyskjerm ved Nedre Flatåsveg må økes til 2,5 meter for å hindre at refleksjoner fra støyskjerm på motsatt side av vegen fører til at fasadene får lydnivåer over grenseverdi for gul støysone. Skjermingstiltakene er vurdert for situasjonen med fartsgrense på 50 km/t. Figur 11 viser forslag til støyskjerming ved fartsgrense på 30 km/t. Plassering er markert med blått med høyde på skjermene i meter. Støyskjermingstiltakene vil føre til at ingen fasader får en endring som er større enn 3,0 db. Mange får lavere lydnivå på fasade, sammenlignet med dagens situasjon. Det bør vurderes om det er ønskelig med denne typen støyskjerming i dette boligområdet. Flere av støyskjermene må være svært høye for å oppnå tilstrekkelig reduksjon av lydnivå for fasader i 2. og 3. etasje. Det bør vurderes å redusere hastigheten som støyreduserende tiltak. Dette tiltaket vil ha flere andre positive virkninger på området, som færre trafikkulykker, færre og lavere støyskjermer, åpnere og bedre lokalmiljø. Utforming og plassering av eventuelle støyskjermer må detaljeres videre i senere faser av prosjektet. Rambøll

19 STØYUTREDNING 19 Figur 10 Støyskjermingstiltak ved 50 km/t. Tiltak må vurderes ved en økning i ÅDT > 500. Figur 11 Støyskjermingstiltak ved 30 km/t. Tiltak må vurderes ved en økning i ÅDT > Ramboll

20 20 (20) STØYUTREDNING 6. KONKLUSJON Planområdet ligger i hvit sone, og utsettes ikke for støy fra vegtrafikk over grenseverdi for gul støysone. Som følge av utbygging vil trafikkmengden langs Nedre Flatåsveg øke. Dette fører til at deler av støyfølsom bebyggelse langs Nedre Flatåsveg får en merkbar endring i støysituasjonen, dvs. en økning i lydnivå større enn 3,0 db. Det er vurdert avbøtende tiltak i form av støyskjermer langs vegen med høyde 2-4 meter. Det er også vurdert redusert fartsgrense som avbøtende tiltak for å redusere støy. Redusert fartsgrense vil føre til at færre boliger får økt lydnivå større enn 3,0 db og det vil dermed være mindre behov for støyskjermer. Omfang av avbøtende tiltak må vurderes videre. Rambøll

21 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, dagens situasjon 1 Beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

22 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, dagens situasjon 2 Beregningshøyde 1,5 meter over terreng Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= Tegn og symboler Bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

23 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, med planområdet 3 Beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= Tegn og symboler Nye bygninger Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

24 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, med planområdet 4 Beregningshøyde 1,5 meter over terreng Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= Tegn og symboler Nye bygninger Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate 65 Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

25 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, på planområdet 5 Beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= Tegn og symboler Nye bygninger Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Skjerm Base line Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

26 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, dagens situasjon 6 Beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= Tegn og symboler Nye bygninger Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

27 65 65 Støysonekart for vegtrafikk - Flatåsen Nordre, med planområdet og fartsgrense 50 og 30 km/t 7 Beregningshøyde 4 meter over terreng Oppdragsnummer: km/t 30 km/t Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > 65 > <= 65 Tegn og symboler Nye bygninger Andre bygninger Høydekote Vegakse Emisjonslinje Vegoverflate Lengde Skala 1: m Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: