MASSEDEPONI SØRBORGEN STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Ramlo Sandtak AS Rapporttype Støyutredning MASSEDEPONI SØRBORGEN STØYUTREDNING Revisjon 1

2 2 (13) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Reg.plan massedeponi Sørborgen Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-Rap-001 Massedeponi Sørborgen - støy.docx Revisjon Dato Utarbeidet av Simon K. Johansson Simon K. Johansson Kontrollert av Ellen Oksavik Godkjent av Simon K. Johansson Simon K. Johansson Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Endring av trafikktall grunnet økt størrelse på fylling. Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY OG DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata og nøkkeltall Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Plassering av massedeponi markert med svart, i Klæbu kommune... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Figur 3 Oversikt over adkomstvegen fra Osbakkvegen Figur 4 Støysonekart iht T-1442 over området, 4 m over terreng Figur 5 Støysonekart iht T-1442 over området, 1,5 m over terreng TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Angivelse av utstyr i massedeponiet og støydata Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Ramboll

4 4 (13) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING Ramlo Sandbank AS planlegger å etablere et massedeponi på Sørborgen i Klæbu kommune og er engasjert for å foreta en støyutredning. Støyutredningen er basert på trafikktall utarbeidet av trafikkrådgiver og driftsperioden er antatt å være i fem år. Aktuelt område i Klæbu kommune er presentert i figuren under. Figur 1 Plassering av massedeponi markert med svart, i Klæbu kommune. Bildet er hentet fra Norgeskart.no

5 STØYUTREDNING 5 2. MILJØ, STØY OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Ramboll

6 6 (13) STØYUTREDNING Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2.

7 STØYUTREDNING 7 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager Utendørs støynivå i nattperiod en kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager Utendørs støynivå i nattperiod en kl Uten impulslyd: Uten impulslyd: Uten impulslyd: Uten impulslyd: Øvrig industri 55 Lden 50 Levening Lør: 50 Lden Søn: 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax 65 Lden 60 Levening Lør: 60 Lden Søn: 55 Lden 55 Lnight 80 LAFmax Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid og boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, (db) for støysone Lden, Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for bygninger til undervisningsformål i brukstid. Ramboll

8 8 (13) STØYUTREDNING Tabell 4 Lydklasser for undervisningsbygg. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder Lp,A,12h (db) 30 Lp,Aeq,12h er gjennomsnittsverdien gjennom 12 timer (kl ) 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger, disse er YDT (yrkessdøgntrafikk) ved vurdering av skole ÅDT (årsdøgntrafikk) ved vurdering av bolig Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikk til og fra deponiet vil kun være tungtrafikk og det antas at massetransporten vil foregå i fem år med driftstider på dagtid (kl ). Trafikktallene er utarbeidet av trafikkrådgiver. Omtrentlig plassering av vegtraseen er illustrert i figur 3 med rød strek. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget. Vegkilde YDT ÅDT Andel tunge Fartsgrense Adkomstveg % 30 km/t

9 STØYUTREDNING 9 Figur 3 Oversikt over adkomstvegen fra Osbakkvegen. I beregningene er det brukt én driftssituasjon hvor det blir transportert masser til deponiet langs planlagt trasé i tillegg til én hjullaster som er i drift 50 minutter hver time da det i gjennomsnitt forventes ca. 3-5 lastebiler som deponerer masser per time. Støy fra tipping av masser er ikke medtatt da støyen fra tipping kan variere svært mye avhengig av materialer, og fordi varigheten av slike hendelser er svært kort og ikke vil påvirke beregningene av ekvivalent (gjennomsnittlig) nivå nevneverdig. I beregningene er det benyttet driftstider, antall og type maskiner og plassering av disse på området. Alle verdiene er basert på erfaringsdata og er overordnede. Støykildene har blitt plassert langs planlagt vegtrasé. Ved andre plasseringer av støykilden hhv. nærmere støyfølsom bebyggelse - vil støysituasjonen bli annerledes. Følgende utstyr, driftstider og tilhørende lydeffektnivå er lagt til grunn i beregningene: Tabell 6 Angivelse av utstyr i massedeponiet og støydata. Type maskin Drift min/time Lydeffektnivå Antall Høyde over terreng Hjullaster Kl : 50 min Kl : 0 min Kl : 0 min L WA = 106 db 1 2 meter Ramboll

10 10 (13) STØYUTREDNING 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter ISO Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk gitt av oppdragsgiver. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m og 1,5 m 10 x 10 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. 1 International Standard ISO :1996 Acoustics Attenuation of sound during propagation outdoors.

11 STØYUTREDNING RESULTATER Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone iht. T Støysonekartene viser støybidrag fra vegtrafikk med beregningshøyder på 4 og 1,5 meter over terreng. 4 meter over terreng er standard beregningshøyde for vurdering av støyfølsom bebyggelse. 1,5 meter er standard beregningshøyde for vurdering av uteoppholdsareal på bakkenivå. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. Det er valgt å benytte enhetene L d/l paeq12h og L den da vi skal vurdere en støysituasjon ved én skole og omkringliggende boliger. 5.1 Støysonekart - barnehage Ved beregninger av støysonekart ved skolen er det benyttet YDT fra tabell 5. Figur 4 viser støyens utbredelse i 4 meter høyde over terreng. Støysonekartet viser at skolen vil befinne seg i hvit støysone ved drift av massedeponiet. Figur 4 Støysonekart iht T-1442 over området med prognoserte trafikktall og hjullaster, 4 m over terreng Figur 5 viser støysonekart 1,5 m over terreng. Støysonekartet viser at alt uteoppholdsareal ved skolen vil befinne seg i hvit støysone ved drift av massedeponiet. Ramboll

12 12 (13) STØYUTREDNING Figur 5 Støysonekart iht T-1442 over området med prognoserte trafikktall og hjullaster, 1,5 m over terreng. 5.2 Støysonekart - boliger Ved beregninger av støysonekart ved skolen er det benyttet ÅDT fra tabell 5. Figur 6 viser støyens utbredelse i 4 meter høyde over terreng. Støysonekartet viser at alle boliger vil befinne seg i hvit støysone ved drift av massedeponiet. Figur 6 Støysonekart iht T-1442 over området med prognoserte trafikktall og hjullaster, 4 m over terreng.

13 STØYUTREDNING 13 Figur 7 viser støysonekart 1,5 m over terreng. Støysonekartet viser at alt uteoppholdsareal ved boliger vil befinne seg i hvit støysone ved drift av massedeponiet. Figur 7 Støysonekart iht T-1442 over området med prognoserte trafikktall og hjullaster, 1,5 m over terreng. 6. KONKLUSJON Det er blitt utført en støyutredning ved Sørborgen i Klæbu kommune. Det er tenkt etablert et massedeponi sør og sørøst for Sørborgen ungdomsskole. Beregningene av støysonekart inkluderer transport til og fra området i tillegg til drift av hjullaster på området. Trafikken til og fra området er utarbeidet av trafikkrådgiver. Ingen eksisterende støyfølsom bebyggelse vil havne i gul støysone ved etablering av massedeponiet. Det anbefales å ta hensyn til å unngå unødvendig drift nær skolen da dette vil forverre støysituasjonen. Lastebiler og hjullaster bør unngå tomgangskjøring da dette også vil påvirke støybildet. Ramboll