Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: E6 Biri - Vingrom Dokument nr.: c-rap-01 c-rap-01 støyutredning.docx

Transkript

1

2 2 (9) Oppdragsnr.: 4186 Oppdragsnavn: E6 Biri - Vingrom Dokument nr.: c-rap-1 Filnavn: c-rap-1 støyutredning.docx Revisjon 1 Dato Utarbeidet av Jørgen Grythe Jørgen Grythe Kontrollert av Lars B. Hov Godkjent av Jørgen Grythe Jørgen Grythe Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Endringer etter fagansvarlig kontroll Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-213 OSLO T F

3 3 (9) INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY, DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode Inngangsparametre Punktberegninger på støyfølsom bebyggelse RESULTATER Støysonekart Punktberegninger på fasader Strekning A: Mjøsbrua Biri Strekning C: Biri Sembshagen Strekning D: Sembshagen Strandengen Strekning E: Biristrand Fegring Strekning F: Fegring Vingrom Oppsummering... 8 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 5 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 5 Tabell 5 Trafikkdata... 6 Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 7 VEDLEGG Vedlegg : Vurdering av skjrminsalternativ Vedlegg 1: Støysonekart strekning A Vedlegg 2: Støysonekart strekning C Vedlegg 3: Støysonekart strekning D Vedlegg 4: Støysonekart strekning E Vedlegg 5: Støysonekart strekning F Vedlegg 6: Støysonekart skjermingsvurderinger FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter... 6 Figur 3 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning A... 7 Figur 4 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning C... 8 Figur 5 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning D... 8 Figur 6 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning E... 8 Figur 7 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning F... 8

4 4 (9) 1. INNLEDNING Det skal utarbeides kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for E6 mellom Mjøsbrua og Vingrom. Formålet med prosjektet er å fastlegge trasé for utvidelse av E6 fra 2 til 4-felt på lang sikt. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på strekningen har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,25 % fra åpningsåret 1985 og frem til 29. ÅDT 24 er estimert til rundt 18, noe som etter Vegnormalen (Håndbok 17) gir standardklasse S8. Veien skal da bygges som 4-felts veg med 3.5 m brede kjørefelt og 1.5 m bred ytre skuldre. Det er i denne rapporten tatt for seg de støymessige konsekvensene av ulike trasévalg sett opp mot referansealternativet (-alternativet) som er dagens løsning. Det er utført støyberegninger i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy og etter Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) med tilhørende veileder. 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 1. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 8 Hz til ca. 5 Hz). Ved ca 12 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den - nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 3 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 1

5 5 (9) 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:28 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA-2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT RETNINGSLINJE VEILEDERE STANDARDER Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK7, TEK] T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes rom som brukes til varig opphold f. eks stue eller soverom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind osv. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til planog bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: : Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. : Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Den påfølgende tabellen er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i rom med støyfølsom bruk i boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 3 Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) 45 natt, kl L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn hendelser per natt over grenseverdien. Vei 55 L den 7 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn hendelser per natt over grenseverdien.

6 6 (9) 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Nasjonal transportplan angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til 24. Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 35 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag,7 til 2, %. Det er estimert trafikkmengde 2 år etter åpning. Definerer vi åpningsår som 22 betyr det at trafikken i 24 vil være dimensjonerende. Det er i denne rapporten lagt til grunn årlig trafikkvekst nord for Hamar på 2.1 % frem til 215 og 1.4 % fra 215 frem til 24. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 5. Tabell 5 Trafikkdata Veglinje E6 Strekning (profil fra til) ÅDT ,5 1, ,7 1, Kartgrunnlag og terrengmodell Timetrafikk (kjt/t) Andel tunge (%) Farts- Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt begrensning 15 % 15 % 15 % km/t Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Alle veilinjer med høyde og bredde for de ulike traseene er modellert i separate modeller. For bebyggelse er det skilt mellom støyfølsom bebyggelse og boliger. De beregnede situasjoner er Strekning A: Mjøsbrua Biri - -situasjon - Alternativ A1 Strekning C: Biri-Sembshagen - -situasjon - Alternativ C1 utvide E6 ensidig mot vest - Alternativ C2 utvide E6 mot øst fra Biri kryss til Vismunda, deretter utvide mot vest Strekning D: Sembshagen Strandengen - -situasjon - Alternativ D1 sammenhengende direkte utvidelse mot vest - Alternativ D2 sammenhengende direkte utvidelse mot øst - Alternativ D3 utvidelse mot øst med terrassert løsning der nordgående kjørefelt legges nedenfor dagens vei noe lavere i terrenget Strekning E: Biristrand Fegring - -situasjon - Alternativ E1 direkte utvidelse mot vest - Alternativ E2 direkte utvidelse mot øst - Alternativ E3 terrassert løsning der nye kjørefelt for nordgående kjøreretning legges i lia nedenfor dagens E6 Strekning F: Fegring Vingrom - -situasjon - Alternativ F1 utvidelse mot vest - Alternativ F2 utvidelse mot øst 4.3 Beregningsmetode Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Økning i kjørehastighet men samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 2. db Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter 2,5 4,5 Figur 2 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter km/t 7,5 9 2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 64, 2.

7 7 (9) Dette betyr da at å øke hastigheten fra 8 km/t til km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil gi en relativ økning i lydnivå på 2,5 db. For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon. det vil si at en dobling i trafikkmengde vil gi en økning på 3 db. De relative forskjellene vil subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 6. Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8- db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå 4.4 Inngangsparametre Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi for hver beregnet bygning. Punktberegningene er gjort med benevnelsen L den, for så å kunne få et estimat for antall støyfølsom bebyggelse som ligger innenfor gul eller rød sone i henhold til grenseverdiene gitt i Tabell 2 for de ulike trasévalg sett opp mot -alternativet. 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Det er i denne omgang ikke vurdert kryssløsninger, men heller lengre veistrekker. Sonekartene er gitt som vedlegg der hver strekning begynner med -alternativet og så følger med de ulike trasévalgene. 5.2 Punktberegninger på fasader Strekning A: Mjøsbrua Biri sit A1 13 Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: (reflekterende) 1 db m 4 m x m 2 m og 4,5 m Figur 3 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning A I området Biri ligger mye av bebyggelsen i slakt skrånende terreng oppover fra veibanen. Mye av området som ligger utenfor gul sone ved -alternativet ligger helt på grenseverdien, noe som vil si at det er svært lite støyøkning som skal til for at flere boliger havner innenfor gul sone. 4.5 Punktberegninger på støyfølsom bebyggelse I tillegg til sonekartene er det gjort punktberegninger på all støyfølsom bebyggelse i utredningsområdet. Dette innebærer boliger, skoler, barnehager og sykehus. Det er beregnet med mottakere i senter av alle utsatte fasader i høyde 2.5 og 4 meter over bakkenivå. Det er i ettertid sortert ut den høyeste verdien

8 8 (9) Strekning C: Biri Sembshagen Strekning E: Biristrand Fegring sit C1 C2 -sit E1 E2 E3 Figur 4 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning C Alternativ C1 har en større andel boliger i gul sone enn alternativ C2. Dette grunner først og fremst i at trasé C1 er modellert lengre sørover enn alternativ C2, og tallverdiene må vurderes i samsvar med sonekartene Strekning D: Sembshagen Strandengen Figur 6 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning E Alternativ E1 har en større andel boliger i gul og rød sone enn alternativ E2 og E3. Veitrasé E1 har en lengre utstrekning nordover enn de andre alternativene og tallverdiene må vurderes i samsvar med sonekartene Strekning F: Fegring Vingrom Strekning F: Fegring - Vingrom sit D1 D2 D3 -sit F1 F2 Figur 5 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning D Figur 7 Antall støyfølsom bebyggelse i gul og rød sone strekning F 5.3 Oppsummering Som sonekartene og punktberegningene viser vil det være relativ mange boliger som vil være berørt av trafikkstøy når trafikktall for år 24 er lagt til grunn. Skjerming langs veikanten bør vurderes der dette er mulig og vil ha god effekt for støyfølsom bebyggelse. En av utfordringene er topografien i området som skråner sakte oppover fra veibanen. Dette kan medføre at skjerming langs veikanten ikke i alle tilfeller vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt. Lokale tiltak slik som lokale støyskjermer eller fasadeutbedringer må i så fall vurderes.

9 9 (9) VEDLEGG O: VURDERING AV SKJERMINGSALTERNATIVER VEDLEGG 1: STØYSONEKART STREKNING A VEDLEGG 2: STØYSONEKART STREKNING C VEDLEGG 3: STØYSONEKART STREKNING D VEDLEGG 4: STØYSONEKART STREKNING E VEDLEGG 5: STØYSONEKART STREKNING F VEDLEGG 6: STØYSONEKART SKJERMINGSVURDERINGER Ramboll

10