KROHNSMINDE IDRETTSPLASS, BERGEN STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Bergen Kommune Rapporttype Støyutredning Dato KROHNSMINDE IDRETTSPLASS, BERGEN STØYUTREDNING

2 2 (13) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Krohnsminde idrettsplass - Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Krohnsminde Idrettsplass - Støyutredning.docx Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Håkon H. Rake Kontrollert av Silje Haugen Godkjent av Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING STØY, MILJØ OG DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata og nøkkeltall Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER OG KONKLUSJON Støysonekart Punktberegninger KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Snittegning av nybygg Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Figur 3 Oversikt over planområdet Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter Figur 5 Plassering av punkter for punktberegninger på støyutsatte fasader TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for kontorer i brukstid Tabell 4 Nøkkeltall for vegparseller Tabell 5 Nøkkeltall for bybanen Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 7 Punktberegninger på støyutsatte fasader VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4 meter over terreng Ramboll

4 4 (13) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I anledning utarbeidelse av plan for nytt bygg ved Krohnsminde Idrettsplass i Bergen har blant annet fått i oppdrag å foreta en støyutredning for bygget på vegne av Bergen kommune. Støyutredningen er basert på trafikktall for vegtrafikk fra, trafikktall for bybane fra rutetabellen og informasjon fra arkitekt med skissetegninger for planlagt bygg. Bygget vil være et kontorbygg med støtterom for idretten. Bygget er skissert i figur 1 og er planlagt å være over 5 etasjer hvor 1. og 2. etasje er tiltenkt idrett og vil være delvis under bakkenivå, øvrige etasjer vil være for kontorer. Figur 1 Snittegning av nybygg. 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.

5 STØYUTREDNING 5 For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)" som er beskrevet nedenfor. Ramboll

6 6 (13) STØYUTREDNING LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 Lden 75 L5AF 68 Lden 90 L5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Støygrensene gjelder utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks kontor. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging.

7 STØYUTREDNING 7 Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for kontorer. Tabell 3 Lydklasser for kontorer i brukstid. Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 35 Ramboll

8 8 (13) STØYUTREDNING 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Det aktuelle planområdet, anvendte vegparseller og bybane er presentert i figur 3. Trafikktallene er hentet fra en trafikkvurdering gjort av og stammer fra Tallene prognosert 15 år frem i tid til Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. De anvendte trafikktallene for hver vegparsell er presentert i tabell 4. I henhold til M , Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), er det hensiktsmessig å modellere støy fra trikk som tilsvarende for NSBs lokaltog BM69. Bybanen i Bergen benytter én type vogner, Variotram fra Stadler Pankow. Vognsettet er 32 meter langt. Antall passeringer er hentet fra rutetabellen for Beregningsgrunnlaget for sporvogner er oppsummert i tabell 5. De umarkert vegparsellene i figur 3 er ikke benyttet i beregningene på grunn av lave trafikktall og skjerming fra bebyggelse. Figur 3 Oversikt over planområdet. Planområdet er markert med grønt, vegparseller benyttet i beregningene er angitt med rødt og bybanen er angitt med lilla. Høyden på det planlagt bygget er omtrent 24 meter over terreng. Tabell 4 Nøkkeltall for vegparseller. Traséene korresponderer med de i figur 3. Tallene for alle veiene er prognosert til år Vegtrasé ÅDT Prognosert ÅDT (2013) (2030) Hastighet Tungtrafikkandel A Fjøsangerveien km/t 8 % B Fjøsangerveien km/t 8 % C Fjøsangerveien km/t 8 % D Michael Krohns gate km/t 6 % E Ibsens gate km/t 6 % F Bjørnsons gate km/t 7 % 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.

9 STØYUTREDNING 9 Tabell 5 Nøkkeltall for bybanen. Tallene er hentet ut fra rutetabellen for Antall passeringer Togtype Dag (07-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) Hastighet Toglengde Sporvogn, Variotram km/t 32 meter 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for jernbane- og vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. Punktberegninger er oppgitt som frittfeltsverdier. Ramboll

10 10 (13) STØYUTREDNING 5. RESULTATER OG KONKLUSJON 5.1 Støysonekart Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold til T Det er beregnet ett støysonekart som gjelder for 4 meter over terreng, presentert i figur 4. Dette er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Støygrensene er angitt med grenseverdien for vegtrafikk i henhold til tabell 2, siden vegtrafikk er den dominerende støykilden på planområdet. Fasaden til det planlagte bygget mot Ibsens gate ligger innenfor rød støysone. Resterende fasader ligger innenfor eller delvis innenfor gul støysone. Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng. 5.2 Punktberegninger Det er gjort punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på støynivåene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene til den nye delen av bebyggelsen mot sør, øst og nord i alle etasjehøydene, som angitt i figur 5. Resultatene er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer L p,aeq,24h i tabell 7. Beregningspunktene er plassert med høyde 2 meter over bakkenivå for 1.etajse og med en høyde på 3,5 meter mellom etasjene etter snittegninger fra arkitekt. Punktberegninger kan benyttes videre til beregning av innendørs støy fra vegtrafikk og bybane og krav til fasader og vinduer. På grunn av at bygget er tiltenkt kontorer vil det ikke være berammet av krav til maksimalnivå på natt, derfor er dette utelatt fra punktberegningene.

11 STØYUTREDNING 11 Figur 5 Plassering av punkter for punktberegninger på støyutsatte fasader Tabell 7 Punktberegninger på støyutsatte fasader Punkt Etasje Nivå L p,aeq,24h (dba) A, fasade øst B, fasade øst C, fasade sør D, fasade vest E, fasade vest F, fasade nord * Ramboll

12 12 (13) STØYUTREDNING G, fasade nord * Etasjen vil være delvis under bakkenivå Videre må fasadekonstruksjon vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas i henhold til grenseverdiene i tabell 3. Dette gjelder spesielt etasje hvor det er planlagt kontorer. 6. KONKLUSJON Det er foretatt en støyutredning for planlagt nybygg ved Krohnsminde Idrettsplass i Bergen. Resultatene viser at i 4 meter høyde over terreng vil den østligste delen av bygget være innenfor rød støysone, den nordlige og sørlige delen av bygget er delvis innenfor gul og rød støysone og den vestligste delen av bygget er noe skjermet mot støy og er delvis i gul og hvit støysone. Det er utført punktberegninger for hver etasje på støyutsatte fasader. Disse viser ekvivalent støynivå L p,aeq,24h mellom 49 dba og 66 dba på fasadene. Fasaden ut mot Ibsens gate er den fasaden med de høyeste støynivåene. Ved videre prosjektering av bygget bør ytterveggskonstruksjon og vinduer vurderes for å sikre at krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder ivaretas. Dette gjelder spesielt for etasjene med kontorer som vender ut mot støyutsatte fasader. Innendørskrav for kontorene vil kunne tilfredsstilles med gode ytterveggskonstruksjoner og vinduer.

13 STØYUTREDNING 13 VEDLEGG 1: STØYSONEKART Ramboll