BRATSBERG- MASSEDEPONI STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Brende AS Rapporttype Støyutredning BRATSBERG- MASSEDEPONI STØYUTREDNING

2 2-(12) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Bratsberg massedeponi- Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap 001 Bratsberg massedeponi Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Håkon H. Rake Kontrollert av Ellen Kleve Godkjent av Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 (12) INNHOLD 1. INNLEDNING Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata og nøkkeltall Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER OG KONKLUSJON... 9 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Figur 2 Oversikt over planområdet med trafikkmengde før og etter tiltak Figur 3 Støysonekart iht T-1442 over dagens situasjonen i området... 9 Figur 4 Støysonekart iht T-1442 over området med deponi, 4 m over terreng 10 Figur 5 Støysonekart iht T-1442 over området med deponi, 2 m over terreng 10 Figur 6 Støysonekart iht T-1442 over området med deponi, 4 m over terreng 11 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Tabell 5 Nøkkeltall for Bratsbergvegen før og etter tiltak Tabell 6 Utstyr på deponiet, antatt støynivå og driftstid med antatt driftsnivå. 8 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.... 8

4 4-(12) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I anledning utarbeidelsen av reguleringsplan i forbindelse med et nytt massedeponi på Bratsberg, har fått i oppgave å foreta en støyutredning. Støyutredningen er basert på trafikktall fra en trafikktelling foretatt av Trondheim Kommune i 2013 og informasjon fra oppdragsgiver om utstyr og brukstid på massedeponiet. 2. MILJØ, STØY OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier.

5 STØYUTREDNING 5 (12) L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 3 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

6 6-(12) STØYUTREDNING I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager Utendørs støynivå i nattperiod en kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå lørdager og søndager Utendørs støynivå i nattperiod en kl Uten Uten Uten Uten impulslyd: impulslyd: impulslyd: impulslyd: Øvrig industri Lden 50 Levening Lør: 50 Lden Søn: 45 Lden 45 Lnight 60 LAFmax Lden 60 Levening Lør: 60 Lden Søn: Lden Lnight 80 LAFmax Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides

7 STØYUTREDNING 7 (12) Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Trafikktall og hastighet for Bratsbergvegen før og etter oppføringen av massdeponiet er hentet fra en trafikktelling utført av Trondheim Kommune, disse er prognosert 15 år frem i tid og tallene er oppgitt og tabell 5. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1 Deponiet sin plangrense er skissert i figur 2. Innenfor denne grensen vil en hjullaster og gravemaskin utføre arbeidet i forbindelse med deponiet mellom 0700 og 1900 på hverdager. Det er for disse kildene antatt en middels stor hjullaster og gravemaskin. Nøkkeltall for kildene er oppgitt i tabell 6, disse er basert på tall for standardkilder som er definert i Soundplan 7.3. Figur 2 Oversikt over planområdet med trafikkmengde før og etter tiltak, Bratsbergvegen er markert i gult. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000.

8 8-(12) STØYUTREDNING Tabell 5 Nøkkeltall for Bratsbergvegen før og etter tiltak. Traséen korresponderer med den i figur 2. Vegtrasé ÅDT (2013) ÅDT (2029) Hastighet Tungtrafikkandel (2013) Bratsbergvegen km/t 10 % Bratsbergvegen med deponi km/t 14 % Tabell 6 Utstyr på deponiet, antatt støynivå og driftstid med antatt driftsnivå i løpet av driftstiden. Utstyr Støynivå Lw (dba) Driftstid Driftsnivå (%) Hjullaster % Gravemaskin % 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy og beregningsmetode for industristøy ISO :1996. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk gitt av oppdragsgiver. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand 1 db 1000 m Hastighet Se tabell 4 Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 4 m 10 x 10 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt.

9 STØYUTREDNING 9 (12) 5. RESULTATER OG KONKLUSJON Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Det er valgt å benytte enheten L den da det er boliger som vurderes. Det er beregnet ett støysonekart i 4 m høyde over terrenget for situasjonen uten deponi med prognoserte trafikktall, presentert i figur 3. Det er beregnet tre støysonekart for situasjonen med etablert massedeponi og trafikkendringer som gjelder for 4 m og 2 m over terrenget, et kart for situasjonen på kveldstid i 4 m høyde. Disse er henholdsvis presentert i figur 4, 5 og 6. Figur 3 viser støyens utbredelse i 4 meter høyde over terreng med dagens situasjon uten deponi med framskrevet trafikk. Man ser at den gule støysonen sprer seg ut fra Bratsbergvegen og fasadene til bebyggelsen nærmest vegen havner innenfor gul støysone. En fasade lengst vest i støysonekartet er innenfor rød støysone. Figur 3 Støysonekart iht T-1442 over området uten deponi og prognoserte trafikktall, 4 m over terreng Figur 4 viser støysonekart i 4 m høyde etter etableringen av deponiet. Legg merke til at grensen til deponikilden er trukket inn fra selve planområdet, dette for å ta høyde for mest aktivitet sentralt på planområdet. Etableringen av deponiet gjør at støysituasjonen endrer seg lite for bebyggelsen på nordsida av Bratsbergvegen. Boligen lengst sør idet tettbygde området midt i figuren, med fasade nærmest deponiet blir noe mer støyutsatt og to av byggets fasader havner i gul støysone.

10 10-(12) STØYUTREDNING Figur 4 Støysonekart iht T-1442 over området med deponi, 4 m over terreng Figur 5 viser støysituasjonen ved en beregningshøyde på 2 meter over bakken. Denne høyden benyttes for å vurdere støysituasjonen for uteområder på bakkeplan. Figur 5 Støysonekart iht T-1442 over området med deponi, 2 m over terreng

11 STØYUTREDNING 11 (12) Figur 6 viser støysonekart i 4 m høyde om kvelden med enhet L evening. Det er antatt aktivitet på massedeponiet mellom og støysonekartet viser at det ikke er støy fra massedeponiet på kveldstid. Figur 6 Støysonekart iht T-1442 over området med deponi, 4 m over terreng om kvelden

12 12 (12) STØYUTREDNING

13 Støysonekart - Bratsberg, 4 meter over terreng uten deponi 1 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

14 Støysonekart - Bratsberg, 4 meter over terreng med deponi 2 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Støykilde deponi Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

15 Støysonekart - Bratsberg, 2 meter over terreng med deponi 3 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 meter Støynivå L den db(a) > > <= Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Støykilde deponi Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

16 Støysonekart - Bratsberg, 4 meter over terreng med deponi, kveld 4 Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L e db(a) > > <= Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Støykilde deponi Lengde Skala 1: m Dato: Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: