Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016

Transkript

1 Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland Gjennomføringsplan Oktober 2016

2 Innledning Tiltaksutredning for luftkvalitet i Grenland ble vedtatt av bystyrene i Porsgrunn og Skien kommuner 10. mars Tiltaksutredningen inneholder en 13-punkts handlingsplan for å bedre luftkvaliteten i Grenlandsregionen. Ett av tiltakene er å utarbeide en gjennomføringsplan for intensivert renhold og støvdemping og således bidra til å redusere antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM 10 ). Gjennomføringsplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Øyvind Barosen, Jostein Eriksrød og Nils Harald Eidet fra Statens vegvesen Region sør, Thomas Nøklegård fra Porsgrunn kommune og Eigil Movik, Bjarne Skauen og Finn Bjørn Lunde fra Skien kommune. Miljørettet helsevern i Grenland har fungert som gruppens sekretær. Bakgrunn Utslipp fra vegtrafikk er hovedkilden til lokal luftforurensning av svevestøv i Grenland. Av dette utgjør oppvirvling av vegstøv, særlig fra slitasje av vegdekke med piggdekk, størst andel. Utslippene henger direkte sammen med andel piggdekk og trafikkmengde. Tunge kjøretøy virvler også opp mer vegstøv enn lette og de sliter generelt mer på vegbanen. (Tiltaksutredningen s. 42, 2016). De fleste overskridelsene av grenseverdien for svevestøv i Grenland skjer på våren, når snøen smelter og vegene blir bare. For å forebygge dette må vårrengjøring av vegene utføres så fort som mulig etter at vegbanen har blitt fri for snø og is. I dag gjennomføres vårrengjøringen tidlig på våren, avhengig av temperaturer og når vegdekket er snøfritt. Hovedvegnettet for gang- og sykkelveger i Grenland prioriteres. Statens Vegvesen har en frist på gjennomføring innen 15. mai, mens kommunene har som målsetning at rengjøringen bør være gjennomført innen 17. mai. Måleresultatene for PM 10 viser at dagens renhold og støvdemping åpenbart ikke er nok, da det senest i mars 2015 var 22 døgn med døgnverdi for PM 10 over 50 µg/m 3 som er grenseverdien for hva som blir definert som overskridelse. Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår. (Tiltaksutredningen s. 55, 2016). Utenom vårrengjøringen utfører Skien kommune feiing av store deler av sentrum fra mars/april til oktober/november. På høsten er det også ofte feiing, spesielt ifm løvfall. I tiltaksutredningen anbefales det at kommunene og Statens vegvesen Region Sør gjennomgår dagens rutiner for renhold og støvdemping i Grenland, og utarbeider en gjennomføringsplan for intensivert renhold og støvdemping tilpasset forholdene i Grenland (Tiltaksutredningen s. 55, 2016). Omfang Tiltak vil bli prioritert på veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) over Avgrensningen er tatt med bakgrunn i de mest trafikkerte vegene, med noen lokale tilpasninger. Dette tilsvarer Drammen kommunes kriterier og anses som en hensiktsmessig avgrensning. Kartet nedenfor viser hvilke strekninger dette omfatter.

3 Fig. 1 Kart over prioriterte veger (ÅDT > ) i Grenland og ansvarlig veg-drifter. Tiltak Tiltak mot luftforurensning kan deles inn i tre kategorier: Tiltak som reduserer årsaken til problemet (langsiktige tiltak) Avbøtende tiltak Strakstiltak Skal luftkvaliteten i Grenland bli god, krever det en målrettet og langsiktig strategi med tiltak rettet inn mot kildene til svevestøv, ikke bare avbøtende tiltak mot symptomene. Den største kilden til lokal luftforurensning i Grenland er vegtrafikk, spesielt produksjon og oppvirvling av

4 vegstøv, og tiltakene bør dermed fokusere på dette. Trafikkreduserende tiltak vil i tillegg til å gi reduserte nivåer av PM10 også generelt redusere utslipp av NO2 og klimagasser. Intensivert renhold og støvdemping av veganleggene er et avbøtende tiltak som innebærer feiing, spyling/reingjøring og støvdemping med MgCl 2 (magnesiumklorid). Gjennomføringsplanen Forslag til fordeling av oppgaver: Feiing og spyling utføres av den enkelte vegeier i henhold til kart (fig. 1). Feiing, spyling og støvdemping utføres ved behov (hovedsakelig i perioden november-april). Dvs. når målingene av finstøv(pm10) er over minstekravet eller ligger an til å bli høye. I tillegg vil det bli utført renhold når det visuelt er behov for dette. Støvdemping med MgCl 2 utføres av én og samme aktør Statens vegvesen siden deres entreprenør allerede skal utføre støvdemping også på Porsgrunn og Skien kommuner sine veger i tillegg til riks- og fylkesveger (se fig. 1). Dette for å få en uniform utførsel av tiltaket over hele det berørte vegnettet. Tiltak vil bli gjort konsekvent for hele området ved behov. Porsgrunn kommune: Det kan innføres konkrete tiltak som spyling og feiing når værforholdene tillater det i Sverresgate i Porsgrunn kommune. Dette avhenger av at foreslåtte kostnader i HP blir vedtatt. Skien kommune: I Skien kommune er det utarbeidet forslag til konkrete tiltak for Kongensgate og Kjørbekkdalen. Statens vegvesen: Feiing, spyling og støvdemping utføres ved behov (hovedsakelig i perioden november-april). Tiltakene utføres av driftsentreprenørene ved henholdsvis kontraktsområdene Grenland og Nedre Telemark sør. Selv om ansvarsområdet til Statens vegvesen er todelt mht. to kontraktsområder, så vil overvåking av luftkvaliteten over hele Grenland utføres av kun én person hos Statens vegvesen. Effekt I følge tiltaksutredningen kap anses effekten av tiltaket å være moderat, potensielt stor. Renhold og støvbinding er i utgangspunktet to uavhengige tiltak, men gjennomføres som regel samtidig fordi effekten trolig er best når tiltakene kombineres. Tiltakene er lette å gjennomføre og kostnadene er moderate. Dokumentasjonen av effekten av disse tiltakene derimot har til nå vært mangelfull og sprikende, men Trondheim rapporterer om betydelig reduksjon av overskridelser og årsmiddel for PM10 etter å ha innført nye, forsterkede rutiner for renhold og støvdemping fra (Tiltaksutredningen 2016 s 55). Det forventes færre overskridelser av svevestøv, og dermed bedre luftkvalitet i Grenland. Kostnader/ressursbruk De foreslåtte tiltakene vil medføre økte kostnader for Fylkeskommunen/Statens vegvesen og Porsgrunn og Skien kommuner. Både Porsgrunn og Skien kommuner har foreslått å øke budsjettet for 2017 med hhv. med kr ,- og kr ,- på drift og hhv. kr ,- og kr ,- til investeringstiltak.

5 Anslåtte kostnader for Porsgrunn kommune: Det er i HP forslaget for 2017 avsatt kr ,- til driftstiltak som skal dekke Feiing (egenregi), Spyling (egenregi) og MaCl utlegging (i regi av SVV). Det er samtidig satt av ,- til investeringstiltak som skal gå til spyleutstyr, oppgradering av feieutstyr etc. Anslåtte kostnader for Skien kommune: Feiing Skien kommune må gjennomføre dette i egenregi og kostnadene avhenger av hyppighet: stipuleres til kr ,- eks. mva pr. år. Støvdemping Vegvesenet vil forhandle med den entreprenøren som har driftskontrakt slik at det legges Mgcl2 på vegstrekninger i Skien og Porsgrunn kommuner samtidig. Stipulerte kostnader for Skien kommune: kr ,- eks. mva. pr. år. Spyling Stipulerte kostnader for Skien kommune, egenregi: kr ,- eks. mva. Utstyr Skien kommune har i dag en lastebil med vanntank. For at denne skal kunne brukes til spyling må det investeres i bom med høytrykkspyler/dyser som kobles til lastebilen. Dette vil koste ca. kr ,-. Slikt utstyr kan også benyttes til andre oppgaver (reingjøring sentrum, reingjøring av sykkelfelt for eksempel rød asfalt på veg til Skagerak etc.) Forslag: Totale kostnader som søkes innarbeidet i 2017-budsjettet: Drift kr ,- eks. mva. Montering av høytrykkspyler på eksisterende lastebil: Investering kr ,- eks. mva. Statens vegvesen: Kostnadene innbefatter samtlige tiltak (feiing, spyling og støvdemping). Riksveger: Årlige kostnader frem til og med august 2016: Kontraktsområde Grenland: kr ,- eks. mva. Kontraktsområde Nedre Telemark sør: kr ,- eks. mva. Årlige kostnader fra og med august 2016: kr ,- eks. mva. Fylkesveger: Årlige kostnader frem til og med august 2016: Kontraktsområde Grenland: kr ,- eks. mva. Kontraktsområde Nedre Telemark sør: ,- eks. mva. Årlige kostnader fra og med august 2016: kr ,- eks. mva. Evaluering Effekten av tiltakene i gjennomføringsplanen evalueres jevnlig, og første evaluering skal skje innen Miljørettet helsevern i Grenland koordinerer arbeidet med evalueringen.