Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

Transkript

1 Lundbo barnehage, Hamar 23.september Borgartún Reykjavík

2 Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust 2013 Nr. utg. Dato Utf. Kont. Godkj GHS GHS MÞJ VSO CONSULTING

3 Lundbo barnehage, Hamar Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Metodikk og forutsetninger Metodikk Trafikkforutsetninger Støynivå utendørs 3 3 Resultat 4 VSO CONSULTING

4 Lundbo barnehage, Hamar 1 Innledning Denne rapporten er revisjon av rapport av Bakgrunn for revidert rapport er endret plassering av bygg på tomten som er tenkt for utbygging av Lundbo barnehage. Det er nå foretatt vurdering av støyforholdene med hensyn til at bygget er plassert slik på tomten at det kan påses som avbøtende tiltak. I tillegg er det i denne rapporten vurdert hvilken påvirkning bygget har for å utbedre lydforhold på utearealer tilhørende barnehagen. Nye støyberegninger har som utgangspunkt samme forutsetninger for trafikkbelastning i området som omringer tomten. 2 Metodikk og forutsetninger 2.1 Metodikk Støynivå er beregnet i 2 meters høyde over eksisterende bakkenivå. Ved beregninger ble eksisterende tegninger av området satt inn i SoundPLAN 7.1 programmet og 3D landmodell lagret utfra følgende informasjon: Terrenghøyde og størrelse av nærliggende gater. Trafikkmengde og trafikkhastighet. Golvkoter, antall etasjer og totalhøyde av byggninger. Bygning i henhold til ARK tegning av hvor det er forutsatt bygning på 1-3 etasjer med 3,5m høyde hver. 2.2 Trafikkforutsetninger Støynivå ble beregnet i forhold til årets gjennomsnittlige døgntrafikk (årsdogntrafikk / ÅDT). Trafikkinformasjon ble innhentet fra Statens Vegvesen, se tabell 1.1. Beregninger av trafikkstøy baseres på nåværende trafikk i området. Tabell 1.1: Trafikkforutsetninger Veistrekning ÅDT ÅDT Tunge kjøretøy [%] Trafikkhastighet [km/t] Fv 222 Furnesvegen Fv77 Ringgata Støynivå utendørs Avbøtende tiltak og retningslinje for behandling av støy fremkommer av dokument T 1442 (2005) utgitt av Miljøverndepartementet. Nedre grenseverdi i NS8175 for støy på utearealer for barnehager fremkommer av tabell 1.2 Tabell 1.2: Lydklasser for barnehager og skolefritidsordninger. Høyeste grenseverdier på uteareal i brukstid. Type brukeområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på utearealer og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L d eller L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone VSO CONSULTING 3

5 Lundbo barnehage, Hamar 3 Resultat Støysone er gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy under arealplanlegging, T Nedre grensverdi for gul sone er 55dB (gul sone) for veitrafikkstøy. L d er ekvivalent støynivået på dagtid og ansees som mest relevant for barnehage. Kart 2 viser resultat av støyberegning i 2 meters høyde over bakkenivå og avstand / situasjon av bygninger på og nær området. Slik bygningen er utformet og plassert på tegninger fra MAP arkitekter av dato 19 og er det åpenbart at bygget vil redusere støypåvirkning fra Furnesvegen. Kart nr. 2 viser støyspredning i området hvor bygget er plassert mot sør-øst på tomten. Av kartet fremkommer at trafikkstøy sør-øst for bygget overstiger 60dB som er over grense for utearealer (55dB) og nederst på tomten mot Furnesvegen blir støynivå 65-70dB som er uakseptabelt for utearealer. Bygningsmassen virker som avbøtende for store deler av planlagte utearealer og gjør at adkomst til bygget og uteareal på nor-vest delen av tomten er stort sett under støygrense. Byggets utforming og plassering på tomten gir tilfredsstillende støynivå på største deler av utearealer. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold på tomtens utearealer bør det ivaretas under prosjekteringen utforming av avbøtende tiltak. Her er det mest sannsynlig at det kan oppnås tilfredsstillende resultat ved utbygning av lokal avskjerming sammen med «riktig» utforming av landskap ved å bygge opp støyvoll. Oppsummert: Tilfredsstillende støyforhold kan oppnås på tomten slik bygget er utformet og plassert nå. Avbøtende tiltak med utbygning av støyskjermer og støyvoll bør ivaretas under prosjekteringsfasen. Vedlegg 1 Kart 2. i 2 meters høyde VSO CONSULTING 4

6 /4490 1/1783 1/1769 Beregnet støynivå db(a) <= < <= < <= < <= < <= < Vei Bygninger Højdekurve Trafikk 2013 (ADU) db(a) i 2 meters høyde m Løsningsforslag Lundbo barnehage Alt 1 KEP i 2 meters høyde 1: HL-Y-03

7 /4490 1/1783 1/1769 Beregnet støynivå db(a) <= < <= < <= < <= < <= < Vei Bygninger Højdekurve Trafikk 2013 (ADU) db(a) i 2 meters høyde m Løsningsforslag Lundbo barnehage Alt 2 KEP i 2 meters høyde 1: HL-Y-04

8 NOTAT Til: Bodo Havelberg, Hamar Kommune Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 4. september 2013 Ref.: DAT Luftkvalitet ved Furnesvegen 1 Innledning NILU (Norsk institutt for luftforskning) har på oppdrag fra Hamar Kommune vurdert luftkvalitet ved ett område i Hamar Kommune i forbindelse med mulig plassering av storbarnehage. Vurderingene er basert på målinger av luftkvalitet utført av NILU i Hamar sentrum (NILU OR 4/2012) samt forenklet spredningsberegning av forurensningsbidrag fra vegtrafikk. Området er tidligere vurdert i forbindelse med utbygging av Børstad Idrettsanlegg. Dette notate bygger i stor grad på vurderingene utført i januar 2013 i forbindelse med idrettsanlegget, da tomta den eventuelle storbarnehagen skal plasseres var en del av den utredningen. 2 Metode Resultatene fra måleserien er vurdert i forhold til hvilke forurensningskilder som bidrar til de målte verdiene. Videre er forholdene mellom de forskjellige prosentilverdiene av timemiddelkonsentrasjoner for NO2 og døgnmiddelkonsentrasjoner av Pm10 benyttet, samt forhold mellom maksimal timemiddelverdi og tilhørende døgnmiddelveri av PM10 i måleserien. Måleverdiene er deretter skalert i forhold til trafikkmengden i Vangsveien Grønnegata og trafikkmengde på de aktuelle veiene ved det vurderte området. Deretter er konsentrasjonsnivå som funksjon av avstand fra veg beregnet med den samme spredningsfunksjonen som ligger i beregningsprogrammet VLUFT. De beregnede konsentrasjonene er sammenlignet med Grenseverider for luftkvalitet, Nasjonale Mål for luftkvalitet, samt anbefalt luftkvalitettskriterie (Folkehelseinstituttet og Klima-og foruresningsdirektoratet). De ulike grenseverdiene og kriteriene er vist i Tabell 1. En forenklet framstilling av Grensverdiene, Nasjonale Mål og luftkvalitetskriterier er at overskridelse av grensverdiene utløser krav om å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningskonsentrasjonene, Nasjonalt Mål for luftkvalitet skal overholdes ved planlgging av nye anlegg, og luftkvalitetskriteriene setter en grense mellom god og dårlig luftkvalitet. I forhold til retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging vil overholdelse av luftkvalitetskriteriet innebære Grønn sone, overholdelse av Nasjonalt mål medfører Gul sone, mens overskridelse av Nasjonalt Mål medfører Rød sone. Dette gjelder grensene for svevestøv (PM10) som vil gi høyest forurensning i forhold til kravene i Hamar. Deltaker i CIENS og Framsenteret ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9001/ISO NILU Norsk institutt for luftforskning Postboks KJELLER Tel.: /Fax: Besøk: Instituttveien 18, 2007 Kjeller NILU Norsk institutt for luftforskning Framsenteret 9296 TROMSØ Tel.: /Fax: Besøk: Hjalmar Johansens gt. 14, 9007 Tromsø nilu@nilu.no nilu-tromso@nilu.no Internet: Bank: Foretaksnr.: Vennligst adresser post til NILU, ikke til enkeltpersoner.

9 2 Tabell 1: Anbefalte luftkvalitetskriterier, Nasjonale Mål for luftkvalitet og EUs grenseverdier for luftkvalitet. Stoff Midlingstid 1 time 24 timer 6 måneder År NO 2 Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier Nasjonalt mål (og antall tillatte overskridelser) 150 1) (8 pr. år) EUs nye grenseverdier (og antall tillatte overskridelser) 200 1) (18 pr. år) 40 1) PM 10 Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier Nasjonalt mål (og antall tillatte overskridelser) EUs grenseverdier (antall tillatte overskridelser) (25 per år) 50 1) (7 per år) 50 (35 per år) Ny verdi skal utarbeides 40 3 Lokalisering av vurderte områder De to områdene som vurderingene tidligere vurdering ble utført for er vist i Figur 1 nedenfor. Begge områdene ligger inntil Furnesvegen (Fylkesveg 222). Målestasjonen for luftkvalitet lå nærmere sentrum av byen i krysset mellom Grønnegata og Vangsveien. Denne vurderingen er gjort med fokus på det minste (sørvestre) området. Figur 1: Plassering av to områder vurdert med hensyn til luftkvalitet. Plassering av målestasjon for luftkvalitet er også vist.

10 4 Datagrunnlag Trafikktall for vegene som inngår i vurderingen er hentet fra vegdatabanken. For trafikktall i vegkrysset ved målestasjonen er summen av trafikk nordvest for og sørvest for målestasjonen benyttet ( kjt/døgn), fordi det var vind fra østlig kant som ga de høyeste konsentrasjonenen ved målestasjonen. De aktuelle vegstrekningene ved de to vurderte områdene har trafikktall som vist i Tabell 2. Tabell 2: Trafikktall på vegene ved de to vurderte områdene (Årsdøgntrafikk) Veg Årsdøgntrafikk Furnesvegen øst for Solvangvegen Furnesvegen vest for Solvangvegen Ringgata 8050 Solvangvegen 4090 Oppsummering av luftkvalitetsmålingene fra Vangsvegen / Grønnegata er vist i Tabell 3. Dataene er vurdert i forhold til konsentrasjonsbidrag fra de viktigste forurensningskildene. For NO2 er det bare en vesentlig kildegruppe, vegtrafikk. For PM10 er det to betydelige kildegrupper, biltrafikk og vedfyring. På bakgrunn av tidforløp av konsentrasjon i døgnene med høyest middelkonsentrasjon er det anslått at i disse bidrar trafikk med 80 % av totalkonsentrasjonen og vedfyring med 20 %. Videre er det beregnet et forholdstall på 3,7 mellom maksimal timemiddelkonsentrasjon og døgnmiddelkonsentrasjon for vegtrafikkens bidrag til konsentrasjonen. Forholdstallet er benyttet til å skalere beregnet timemiddelkonsentrasjon av PM10 om til døgnmiddelkonsentrasjoner. For beregnet konsentrasjon som funksjon av avstand fra veg er det videre antatt at bidrag til PM10 fra vedfyring vil være vesentlig lavere i de to vurderte områdene enn bidraget i sentrum ved målestasjonen. Tabell 3: Måleresultater fra luftkvalitetsmålinger i Hamar Komponent Timemiddel (nr) Verdi (µg/m3) NO2 1 (Maksimal) 149,5 NO2 8. høyeste (Nasj. Mål) 127,4 NO2 18. høyeste (EU grense) 119,2 NO2 66. verdi (siste > 100) 100,3 Døgnmiddel (nr) Verdi (µg/m3) Høyese timeverdi i døgn PM10 1 (Maksimal) 164,1 490 PM10 7. høyeste (Nasj. Mål) 107,3 254 PM høyeste (EU grense) 48, Beregningsresultater Det er beregnet konsentrasjoner som funksjon av trafikkmengde og avstand fra midten av vegen. Beregningene er skalert mot måleresultatene slik at de viser målt konsentrasjon for forholdene ved målestasjonen. Døgnmiddelverdiene for PM10 er beregnet med grunnlag i timemiddelkonsentrasjon og forhold mellom timemiddel og døgnmiddel fra de utførte målingene. Beregnet nivå for 7. høyeste døgnmiddelverdi er basert på måleverdiene. Beregnet konsentrasjon som funksjon av avstand fra vegene ved det aktuelle området er vist i Tabell 4. Luftkvalitetsonene er merket med respektive farger i tabellen. 3

11 4 Tabell 4: Maksimale timemiddelkonsentrasjoner av NO2, maksimale døgnmiddelkonsentrasjoner av PM10 og den7. høyeste døgnmiddelverdien av PM10 vedå angitt avstand fra midten av angitt veg. Enhet µg/m 3. NO2 5 m 10 m 15m 20 m 25 m 30 m 35 m 40 m Furnesvegen (V) Ringgata PM10 maksimal Furnesvegen (V) Ringgata PM10, 7. høyeste Furnesvegen (Ø) Ringgata Beregningene viser at svevestøv er et mer omfattende forurensningsproblem i forhold til grenseverdiene enn NO2. Nasjonalt mål for luftkvalitet vil være overholdt i forhold til NO2 med unntak av området nærmest Furnesvegen (5 til 10 m fra vegsenterlinje). Nasjonalt mål for forurensning av PM10 vil være overskredet på avstand litt over 15 m for Furnesvegen ved Børstad og nær 15 m for Furnesvegen vest for Solvangvegen., samt 10m fra Ringgata. Alle angitte avstander er fra vegens senterlinje. De arealene på de to områdene der Nasjonalt Mål ikke er overholdt er vist på Figur 2 (Rød sone). I omtrent 20 m avstand fra midt på Furnesvegen vil forurensningsonen endres fra gul til grønn.dersom bygningen legges nærmest vegen og utearealet legges på nordøstsiden av bygningen vil dette medføre at barnehagens uteareal er i Grønn sone. Fasaden mot vegen vil være i Rød eller Gul sone og må derfor være tett og uten luftinntak. Figur 2: Overskridelser av Nasjonalt Mål for luftkvalitet i forhold til forurensning av PM10 (svevestøv) (Rød sone i planretningslinjene).