Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?

Transkript

1 Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU

2 Innhold Luftsonekart: Formål og bruksområder Luftsonekart: Grenser og anbefalte kriterier Metoder for utarbeidelse av luftsonekart Hvordan kan Nasjonalt beregningsverktøy bidra: I tettstedene? I byene?

3 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) gir anbefalinger om hvordan lokal luftforurensning bør håndteres i kommunens arealplanlegging Legges til grunn ved Etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder Etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet. Bygg- og anleggsvirksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen

4 Luftsonekart Vurdering av luftkvaliteten i arealplaner skal gjøres på bakgrunn av gule og røde soner Rød sone: bør ikke etablere sårbar bebyggelse eller forurensende virksomhet Gul sone: nærmere vurdering av luftkvaliteten ved ny bebyggelse Forurensningsnivåer over grense for gul sone => bør utarbeides luftsonekart

5 Grenseverdier for luftsonekart To komponenter å vurdere NO 2 og PM 10

6 Når bør det utarbeides luftsonekart? Hvis forurensningsnivåer over grense for gul sone Vurdere problemomfang: Kommuner som har målinger: Gjennomgang av målingene vil vise om det er behov for luftsonekart Kommuner som ikke har målinger: Bakgrunnsapplikasjonen - ModLUFT Grovkartleggingen Trafikknomogram

7 Hvordan vil NBV bidra? For tettstedene: skal det lages en utvidet versjon av trafikknomogrammet som gir informasjon som kan brukes til å lage luftsonekart nær hovedveier For byene: skal det utarbeides komplette luftsonekart for 7 byer (Oslo, Drammen, Grenland, Nedre Glomma, Stavanger, Bergen, Trondheim), samt tilleggsdata som kan hjelpe hvis man ønsker å utarbeide sine egne kart: Oppdatert informasjon om utslipp i syv byer Informasjon om meteorologiske forhold Konsentrasjonsfelter for PM 10 og NO 2

8 Hjelpemidler for tettsteder hva har vi i dag? Tungtrafikk 14 Hastighet 70 Piggdekk 40 Bakgrunnsbelastning 13,5 Grense "Problemfritt" Over 35 µg 8. høyeste Kriterie "Over grense" Over 50 µg 8. høyeste Tungtrafikk 10 Hastighet 50 Piggdekk 40 Bakgrunnsbelastning 13,5 Grense "Problemfritt" Over 35 µg 8. høyeste Kriterie "Over grense" Over 50 µg 8. høyeste Eksempel på luftsonekart basert på avstand fra veg Trafikknomogram : edrebyluftmote_ aspx

9 Hjelpemidler for tettsteder med NBV Velg tettsted fra rullgardin, og velg luftsoner, Figur og tabeller blir laget: Maksimalt nivå basert på metode fra grovkartlegging med angitt trafikkmengde og sted Netto bidrag fra veg redusert til 5 % av maksimalverdi Bakgrunnsnivå utenfor tettsted Luftkvalitetssoner Avstand fra beregnet veg Rød sone (50 µg/m 3 ) Gul sone (35 µg/m 3 ) Komponent PM10 Kildegruppe Rød Sone Gul Sone 25 m 38 m Utkant Bakgrunn 15 % 30 % 50 % Boligoppvarming 45 % 65 % 45 % Vegtrafikk 40 % 5 % 5 % Avstand fra VLUFT spredningskurve Størrelse av «kjernetettsted» Avstand til utkanten av tettstedet Inkluderer alle kilder for tettstedene boligoppvarming, trafikk og industri

10 Valg av et annet område i tettsted Beregning av nytt netto veibidrag, med opsjon om endring av tettstedsbakgrunn (nivå 2 i figuren foran) Kart for soner må egenproduseres, grunnlag for kartfesting av utbredelse er gitt som tabeller og grafer Eksempel på luftsonekart basert på avstand fra veg

11 Begrensninger og fordeler - Kan kun brukes i tettsteder med få kilder, for eksempel èn hovedvei med høy trafikk, èn punktkilde - Enkel å bruke - Høy oppløsning nær veiene, men kan ha betydelig usikkerhet da metoden er basert på estimerte verdier

12 Luftsonekart for byene - metodevalg 1. Passive prøvetakere og bruk av statistiske, romlige interpoleringsmetoder 2. Luftsonekart basert på spredningsmodeller 3. Luftsonekart basert på interpolasjon der man kombinerer bruk av målinger med ulike tilleggsdata: Trafikkmengde og avstand fra vei Høyde over havet Vindfelt Utslipp Spredningsberegninger (CTM) m.fl. NBV NBV NBV NBV

13 Metode 1 Passive prøvetakere + interpolasjon Metode 2 Spredningsmodell Metode 3 Målinger + tilleggsdata + interpolasjon Denby, 2015 Vi trenger: NO 2 vintermiddel, NO 2 årsmiddel og 8. høyeste døgn for PM10

14 NBV hjelpemidler for luftsonekart i byene Oppdaterte/forbedrede utslippsdata for alle syv byer Forbedret 2-års meteorologiske data (2015 og 2010) med 1km for de 7 byene Spredningsberegninger med EPISODE (NO 2, PM 10 ) Luftsonekart for 2015 Utslipp Meteorologi Sprednings - beregninger Luftsonekart

15 NBV - Spredningsberegninger EPISODE: - Grid-modell for bybakgrunnskonsentrasjoner (1x1 km) - Linje-kildemodell ( reseptorpunkter) 1x1km 100x100 m - kan gå ned til 25x25m Reseptorpunkt

16 Reseptorpunkter

17 NBV - konsentrasjonskart NO 2 vintermiddel NO 2 årsmiddel 8. høyeste døgnverdien for PM10

18 NBV - luftsonekart Oppløsning her 100 x 100 m men vurderer å gå til 25x25 m Kartene blir tilgjengelig på NBV sine web-sider

19 Luftsonekart i NBV

20 Begrensninger Metode 1 : Oppløsning begrenset av avstand mellom målepunktene Metode 2 : Oppløsning begrenset av kvalitet og oppløsning på inngangsdata (utslipp og meteorologi) og oppløsningen på spredningsmodellen (areal + linjekilder + punktkilder) Metode 3: Samme som metode 2 + kvalitet på målinger

21 Oppsummering For syv byer vil NBV generere luftsonekart, samt at relevante data vil være tilgjengelig for å lage egne kart: Utslippsdata, meteorologidata Konsentrasjonskart (NO 2, PM 10 ) Konsentrasjonsdata For tettsteder vil det lages et utvidet trafikkmonogram Bruke luftsonekart med omhu alle metoder har usikkerhet Modellerte luftsonekart bruke modeller som er verifisert mot målinger Metode 3 er fremtiden? validerte mikrosensorer i kombinasjon med validerte spredningsmodeller?

22 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?