LUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (

Transkript

1 E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK-SLOMARKA LUFTKVALITET NOTAT TIL SILINGSRAPPORT NYBAKK-ULLERN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. A RP00-SILING_LUFT-NOT VERSJON 2.0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET J. R. Sundell KONTROLLERT Ø. Løvdal GODKJENT H. Høiseth

2 2/10 LUFTKVALITET INNHOLD 1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn 3 3 Forutsetninger, underlag og metodikk Forutsetninger Metode Beregningspunkter 5 4 Resultater og vurdering 5 5 Konklusjon 9 6 Referanser 10 7 Vedlegg 10

3 LUFTKVALITET 3/10 1 Sammendrag I forbindelse med ny E16 er det gjennomført beregninger av luftkvalitet for alternative trasèvalg fra Nybakk til Ullern. Trafikktallene er hentet fra beregninger som er gjennomført av COWI og Nasjonal vegdatabank. Beregningene viser at det er svevestøv (PM10) som utgjør de største konsentrasjonene i forhold til grenseverdiene. Konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO ) er derfor ikke presentert i tabellene under. Resultatene er presentert som konsentrasjoner fordelt på ulike avstander fra vegen. Det er også foretatt en opptelling av antall boliger på hver delstrekning som ligger innenfor gul og rød sone. Beregningene viser at områder nærmere enn ca. 20 meter fra de mest belastede vegstrekningene kan være utsatt for konsentrasjoner av svevestøv tilsvarende gul sone i T-1520 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen). Tilsvarende for rød sone er ca. 10 meter. 2 Bakgrunn I arbeidet med reguleringsplan for ny E16 mellom Nybakk og Slomarka er det utredet flere alternative trasèer. I den forbindelse er det gjennomført en overordnet vurdering av luftkvaliteten for de ulike traséene. Vurderingene er gjort på bakgrunn av trafikktall som er utredet av COWI AS og Nasjonal vegdatabank. Luftkvaliteten er utredet i henhold til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012). Følgende delstrekninger er vurdert: Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen: Alternativ 1 og 2 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa: Alternativ 1 og 2 Delstrekning 3 Uåa-Ullern: Alternativ 1, 2 og 3 Figur 1 Oversikt over alternativer Nybakk-Ullern

4 4/10 LUFTKVALITET 3 Forutsetninger, underlag og metodikk 3.1 Forutsetninger I forbindelse med luftkvalitetsberegningene er det benyttet trafikktall fra Nasjonal vegdatabank og beregninger som er utført av COWI AS ved vurdering av ulike alternativer for ny E16 mellom Nybakk og Slomarka. Piggdekk har stor betydning for produksjon av svevestøv og økende piggdekk-andel vil ha vesentlig påvirkning på svevestøvkonsentrasjonen. Tall fra Statens vegvesen viser at piggfriandelen i Akershus var 79 % i I tillegg til vegtrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Akershus fylke. Området er definert med tett bebyggelse. Det er utført beregninger for dagens situasjon (år 2013) og år Framskrivingene er basert på trafikktall som er beregnet av COWI AS. Tabell 1. Viser beregnet trafikk fordelt på de ulike alternativene for år Strekning Alternativ 2040 ÅDT Andel tunge kjøretøy Delstrekning 1 Alt 1 Nybakk Tesiåsen Alt 2 Nybakk Tesiåsen Delstrekning 2 Alt 1 Tesiåsen - Vormsund Vormsund - Herbergåsen Alt 2 Tesiåsen - Vormsund Vormsund - Herbergåsen Delstrekning 3 Alt 1 Herbergåsen - Ullern Alt 2 Herbergåsen - Ullern Alt 3 Herbergåsen - Ullern Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og NILU og er først og fremst beregnet for vegtrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av

5 LUFTKVALITET 5/10 NO 2 og 7. og 25. høyeste verdi av PM10. Dette samsvarer med nasjonale mål og ny retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, se vedlegg B. Vluft tar i liten grad hensyn til variasjoner i meteorologi, topografi og bygningsutforming. Det vil også være variasjoner i kjøremønster, kjøretøysammensetning og utslippsmengder som har betydning for luftkvaliteten lokalt. Det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til slike beregninger. Kjøretøyparken fornyes stadig, blant annet med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I Vluft ligger det inne forhåndsdefinerte utslippsfaktorer som tar hensyn til denne utviklingen. Dette gjelder fram til Beregninger utført for år 2040 beregnes derfor med samme utslippsfaktorer som i år Da teknologiske forbedringer stadig fører til reduserte utslipp fra personbiler, og følgelig ikke blir hensynstatt lenger frem i tid enn til år 2017, kan det sies at forutsetningene mht. utslippsmengder som ligger til grunn for beregningene er konservative. Det er samtidig viktig å merke seg en stadig økende andel dieselbiler, som bidrar til økt konsentrasjon av nitrogen-dioksid i utelufta. Dieselbiler slipper ut nærmere 30 ganger mer NO X enn bensinkjøretøy. Man regner med at NO -nivåene fram mot 2020 vil øke fordi det er blitt stadig flere diesel-drevne kjøretøy på vegene (Rapport NILU og Astma- og allergiforbundet 2011). Myndighetenes avgiftsbelegging kan påvirke denne utviklingen. Vluft har ikke tatt høyde for evt. økning i andel dieselkjøretøy og NO 2 -verdiene som er beregnet kan derfor være under-estimert. Utover dette er beregningene i Vluft. at de beregner med relativt god sikkerhetsmargin. De beregnede resultater blir derfor gjerne noe høyere enn det en vil måle over tid. 3.3 Beregningspunkter Det er gjennomført beregninger i ulike avstander fra vegkanten for hver av de 3 delstrekningene. For hver trasè er det gjennomført beregninger av svevestøv og nitrogendioksid for hver 5. meter i en avstand fra meter fra vegkanten. 4 Resultater og vurdering Vluftberegningene viser at det er svevestøv (PM10) som utgjør de høyeste konsentrasjonene i forhold til grenseverdiene. Selv om de beregnede verdiene av NO skulle være underestimert som følge av dieselproblematikken, ligger verdiene langt under gjeldende grenseverdier og kan således betraktes som tilfredsstillende for alle alternativene. Dette bekreftes også når vi sammenligner med målinger som gjøres nær sterkt trafikkerte veger med langt høyere ÅDT enn det som er tilfelle her. Som følge av dette vil det være svevestøv som er den parameteren som legges til grunn i beregningene av avstanden fra veg til henholdsvis gul og rød sone. Beregningene som er gjort for svevestøv viser at det ikke er vesentlige forskjeller i luftkvaliteten mellom de ulike alternativene. For vegstrekningene med mer enn ÅDT vil gul sone strekke seg ut til en avstand på ca. 20 meter fra vegkant. Tilsvarende for rød sone er ca. 10 meter. Resultatene fra beregningen i Vluft er også sammenlignet med trafikknomogram som er utviklet av NILU. Nomogrammet er et forenklet beregningsverktøy og er primært beregnet på bruk i mindre tettsteder og byer. Trafikknomogrammet viser at trafikkgrunnlaget må være

6 6/10 LUFTKVALITET større enn ca kjøretøy pr døgn for at konsentrasjonen av svevestøv i en avstand på 30 meter fra vegen skal overstige nedre grense for gul sone i planretningslinjene. Tilsvarende for rød sone er ca kjøretøy. Dette samsvarer bra med det som er beregnet i Vluft. I nomogrammet er det lagt til grunn en bakgrunnskonsentrasjon på 13 µg PM10/m³ som utgjør middelverdien vinterstid de siste 5 årene (kilde: NILU BAKGRUNNprosjektet) År 2013 (7. høyeste) Delstrekning 1, Alt 1 og 2, (7. høyeste) Delstrekning 2 Alt 1 og 2, (7. høyeste) Delstrekning 3, Alt 1, 2 og 3 (7. høyeste) Figur 2 Konsentrasjon av svevestøv som funksjon av avstand fra veg for de ulike alternativene

7 LUFTKVALITET 7/10 Tabell 2 Delstrekning 1og 2. Resultat av beregningene for PM10 i ulike avstander fra vegskulder. Resultatene gjenspeiler strekningen med høyest ÅDT. Konsentrasjonene er markert som henholdsvis gul og rød i henhold til soneinndelingen i T Hvit farge illustrerer at konsentrasjonen ligger under nedre grense for gul sone. Delstrekning 1 og (Dagens situasjon) 2040 Alt Alt 2 PM10 ( PM10 ( PM10 ( Avstand fra vegkant Maks 7. høyeste Maks 7. høyeste Maks 7. høyeste

8 8/10 LUFTKVALITET Tabell 3 Delstrekning 3 (Uåa Ullern). Resultat av beregningene for PM10 i ulike avstander fra vegskulder. Resultatene gjenspeiler strekningen med høyest ÅDT. Konsentrasjonene er markert som henholdsvis gul og rød i henhold til soneinndelingen i T Hvit farge illustrerer at konsentrasjonen ligger under nedre grense for gul sone. Det kun vist et alternativ, da begge alternative har samme trafikkgrunnlag. Delstrekning Alt 1 PM10 ( 2040 Alt 2 PM10 ( Avstand fra vegkant Maks 7. høyeste Maks 7. høyeste Maks 7. høyeste

9 LUFTKVALITET 9/10 Tabell 4 Tabellen viser antall boliger i henholdsvis gul og rød sone. Områdeavgrensningen følger ÅDT, det er derfor ikke helt samsvar med delstrekning og områdeavgrensning i tabellen. Strekning Alternativ Område ÅDT Antall boliger innenfor henholdsvis gul og rød sone Delstrekning 1 Alt 1 Før Nybakk Nybakk Tesiåsen Tesiåsen - Vormsund Alt 2 Før Nybakk Nybakk Tesiåsen Tesiåsen - Vormsund Delstrekning 2 Alt 1 Vormsund Herbergåsen Alt 2 Vormsund Herbergåsen Delstrekning 3 Alt 1 Herbergåsen - Ullern Alt 2 Herbergåsen - Ullern Alt 3 Herbergåsen - Ullern Konklusjon Beregningene viser at det er svevestøv som er den parameteren som vil være avgjørende for vurdering av avstanden fra veg til henholdsvis gul og rød sone. Avstanden fra vegkant til grensen for overskridelse av nedre grense for gul sone er ca. 20 meter for alle delstrekningene. Tilsvarende for rød sone er ca. 10 meter. For alternativ 1 vil det være til sammen 3 boliger som vil ligge i gul sone og 3 i rød sone. Tilsvarende for alternativ 2 er 2 i gul sone og 3 i rød sone. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplan, T-1520, legger opp til avbøtende tiltak for å oppnå best mulig luftkvalitet ved følsomt arealbruk, eks boliger. Det legges spesielt vekt på at luftkvaliteten i ute- og oppholdsarealer skal være tilfredsstillende. Det er ikke tatt stilling til avbøtende tiltak her.

10 10/10 LUFTKVALITET 6 Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 2009 Folkehelsa, Artikkelnr Vegledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Klif Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR nr 931). 5. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplan, TA-1520/2012, Miljøverndepartementet 6. Miljøstatus i Norge, 7. Nettside om luftkvalitet i norske byer, Statens Vegvesen, NILU og Klif. 8. VSTØY/VLUFT 6.0 brukervegleder 2009/02, Vegdirektoratet. 7 Vedlegg Oversiktskart over alternativer for E16 Nybakk-Ullern

11 Delstrekning 2 Rakkestad Delstrekning 1 Tesifallet Arnestad Bolle Tesen Hovin Tesiåsen Nybakk Katterud Rommen Kamphus Haugen Hønsedalen Rød Hundstad Ilang Vormsund Kulmoen Neskollen Uvesund Oppå ekning 2 Spikset Bollerud Delstrekning 3 Gulltjenn Katterud Brudal Bjørke Haugen Gullbekken Hundstad Ilang Stormyra Hol Herbergåsen Uvesund Oppåkermoen Sanngrund Vegalternativer Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Ullern E16 Reguleringsplan Nybakk - Slomarka 0 SILING AV ALTERNATIVER m