OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane

Transkript

1 OPPDRAG Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Silje Hermansen OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO KS Morten Martinsen Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane I forbindelse med områdereguleringsplan for Nyborg næringsområde på Åsane utenfor Bergen (figur 1) er det gjort en overordnet vurdering av luftkvaliteten i området og hvordan luftkvaliteten bør tas hensyn til i den videre prosessen. Figur 1 Planavgrensning Nyborg (Bergen kommune 2012) Innenfor planområdet ligger det i dag i hovedsak næringsbygg rettet mot engroshandel, men også en del boliger ved Forvatnet og mot Storåsen. Målet er å omgjøre Nyborg til et mer attraktivt område med detaljhandel kombinert med boliger, samt tjenestetilbud som barnehage. -14 S w e co Løkkeveien 115 NO-9510 Alta, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo R a gn hi l d W i ll er sr ud Miljørådgiver/sivilingeniør Alta Mobil ragnhild.willersrud@sweco.no 1 (7)

2 Om luftforurensning Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i mange norske byer og tettsteder, hovedsakelig om vinteren og våren. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO2) som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv (PM10) som stammer fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring. Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Det meste av NO2- utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg bidrar utslipp fra oppvarming (ved- og oljefyring) og piggdekkbruk til økt utslipp av partikler. Nitrogendioksid, NO 2 Summen av nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) betegnes som NOx. Den brune disen ( smog ) som noen ganger kan ses over byområder består i stor grad av nitrogenoksider. Disse gassene er også med i kjemiske reaksjoner som danner ozon (under innvirkning av sollys). NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO2. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO2 direkte. Av nitrogenoksidene er det NO2 som er mest helseskadelig og grenseverdier for nitrogenoksider er derfor knyttet til denne gassen. Svevestøv, PM PM (Particulate Matter) er en betegnelse på svevestøv det vil si støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM10 (de "største" partiklene) og PM2,5 (de minste partiklene). Tallet bak angir størrelsen i mikrometer. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, i byer typisk vedfyring og bileksos. 2 (7)

3 Luftkvalitet i arealplaner Grenseverdiene for luftforurensning som påvirker lokal luftkvalitet er omhandlet i forurensningsforskriften kapittel 7. Forskriften gjelder i hovedsak den totale luftkvaliteten i et område og hva kommunen som forurensningsmyndighet kan gjøre for å oppnå en luftkvalitet som tilfredsstiller vedtatte minimumskrav i forskriften. I tillegg er det definert nasjonale mål for konsentrasjoner av blant annet nitrogendioksid og svevestøv. Tabell 1 gir en oversikt over grenseverdiene i forurensningsforskriften, samt de nasjonale målene for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Tabell 1 Grenseverdier og nasjonale mål for NO2 og PM10, med antall tillatte overskridelser Parameter Forurensningsforskriften Nasjonale mål NO2 timemiddelverdi NO2 årsmiddelverdi 40 µg/m 3 PM10 døgnmiddelverdi PM10 årsmiddelverdi 25 µg/m µg/m 3, maksimalt µg/m 3, maksimalt µg/m 3, maksimalt 8 50 µg/m 3, maksimalt 7 Retningslinje T-1520 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på grenseverdiene i forurensningsforskriften og de nasjonale målene, samt luftkvalitetskriteriene. Luftforurensningen kartfestes i en rød og en gul sone. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomheter eller bebyggelse. 3 (7)

4 Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (Miljøverndepartementet 2012) Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM10 35 μg/m 3 7 døgn pr. år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30.april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare Nedre grense for sonene (gul sone) skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Retningslinjene sier videre noe om hvordan luftforurensning skal tas hensyn til i arealplaner. Alle arealplaner i områder med antatt luftforurensning over de anbefalte grensene (gul sone) skal omtale status og konsekvenser knyttet til luftforurensing. Det er viktig både å ta hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold og hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å unngå økt forurensning. Grunnlag for vurderingene Luftkvaliteten i enkelte områder i Bergen er grundig dokumentert, særlig i sentrum av Bergen og langs de mest trafikkerte veiene. Bergen kommune hadde inntil 2015 to faste målestasjoner for måling av lokal luftkvalitet, en ved Rådhuset som måler bybakgrunn og en på Danmarks plass som er en veinær stasjon. Høsten 2015 ble ytterligere to faste målestasjoner satt opp, blant annet på Rollan ved Åsane som skal representere luftkvaliteten i boligstrøk tilbaketrukket fra trafikk. I Bergen har forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel NO2 ofte vært overskredet, særlig ved målestasjonen på Danmarks plass. I 2015 ble derimot grenseverdien for årsmiddel NO2 overholdt. Når det gjelder svevestøv, PM10, har forurensningsforskriftens grenseverdi for maks tillatte overskridelser av døgnmiddel PM10 vært overholdt siden Det nasjonale målet for maks overskridelser av døgnmiddel PM10 ble sist overskredet i 2014 på Danmarks plass (Bergen kommune 2015). Eksisterende luftsonekart for Bergen kommune er fra Luftsonekartet indikerer at Bergen sentrum og områder langs de mest trafikkerte veiene ligger innenfor luftforurensningssonene i T-1520 (Bergen kommune 2015). I perioden har Bergen kommune målt NO2-konsentrasjonen en rekke steder ved hjelp av passive prøvetakere. I 2014 ble det målt overskridelser av grenseverdien for årsmiddel NO2 ved to av lokalitetene: 1. og 3. etasje ved Danmarks plass (Bergen kommune 2015). 4 (7)

5 I 2014 ble det satt i gang utarbeiding av nye luftsonekart for Bergen kommune. Luftsonekart med hensyn på NO2 for ulike områder i Bergen, blant annet Åsane, er gjort rede for i rapporten «Mapping of NO2 concentrations in Bergen ( ) (Denby 2015). Trafikkgrunnlag Nyborg næringsområde ligger i Åsane i Bergen. Tett inntil planområdet går E39, Åsaneveien, med en ÅDT på En rekke veier med ÅDT mellom 7000 og ligger innenfor planområdet. I tillegg er det inntil og innenfor planområdet flere avkjøringsramper og rundkjøringer med høy trafikk. De fleste veiene i tilknytning til planområdet har en fartsgrense på 50 km/t, med unntak av E39 som har en fartsgrense på 80 km/t. I teknisk dokumentasjon av trafikkberegninger er det utarbeidet trafikkgrunnlag for fire scenarioer for fremtidig situasjon. En oppsummering av trafikkberegningene for dagens situasjon og de ulike fremtidige scenarioene er gitt i tabell 3. Tabell 3 ÅDT for de mest trafikkerte veiene innenfor planområdet, ved dagens situasjon og ulike scenarioer Dagens situasjon Scenario 1 Nyborg u/ bybane Scenario 2 Nyborg m/ bybane Scenario 3 Nyborg m/bybane Tide via Coop Scenario 4 Nyborg m/bybane Tide via XXL E39 nord E39 sør Liamyrane Liamyrane x Litleåsvegen Åsamyrane Vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane Hovedkilden til luftforurensning på Nyborg er biltrafikk på E39 og de større samleveiene innenfor planområdet. Da Nyborg ligger forholdsvis langt unna og skjermet fra Bergen sentrum, vil området ikke være direkte preget av luftforurensning fra kilder i sentrum. Likevel vil området være preget av nitrogendioksid- og svevestøvkonsentrasjoner som er typisk for Bergensregionen og som kommer fra ulike utslippskilder i regionen og som langtransportert luftforurensning, såkalte bakgrunnskonsentrasjoner. Den totale forurensningskonsentrasjonen i et område er summen av bakgrunnskonsentrasjonen og forurensningskonsentrasjonene fra spesifikke utslippskilder som vegtrafikk og industri. 5 (7)

6 Målinger ved Rådhuset i Bergen viser at bybakgrunn i Bergen i gjennomsnitt de fem siste årene har vært 32 µg/m 3 for årsmiddel NO2 og 15 µg/m 3 for årsmiddel PM10. Stasjonen for bybakgrunn i Bergen er med stor sannsynlighet påvirket av utslippskilder i nærheten og en regner derfor med at bybakgrunnen i Bergen er noe lavere (Bergen 2016). Bakgrunnskonsentrasjoner hentet fra internettsiden luftkvalitet.info/modluft viser at for Åsane er bakgrunnen av NO2 i årsmiddel på 18,5 µg/m 3, og av PM10 som 8.høyeste døgnmiddel på 22,7 µg/m 3. Det har siden 2012 vært gjort målinger av årsmiddel NO2 ved hjelp av passive prøvetakere ved Åsane senter som ligger like sørvest for planområdet på andre siden av E39. Gjennomsnittlig årsmiddel for NO2 de fire siste årene har vært 23 µg/m 3 (Luftkvalitet i Bergen 2012, 2013, 2014 og 2015). Planområdet Nyborg grenser til E39 som har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på , i tillegg til at samleveiene Åsamyrane og Liamyrane har en forholdsvis høy ÅDT (11000 på hver av veiene). Inntil og innenfor planområdet er det i tillegg en rekke avkjøringsramper og rundkjøringer med høy ÅDT ( ). I beregninger gjort for ulike scenarioer ved utbygging av Nyborg, forventes det en trafikkøkning på de fleste veiene. Det forventes at E39 sør for planområdet får en trafikkøkning på ÅDT, mens det på hver av samleveiene inne å planområdet forventes en trafikkøkning på mellom 1500 og 2500 ÅDT. Ved rundkjøringer og avkjøringsramper vil det typisk være en større spredning av NO2 og svevestøv enn ved rette veilinjer på grunn av at trafikken ofte korker seg og spres på flere linjekilder. Tidligere resultater fra spredningsberegninger gjort ved veier med tilsvarende trafikkmengde og tungtrafikkandel som ved E39, og som er verifisert mot måledata, viser at det kan forventes at særlig NO2 sprer seg fra veikildene og berører områder nærmest kilden. Uskjermet bebyggelse innen 80 meter fra veikilden kan risikere å ligge i gul/rød luftforurensningssone i henhold til T Topografiske barrierer og bygg vil i stor grad kunne skjerme enkelte områder mot luftforurensning fra veiene. Utstrekningen av luftforurensningssonene er, i tillegg til topografi og bygg, i stor grad påvirket av meteorologiske forhold som vindretning, vindhastighet og ikke minst temperaturinversjoner. Dagens luftsonekart for Bergen gir ingen indikasjoner på luftkvaliteten i planområdet, da hensynssonen stanser ved avkjøringen til Åsane senter like sør for planområdet. Meteorologisk institutts luftsonekart med hensyn på NO2 for blant annet Åsane, er basert på måleresultater fra passive prøvetakere. Måleresultatene er videre interpolert utover i 25 x 25 m 2 store rutenett ved også å bruke andre romlige datakilder (Denby 2015). I følge luftsonekartet ligger ikke Nyborg næringsområde innenfor luftforurensningssonene i T Kartet har derimot store usikkerheter da det er begrenset med måledata og topografiske data ikke inngår i beregningene. I tillegg baserer beregningene seg på homogen vindhastighet og vindstyrke. På bakgrunn av disse usikkerhetene kan det derfor vanskelig trekkes en slutning om at planområdet ikke ligger innenfor luftforurensingssonene. Ved utbygging av Nyborg næringsområde vil det ved de ulike scenarioene ikke forventes noe større trafikkøkning på E39 nord for planområdet, mens det for E39 sør og de øvrige veiene 6 (7)

7 innenfor planområdet kan forventes en moderat trafikkøkning. Trafikkøkningen vil kunne føre til en noe større utstrekning av luftforurensningssonene og føre til forringet luftkvalitet i enkelte områder. Endring i sammensetningen av kjøretøyer, eksempelvis flere el-biler, samt teknologiforbedring i fremtidens bilpark vil derimot trolig føre til mindre utslipp av særlig NO2 i fremtiden. Konklusjon og anbefalinger E39 vil være den største kilden til luftforurensing på Nyborg. I tillegg vil veiene, rundkjøringene og avkjøringsramper innenfor planområdet kunne føre til noe spredning av NO2 og svevestøv, PM10. Uskjermet bebyggelse innen 80 meter fra E39 kan risikere å ligge i gul/rød luftforurensningssone i henhold til T I tillegg vil uskjermede områder i nærheten av rundkjøringer og avkjøringsramper risikere å ligge innenfor luftforurensningssonene. Det anbefales at det i den videre prosessen ved utforming av området, gjøres spredningsberegninger med hensyn på NO2 og svevestøv, PM10 og at det utarbeides luftsonekart som viser hvilke deler av planområdet som ligger i rød/gul luftforurensingssone etter T Beregninger bør i det minste gjøres for det alternativet som fører til mest trafikk. Boliger, barnehager og annen luftfølsom bebyggelse bør trekkes i god avstand bort fra E39 (minst 80 meter) og bør for øvrig ligge i god avstand fra rundkjøringer og avkjøringsramper. Referanser Bergen kommune, Luftkvaliteten i Bergen 2015, Bergen kommune 2016 Bergen kommune, Luftkvaliteten i Bergen 2014, Bergen kommune 2015 Bergen kommune, Luftkvaliteten i Bergen 2013, Bergen kommune 2014 Bergen kommune, Luftkvaliteten i Bergen 2012, Bergen kommune 2013 Bergen kommune, Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen, 2015 Denby, B.R., Mapping NO 2 concentrations in Bergen ( ), Norwegian Meteorological Institute 2015 Emilsen, S., Nyborg næringsområde Åsane. Teknisk dokumentasjon av trafikkberegninger, Sweco (7)