Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Transkript

1 Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted

2 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato Vurdering av luftforurensning, detaljregulering for lokalbru Torridalsveien - Egsveien Innledning Det skal lages detaljreguleringsplan med en konsekvensutredning (KU) for ny bru fra Eg til Sødal. Brua vil gi ny forbindelse over Otra, og skape et mer robust veisystem som også bygger opp under en kollektivsatsing i Kristiansand. Brua vil binde sammen trafikkårene Torridalsveien på østsiden med Egsveien og sykehusområdet på vestsiden av Otra. Norconsult har i den forbindelse utført en forenklet utredning av luftforurensning for tre framtidige alternativer. For alle alternativer er det valgt fremskrevne trafikktall for år 2045 med bomring: Alternativ 0: Dagens veisystem med stipulert trafikk i år 2045 Alternativ 1: Nytt veisystem med bru, med fri ferdsel på bru, år 2045 Alternativ 2: Nytt veisystem med bru, kun kollektivtrafikk på bru, år 2045 Planområdet Planområdet omfatter areal rundt krysset Arenfeldts vei/torridalsveien på Sødals-siden, kryssing over elven og et areal på sørsiden av sykehuset og vestover på Eg-siden. Planområdet er vist i Figur 1, med tegning av ny bru i Figur Side 1 av 15

3 Figur 1: Planavgrensning for reguleringsplan ny bru Eg Sødal fra planprogrammet. Figur 2: Oversiktstegning på ortofoto av ny bru med midlertidige anleggsfyllinger. Kilde: Statens vegvesen Side 2 av 15

4 Konsentrasjon av luftforurensning NOTAT Luftforurensning Lokal luftforurensning fra veitrafikk, særlig svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2), kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan både gi og forverre luftveislidelser som KOLS og astma, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering for luftforurensning gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel syv i forurensningsforskriften [1]. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier, som er konsentrasjonsnivåer av forurensing som selv sårbare grupper skal tåle [2]. Forholdet mellom disse ulike kravene er illustrert i Figur 3. Grenseverdiene i forurensningsforskriften: Et juridisk minimumsnivå for luftkvalitet som skal overholdes. Luftkvalitetskriterier: Trygt nivå for alle befolkningsgrupper, rene helsemessige vurderinger av luftkvaliteten. Figur 3: Illustrasjon over forholdet mellom de juridisk bindende grenseverdiene til luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene [3]. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Side 3 av 15

5 Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3 [1,2]. NO2 (µg/m 3 ) PM10 (µg/m 3 ) Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier Midlingstid: 1 time Midlingstid: 1 år Midlingstid: 1 døgn Midlingstid: 1 år Miljøverndepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520:2012 [4]. Retningslinje T-1520 skal sikre at kommunene tar hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn områder i rød og gul luftkvalitetssone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes i plansammenheng. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i luftkvalitetsveileder T Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft [4]. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone Svevestøv, PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år Nitrogendioksid, NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april Side 4 av 15

6 Vurdering av luftforurensning Områdets lokale luftkvalitet vil først og fremst påvirkes av veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjonen for området (fra blant annet vedfyring og industri), samt meteorologiske forhold. Bakgrunnskonsentrasjon Det er hentet ut bakgrunnskonsentrasjoner for planområdet fra norske myndigheters offisielle sider for luftkvalitet [5]. Årsmidlet bakgrunnskonsentrasjon for PM10 er 12,0 µg/m 3 og NO2 13,0 µg/m 3. Meteorologiske forhold Figur 4 viser vindforholdene i nærmeste meteorologiske stasjon, Kjevik lufthavn. Vind fra nordøst er dominerende, og det er få vindstille dager. Dette betyr at luftforurensning fra veitrafikken vil spres mest mot sørvest. Figur 4: Vindrose fra den meteorologiske stasjonen på Kjevik lufthavn, [6] Side 5 av 15

7 Veitrafikk Simulering av trafikktall (årsdøgn trafikk, ÅDT) for de ulike alternativene er utført av Rambøll med bistand fra Norconsult. Beregnede trafikktall er for år 2045 med bomring, og er de samme som er benyttet i beregning av støy. Piggdekkandelen i Kristiansand var 38 % i 2014 [7], og er benyttet i beregningene for år Trafikktall for de ulike alternativene er oppsummert i Tabell 3, og vist i Vedlegg 2 - Trafikkberegninger. For Torridalsveien nord er det gjort vurderinger for både 70 km/t og 50 km/t som fartsgrense. Tabell 3: Trafikktall (ÅDT), fartsgrense og andel tunge kjøretøy for de tre alternativene i år Vei Alternativ 0 Dagens veisystem Alternativ 1 Fri ferdsel på bru Alternativ 2 Kun kollektivtrafikk på bru Torridalsveien, nord for Arenfeldts vei ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn 70/ /dgn 70/ /dgn 70/ Torridalsveien, sør for Arenfeldts vei ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn /dgn /dgn Arenfeldts vei ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn /dgn /dgn Bru over Otra ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn 500 /dgn 70 % Egsveien ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn /dgn /dgn Andreas Kjærs vei ÅDT Hastighet Tungtrafikk 500 /dgn 70 % 500 /dgn 70 % 500 /dgn 70 % Rundkjøring Eg ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn /dgn Vei til sykehus 1 ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn /dgn /dgn Vei til sykehus 2 ÅDT Hastighet Tungtrafikk /dgn /dgn /dgn Side 6 av 15

8 Trafikknomogram Det er gjort beregninger av PM1ed trafikknomogram [8]. Trafikknomogram er et forenklet beregningsverktøy for luftforurensning, utarbeidet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) for PM10. Ut fra trafikktall (ÅDT, hastighet og tungtrafikk), piggdekkandel og bakgrunnskonsentrasjoner beregner verktøyet utslipp av PM10 og omtrentlig utbredelse av gul og rød luftforurensningssone i avstand fra veikanten. Verktøyet er anvendelig for mindre tettsteder og byer. For NO2 finnes det ikke anvendelige trafikknomogram for veier med forholdsvis lave trafikkmengder, slik som i planområdet. Da det er relativt åpent terreng med god utluftning langs Otra og ned mot fjorden, vurderes det at NO2 vil være et mindre problem enn svevestøv for luftkvaliteten i planområdet. PM10 er dermed dimensjonerende for utbredelse av luftforurensning fra veitrafikken. Nomogramberegningene for PM10 er oppsummert i Tabell 4, og viser utbredelse av gul sone (celler markert med gult) og årsmiddel. Nomogrammene er vist grafisk i Vedlegg 1 - Nomogram Side 7 av 15

9 Tabell 4: Nomogramberegnet utbredelse av gul og rød sone, samt årsmiddel for PM10, for veiene i planområdet. Vei Alternativ 0 Dagens veisystem Alternativ 1 Fri ferdsel på bru Alternativ 2 Kun kollektivtrafikk på bru Torridalsveien, nord for Arenfeldts vei (50 km/t fartsgrense) Torridalsveien, nord for Arenfeldts vei (70 km/t fartsgrense) < 5 m 50 > 35 µg/m 3 > 5 m < 6 m 50 > 35 µg/m 3 > 6 m < 5 m 50 > 35 µg/m 3 > 5 m Torridalsveien, sør for Arenfeldts vei Arenfeldts vei Bru over Otra - - Egsveien < 3 m 50 > 35 µg/m 3 < 5 m 50 > 35 µg/m 3 < 2 m 50 > 35 µg/m 3 > 3 m > 5 m > 2 m Andreas Kjærs vei Rundkjøring Eg - - < 2 m 50 > 35 µg/m 3 > 2 m Vei til sykehus 1 Vei til sykehus 2 Gul sone forekommer i Torridalsveien nord med 70 km/t som fartsgrense (alle alternativer, med ulik utbredelse), Egsveien (alle alternativer, ulik utbredelse) og i ny rundkjøring på Eg (kun alternativ 1). For alle øvrige veier og alternativer vil luftkvaliteten være bedre enn gul sone, også for Torridalsveien nord med som fartsgrense. Rød sone forekommer ikke. Ingen boliger vil befinne seg i gul sone for noen av alternativene. Nomogramberegningene antyder at planområdet generelt vil ha god luftkvalitet for nullalternativet, Alternativ 1 og Alternativ 2. Det understrekes at nomogramberegningene er grove, og det anbefales at det utføres modellering for å bestemme utbredelsen av luftforurensning mer nøyaktig Side 8 av 15

10 Konsekvensvurdering Planforslagets konsekvens for lokal luftkvalitet er oppsummert i Tabell 5 nedenfor. Konsekvensen av Alternativ 1, fri ferdsel på bru, vurderes til å ha ingen konsekvens sammenlignet med nullalternativet. Ingen boliger vil være i gul sone. Tiltaket vil gi en økning i trafikk og luftforurensning langs Egsveien, og en reduksjon i trafikk og luftforurensning langs Torridalsveien. Ingen boliger vil være i gul sone. Konsekvensen av Alternativ 2, kun kollektivtrafikk på bru, vurderes også til å ha ingen konsekvens sammenlignet med nullalternativet. Tiltaket vil gi en svak reduksjon i trafikk og luftforurensning langs Egsveien, med tilsvarende svak økning i trafikk og luftforurensning langs Torridalsveien. Ingen boliger vil være i gul sone. Tabell 5: Oppsummert konsekvensvurdering av de ulike alternativene. Alternativ Alternativ 0 Dagens veisystem Alternativ 1 Fri ferdsel på bru Alternativ 2 Kun kollektivtrafikk på bru Vurdering God luftkvalitet. Ingen boliger i gul sone. God luftkvalitet. Ingen boliger i gul sone. Noe redusert trafikk og luftforurensning langs Torridalsveien sammenliknet med nullalternativet. God luftkvalitet. Ingen boliger i gul sone Side 9 av 15

11 Konklusjon Det er utført en overordnet vurdering av luftforurensning med forventede trafikkmengder i år Nomogramberegningene antyder at planområdet generelt vil ha god luftkvalitet for nullalternativet, Alternativ 1 og Alternativ 2. Ingen boliger vil befinne seg i gul sone for noen av alternativene. Nomogramberegningene er grove, og det anbefales at det utføres modellering for å bestemme utbredelsen av luftforurensning mer nøyaktig. Konsekvensen av Alternativ 1, fri ferdsel på bru, vurderes dermed til å ha ingen negativ konsekvens på luftkvaliteten sammenlignet med nullalternativet. Det vil være noe redusert trafikk og luftforurensning langs Torridalsveien sammenliknet med nullalternativet. Konsekvensen av Alternativ 2, kun kollektivtrafikk på bru, vurderes til å ha ingen konsekvens for luftkvaliteten sammenlignet med nullalternativet. J Til bruk MANOR KJB KOH A Til fagkontroll MANOR KJB KOH Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 10 av 15

12 Referanser 1. FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: 3. Regelverk, luftkvalitet.info T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Side 11 av 15

13 Vedlegg 1 - Nomogram Nomogram for PM10 for Torridalsveien nord med 70 km/t som fartsgrense for alle tre alternativer er vist i Figur 5. Figur 5: Trafikknomogram for PM10 for de tre alternativene for Torridalsveien nord med 70 km/t som fartsgrense. Rød og gul stiplet linje viser grenseverdiene på hhv. 35 og 50 µg/m 3 for gul og rød sone etter T-1520, mens hel rød og gul linje viser overskridelse av disse. Kilde: NILU [8] Side 12 av 15

14 Nomogram for PM10 for alle tre alternativer for Andreas Kjærs vei er vist i Figur 6. Figur 6: Trafikknomogram for PM10 for de tre alternativene for Andreas Kjærs vei. Rød og gul stiplet linje viser grenseverdiene på hhv. 35 og 50 µg/m 3 for gul og rød sone etter T-1520, mens hel rød og gul linje viser overskridelse av disse. Kilde: NILU [8] Side 13 av 15

15 Nomogram for PM10 for alle øvrige veier i planområdet, inkludert Torridalsveien nord med som fartsgrense, er vist i Figur 7. Figur 7: Trafikknomogram for PM10 for de tre alternativene for veiene i planområdet, unntatt Andreas Kjærs vei og Torridalsveien nord med 70 km/t som fartsgrense. Rød og gul stiplet linje viser grenseverdiene på hhv. 35 og 50 µg/m 3 for gul og rød sone etter T-1520, mens hel rød og gul linje viser overskridelse av disse. Kilde: NILU [8] Side 14 av 15

16 Vedlegg 2 - Trafikkberegninger Side 15 av 15

17

18

19

20 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen