VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER

Transkript

1 STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14

2 LUFTVURDERINGER MED SPREDNINGSBEREGNINGER Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Repo Kunde: Statens Vegvesen Region midt E6 Ulsberg Støren; Ulsberg-Vindåsliene og Korporalsbrua-Prestteigen - Luftvurdering med spredningsberegninger Sammendrag: Sweco Norge AS har på oppdrag for Statens Vegvesen Region midt gjort en vurdering av luftforurensningen i forbindelse med reguleringsplan for ny E6 fra Ulsberg til Støren. Beregnet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv (PM 10) er vurdert mot luftforurensningssonene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Vurderingen av luftkvaliteten langs veistrekningen er gjort med bakgrunn i spredningsberegninger med hensyn på NO 2 og PM 10. Ved hjelp av programvaren AERMOD View samt NILU sitt verktøy for trafikknomogram er det beregnet konsentrasjoner av de nevnte komponentene. Resultatet av spredningsberegningene med hensyn på årsmiddelkonsentrasjonen og vintermiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid, NO 2, og åttende høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv, PM 10, viser at det for strekningen Ulsberg- Vindåsliene ikke befinner seg arealfølsom bebyggelse innenfor gul eller rød luftforurensningssone for noen av komponentene. Spredningsberegninger for strekningen Korporalsbrua-Prestteigene viser at det vil forekomme arealfølsom bebyggelse innenfor gul luftforurensningssone med hensyn på svevestøv, PM 10. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Morten Martinsen Kontrollert av: Ragnhild Willersrud Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Jan Håvard Øverland / TRD Molde Oppdragsleder / avd.: Henning Myrland / TRD Molde 14 Sweco Vangsveien 143 tlf NO 2321 Hamar, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Morten Martinsen Master of Science Hamar/Vann og Miljø Mobil +47 (0) morten.martinsen@sweco.no

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn 4 2 Juridisk grunnlag og nasjonale føringer Retningslinje T Om luftforurensning Nitrogendioksid, NO Svevestøv, PM 6 4 Metode og inngangsdata Reseptorer Trafikkdata Bakgrunnskonsentrasjoner Utslippsfaktorer Luftforurensning ved tunnelmunninger 9 5 Resultat og diskusjon Ulsberg - Vindåsliene Korporalsbrua - Prestteigene 16 6 Usikkerheter 20 7 Konklusjon 20 8 Litteratur 20

4 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har på oppdrag for Statens Vegvesen Region midt, gjort en vurdering av luftforurensningen i forbindelse med forslag til reguleringsplan for veistrekningen E6 Ulsberg-Støren med følgende parseller; Ulsberg Vindåsliene og Korporalsbrua - Prestteigene. Beregnet konsentrasjon av nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv (PM 10) er vurdert mot luftforurensningssonene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). 2 Juridisk grunnlag og nasjonale føringer De nasjonale grenseverdiene for tillatt luftforurensning som påvirker lokal luftkvalitet er omhandlet i forurensningsforskriften kapittel 7. Forskriften gjelder i hovedsak den totale luftkvaliteten i et område og hva kommunen som forurensningsmyndighet kan gjøre for å oppnå en luftkvalitet som tilfredsstiller vedtatte minimumskrav i forskriften. I tillegg er det definert nasjonale mål for konsentrasjoner av blant annet nitrogendioksid og svevestøv. Tabell 1 gir en oversikt over grenseverdier i henhold til forurensningsforskriften, samt nasjonale mål for komponentene svevestøv (PM 10) og nitrogendioksid (NO 2). Tabell 1 Grenseverdier og nasjonale mål for NO 2, PM 10, med antall tillatte overskridelser Parameter Forurensningsforskriften Nasjonale mål 150 µg/m 3, NO 2 timemiddelverdi 200 µg/m 3, maksimalt 18 overskridelser per år maksimalt 8 overskridelser per år NO 2 årsmiddelverdi 40 µg/m 3 PM µg/m 3, maksimalt 35 døgnmiddelverdi overskridelser per år PM 10 årsmiddelverdi 40 µg/m Retningslinje T µg/m 3, maksimalt 7 overskridelser per år Miljøverndepartementets retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, gir anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i plansaker. Retningslinjen har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak.

5 I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på grenseverdiene i forskrift og de nasjonale mål, samt luftkvalitetskriteriene. Luftforurensningen kartfestes i en rød og en gul sone. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomheter eller bebyggelse. Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (miljøverndepartementet 2012) Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn pr. år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser Friske personer vil sannsynligvis mest sårbare ikke helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30.april. Nedre grense for sonene (gul sone) skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Retningslinjene sier videre noe om hvordan luftforurensning skal tas hensyn til i reguleringsplaner. Alle reguleringsplaner i områder med antatt luftforurensning over de anbefalte grensene (gul sone) skal omtale status og konsekvenser knyttet til luftforurensing. Det er viktig både å ta hensyn til områdets egnethet for ulike arealbruk ut fra luftforurensningsforhold og hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å unngå økt forurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning, og det bør ikke etableres slik bebyggelse i området. I enkelte områder kan det være konflikt mellom overskridelser av de anbefalte sonekriteriene for rød sone og

6 ønsket arealbruk. Dersom en avviker fra retningslinjene må blant annet følgende vurderes: Det skal legges vekt på at bebyggelse og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, og de bør legges så langt unna hovedkilden som mulig Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen 3 Om luftforurensning Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i mange norske byer og tettsteder, hovedsakelig om vinteren og våren. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO 2) som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv (PM 10) som stammer fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring. Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. Det meste av NO 2-utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg bidrar utslipp fra oppvarming (ved- og oljefyring) og piggdekkbruk til økt utslipp av partikler. 3.1 Nitrogendioksid, NO2 Summen av nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2) betegnes som NO x. Den brune disen («smog») som noen ganger kan ses over byområder består i stor grad av nitrogenoksider. Disse gassene er også med i kjemiske reaksjoner som danner ozon (under innvirkning av sollys). NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO 2 direkte. Av nitrogenoksidene er det NO 2 som er mest helseskadelig og grenseverdier for nitrogenoksider er derfor knyttet til denne gassen. 3.2 Svevestøv, PM PM (Particulate Matter) er en betegnelse på svevestøv det vil si støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM 10 (de "største" partiklene) og PM 2,5 (de «minste»

7 partiklene). Tallet bak angir størrelsen i mikrometer. PM 10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM 2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, i byer typisk vedfyring og bileksos.

8 4 Metode og inngangsdata Vurderingen av luftkvaliteten er gjort med bakgrunn i spredningsberegninger med hensyn på NO 2 og PM 10. Ved hjelp av programvaren AERMOD View (Lakes Environmental Software, spredningsmodellen er utviklet av US-EPA) er det beregnet konsentrasjoner av de nevnte komponentene i avstand fra tilstøtende veger. I tillegg er det gjort vurdering av luftforurensning ved bruk av NILU sine trafikknomogram for generelle vurderinger av veistrekningene utover fokusområder hvor det er gjort fullverdige spredningsberegninger. Trafikkmonogram er et mindre beregningsverktøy utviklet av NILU som vil kunne gi en pekepinn på hvorvidt kommuner kan ha et luftforurensningsproblem. Spredningsberegningene er gjort med bakgrunn i trafikkdata som ÅDT (årsdøgntrafikk), trafikkhastighet, prosentvis piggdekkandel i området, prosentvis tungtrafikkandel i området, utslippstall fra tunneler, meteorologiske data og bakgrunnskonsentrasjoner. Bakgrunnskonsentrasjonene er hentet ut fra internettsiden Ved vurderinger av områdets påvirkning og egnethet er miljøverndepartementets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, lagt til grunn. 4.1 Reseptorer Beregningene er gjort i 1,5 meters høyde over terreng i et rutenett hvor hver rute er 20x20 meter. Rutenettet ble lagt over planområdet med nærliggende veger og E39. I tillegg ble det lagt et rutenett i 1,5 meters høyde over de aktuelle eiendommene hvor hver rute er 10x10 meter for å øke oppløsning på spredningsberegningene. 4.2 Trafikkdata Årsdøgntrafikken på de ulike vegtraseene har vært benyttet til beregningene. Trafikktall som hastighet og tungtrafikkandel er hentet fra nasjonal vegdatabank (NVDB). Vegbredden er målt ut fra kart. Piggfriandelen er antatt å være om lag 84 % med bakgrunn i Statens vegvesens nøkkeltall for I beregningene er døgnprofilen for reiser i yrkesdøgn i de største norske byene benyttet (Engebretsen, Ø og Christiansen, P. 2011). Tabellene 1-1 til 1-2, i vedlegg 1 gir oversikt over trafikkdata som er benyttet i beregningene. 4.3 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnskonsenstrasjoner er forstå som forurensningskonsentrasjoner fra ulike utslippskilder i regionen. Den totale forurensningskonsentrasjonen i et område er summen av bakgrunnskonsentrasjonen og forurensningskonsentrasjonene fra spesifikke utslippskilder som vegtrafikk og industri.

9 Bakgrunnskonsentrasjonene av NO 2, O 3 og PM 10 for planområdet er hentet fra bakgrunnsaplikasjonen på internettsiden For beregning av årsmiddel og vintermiddel av NO2 er årsmiddel- og vintermiddelkonsentrasjonen av NO 2 og O 3 vært benyttet. For beregning av den 8.høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen av PM 10 har timemiddelkonsentrasjonen til PM 10 vært benyttet. 4.4 Utslippsfaktorer Utslippene til luft fra vegtrafikken varierer med type kjøretøy og type drivstoff. I tillegg varierer utslippet med hastighet og trafikkflyt. Køkjøring fører til mye større utslipp av både klimagasser, NO X og partikler enn kjøring med fri flyt. En gjennomsnittlig bensinpersonbil har et noe høyere drivstofforbruk enn en dieselpersonbil og slipper ut mer klimagasser per kjørte kilometer. Dieselpersonbilene slipper derimot ut mer NO X og partikler. Tyngre dieseldrevne kjøretøyer har det høyeste utslippet av NO X og partikler. Det foregår en stadig energieffektivisering og teknologiforbedring av kjøretøyer. Dermed endres utslippene per kjørte kilometer over tid, og nyere kjøretøyer har andre utslippsfaktorer enn gjennomsnittsbilen. Utslippet av svevestøv, PM 10, fra vegen skyldes ulike kilder som avgass fra bilene, bremseklosslitasje, dekkslitasje og asfaltslitasje. Kjøretøyenes hastighet og bruk av piggdekk påvirker i stor grad det totale utslippet av svevestøv. Salting, strøing, nedbørsmengde og hvor ofte vegene blir rengjort påvirker også den totale mengden svevestøv, men er ikke tatt med i beregningene. Utslippsfaktorene for NO X og partikler, PM 10, for de ulike vegene er beregnet ut fra utslippsfaktorer for tett trafikkert gjennomfartsveg og trafikkert lokalveg. Utslippsfaktorene er hentet fra SSB-rapport 33/2013 og er beregnet ved hjelp av den europeiske utslippsmodellen HBEFA. Utslippsfaktorene for piggdekk- og piggfrie dekks slitasje på asfalt er hentet fra NILU-rapporten OR 23/12 NOnexhaust Road TRaffic Induced Particle emission modelling». En piggdekkandel på 16,6 % er benyttet i beregningene. Utslippsfaktorene som er brukt for NO X og PM 10 for de ulike veiene er gitt i tabell 1-1 og 1-2 i vedlegg Luftforurensning ved tunnelmunninger Ved tunnelmunninger forekommer det mer kompliserte spredningsforhold der luftstrømmen ut av tunnelen er avhengig av blant annet ventilasjon og turbulens fra kjøretøy. Luftstrømmen ut av tunnelen er dermed avhengig av ventilasjonen, kjøretøyenes hastighet etc. Dette kan gi opphav til en utgående «jetstrøm» som bidrar til blandingen av forurensningen med luften rundt. Det er usikkert hvilken betydning denne jetstrømmen har for spredningen av luftforurensningen rundt munningene.

10 I enkelte studier hvor det har vært benyttet vindtunnel, har man funnet at jetstrømmene har meget liten innflytelse på spredningen i omgivelsen rundt munningen, og at det derimot er atmosfæriske forhold som har størst betydning. I studien «Modelling pollutant disepral at the portals of road tunnels, 9th. Int. Conf. on Harmonisation within Atmospheric Dispersion Modelling for Regulatory purposes, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland, Juni 2004» (Perkins et. al, 2004), påpekes det at utslippene rundt munninger enklest kan modellers med en linjekilde i vegens retning sammen med en gaussisk spredningsmodell. I denne vurderingen er derfor tunellutslippene lagt inn som plisserte linjekilder som strekker seg drøyt 80 meter fra tunnelmunningen. Denne metoden har vist seg å stemme relativt godt med målte nivåer av nitrogendioksid (Brydolf og Johansson, 2011). 5 Resultat og diskusjon 5.1 Ulsberg - Vindåsliene Årsmiddel NO2 Figur 1 viser resultatene fra spredningsberegningen av årsmiddel NO 2 for Berkåk sentrum med tunnelmunning og øst for Gullvåg camping med tunnelmunning. Med hensyn på årsmiddel NO 2 vil det ikke eksistere arealfølsom bebyggelse innenfor rød luftforurensningssone. Høyeste konsentrasjon av årsmiddel NO 2 er beregnet til 56 µg/m 3 midt i veibane rett nord for Berkåk Sentrum. a)

11 b) Figur 1 Spredningsberegninger av årsmiddel NO 2. Figur 1a viser resultatene for Berkåk sentrum med tunnelmunning. Figur 1b viser resultatene for tunnelmunning øst for Gullvåg camping. Planområdet er soneinndelt i henhold til luftforurensningssoner for lokal luftkvalitet angitt i T Vintermiddel NO 2 Figur 2 viser resultatene fra spredningsberegningen av vintermiddel NO 2 for Berkåk sentrum med tunnelmunning og øst for Gullvåg camping med tunnelmunning. Med hensyn på årsmiddel NO 2 vil det ikke eksistere arealfølsom bebyggelse innenfor gul luftforurensningssone med. Høyeste konsentrasjon av vintermiddel NO 2 er beregnet til 68 µg/m 3 midt i veibane rett nord for Berkåk Sentrum.

12 a) b) Figur 2 Spredningsberegninger av vintermiddel NO 2. Figur 1a viser resultatene for Berkåk sentrum med tunnelmunning. Figur 1b viser resultatene for tunnelmunning øst for Gullvåg camping. Planområdet er soneinndelt i henhold til luftforurensningssoner for lokal luftkvalitet angitt i T Svevestøv, PM 10

13 a) b) Figur 3 viser spredningsberegninger av åttende høyeste døgnmiddelverdi for svevestøv, PM 10 for Berkåk sentrum ved tunnelmunning og øst for Gullvåg camping ved tunnelmunning. Med hensyn på svevestøv vil det ikke eksistere arealfølsom bebyggelse innenfor rød eller gul luftforurensningssone. Høyeste konsentrasjon av svevestøv er beregnet til 176 µg/m 3 midt i veibane rett nord for Berkåk Sentrum.

14 a) b) Figur 3 Spredningsberegninger av svevestøv, PM 10. Figur 1a viser resultatene for Berkåk sentrum med tunnelmunning. Figur 1b viser resultatene for tunnelmunning øst for Gullvåg camping. Planområdet er soneinndelt i henhold til luftforurensningssoner for lokal luftkvalitet angitt i T Trafikknomogram Figur 4 under viser trafikknomogram med grenseverdier for svevestøv angitt med rød kurve (rød sone i henhold til T-1520) og gul kurve (gul sone i henhold til T- 1520). Det er markert ÅDT for dagens situasjon (4900) og fremtidig situasjon (7800). Av figuren ser en at rød sone forventes en maksimal utstrekning fra

15 senterlinje på vei på cirka 2-3 m. Gul sone forventes en utstrekning på cirka 7 m fra senterlinje på vei. a) b) Figur 4 Trafikknomogram med markering for ÅDT for a) dagens situasjon med 70 km/t og b) fremtidig situasjon med 90 km/t, og angivelse av forventet utstrekning fra senterlinje vei for gul sone (gul kurve) og rød sone (rød kurve).

16 5.2 Korporalsbrua - Prestteigene Årsmiddel NO 2 Figur 5 viser resultatene fra spredningsberegningen av årsmiddel NO 2 for Prestteigene og nordlig tunnelmunning langs strekningen. Med hensyn på årsmiddel NO 2 vil det ikke eksistere arealfølsom bebyggelse innenfor rød luftforurensningssone. Høyeste konsentrasjon av årsmiddel NO2 er beregnet til 57 µg/m 3 ved tunnelmunning. a) b)

17 Figur 5 Spredningsberegninger av årsmiddel NO 2. Figur 5a viser resultatene for Prestteigene. Figur 5b viser resultatene for nordlig tunnelmunning. Planområdet er soneinndelt i henhold til luftforurensningssoner for lokal luftkvalitet angitt i T Vintermiddel NO 2 a) b) Figur 6 Spredningsberegninger av vintermiddel NO 2. Figur 6a viser resultatene for Prestteigene. Figur 6b viser resultatene for nordlig tunnelmunning. Planområdet er soneinndelt i henhold til luftforurensningssoner for lokal luftkvalitet angitt i T-1520.

18 Svevestøv, PM 10 a) b) Figur 7 Spredningsberegninger av svevestøv, PM 10. Figur 7a viser resultatene for Prestteigene. Figur 7b viser resultatene for nordlig tunnelmunning. Planområdet er soneinndelt i henhold til luftforurensningssoner for lokal luftkvalitet angitt i T Trafikknomogram Figur 8 under viser trafikknomogram med grenseverdier for svevestøv angitt med rød kurve (rød sone i henhold til T-1520) og gul kurve (gul sone i henhold til T- 1520). Det er markert ÅDT for dagens situasjon (5300) og fremtidig situasjon (9200). Av figuren ser en at rød sone forventes en maksimal utstrekning fra

19 senterlinje på vei på cirka 4-5 m. Gul sone forventes en utstrekning på cirka 10 m fra senterlinje på vei for dagens situasjon. For fremtidig situasjon vil rød sone ha en utstrekning på cirka 20 m og gul sone en utstrekning på cirka meter. a) b) Figur 8 Trafikknomogram med markering for ÅDT for a) dagens situasjon med 70 km/t og b) fremtidig situasjon med 90 km/t, og angivelse av forventet utstrekning fra senterlinje vei for gul sone (gul kurve) og rød sone (rød kurve).

20 6 Usikkerheter Det er store usikkerheter i beregningene, både på grunn av usikkerheter i bakgrunnskonsentrasjoner, trafikkberegninger og plassering av nye vegtraseer. Fremtidens bilpark vil føre til mindre utslipp av spesielt nitrogendioksid. Dette er ikke tatt høyde for i beregningene av NO 2. De beregnede verdiene av NO 2 rundt tunnelmunningene er sannsynligvis noe overvurdert blant annet på grunn av atmosfærkjemiske forutsetninger (tilgang på ozon i tunnelmunningsområdet, lufttemperatur etc.) og at all nitorgendioksiden antas å slippes ut i tunnelmunningen ved den plisserte kilden. Det er ikke medregnet eventuelle ventilasjonstårn i tunnel. Ventilasjonstårn vil redusere utslipp ved tunnelmunninger i forhold til det som er beregnet i denne rapporten. Det er gjort vurderinger med trafikknomogram for de deler av strekningen hvor det ikke er gjort spredningsberegninger. Trafikknomogram viser kun bidrag fra svevestøv og ikke nitrogendioksid. For at trafikknomogram skal kunne benyttes forutsettes det at bidraget fra svevestøv er vesentlig større enn bidraget fra nitrogendioksid. Dette innebærer høy andel tungtrafikk og høy andel av piggdekk. Vurderingen har usikkerhetsmomenter da meteorologiske data og topografiske data ikke er en del av inngangsdata. 7 Konklusjon Spredningsberegningene Sweco har utført viser at det for største delen av strekningen ikke befinner seg luftfølsom arealbebyggelse innenfor luftforurensningssoner. For strekningen Korporalsbrua-Prestteigene ligger Liøya barnhega med gnr/bnr 49/25. Uteoppholdsarealet til denne barnehagen vil delvis befinne seg i gul luftforurensningssone med hensyn på svevestøv. Det er derfor nødvendig med tiltak for å skjerme barnehagen. Akustikk har foreslått en forhøyning av eksisterende voll langs vei med tilhørende bygging av skjerm oppå voll. Dette anses som tilstrekkelig tiltak slik at Liøya barnehage ikke vil befinne seg i gul luftforurensningssone. Videre bør skjermende vegetasjon ved idrettsanlegg på Prestteigene som fjernes under anleggsarbeid med ny vei reetableres til opprinnelig situasjon. Dette anses som tilstrekkelig skjermende tiltak for idrettsbanen. 8 Litteratur Folkehelseinstituttet, Luftkvalitetskriterier, 2005 FOR , Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) kapittel 7 lokal luftkvalitet

21 Miljøverndepartementet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, 2012 Norsk institutt for luftforskning (NILU), rapport OR 57/2007, 2007 Oslo kommune Bymiljøetaten, Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo, 2013 Rambøll, Trafikkanalyse minigjenbruksstasjon vårveien, 2013 Statens vegvesen, vegdatabase, 201

22 Tabell 1-1 Utslippsfaktorer for strekningen E6 Ulsberg-Vindåsliene Vegnavn Hastighet (km/t) Lengde på veistrekning (m) ÅDT, total ÅDT (kj/s) ÅDT, andel lange kjøretøy Andel tungtrafikk Andel piggfrie dekk NOx 2013 NOx (g/s) PM10 - avgass PM10 - bremsekloss PM10 - dekk PM10 - asfaltslitasje u pigg PM10 - asfaltslitasje piggdekk Sum PM10 asfaltslitasje Sum PM10 PM (g/s) E6_Gammel , ,0000 0,2900 0,4700 1,5470 2,1958 0,0361 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8186 1,1620 E6_NY , ,0000 0,2900 0,4700 1,5300 3,4570 0,0274 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8099 1,8300 Tunnel , ,0000 0,2900 0,4700 1,5470 0,0128 0,0361 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8186 0,0068 Tunnel , ,0000 0,2900 0,4700 1,5470 0,0128 0,0361 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8186 0,0068 Tabell 1-2 Utslippsfaktorer for E6 Korporalsbrua-Prestteigene Vegnavn Hastighet (km/t) Lengde på veistrekning (m) ÅDT, total ÅDT (kj/s) ÅDT, andel lange kjøretøy Andel tungtrafikk Andel piggfrie dekk NOx 2013 NOx (g/s) PM10 - avgass PM10 - bremsekloss PM10 - dekk PM10 - asfaltslitasje u pigg PM10 - asfaltslitasje piggdekk Sum PM10 asfaltslitasje Sum PM10 PM (g/s) E6_Gammel , ,0000 0,2900 0,4700 1,5470 0,7636 0,0361 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8186 0,4041 E6_NY , ,0000 0,2900 0,4700 1,5470 0,8997 0,0361 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8186 0,4761 Tunnel , ,0000 0,2900 0,4700 1,5470 0,0100 0,0361 0,0136 0,0078 0,1703 0,3681 0,2227 0,8186 0,0053