Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato:

2 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Luftkvalitet engene 100 i drammen Oppdrag: Engene 100. Temautredninger Oppdragsbeskrivelse: Regulering av Engne 100 i Drammen. Temautredninger; støy, luft, energi, overvann, trafikk Oppdragsleder: Schou Knutsen Olav Fag: Luftkvalitet Tema Forurensning Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Nina Lu

3 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Innledende om luftforurensning Generelt Svevestøv (PM 10 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Grenseverdier og mål for luftkvalitet Luftkvalitetskriterier: Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa T-1520: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Forutsetninger og metode Trafikkunderlag Øvrige forutsetninger Overordnet vurdering av luftkvalitet (svevestøv) Oppsummering Kilder...15

4 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre en overordnet vurdering av luftkvalitet i forbindelse med reguleringsplan for Engene 100 i Drammen. Olav Schou Knutsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sturle Stenerud i Asplan Viak har utarbeidet denne rapporten. Sandvika, 05/06/2014 Sturle Stenerud Temaansvarlig luft Nina Lu Kvalitetssikrer

5 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 4 1 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for Engene 100 i Drammen kommune har utført en overordnet vurdering av luftkvalitet med fokus på parameteren svevestøv, PM 10. Se kap. 2.2 for detaljer. For å redusere negative helsemessige påvirkninger, som følge av blant annet luftforurensning og støy for kommende beboere i utbyggingsområder, er det viktig å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. T-1520, retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, trådte i kraft og er lagt til grunn for overordnede vurderinger i dette notatet. Tilsvarende som for støy, definerer retningslinjen en gul og en rød forurensningssone. En overordnet vurdering av luftkvalitet er gjort i kap. 5. Beregninger og vurderinger av støyforhold er presentert i separat støyrapport. Området der nye boenheter planlegges oppført grenser til Engene (Fv. 23) i nord. Hovedtrafikkåren E18 ligger i overkant av 100 meter fra planområdet. Se figur 1-1 for utsnitt av situasjonsplan og vegenes beliggenhet i forhold til planlagt ny bebyggelse. Figur 1: Utsnitt av situasjonsplanen, alternativ 5, datert

6 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 5 2 INNLEDENDE OM LUFTFORURENSNING 2.1 Generelt Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ), kan være et problem i byer og tettsteder med stor trafikk og/eller stillestående luft. Forurensningskonsentrasjonen i lufta er avhengig av meteorologiske forhold og topografien for området. Om vinteren kan forurensningskonsentrasjonen øke betraktelig som følge av for eksempel økt slitasje av veidekket eller temperaturinversjon. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden istedenfor å avta med høyden slik som under normale forhold. Ved inversjon hindres luften i å sirkulere og forurensningskonsentrasjonen blir følgelig høyere enn ved normale værforhold. Nedbør og vind har motsatt effekt og fører til mindre konsentrert forurensning. Det er særlig ved langvarige kuldeperioder med temperaturinversjon at konsentrasjonsnivåene blir høye. Luftforurensning kan blant annet gi luftveislidelser, økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, generell økt sykelighet og økt dødelighet. I tillegg kommer lukt, støv og skitt, plage og nedsatt trivsel. Biltrafikken er som oftest den viktigste kilden til luftforurensning. De største lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er risikoene for helseskade ved høye konsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Vegtrafikk medfører også utslipp av blant annet karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO X ), bly (Pb), svoveldioksid (SO 2 ) og benzen. Utslippet av nitrogenoksider (NO X ) kan bidra til dannelsen av bakkenært ozon. Utslipp av karbonmonoksid (CO) påvirker ikke den lokale luftkvaliteten, men har negativ virkning på klimaet globalt. 2.2 Svevestøv (PM 10 ) PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Betegnelsen PM står for Particulate Matter der tallet angir størrelsen på partiklene i mikrometer (μm). PM 10 omfatter støvpartikler med diameter på 10 μm og mindre. På årsbasis utgjør forbrenningspartikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff den desidert største andelen av svevestøvet. Utslippsmengden per tilbakelagte kilometer varierer sterkt med type kjøretøy, motorteknologi og drivstofftype. Gamle biler uten katalysator og dieselbiler uten filter slipper ut vesentlig mer partikler enn nye biler. Dieselbiler slipper generelt ut langt mer partikler enn bensinbiler. Spesielt ved bruk av piggdekk utgjør slitasjepartikler som dannes ved friksjon mellom vei og bildekk en vesentlig del av den totale mengden svevestøv. Slitasje som følge av mekanisk bevegelige deler i kjøretøy utgjør et mindre bidrag til dannelsen av svevestøv (hovedsakelig jernpartikler). Svevestøveksponering kan bidra til å forverre en rekke luftveissykdommer som kols, astma og lungekreft. Svevestøv, spesielt dieseleksospartikler, kan forsterke allergiske reaksjoner. Spesielt sårbare er barn/unge, eldre og personer med hjerte- og karsykdommer, diabetes, astma og andre lungesykdommer følsomme for svevestøv.

7 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Nitrogendioksid (NO 2 ) NO 2 er betegnelsen på gassen nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO 2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -eksponering uten at det gir noen helseeffekt (Kilde: Nitrogenoksider (NO X ) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. Forbrenning av drivstoff fører til produksjon av både nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Disse betegnes ofte samlet som nitrogenoksider, NO X. Forskning har vist at astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering fra ca. 200 μg/m 3 nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først ved konsentrasjoner over 1000 μg/m 3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid (Kilde: Folkehelseinsituttet, Til sammenligning registreres nivåer på μg/m 3 i forurensningsperioder i Oslo. Ved langtidseksponering av NO 2 kan økt forekomst av sykdom og død fra hjerte-/kar- og luftveissykdommer forekomme. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike studier, siden det er vanskelig å ta høyde for andre luftforurensningskomponenter.

8 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 7 3 GRENSEVERDIER OG MÅL FOR LUFTKVALITET Kriterier for vurdering av luftkvalitet: Forurensningsforskriften. Nasjonale mål. Miljødirektoratets og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Kriteriene er gjengitt i tabell 3-1 og Luftkvalitetskriterier: Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa Under 7-6 Grenseverdier for tiltak i forskriften: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) angis grenseverdiene for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) i utendørs luft. Med utendørs luft menes utenfor fasader, på utendørs oppholdsareal, osv. Se tabell 3-1 for oversikt over grenseverdiene gitt av forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa. For øvrig er de nasjonale grenseverdiene lik EUs grenseverdier for luftkvalitet for de to aktuelle parameterne. Tabell 3-1: Grenseverdier og mål for luftkvalitet. Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 [μg/m 3 ] PM 10 [μg/m 3 ] Midlingstid time døgn EUs grenseverdier 1 Antall tillatte overskridelser årlig ganger 2 35 ganger 3 Nasjonale mål 4 Antall tillatte overskridelser årlig timer 50 7 døgn Anbefalte luftkvalitetskriterier Hentet fra FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Grense for tiltak. 2 Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar St.meld. nr. 26 ( ): /9/4.html?id= Utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet: Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er utviklet. Særlig er kravene til PM 10 (svevestøv) blitt strengere. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterie for PM 10 ble i november 2013 skjerpet fra 35 μg/m 3 (døgn) til 30 μg/m 3 (døgn).

9 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 8 Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. Som det framgår av tabell 3-1, er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forurensningsforskriftens krav overholdt. Luftkvalitetskriterier gitt av Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar ikke vil gi alvorlige helsevirkninger for befolkningen. 3.2 T-1520: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 trådte i kraft De nye anbefalte grensene for luftforurensning og kriteriene for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse er presentert i tabell 3-2. Tabell 3-2: Anbefalte grenseverdier og kriterier for soneinndeling for luftforurensning ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, hentet fra retningslinje T I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (jfr. tabell 3-1) er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Grensen for nasjonale mål er lagt til grunn for øvre grense i gul sone. Nasjonale mål er overholdt når området befinner seg utenfor gul forurensningssone. Når nasjonale mål er overholdt, er også kravene i forurensningsforskriften overholdt. Utdypende om sonene: Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Det bør vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone.

10 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 9 Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene: Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Det kan være samspilleffekter mellom støy og luftforurensning som øker plagen/helserisikoen. Dersom området er utsatt for støynivåer over grensene i støyretningslinjen T-1442/2012, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen dersom området er i gul eller rød sone for både støy og lokal luftforurensing.

11 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 10 4 FORUTSETNINGER OG METODE 4.1 Trafikkunderlag Ved vurdering av luftkvalitet er det lagt til grunn samme underlagsdata for vegtrafikk som for støy, vist i tabell 4-1. Se prosjektets støyrapport for detaljer. Tabell 4-1: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon (år 2014) Prognosesituasjon (år 2034) Veg ÅDT TA Hastighet ÅDT TA Hastighet E % km/t % km/t Fv. 23 (Engene) % 40 km/t % 40 km/t I retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, er det presisert følgende: Luftforurensningen bør kartfestes i en gul og en rød sone. Det vil hovedsakelig være aktuelt i kommuner med byområder hvor største trafikkmengde er over årsdøgntrafikk (ÅDT) eller hvor det er større punktutslipp. Som man kan lese ut fra dette utdraget forventes ikke særlig høye forurensningskonsentrasjoner langs veger med lave trafikktall, ÅDT < Bidrag fra Kv. 23 (Engene) forventes følgelig å være begrenset, ref. trafikktall i tabell 4-1. Hovedtrafikkåren E18 ligger over 100 meter unna planområdet og forventes derfor også å gi et begrenset bidrag. 4.2 Øvrige forutsetninger På oppdrag fra Miljødirektoratet (tidligere klima- og forurensningsdirektoratet, Klif) har Norsk institutt for luftforskning (NILU) utarbeidet en nettbasert veileder for luftkvalitet; ModLUFT. Siden er en del av og er rettet mot kommuner, bedrifter, vegeiere og konsulenter. Trafikknomogram fra ModLUFT er benyttet som et overordnet verktøy i dette prosjektet for å gi en indikasjon på luftforurensningssituasjonen (svevestøv) langs vegene i det aktuelle området som vurderes, med kriterier gitt i T-1520 lagt til grunn. Forurensning langs en gitt veg er summen av forurensning fra trafikken på denne vegen og forurensning fra andre kilder, også kalt bakgrunnsbidrag av forurensning. Bakgrunnsbidraget kan bestå av bidrag fra trafikk i nærliggende gater og veger, industriutslipp, utslipp fra fyring med olje, kull og ved til arealoppvarming, samt langtransportert forurensning. Ved bruk av trafikknomogram er det benyttet bakgrunnskonsentrasjon for det aktuelle området iht. bakgrunnsapplikasjonen på Det er lagt til grunn en piggfriandel på 81 % (basert på tellinger for Drammen i år 2013, publisert i nyhetsarkivet på ). Det bemerkes at trafikknomogrammet er ment brukt for å gi en indikasjon på luftforurensningssituasjonen, men at en del forhold som ikke ligger inne i dette verktøyet vil påvirke forurensningssituasjonen i betydelig grad i perioder. For eksempel fører vind til mindre konsentrert forurensning og større spredning av forurensningen. Meteorologiske forhold som i særlig grad vil kunne forverre luftkvaliteten er temperaturinversjoner. Dette inntreffer periodevis nesten hver vinter og bidrar til oppkonsentrering av luftforurensning som følge av liten vertikal sirkulasjon av luft ved bakkenivå.

12 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 11 5 OVERORDNET VURDERING AV LUFTKVALITET (SVEVESTØV) Figur 5-1 og 5-2 viser trafikknomogram for hhv. Fv. 23 (Engene) og E18 med vurderingskriteriene fra T-1520 for svevestøv lagt til grunn. Figur 5-1: Trafikknomogram for Fv. 23. Avstand fra veg langs horisontal akse og trafikkmengde langs vertikal akse. Med 9 % tungtrafikkandel, 40 km/t hastighet og piggfriandel på 81 % gir ÅDT = forurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv langs Fv. 23 i alle avstander. Dvs. med benyttede forutsetninger antyder trafikknomogrammet at forurensningsbidraget fra Fv. 23 er for lavt til å trigge gul forurensningssone. Figur 5-2: Trafikknomogram for E18. Avstand fra veg langs horisontal akse og trafikkmengde langs vertikal akse. Med 14 % tungtrafikkandel, 100 km/t hastighet og piggfriandel på 81 % gir ÅDT = forurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv langs E18 i avstand fra ca. 90 meter fra vegen.

13 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 12 Basert på trafikknomogram og avstandsbetraktinger indikerer figur 5-1 og 5-2 luftforurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv på planområdet. Figur 5-1 indikerer at forurensningsbidraget fra Fv. 23 er for lavt til å skape en gul forurensningssone, dvs. forurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv langs Fv. 23 i alle avstander. Nærmeste del av planområdet ligger i overkant av 100 meter fra E18. Figur 5-2 viser forurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv fra E18 i avstand fra ca. 90 meter, dvs. fururensningskonsentrasjon under grensen for gul sone med margin for nærmeste del av planområdet. Luftkvalitet i Drammen Det bør nevnes at Drammen er en av de store byene i landet der overskridelser av luftforurensningskriteriet for NO 2 er registrert de siste årene. Særlig i vegnære områder langs hovedtrafikkårene oppstår det periodevis høye luftforurensningskonsentrasjoner. På kalde dager med lite vind og temperaturinversjon, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. I Drammen kommune overvåkes luftkvaliteten døgnkontinuerlig ved tre målestasjoner, to som måler bybakgrunnkonsentrasjon og en vegnær målestasjon (plassert på Bangeløkka, Strømsø-siden). Sistnevnte måler luftkvalitet i område med tett trafikk der luftforurensingen regnes å være særlig stor. Her måles partikkelforurensing (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) og karbonmonoksid (CO). Figur 5-2 viser måledata for fem av de store byene i Norge de siste årene. Det ble registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon for NO 2 i blant annet Drammen i fjor. For svevestøv (PM 10 ) ble det i 2013 ikke registrert overskridelse for årsmiddelkonsentrasjonen i Drammen, men Drammen hadde i 2013 for mange døgn med høye konsentrasjoner (kilde: måledata på og dokument fra Miljødirektoratet [8]). Figur 5-2: Overskridelser av grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon for NO 2 i de fem byene (rød linje markerer grenseverdien som sier at en kommune ikke kan overskride 40 µg/m 3 som årsgjennomsnitt, gjeldende fra 2010). Hull i dataserien i enkelte år indikerer at det er for lav datakvalitet til at data kan sammenliknes med andre data. Til sammenligning er trafikktallene og forurensningssituasjonen annerledes ved målestasjonen på Bangeløkka (vegnær, E18), sammenlignet med området som vurderes i dette notatet. Lavt trafikktall for vegen nærmest planområdet (Fv 23) og over 100 meter avstand til hovedtrafikkåren, E18, gjør at luftforurensning fra vegtrafikk forventes å være

14 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 13 begrenset på planområdet som vurderes i dette notatet, men det er viktig å presisere at dette ikke er en generell tendens for hele Drammen (ref. figur 5-2). Prosjektspesifikke vurderinger Resultatene som er lagt frem i dette notatet indikerer at planområdet har forurensningskonsentrasjon under grensen for gul sone for svevestøv fra vegtrafikk. Det bemerkes at planområdet ligger i et trafikkert sentrumsområde og at det vil være noe luftforurensning fra vegtrafikk. I slike vegnære utbyggingsprosjekter er det hensiktsmessig å velge løsninger som begrenser faren for plager/sjenanse knyttet til forurensning for kommende beboere. Det er følgelig gjort noen prosjektspesifikke vurderinger mht. luftkvalitet: Nye boenheter blir utstyrt med balanserte ventilasjonssystemer (krav iht. TEK10) slik at behov for direkte lufting ut av vinduer mot vegene begrenses, hvilket er gunstig mht. luftkvalitet. Prosjektering for å oppnå godt inneklima begrenser sjenanse/plager knyttet til forurensning (støy og luftkvalitet) for kommende beboere. Basert på føringer for støy (tilgang på stille side for hver boenhet og soverom med tilgang på vindu mot stille side) antas det at en del av soverommene vil vende mot «indre gårdsrom», vekk fra forurensningskildene, eller mot en skjermet balkong. Dette er gunstig for å begrense luftforurensningen i de tilfeller det ev. luftes med åpne vinduer. Felles uteoppholdsareal i «indre gårdsrom» vil skjermes for støy og luftforurensning som følge av omkringliggende bygningsmasse. I tillegg vil bruk av tette balkongrekkverk og innglassede balkonger (nødvendig for å tilfredsstille støykrav) gi en positiv effekt mht. å begrense luftforurensningen på private uteplasser. Konklusjon Basert på overordnede vurderinger fremgår det at luftforurensningen forventes å være begrenset for ny bebyggelse med tilhørende uteoppholdsarealer. Trafikknomogram indikerer at planområdet ligger utenfor gul luftforurensningssone (svevestøv) fra vegtrafikk.

15 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 14 6 OPPSUMMERING Langs veger med lave trafikktall (ÅDT rundt 8000) forventes ikke særlig høye forurensningskonsentrasjoner. Planområdet grenser mot Fv. 23 (Engene) i nord og ligger i overkant av 100 meter unna E18 i sørøst. Engene har ÅDT i overkant av 8000 for fremskrevet situasjon. For området som vurderes indikerer trafikknomogram at ny bygningsmasse, med tilhørende uteoppholdsarealer, blir liggende utenfor forurensningssonene (svevestøv) med tilfredsstillende forurensningskonsentrasjon iht. T-1520 for trafikkforutsetningene som er lagt til grunn. Nasjonale mål er overholdt når området befinner seg utenfor gul forurensningssone. Når nasjonale mål er overholdt, er også kravene i forurensningsforskriften overholdt. Prosjektering som ivaretar retningslinjenes anbefalinger er viktig for slike vegnære utbyggingsprosjekter. Kvaliteter i prosjektet som begrenser eventuelle plager knyttet til forurensning (støy og luft) for kommende beboere: Bruk av balanserte ventilasjonssystemer (krav iht. TEK10). Etablering av «indre gårdsrom», der areal på bakkeplan samt fasader effektivt skjermes fra forurensningskildene av bygningsmassen. Bruk av tette balkongrekkverk og innglassede balkonger.

16 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 15 7 KILDER [1] Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T [2] Miljøverndepartementet FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). [3] Statens Vegvesen 2013: Utredning av lokal luftkvalitet i arealplanlegging, interne råd for bruk av retningslinje T-1520 i Statens Vegvesen [4] Miljødirektoratet 2013: lokal luftkvalitet tiltaksveileder M-48/2013 [5] [6] Folkehelseinstituttet: [7] Miljødirektoratet: (Tema: luft) [8] Miljødirektoratet 2014: Dårlig luftkvalitet i større norske byer oppsummering av møter med byene, datert