Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland
|
|
- Leon Hermansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland
2 Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. De mest sentrale endringene i forhold til tidligere grenseverdiforskrift er skjerping av grenseverdiene samt ny fordeling av myndighet og ansvar. Kommunene er blitt forurensingsmyndighet for lokal luftkvalitet, og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene, har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg, vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkingen. Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking av luftkvalitet være viktig for å vise utviklingen av byluften. Målingen er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra medisinske kriterier. 1. Gjennomføring av overvåking og varsling av Bergens-luften Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen, Hordaland, samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Vervarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett. 1.1 Måle- og rapportperioder I hele åtte-års perioden er det målt luftkvalitet i vintersesongen, fordi det erfaringsmessig er i den perioden det oppstår episoder som kan gi helsemessige ulemper. Rapporteringen har også fulgt vintersesongen, fra oktober til ut april. I den nye forskriften er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og det er derfor nødvendig å skifte rapportperioder tilsvarende. Det blir da feil å sammenligne nye målinger med tidligere års målinger der bare kvaliteten på vinterluften er målt. I en overgangsperiode vil derfor historikken og trendene mangle i rapporteringen. Men på den annen side vil vi nå hente inn luftkvalitetsdata som direkte kan holdes opp mot en forpliktende forskrift. 1.2 Målestasjoner, instrumenter og parametre I Bergen er det to målestasjoner for luftkvalitet, og dette er i samsvar med det som kreves i den nye forskriften, i forhold til byens størrelse. I fengselhagen like overfor rådhusinngangen liggerer byens referansestasjon. Denne måler luftkvalitet som gjelder for et stort antall mennesker. Den andre stasjonen er plassert ved Danmarksplass, og denne stasjonen skal måle den antatt verste luften som byens befolkning utsettes for. Valg av målested er i samsvar med EU-direktiv 1999/30EF, som danner grunnlag for den nye forskriften om lokal luftkvalitet. Stasjonene er nå utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav. Ved rådhuset måles svevestøv PM 10, nitrogendioksid NO 2 og benzen. Ved Danmarksplass måles to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 10 og PM 2,5, nitrogendioksid NO 2, karbonmonoksid CO og benzen. 2
3 1.3 Kvalitetssikring Fra høsten 2002 ble luftovervåkingssystemene i Bergen, Trondheim og Oslo, omfattet av et nytt kvalitetssikringsprogram, i regi av Norsk Institutt for luftforskning, NILU, etter oppdrag fra Statens Forurensingssystem. Resultatene blir fortløpende lagret i Nasjonal måledatabase, og kvalitetssikret i henhold til SFT sine krav. Fra denne databasen henter Bergen sitt behov for data til rapporter og internettpresentasjon. 2. Trafikk og forurensing Systematisk måling av luftkvaliteten har vært utført i Bergen siden I denne perioden er tallet på personbiler i Bergen økt med ca 15%. Gjennomsnittsalderen på bilene i fylket er sunket fra 9,7 år i 1994 til 8,9 år i For varebiler er gjennomsnittsalderen i tilsvarende periode gått ned fra 7,4 år til 5,5 år. På landsbasis var gjennomsnittsalderen på personbiler 10,2 år i 1994 og 10,1 år i For varebiler sank gjennomsnittsalderen fra 7,7 år til 7,0 år i samme tidsrom. For Bergen og fylket ellers er således bilutskiftningen større enn landsgjennomsnittet. Mange gamle biler med høye utslipp er sanert samtidig som de nye med katalysatorrensning bare har en brøkdel av utslippet. Det nye vegsystemet en har fått i og rundt Bergen gjør at trafikken fordeles langt bedre enn tidligere mellom bydelene. I tidsrommet har trafikken gjennom bompengeringen økt med rundt 17 %. Den sentrumsrettede trafikken er imidlertid noenlunde uendret i samme tidsrommet. Piggdekk er en viktig kilde til partikkelforurensning. Vegstyresmaktene har fra 1997 hatt som mål at 80 % av trafikkarbeidet i de største byene om vinteren skal utføres med piggfrie dekk. Oslo klarte dette målet da de vinteren 2000/01 hadde piggdekkavgift. Etter at avgiften ble tatt bort, falt bruken av piggfrie dekk til 68 % året etter. I 2003 var transportarbeidet med piggfrie dekk igjen øket til 71,6 %. For Bergen viser tellingene en svak, men jevn nedgang fra 72,1 % piggfritt i 2001 til 67,6 % i Vegvesenet har i de senere år intensivert vinterfeiing av gater og veger. For å få bedre kjøreforhold om vinteren, drives i Bergen utstrakt salting av gater og veger. Dette fører til våt vegbane som slites mer av piggdekk enn tørr veg. På den andre siden binder vannet støvet som ikke så lett virvles opp. 3. Informasjon Den viktigste informasjonskanalen er internett ( Internettsidene er utarbeidet som et samarbeid mellom de største byene i Norge, Vegdirektoratet og NILU. Resultatene av målingene blir lagt ut fortløpende hver time. I tillegg utarbeider Vervarslinga prognoser for luftkvalitet kommende døgn, og disse varslene blir også presentert fortløpende på internett. Vervarslinga kobler sine varsler til helseinformasjon som er utarbeidet av Statens helsetilsyn, og som gir utsatte grupper råd om hvordan de bør forholde seg. Fra 2003 tas det sikte på å utarbeide korte månedsrapporter, der luftkvaliteten blir karakterisert i forhold til forskrift og varslingsklasser. Målingene i Bergen inngår i Norges rapportering til EU, som en del av EØS-avtalen. % piggfri Piggfriandel
4 4. Helsevirkninger Forholdet mellom luftforurensing og helse er godt dokumentert, og nye store undersøkelser fra Europa bekrefter at det er betydelige helsegevinster å hente ved å bedre luftkvaliteten i de større byene. Parametrene det oftest refereres til er PM 10 og NO 2 NO 2 Nitrogendioksid I byområder er konsentrasjonen avhengig av trafikkmengden, meteorologiske forhold og tilførsel av ozon. På kalde dager, med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare individer kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner og økt sykelighet. Astmatikere reagerer selv etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. NO 2 kan også forsterke allergiske reaksjoner hos allergikere. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 forurensing uten at det gir noen redusert helseeffekt. PM 10 og PM 2.5 (Particulate Matter- svevestøv) PM er betegnelsen for svevestøv, dvs støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Tallet bak angir størrelsen på de målte partiklene i mikrometer og som betegnes med µm (1µm = 0,001mm). PM 10 er da konsentrasjonen av støvpartikler med størrelse opptil 10µm. PM 10 kommer først og fremst fra mineraler, dvs. slitasje på veg etter piggdekkavrivning og oppvirvling. De høyeste nivåene av svevestøv forekommer langs sterkt trafikkerte gater. PM 2,5 betegner støvpartikler med størrelse mindre enn 2,5µm. Denne fraksjonen kommer stort sett fra forbrenningsprosesser. På kalde dager kan ved- og oljefyring være en større bidragsyter enn bileksos. (dieselmotorer er en større bidragsyter enn bensinmotorer). Helserisikoen ved økt eksponering av svevestøv er hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Hos mennesker med luftveis- eller hjerte-/karsykdommer, eldre og små barn kan reaksjoner som krever innleggelse forekomme. Svevestøv kan både utløse og forverre sykdom hos mennesker med kroniske luftveislidelser, i verste fall føre til dødsfall. Svevestøv kan også være bærere av allergener og andre stoffer som påvirker betennelser og utvikling av allergier. Langtidseffekter av eksponering for svevestøv har ikke vært forsket på i særlig stor grad. De undersøkelsene som er utført på grupper av mennesker viser en tendens til økt forekomst av sykdom og dødsfall. 5. Grenseverdier, terskler og retningslinjer Grenseverdier i den nye forskriften deles i fire kategorier: - Grenseverdier eller såkalte vurderingsterskler, som utløser krav om måling og beregning av luftkvaliteten. For Bergen er luftforurensningen så høy at måling er påkrevd - Grenseverdier for tiltaksvurdering, dvs. når kommunen plikter å utarbeide en beskrivelse av forurensingssituasjonen, planlegge tiltak, samfunnsøkonomiske kostnader og forventet effekt. - Grenseverdier for tiltak. Disse verdiene angir når en by eller et område er forpliktet til å iverksette tiltak for å redusere luftforurensingen.. Kravene skjerpes årlig, fram til år Alarmterskler, dvs. når kommunen pliktes å varsle befolkningen om særlig høy forurensing, som kan gi helseskader selv ved kortvarig eksponering. Dette er svært høye nivåer, som bare vil forekomme ved akutt forurensing. 5.1 Tiltaksvurderinger ( 8) For å vurdere om det er fare for overskridelse av grenseverdien, innfører forskriften toleransemargin. Denne marginen er et tillegg til grenseverdiens konsentrasjonsnivå. Hvis målinger viser at toleransemarginen overskrides, er det fare for at grenseverdien ikke oppnås innen det lovbestemte tidspunktet. For 2002 er for NO 2 grenseverdien tillagt toleransemarginen 280 µg max 18 timer pr år eller 56 µg som årsgjennomsnitt. 4
5 Tilsvarende verdier for PM 10 er 65 µg max 35 dager pr år eller 44 µg som årsgjennomsnitt. I etterfølgende tabeller er situasjonen for 2002 vist. NO 2 nitrogendioksid Rådhuset Danmarksplass Timeverdi 1 time 280 µg max 18 ganger pr år 0 gang 0 gang Årsmiddel kalenderår 56 µg (2002) 53,8*) 46,7 PM 10 svevestøv Rådhuset Danmarksplass Døgnverdier 1 døgn 65 µg (2002) max 35 ganger pr år 1 gang 16 ganger Årsmiddel kalenderår 44 µg 17,7 31,0 Før tidspunktet for overholdelse av de ulike grenseverdier, skal det utarbeides tiltaksutredninger i de områder der konsentrasjonene(e) er høyere enn grenseverdien pluss evt. toleransemargin. Som foranstående tabell viser, ligger årsmiddelet for nitrogendioksid under grenseverdien pluss toleransemarginen for Men allerede i 2004 ville vi med en slik verdi være forpliktet til å gjennomføre tiltaksutredning for å sikre at grenseverdiene for nitrogendioksid nås innen 2010, og senere overholdes. *) Når det gjelder 2002, skal bemerkes at årsmiddel for NO 2 er svært høyt sett i forhold til tidligere år. Resultatene er vurdert av NILU og Statens meteorologisk institutt, uten at spesiell årsak til det høye årsmiddelet er funnet. Resultatene bygger delvis på målinger før kvalitetssikring av målingene ble innført. Kommende års måling vil vise om denne utviklingen fortsetter. Bergen går i så fall mot trenden ellers i landet hvor både målinger og beregninger peker mot avtakende NO 2 konsentrasjoner. Også for Bergen viser beregninger avtakende nitrogendioksidkonsentrasjoner. Tiltaksutredningen bør inneholde en beskrivelse av forurensingssituasjonen basert på målinger og beregninger og en basisfremskriving av forurensingssituasjonen fram mot tidspunktet for overholdelse av grenseverdien og 3 år framover. Den bør også inneholde en oversikt over planlagte tiltak, samt forventede samfunnsøkonomiske kostnader og forventet effekt. Bare tiltak som har forurensingssituasjonen som hovedformål skal vurderes. Effekten av tiltak bør, i den grad det er mulig, dokumenteres ved modellberegninger. Tiltakene bør dimensjoneres slik at de sikrer overholdelse av grenseverdiene i minst 3 år framover. 5.2 Grenseverdier for tiltak ( 6) Etterfølgende tabeller viser forskriftens grenseverdier opp mot måleresultatene for NO 2 nitrogendioksid Timegrense for beskyttelse av menneskers helse 1 time >200 µg max 18 timer/år (fra år 2010) Rådhuset Danmarksplass 0 timer 4 timer Årsgrense for beskyttelse av menneskers helse Kalenderår 40 µg (fra år 2010) 53,8* 46,7 Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Kalenderår 30 µg /m3 NO x 5
6 Svevestøv - PM 10 Døgngrense for beskyttelse av menneskers helse 1 døgn 50 µg, max 35 ganger pr. år (2005) Rådhuset Danmarksplass 6 24 Årsgrense for beskyttelse av menneskers helse kalenderår 40 µg (2005) 17,7 31,0 Benzen og karbonmonoksid Rådhuset Danmarksplass Benzen Kalenderår 5 (2010) 1,7 3,8 Karbonmonoksid 8-timer 10 mg 1,5 Tiltak mot luftforurensning er stort sett knyttet til nivåer som skal gjelde for 2005 for PM10 og 2010 for NO 2. ene for 2002 og også tidligere år tilsier at avgrensede deler av Bergen kan få problem med å tilfredsstille nivået av NO 2 -gjennomsnitt på årsbasis, 40 µg/m 3 som er satt for å beskytte menneskers helse. Dette nivået er gjort gjeldende fra Dette samsvarer med konsekvensutredningen fra Statens forurensingstilsyn av 8. oktober 2001, der det oppgis at 900 mennesker vil bli utsatt for overskridelser av grenseverdiene. For de øvrige grenseverdier, som nå er forskriftsbestemte, tyder ikke måleresultatene fra 2002 eller tidligere år på at Bergen må iverksette særlige tiltak. 5.3 Alarmterskler ( 9) Alarmterskler er svært høye nivåer, som representerer akutt helserisiko. I måleperioden har det ikke vært verdier i Bergen i nærheten av alarmtersklene. 6. Helsevarsler Helsevarsler er i første rekke informasjon til utsatte grupper om luftkvalitet som kan gi dem ubehag eller helseproblemer, slik at den enkelte kan ta sine forholdsregler. I tillegg antas helsevarsler å fungere som en allmenn informasjon om luftkvalitet og de utfordringer som kreves for å sikre byen tilfredsstillende luft. Varslingklasser for luftforurensning Tabell 1. Varslingsklasser for luftforurensning. Aktuell varslingklasse er angitt i søylediagrammene for de respektive målestasjoner. Betegnelse* Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset NO 3 µg/m 3 timemiddel PM10 µg/m 3 døgnmiddel PM 2,5 µg/m 3 døgnmiddel Fargekode Beskrivelse < 100 < 35 < 20 Liten eller ingen helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafi kkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet Astmatikere og personer me alvorlige hjerteeller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder > 200 > 100 > 60 Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. * Varslingsklassene gis etter forventet maksimalverdi for perioden for en av komponentene. 6
7 Forurensing i forhold til helsevarsler (antall dager) år 2002 Rådhuset 2002 (11 mndr.) Danmarksplass 2002 (6 mndr.) Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset 6 21 Svært forurenset 0 4 Luftforurensingen er svært avhengig av nærhet til utslippskildene, og Danmarksplass med sin store biltrafikk antas å representere det verste området i Bergen, bl.a. ut fra beregninger gjort av Vegvesenet ved hjelp av dataprogrammet V-luft. Som det framgår av tabellen over helsevarsler, er det relativt sett mye oftere forurenset luft som utløser helsevarsler på Danmarksplass enn i gjennomsnittlig sentrumsluft, representert ved Rådhuset. EU-direktivet, som er styrende for den nye forskriften om lokal luftkvalitet, krever at byluften skal måles både der en har de høyeste de konsentrasjoner, og i tillegg nivåer som den allmenne befolkning utsettes for. Krav om opplysninger til offentligheten om begge kategorier luftkvalitet, samt opplysninger om helsevirkninger ligger også i EU-direktivet. De store variasjonene i lokal luftkvalitet medfører store utfordringer når det gjelder å kommunisere til befolkningen på en dekkende, og samtidig balansert måte. Dette blir i stor grad løst ved at Vervarslinga på Vestlandet benytter varslingsnivåer og formulering som er utarbeidet av Statens helsetilsyn, og med tilpassning av budskapet til våre lokale forhold. 7. ens krav til kommunen, som forurensingsmyndighet Kommunen må: Bestemme antall og type målestasjoner. Kostnadsdekning må avklares i samsvar med om lokal luftkvalitet. Etablere kvalitetssikringssystem som sikrer riktige måleresultater. Dette er av stor betydning både lokalt og sentralt, og også et krav i forbindelse med rapportering til sentral database, og videre til EU. Godkjent kvalitetssikring ble oppstartet i oktober 2002, i samarbeid med NILU (Norsk institutt for luftforskning), som også skal gjennomføre årlige kontroller (audits) Etablere sikkert system for datalagring og rapportering: - Månedlige rapporteringer av kvalitetssikrede data til SFT - Produsere data til sentral database som skal være tilgjengelig for et stort antall brukere. Sørge for utarbeiding av tiltaksutredning, om målingsresultatene skulle tilsi dette. Gi befolkningen løpende rapportering om luftkvaliteten med timeresultater og helsevarsler på internett Eventuelt regulere utslipp fra vedfyring gjennom kommunal forskrift. Dersom måleresultatene og tiltaksutredning skulle tilsi at tiltak er nødvendig, må kommunen gi pålegg til forurensere om gjennomføring av plikter i samsvar med forskriften 7
8 8. Driftsansvar, utstyr og økonomi Fra 2003 er det kommunen som har hovedansvar for å sørge for måling, beregning og tiltaksutredning. Eiere av forurensende anlegg skal bidra til dette arbeidet. Typiske forurensende anlegg som vil kunne falle inn under den forskriften er veier, transportterminaler (havneanlegg, kaianlegg, bussterminaler, lastebilterminaler og lignende) industribedrifter, fyringsanlegg m.m. Stat, fylkeskommune og kommune er ansvarlige for hver sin del av veinettet som til sammen utgjør et sammenhengende veisystem. Utstyret og kommunikasjonssystemet for overvåking av luftkvalitet har til nå blitt finansiert av Statens vegvesen og Bergen kommune, med årlig kostnad på kroner på hver. Kommunen ved Miljørettet helsevern har hatt ansvaret for den tekniske driften av målestasjonene. Investeringen har også vært delt, men i den senere tid har Statens Vegvesen finansiert en stor del av nytt utstyr, samt utvikling av internettsider og kommunikasjonskanaler. Dagens utrustning dekker det som forskriften krever. Til eksempel kan nevnes at Oslo har flere stasjoner enn det som kreves, for å få et mer detaljert og nøyaktig bilde av luftkvaliteten til enhver tid. I Bergen har prosjektgruppen med deltakere fra Bergen kommune, miljørettet helsevern og Statens vegvesen, Region Vest erfaring for at de to pålagte stasjoner har fungert godt og dekkende Stasjonen ved Danmarksplass har en etableringskostnad på ca kroner, og stasjonen ved Rådhuset, som har færre instrumenter, har en etableringskostnad på ca kroner. Drift av hver målestasjon, eksklusive personellutgifter, kommer på ca kr pr. år. I tillegg kommer kvalitetssikringskostnader, som fra 2003 er et obligatorisk forskriftskrav, samt drift av internett og lignende. Nåværende drift av to målestasjoner krever ca ett ingeniørårsverk fra kommunen (Miljørettet helse vern). Totale årlige driftskostnader kan settes til: Drift av 2 målestasjoner kr Kvalitetssikring, data, internett ingeniørårsverk Nedskriving av måleutstyr (10 år) Totale årskostnader luftovervåking kr Det er nå nødvendig at fordeling av kostnader med om lokal luftkvalitet gjennomgås med aktuelle forurensere av Bergensluften med tanke på en korrekt finansiering av luftovervåkingen. Organisasjon Prosjekt Luftovervåking og varsling av luftkvaliteten i Bergen har siden 1994 vært gjennomført av en prosjektgruppe fra Statens vegvesen, Hordaland og Bergen kommune. - Arnfinn Instebø, Statens Vegvesen, Hordaland, tlf , Arnfinn.Instebo@vegvesen.no - Marit Rogne, Statens Vegvesen, Hordaland, tlf , Marit.Rogne@vegvesen.no - Ingvar Tveit, Miljørettet helsevern, Bergen kommune, tlf , ingvar.tveit@bergen.kommune.no - Olav Solheim, Miljørettet helsevern, Bergen kommune, tlf , olav.solheim@bergen.knt.no - Arild Jensen, Miljørettet helsevern, Bergen kommune, tlf , arild.jensen@bergen.knt.no MASTER TRYKK OG KOPI A/S - BERGEN 8
NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerBergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland
Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerBeredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen
Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerMånedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerLokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg
Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har
DetaljerMånedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerMånedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner
DetaljerLuftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen
Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner
DetaljerMånedsrapport september 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport september 2011 i Grenland Sammendrag Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerMånedsrapport oktober 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport oktober 2011 i Grenland Sammendrag Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i oktober. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerSaksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK
Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerMånedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerMånedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 6 Månedsrapport mai 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i mai. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris
Detaljerbestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:
Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerMånedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport juni 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juni. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerLUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015
STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/16 30.3.2016 LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for 2015. Med hilsen
DetaljerLillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)
Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerMånedsrapport november 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1av 8 Månedsrapport november 2011 i Grenland Sammendrag Det har vært 10 overskridelser av svevestøv PM10 i november. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Det har også vært
DetaljerMånedsrapport november 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 9 Månedsrapport november 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert ni overskridelser av svevestøv PM 10 i november måned, sju ved Lensmannsdalen målestasjon og to ved Sverresgate målestasjon.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerMånedsrapport desember 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 9 Månedsrapport desember 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i desember måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune
OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen
DetaljerMånedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerHelga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25
Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger november 2004
Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile
DetaljerMånedsrapport august 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 7 Sammendrag Månedsrapport august 2011 i Grenland Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i august. O 3, Ozon monitoren som vi har på Haukenes har vært ute av drift
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger september 2004
Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser
DetaljerMånedsrapport mars 2013 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 10 Sammendrag Månedsrapport mars 2013 Luftkvalitet i Grenland Det har vært registrert 7 overskridelser av svevestøv PM 10 i mars måned. Overskridelsene er målt på Lensmannsdalen målestasjon og
DetaljerMånedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 8 Sammendrag Månedsrapport juli 2011 i Grenland Det har ikke vært overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i juli. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.
side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.
side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerNye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015
Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerMånedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland I august ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar
DetaljerMånedsrapport juli 2015 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2015 Luftkvalitet i Grenland Det ble ikke registrert overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i juli måned. I rapporten er det gitt en vurdering i
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerMånedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Vi ser at den verste svevestøvperioden nå er forbi og overskridelsene avtar betraktelig i antall. I april ble det målt 1 overskridelse
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).
side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMåleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn
DetaljerDet var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport mars 2014 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mars 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte 10 overskridelse av svevestøv PM 10 i mars måned. Det var på Lensmannsdalen målestasjon disse ble registrert. På Sverresgate
DetaljerMånedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i august. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene
DetaljerMånedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland I juli ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med
DetaljerMånedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I november ble det målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og på Sverresgate målestasjon. Det er målt en
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.
side 1 av 11 Månedsrapport november 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 1 overskridelse av PM 10, på Sverresgate i november. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerMånedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerMånedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i april måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold
DetaljerMånedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag I mars ble det målt 6 overskridelser av PM 10 på Sverresgate og 4 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten er det gitt en vurdering
DetaljerMånedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2014 Luftkvalitet i Grenland Vi registrerte ingen overskridelser av svevestøv eller andre komponenter i mai måned. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
Detaljer