LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

Transkript

1 Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge TLF WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE 1/13 REF JRSU OPPDRAGSNR Utgivelsesdato: 10. januar 2013 Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Anders Gaustad Oppdragsansvarlig: Jan Raymond Sundell Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør NO MVA

2 1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn. 3 3 Kommunen som forurensningsmyndighet Samarbeid med andre kommuner. 4 4 Overvåkingsprogram Målestasjoner Meteorologi og luftforurensning. 6 5 Resultater Måleresultater fra Vollgata Datadekning Vurdering av resultatene Krav til overvåking og tiltaksutredning Konklusjon Referanser 13 Vedlegg A Regelverk Vedlegg B Helseeffekter 2

3 1. Sammendrag Fredrikstad kommune har siden 2006 gjennomført overvåking av luftkvaliteten i sentrum. Overvåkingen gjennomføres primært ved bruk utstyr for kontinuerlig måling av luftkvaliteten. Målestasjonen er plassert ved St.Croix krysset, som er at av de mest trafikkerte områdene i regionen. Stasjonen ble etablert vinteren 2006 og måler partikkelforurensning fra veitrafikken. Fra november 2010 ble stasjonen supplert med utstyr for måling av nitrogendioksid (NO₂). Resultatene fra målingene vurderes som relevante også for de andre by kommunene i ytre Østfold. Antall episoder med svært forurenset luft har gått noe ned sammenlignet med Det er registrert til sammen 22 dager med svært forurenset luft. Til sammenligning ble det i 2011 registrert 28 dager med svært forurenset luft. Regelverket tillater inntil 35 dager før det må gjennomføres tiltak for å redusere luftforurensningen. Gjennomsnittskonsentrasjonen av svevestøv er redusert med ca. 17% sammenlignet med Det er primært veitrafikken som bidrar til utslippene. Det er noe uklart hva som er årsaken til at luftkvaliteten i 2012 har vært bedre enn i Klimatiske forhold er trolig hoved årsaken til mindre svevestøv. Resultatene viser at luftkvaliteten tilfredsstiller tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Det registreres derimot fortsatt enkelte episoder med høye verdier. I tillegg til krav om å fortsette eksisterende måleprogram tilsier resultatene at det også skal etableres en bybakgrunnstasjon for svevestøv og nitrogendioksid. 2. Bakgrunn Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet pålegger etablering av målestasjoner der luftkvaliteten overskrider gitte grenseverdier. Beregninger som er gjennomført for nedre glommaregionen viser at konsentrasjonen av svevestøv og nitrogendioksid er over grenseverdiene som utløser krav til målinger. På bakgrunn av dette ble det i desember 2006 etablert en stasjon for måling av svevestøv ved St.Croix krysset i Fredrikstad. Målestasjonen ble etablert i samsvar med bestemmelsene i forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet. Plasseringen ble gjort i samråd med Norsk institutt for luftforskning (NILU). 3

4 3. Kommunen som forurensningsmyndighet I henhold til forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet er det kommunen som er forurensningsmyndighet og har dermed hovedansvaret for oppfølgingen av forskriften overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eksempler på dette er: Etablering av målestasjoner Gjennomføring av målinger/beregninger Tiltaksutredninger Rapportering av data om luftkvaliteten Oppgaven som forurensningsmyndighet innebærer også at kommunen skal føre tilsyn med luftkvaliteten i kommunen og luftforurensningen fra de enkelte kilder. Anleggseiere som bidrar vesentlig til luftforurensning i et område skal medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Kommunen er ansvarlig for å samordne alle aktivitetene i samråd med anleggseiere. Kommunen som forurensningsmyndighet kan også pålegge anleggseiere å iverksette tiltak som anses nødvendig for å sikre at grenseverdiene overholdes. Det er kommunen som på bakgrunn av måleresultater skal avgjøre om det foreligger overskridelser av grenseverdier eller andre terskler som utløser ulike plikter i henhold til forskriften. For å kunne fastslå om det foreligger overskridelser må det foreligge målinger for minst ett kalenderår. Det er ikke tilstrekkelig med bare beregninger, men beregninger kan brukes for å vurdere luftkvaliteten over et større område. Det er kommunen som skal sørge for at det utføres slike beregninger. Lokal luftforurensning er også til en viss grad regulert av helselovgivningen. Kommunehelsetjenesten skal medvirke slik at helsemessige hensyn blir tatt i forbindelse med kommunal planlegging og bør også medvirke til utforming av tiltak for å redusere luftforurensningen. 3.1 Samarbeid med andre kommuner Fredrikstad kommune har siden 2009 samarbeidet om luftovervåking med de 3 andre bykommunene i ytre Østfold. Resultatet viser at det er store gevinster ved et slikt samarbeid. Økt kompetanse og reduserte utgifter er to viktige erfaringer med samarbeidet så langt. Overføring av erfaring er særlig aktuelt, da byene har viktige fellestrekk som utslipp fra industri og høy trafikktetthet. Resultater fra luftovervåkingen i de andre Østfold byene vil også være verdifull for Fredrikstad kommune. I tillegg vil den kompetansen som kommunene opparbeider seg være svært verdifull i den generelle oppgaven kommunene har som myndighet på luftkvalitet. Samarbeidsprosjektet i Østfold er i veileder utgitt av Klif (TA2842/2011), fremhevet som et eksempel på vellykket interkommunalt samarbeid. 4

5 4. Overvåkingsprogram 4.1 Målestasjonen Utstyr for måling av svevestøv (PM10) ble etablert 1. desember Måleinstrumentet er av typen Teom1400a. Instrumentet fungerer ved at partikler opp til 10 mikrometer i diameter (PM10) føres ned på et filter som vibrerer med en gitt frekvens. Konsentrasjonen (massen) regnes ut på bakgrunn av endring i frekvensen på filteret. I tillegg ble det i november 2010 etablert en nitrogendioksid måler (NO₂). Instrumentet er av typen Teledyne Model 200E og er basert på kjemiluminisens og måler både NO X, NO og NO₂ samtidig. Begge instrumentene er plassert ca. 4 meter fra veikanten og er ment å registrere utslipp fra veitrafikken. Plasseringen er gjort etter anbefaling fra Norsk institutt for luftforurensning (NILU) og tilfredsstiller de bestemmelsene som er gitt for målinger av utendørs luftkvalitet (jf EUs første og andre datterdirektiv 1999/30/EF, vedlegg VI, og 2000/69/EF, vedlegg IV). Målestasjon St.Croix Fig 1 Kart over Fredrikstad sentrum med plassering av målestasjonen ved St.Croix krysset. 5

6 4.2 Meteorologi og luftforurensning Meteorologiske forhold har stor betydning for forurensningsnivået på bakkenivå. På kalde vinterdager med lite vind vil utslipp nær bakken bli oppkonsentrert, da lufta her vil ha større tetthet en den varmere lufta over. Fenomenet kalles inversjon (stabile luftmasser) og opptrer heldigvis sjelden i Østfoldbyene. Området her er preget av åpen topografi som er lett vindpåvirket. Dette bidrar til at utslippene i større grad luftes ut og at vi ikke får de ekstremsituasjonene som vi for eksempel har sett i Bergen og deler av Oslo. 5. Resultater 5.1 Resultater fra målingene i St.Croix krysset Resultatene for 2012 viser færre dager med forurenset luft enn i Det er registrert til sammen 22 dager med konsentrasjoner av svevestøv over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Til sammenligning ble det i 2011 registrert 28 overskridelser. Regelverket tillater inntil 35 overskridelser pr år. Tabell 1 Viser antall overskridelser av tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Forurensningsforskriften (krav til gjennomføring av tiltak): Svevestøv (PM10) Grenseverdi 50 μg/m 3 døgnmiddel Tillatt med inntil 35 overskridelser i løpet av året Antall overskridelser μg/m 3 årsmiddel Ingen overskridelser Nitrogendioksid (NO₂) 200 μg/m 3 timemiddel Tillatt med inntil 18 overskridelser i løpet av året 1 40 μg/m 3 årsmiddel Ingen overskridelser 6

7 Luftkvaliteten i Fredrikstad årsrapport St.Croix NO2 µg/m³ Grenseverdi timemiddel Grenseverdi årsmiddel Målt årsmiddel Fig 2 Viser timemiddelkonsentrasjonen av NO₂ ved målestasjonen i St.Croix i perioden 1. januar januar Svevestøv, PM10 µg/m³ Grenseverdi døgnmiddel Grenseverdi årsmiddel Målt årsmiddel Fig 3 Viser døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) ved målestasjonen i St.Croix i perioden 1. januar januar

8 Tabell 2. Overskridelser pr. måned i 2012 sammenlignet med perioden Målestasjon for NO₂ ble satt i drift i desember Tallene i parentes er overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid (NO 2 ). År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt (0) 3 (2) 9 (0) 1 (1) (0) 4 (0) 14 (1) 1 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0(0) 0 (0) 0 (0) 1 (0) 1 (0) 25 totalt 25 totalt 23 totalt 22 totalt 28 totalt 22 totalt 8

9 Tabell 3 Helsemyndighetene har i samarbeid med Klif (SFT) utarbeidet varslingsklasser for de forskjellige luftforurensningskomponentene. Varslingsklassene er basert på timeseksponering. Helsevarsel PM10 μg/m 3 NO 2 μg/m 3 Lite forurenset Liten eller ingen helserisiko < 50 < 100 Noe forurenset Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet Mye forurenset Astmatikere og personer med alvorlige hjerteeller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder Svært forurenset Astmatikere og personer med alvorlige hjerteeller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer > 200 > 200 Luftkvaliteten pr.måned i % av tiden Des Nov Okt Sept Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset Figur 4 Figuren viser hvor mange prosent av tiden og pr. måned hvor luftkvaliteten har ligget innenfor de ulike helsevarsel. 9

10 5.2 Datadekning I henhold til regelverket er det krav om at målestasjonen skal være operativ minimum 90% av tiden over et kalenderår. Med fra trekk for tiden måleinstrumentene har vært inne til årlig service er måledekningen i Fredrikstad 100% for svevestøv (PM10) og 90% for nitrogendioksid (NO₂). Årsaken til lavere dekningsgrad på NO₂ skyldes defekt pumpe i juli måned. Måledekningen i 2012 har således vært innenfor kravet for begge måleinstrumentene. 5.3 Vurdering av måleresultatene Resultatene for 2012 viser færre overskridelser av grenseverdien for svevestøv sammenlignet med Hovedårsaken til dette er trolig klimatiske forhold med mildere vinter og mer nedbør. Dette gjelder spesielt for oktober desember hvor det kun ble registrert 2 overskridelser. I mars måned ble det derimot registrert hele 14 dager med overskridelser av grenseverdien. Det har trolig sammenheng med oppvirvling av veistøv som har samlet seg i veikanten gjennom vinteren. Som det fremgår av figur 4 har årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv vært relativt stabil de siste 6 årene. Resultatet fra målingene av NO₂ viser overraskende lave verdier. Det er registrert kun èn overskridelse av grenseverdien for timemiddel. Årsmiddelkonsentrasjonen ligger godt under grenseverdien på 40 μg/m³. NO₂ konsentrasjonen utgjør i snitt ca. 30 % av den totale NO X konsentrasjonen, jf figur 4. Snittkonsentrasjonen av NO₂ varierer relativt lite gjennom året i motsetning til NO X konsentrasjonen. Variasjonene avviker fra det som kan forventes ved å sammenligne med målinger i andre bykommuner Grenseverdi Figur Årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv, målt i St.Croix krysset i perioden

11 NO Nox NO₂ Fig 6 Viser månedsverdier av NO X /NO/NO₂ i Krav til overvåking og tiltaksutredning I henhold til forurensningsforskriften skal det gjennomføres målinger dersom døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) overstiger 25 μg/m 3 mer enn 35 ganger i løpet av året (nedre vurderingsterskel). I 2012 ble det registrert til sammen hele 106 overskridelser av denne verdien. Det er også krav om målinger av NO₂ hvis årsmiddelkonsentrasjonen overstiger 26 μg/m³. Årsmiddelkonsentrasjonen i Fredrikstad er målt til 35 μg/m³. I tillegg er det er også krav om måling av bybakgrunnskonsentrasjoner hvis NO₂ og PM10 overskrider øvre vurderingsterskel. Som det fremgår av tabell 4 overskrides også denne grenseverdien både for svevestøv og nitrogendioksid. Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel i tabell 4, skal det også gjennomføres en tiltaksutredning. Utredningen skal redegjøre for hvilke tiltak som er nødvendige for at grenseverdiene skal overholdes. Det skal også vurderes hvordan luftkvaliteten vil utvikle seg fremover. 11

12 Tabell 4 Viser måleresultater i Fredrikstad sammenlignet med grenseverdier som utløser krav til målinger av luftkvalitet. Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Antall overskridelser i Fredrikstad Nitrogendioksid (NO₂) 140 μg/m³ maks 18 overskridelser pr år 100 μg/m³ maks 18 overskridelser pr år. >100 μg/m³: 106 >140 μg/m³: 11 Årsmiddel: 32 μg/m 3 Årsmiddel: 26 μg/m³ Årsmiddel: 35 μg/m 3 Svevestøv (PM10) 35 μg/m³ maks 35 overskridelser pr år 25 μg/m³ maks 35 overskridelser pr år >25 μg/m³: 106 >35 μg/m³: 50 Årsmiddel: 28 μg/m 3 Årsmiddel: 20 μg/m 3 Årsmiddel: 23 μg/m 3 6. Konklusjon Det er registrert 22 overskridelser av grenseverdien for svevestøv i Dette er en betydelig nedgang sammenlignet med Det registreres en reduksjon i årsmiddelverdien på ca. 17 % sammenlignet med Det er særlig i oktober, november og desember det registreres lavere konsentrasjoner enn det som er gjort tidligere. Klimatiske forhold er trolig den viktigste årsaken til dette. Rengjøring av veier har trolig også medvirket positivt til lavere svevestøvkonsentrasjoner. Resultatene fra svevestøvmålingene de siste 6 årene viser derimot at gjennomsnitt konsentrasjonen av svevestøv er relativt stabil. Resultatet fra NO₂ målingene viser svært få overskridelser. Også årsmiddelkonsentrasjonen ligger godt under grenseverdien som utløser krav til tiltak. Det registreres derimot fortsatt episoder med svært forurenset luft, særlig på senvinteren og tidlig vår. I tillegg til krav om å fortsette eksisterende måleprogram tilsier resultatene at det også skal etableres en bybakgrunnstasjon for svevestøv og nitrogendioksid. Dette vil bli vurdert nærmere i løpet av Det vil også bli gjennomført en tiltaksutredning for luftkvalitet i hele nedre Glommaregionen. Tiltaksutredningen skal belyse effekter av ulike tiltak mot luftforurensning. Utredningen skal være klar i løpet av sommeren

13 7. Referanser 1. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, mars 2009 Folkehelsa, Artikkelnr Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Klif Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Klif 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR nr 931). 5. Miljøstatus i Norge, 6. Nettside om luftkvalitet i norske byer, Statens Vegvesen, NILU og Klif. 7. Årsrapport fra luftovervåking i ytre Østfold, samarbeidsprosjektet i ytre Østfold

14 Vedlegg A - Regelverk

15 Regelverk Det foreligger flere sett med grenseverdier med ulik ambisjonsnivå. Forurensningsforskriften kap. 7 setter juridisk bindende krav til utendørs luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Det er gitt en grenseverdi for hver av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. I tillegg har Fokehelsa og Klif gitt anbefalte normer for luftkvalitet, kalt «luftkvalitetskriterier». Kriteriene er satt så lavt at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Disse er noe mer ambisiøse enn det som er fastsatt i forurensningsforskriften. Kriteriene er ikke juridisk bindende, men kan evt. tas inn som forpliktende grenseverdier i ulike planbestemmelser. En sammenstilling av grenseverdiene er vist i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift) og luftkvalitetskriterier (anbefalte verdier). Komponent Enhet Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Luftkvalitetskriteriet til Klif Grenseeverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi 1 time timer pr år 400 (midlingstid: 15 min) Svoveldioksid (SO₂) ug/m 3 1 døgn døgn pr år 90 (midlingstid: døgn) 40 (midlingstid: halvår) Svevestøv PM10 (grovfraksjon) Svevestøv PM2,5 (finraksjon) 3 1 døgn døgn pr år 35 Kalenderår 40 ug/m 3 Kalenderår 25 Nitrogendioksid NO2 ug/m 3 1 time timer pr år 100 Kalenderår 40 Miljøverndepartementet har nylig vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder.

16 Svoveldioksid er ikke nevnt spesielt i retningslinjen, men skal allikevel hensyntas i alle planprosesser der SO₂ kan være et problem. Luftkvalitetskriteriene som er utarbeidet av Folkehelse-instituttet og Klima- og forurensningsdirektoratet skal danne grunnlag for å angi gul sone, mens forurensningsforskriftens grenseverdier vil danne grunnlag for å angi rød sone, jf. tabell 1. Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere bebyggelse som for eksempel sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone Svevestøv (PM10) Gul sone 35 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Rød sone 50 ug/m 3 som kan overskrides inntil 7 ganger pr år Nitrogendioksid (NO 2 ) 40 ug/m 3 årsmiddel 40 ug/m 3 vintermiddel Helseeffekter Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.

17 Vedlegg B - Helseeffekter

18 Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO 2 ). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svevestøv: Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m 3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.