Presentasjon av sluttrapport. «Kvalitetskrav knyttet til luftkvalitetsberegninger i norsk regelverk»

Transkript

1 Presentasjon av sluttrapport «Kvalitetskrav knyttet til luftkvalitetsberegninger i norsk regelverk» Leonor Tarrasón og Britt Ann K. Høiskar (NILU) Erik Berge og Eivind Selvig (CIVITAS AS) Miljødirektoratet

2 Formål med rapporten Målet med denne rapporten er å belyse hvilke kvalitetskrav som bør stilles til inngangsdata og luftkvalitetsberegninger knyttet til de ulike formålene som er beskrevet i norsk regelverk. Dokumenterer medvirkning, forventinger og tilbakemeldinger fra en rekke brukergrupper og fagmiljøer Oppsummerer status av kvalitetskriteria som benyttes for ulike anvendelser i dag Gir faglige anbefalinger av hva som bør være mulige kvalitetsmål (inneholder en del referanser/momenter som er nyttig for fremtidige veiledere) Utslipp inngangsdata Meteorologiske inngangsdata Luftkvalitetsdata Drøfter mulige løsninger for å tilfredsstille de anbefalte kvalitetsmålene og gir anbefalinger til videre prosess Rapporten er utarbeidet av NILU - Norsk Institutt for Luftforskning og CIVITAS AS på oppdrag for Miljødirektoratet.

3 Begrep for å beskrive krav og kvalitet Rapporteringskrav er knyttet til forpliktelsene gitt i regelverket om hva, når og Revisjon av regelverket hvordan det skal rapporteres og hvem som har ansvaret. Dette kan oppsummeres i form av en sjekkliste. Dokumentasjonskrav er knyttet til de dataene Utvikling som av anvendes veiledere og sikrer innsikt i metodene som benyttes. Dette kan oppsummeres i form av en rapporterings-mal. Kvalitetskrav er knyttet til de dataene som rapporteres og hvilke kvalitetsmål disse tilfredsstiller. Det nødvendig med en avklart metodikk Oppfølging for vurdering av av rapportering datakvalitet. Dette må utvikles for luftkvalitetsberegninger.

4 Hovedkonklusjonene Revisjon av regelverket Rapporteringskrav T-1520 retningslinje bør revideres slik at rapporteringskravene blir bedre spesifisert og det bør utvikles nye rapporteringskrav (sjekklister) for tiltaksvurderinger av lokal luftkvalitet. (EFTA dom) Dokumentasjonskrav Utarbeidelse av 4 nye veiledere for luftkvalitetsberegninger under T-1520, for tiltaksutredninger, for innsamling og kvalitetssikring av lokale utslippsdata og for bruk og kvalitetssikring av meteorologiske data Kvalitetskrav - Det anbefales å vente til disse etableres av EU det kan utvikles kvalitetsmål for T-1520 Utvikling av 4 veiledere

5 Rapportens struktur

6 Innhold til rapporten

7 Kapittel 2 - metode 1. Oppsummering av regelverket 2. Litteraturgjennongang hva som gjøres internasjonalt og eksempler fra andre land 3. Vurdering av brukerbehov: webundersøkelse, 3 bilaterale møter, 1 workshop 4. Utarbeidelse av systematiseringstabeller for Status (basert på NBV state-of-art) Faglig målsetning Avveining Praktisk anbefaling Anvendelser Kriteria for å bedømme kvalitet

8 Kvalitetskrav Dokumentasjonskrav Rapporteringskrav Kapittel 2 - metode 1. Anvendelser Anvendelsesområder Kvalitetskriterier Komponent Aktivitetssektor Tidsoppløsning Romlig oppløsning Variabilitet/ representativitet i tid Dokumentasjon Status Kildebidrag Tiltak/ Varsling og T-1520/ Kostnads Kategori vurderinger Anvendelser/oppgaver scenarioer beredskap Lovverk/regelverk/prosesser Regulerings fordeling 1 Statusvurderinger: Konsentrasjonskart som viser areal med overskridelser og FF: 7-5, FF: plan 7-9, FHL: 5 antall personer som er utsatt for forurensning 2 Kildebidrag FF: Tiltaksutredninger/scenarioer FF: 7-3, FHL: 11, PBL: 4-2 inkl. KU KVU, Utredningsinstruksen 4 Varsling og beredskap FF: 7-10, FHL: 28 5 Luftsonekart T Fordelingsnøkler basert på kildebidrag FF: Kvalitetskriteria Metodebruk/ Presisjon Metode for validering/ Nøyaktighet Komponent Aktivitetssektor Tidsoppløsning Variabilitet eller representativitet i tid Romlig oppløsning (2D og 3D) Dokumentasjon Metodebruk/presisjon Metode for validering/nøyaktighet

9 Kapittel 3 kartlegging av behov Oppsummering av behov fra brukere Brukes i anbefalingene for forskjellige type data, mht. rapporteringskrav, dokumentasjonskrav og kvalitetskrav Kan brukes videre som referanse for utarbeidelse av veiledere og retningslinjer

10 Støy vs luftforurensning Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) tilsvarende som Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Støy En felles metodikk Nordisk beregningsmetode Forenklet metode Komplett metode Ingen formaliserte kvalitetskrav til metode, resultater eller inngangsdata Luftkvalitet Et mangfold av modeller og metoder Ikke ønske om harmonisering Ingen formaliserte kvalitetskrav til metode, resultater eller inngangsdata Mulige synergier mellom de to områdene om inngangsdata: - Forbedrede trafikkdata

11 Kapittel felles struktur 1. Regelverket tilgjengelige krav, rettlingslinjer og veiledere 2. Kvalitetskriteriene som benyttes i Norge per i dag 3. Faglig anbefaling av kvalitetsmål 4. Drøfting av ansvars- og kostnadsfordeling

12 Kapittel 4 Utslippsdata

13 Kapittel 4 - Utslippsdata - regelverket Utslippsdata rapporteres til LRTAP/EMEP og til EU under direktive EC/2016/2284 hvert år: nasjonale utslipp per NFR sektor, oppdateringer og IIR dokumentasjonsrapport hvert annet år: scenariodata 2020, 2025,2030 hvert fjerde år: romlige fordelt data i GNFR og punktkilder Metodene (slik det kreves i EU 2016/2284 Anneks IV) er dokumentert i EEA rapporten 21/2016 hvor landene må tilstrebe å benytte utslippsmetodene som tilsvarer Tier 2 eller bedre I tillegg skal landene bør rapportere nasjonale tiltaksplaner fra 1.april 2019 (NAPCP)

14 Utslippsdata viktige beskjed å ta med seg Det finnes ikke noen kvalitetskrav til utslippsdata per i dag EU direktivet EC/2016/2285 setter en rapporteringskrav EU direktivet EC/2016/2285 setter en dokumentasjonskrav Men det setter ikke noe kvalitetskrav på selve data, bare et kvalitetsmål om bruk av Tier 2 eller bedre FAIRMODE foreslår screenings metoder for kvalitetssikring av utslippsdata mot andre estimater disse metodene er ikke bindende men veiledende

15 Utslippsdata nasjonale behov Nasjonale luftkvalitetsberegninger krever mer detaljert utslippsdata enn det som kreves i Europeisk sammenheng per i dag EMEP utslippsdata er ikke gode nok til å dekke lokale behov Rapporteringskr av for utslippsdata LRTAP/EMEP EU NEC Rapporteringskrav Nasjonal bruk av inngangsdata i modellberegninger Sektor GNFR Brukeravhengig Tidsoppløsning 1 år 1t Variabilitet i tid 2D Romlig oppløsning Hver 4.år for romlig fordeling Årlige oppdateringer NFR 0.1x0.1 dvs ca. 7x7 km Årlige oppdateringer 1x1km minst Høydefordeling Ingen Brukeravhengig Metode EEA Tier 2 eller bedre EEA Tier 3 eller bedre (ny Tier 4) Dokumentasjon IIR Brukeravhengig Det finnes ingen rapporteringskrav, dokumentasjonskrav eller kvalitetskrav til lokale utslippsdata i regelverket Det finnes ingen ansvarlig organ for kompilering og lagring av disse dataene i Norge Miljødirektoratet er ansvarlig for de nasjonale utslippsdataene

16 Utslippsdata Status kvalitetskriteria Anvendelsesområder Kvalitetskriterier Status vurderinger Kildebidrag Tiltak/ scenarioer Varsling og beredskap T-1520/ Reguleringsplan Kostnads fordeling Komponenter NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 Aktivitetssektor 5 sektor 5 sektor 5 sektor 5 sektor 5 sektor 5 sektor Tidsoppløsning (1t) Døgn, Uke, Sesong (1t) Døgn, Uke, Sesong (1t) Døgn, Uke, Sesong (1t) Døgn, Uke, Sesong (1t) Døgn, Uke, Sesong (1t) Døgn, Uke, Sesong 2D Romlig oppløsning Trafikk Areal Punktkilder Veilenke 1x1km Geografisk Veilenke 1x1km Geografisk Veilenke 1x1km Geografisk Veilenke 1x1km Geografisk Veilenke 1x1km Geografisk Veilenke 1x1km Geografisk 3D Høydeoppløsning Modellag Modellag Modellag Modellag Modellag Modellag Variabilitet/ representativitet i tid Ett år Ett år Scenario Ett år Ett år Ett år Modellvalg /presisjon BU Tier 2 eller 3 BU Tier 2 eller 3 BU Tier 2 eller 3 BU Tier 2 eller 3 BU Tier 2 eller 3 BU Tier 2 eller 3 Metode for validering/beskrive FAIRMODE, NBV FAIRMODE, NBV FAIRMODE, NBV FAIRMODE, NBV FAIRMODE, NBV FAIRMODE, NBV nøyaktighet Dokumentasjon NBV NBV NBV NBV NBV NBV Tilstrekkelig Kan forbedres Ikke tilstrekkelig

17 Utslippsdata Faglige kvalitetsmål anbefalinger Anvendelsesområder Kvalitetskriterier Status vurderinger Kildebidrag Tiltak/ scenarioer Varsling og beredskap T-1520/ Reguleringsplan Kostnads fordeling Komponenter NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 NO2, PM10, PM2.5 Aktivitetssektor 5 sektor /GNFR 5 sektor /GNFR 5 sektor /GNFR 5 sektor /GNFR 5 sektor /GNFR 5 sektor /GNFR Tidsoppløsning 1t Døgn, Uke, Sesong 1t Døgn, Uke, Sesong 1t Døgn, Uke, Sesong 1t Døgn, Uke, Sesong 1t Døgn, Uke, Sesong 1t Døgn, Uke, Sesong 2D Romlig oppløsning Trafikk Areal Punkt kilder Veilenke 250x250m Geografisk Veilenke 250x250m Geografisk Veilenke 250x250m Geografisk Veilenke 250x250m Geografisk Veilenke 250x250m Geografisk Veilenke 250x250m Geografisk 3D Høydeoppløsning Modellag Modellag Modellag Modellag Bygninger Modellag Variabilitet/ representativitet i tid Løpende Løpende Scenario Løpende 3 års løpende gjennomsnitt 3 års løpende gjennomsnitt Modellvalg/presisjon BU Tier 3 eller 4 BU Tier 3 eller 4 BU Tier 3 eller 4 BU Tier 3 eller 4 BU Tier 3 eller 4 BU Tier 3 eller 4 Metode for validering/beskrive nøyaktighet FAIRMODE Ny FAIRMODE Ny FAIRMODE Ny FAIRMODE Ny FAIRMODE Ny FAIRMODE Ny Dokumentasjon Ny Ny Ny Ny Ny Ny

18 Utslippsdata drøftinger De faglige kvalitetskriteriene nevnt ovenfor er oppnåelige, men det må settes i gang en prosess for veiledning og ansvarsdelegering. Miljødirektoratet har ansvar for rapportering av de nasjonale utslippsdataene til EU og får faglig støtte fra SSB for dette arbeidet. Men det finnes ingen norsk institusjon med overordnet ansvar for innhenting, lagring og rapportering av lokale utslipp. Vi anbefaler å etablere en ordningen for innsamling, kvalitetssikring og rapportering av lokale utslippsdata (Videreføring av NBV) Vi anbefaler at Norge bidrar til den europeiske prosessen for utarbeidelse av en veileder som beskriver metoder for innhenting og kvalitetssikring av lokale utslippsdata, konsistent med de prosessene som nå settes i gang under FAIRMODE. Norge kunne innføre et kvalitetsmål for lokale utslipp og de kvalitetssikringsmetodene bør kunne være i tråd med rådene gitt av FAIRMODE.

19 Kapittel 5 Meteorologidata

20 Kapittel 5 - Meteorologidata Regelverket Modelldata: Det finnes ingen rapporteringskrav, dokumentasjonskrav eller kvalitetskrav til meteorologiske data i regelverket Meteorologisk institutt har et koordinert ansvar for utarbeidelse og lagring av meteorologiske data i Norge

21 Meteorologi Status kvalitetskriteria Anvendelsesområder Status Kildebidrag Tiltak/ Varsling og T-1520/ Kostnads Kvalitetskriterier vurderinger scenarioer beredskap Reguleringsplan fordeling Tidsoppløsning 1t (NBV) 1t (NBV) 1t 1t 1t 1t Romlig oppløsning meteorologiske inngangsdata 1kmx1km modell (NBV) 1kmx1km modell (NBV) 1kmx1km modell 2,5kmx2,5 km 1kmx1km eller 2,5kmx2,5km modell 1kmx1km modell (NBV) Observasjoner med variabel tetthet Observasjoner med variabel tetthet Observasjoner med variabel tetthet Observasjon(er) Observasjoner med variabel tetthet Romlig oppløsning meteorologisk preprosessor ~ m <100m> ~ m <100m> ~ m <100m> ~ m <100m> ~ 2 50m <10m> ~ m <100m> Variabilitet/ representativitet i tid Ett eller flere år Ett eller flere år Ett år eller flere år Løpende Ett eller flere år Ett eller flere år Metode for validering /beskrive nøyaktighet WMO observasjoner WMO observasjoner WMO observasjoner WMO WMO observasjoner WMO observasjoner Dokumentasjon NBV dok Met preprossesor NBV dok Met preprossesor Met preprossesor Met.no valideringsdokument Met preprossesor NBV dok Met preprossesor Tilstrekkelig Kan forbedres Ikke tilstrekkelig

22 Meteorologi Faglig kvalitetsmål anbefalinger Status Kildebidrag Tiltak/ Varsling og T-1520/ Kostnads Anvendelsesområder vurderinger scenarioer beredskap Reguleringspl fordeling Kvalitetskriterier an Tidsoppløsning 1t 1t 1t 1t 1t 1t Romlig oppløsning meteorologiske inngangsdata Romlig oppløsning meteorologisk preprosessor Variabilitet/ representativitet i tid Metode for validering/beskrive nøyaktighet Dokumentasjon 1x1km modell 1x1km modell 1x1km modell 2.5km*2.5km 1x1 km 1x1km modell Krav til tetthet / representativitet av observasjoner Veiledning i valg av oppløsning Krav til fem år evt. «god nok» statistisk fordeling Tydeligere krav til beskrivelse av metode Tydeligere krav til dokumentasj on Krav til tetthet / representativitet av observasjoner Veiledning i valg av oppløsning Krav til fem år evt. «god nok» statistisk fordeling Tydeligere krav til beskrivelse av metode Tydeligere krav til dokumentasjon Krav til tetthet / representativitet av observasjoner Veiledning i valg av oppløsning Krav til fem år evt. «god nok» statistisk fordeling Tydeligere krav til beskrivelse av metode Tydeligere krav til dokumentasjon Løpende Krav til tetthet / representativ itet av observasjon( er) Veiledning i valg av oppløsning Krav til fem år evt. «god nok» statistisk fordeling Tydeligere krav til beskrivelse av metode Tydeligere krav til dokumentasj on Krav til tetthet / representativitet av observasjoner Veiledning i valg av oppløsning Krav til fem år evt. «god nok» statistisk fordeling Tydeligere krav til beskrivelse av metode Tydeligere krav til dokumentasjo n

23 Meteorologi drøftinger Vi anbefaler en faglig gjennomgang av observasjonsdataene i de største norske byene med tanke på kvalitet og nytteverdi for vurdering av luftkvalitet og at alle observasjonsdataene gjøres tilgjengelige gjennom MET sine web-løsninger Representativitet i tid er en av de mest sentrale problemstillinger i vurdering av kvalitetskriteria for luftkvalitetsberegninger. Mens forskjellige løsninger kan vurderes: Standardiserte værdata Datasett for 3-5 ulike meteorologiske år Datasett for «worst-case» meteorologi utarbeides Vår anbefaling er at minst 5 år med meteorologiske data bør legges til grunn i de fleste vurderinger av luftkvalitet MET har en sentral rolle innen utarbeidelse og kvalitetssikring av meteorologiske modell- og observasjonsdata.

24 Kapittel 6 Luftkvalitetsdata

25 Kapittel 6 - Luftkvalitetsdata regelverket Luftkvalitetsberegninger rapporteres til EU i følge Implementeringsbeslutning (IPR) 2011/850/EU Rapporteringskravene er samlet i en felles «Veiledning for rapporteringen» som oppdateres jevnlig (finnes i oppdaterte versjoner for 2013 og 2017) FAIRMODE foreslår metoder for å etablere Kvalitetskrav til modellresultater versus observasjoner (MQO) - disse metodene er ikke bindende men veiledende

26 Luftkvalitetsdata Status kvalitetskriteria Anvendelsesområder Kvalitetskriterier Status vurderinger Kildebidrag Tiltak/ scenarioer Varsling og beredskap T-1520/ Reguleringsplan Kostnads fordeling Tidsoppløsning 1t 1t 1t 1t 1t 1t 2D Romlig oppløsning 1x1km 100x100 m 1x1km 100x100m 1x1km 100x100m 1x1km 100x100m 1x1km 100x100m 1x1km 100x100m 3D Høydeoppløsning Modellag Modellag Modellag Modellag Modellag Modellag Variabilitet/ representativitet i tid Ett år Ett år Scenario Løpende Ett år Ett år Modellvalg/presisjon ModLUFT ModLUFT ModLUFT ModLUFT ModLUFT ModLUFT Metode for validering/beskrive nøyaktighet FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO Dokumentasjon IPR IPR IPR IPR Ny Ny Tilstrekkelig Kan forbedres Ikke tilstrekkelig

27 Luftkvalitetsdata Faglig kvalitetsmål Anvendelsesområder Kvalitetskriterier Status vurderinger Kildebidrag Tiltak/ scenarioer Varsling og beredskap T-1520/ Reguleringsplan Kostnads fordeling Tidsoppløsning 1t 1t 1t 1t 1t 1t 2D Romlig oppløsning 1x1km 100x100m 1x1km 100x100m 1x1km 100x100m 1x1km 100x100Km 10x10m 1x1km 100x100m 3D Høydeoppløsning Modellag Modellag Modellag Modellag Bygninger Modellag Variabilitet/ representativitet i tid Løpende 5 år Scenario Løpende 5 år 5 år Modellvalg/presisjon ModLUFT utvidet ModLUFT utvidet ModLUFT utvidet ModLUFT utvidet ModLUFT utvidet ModLUFT utvidet Metode for validering/beskrive nøyaktighet FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO FAIRMODE MQO Ny Ny Dokumentasjon IPR IPR IPR IPR Ny Ny

28 Luftkvalitetsdata drøftinger For romlig oppløsning anser vi at eksisterende praksis som brukes i luftkvalitetsmodellene har tilstrekkelig kvalitet, men ikke for anvendelser under T For tidsoppløsningen anbefaler vi å benytte minst 5 år med meteorologiske data i tråd med WMO og US-EPA sine anbefalinger. Vi anbefaler at det innføres et dokumentasjonskrav av de modellene og inngangsdataene som benyttes i luftkvalitetsberegninger. Dette kan gjøres i form av en rapport-mal. Det innebærer å legge til rette for en utvidet og oppdatert versjon av ModLUFT hvor både metoder og kilder som brukes til utarbeidelse av luftkvalitetsdata blir dokumentert. Modellevalueringsmetodene bør også forbedres. Veiledere som finnes i FAIRMODE kan benyttes i Norge sammen med deres modell kvalitetsmål (MQO) system. Det bør vurderes å utvikle en ny veiledere for hvordan observasjoner skal utnyttes i luftkvalitetsberegninger. Veiledere bør stille krav til tetthet og representativitet. For anvendelser under T-1520 bør det utvikles en egen metode for modellevaluering.

29 Kapittel 7 Behov for revisjon av T-1520? T-1520 har hatt stor betydning i norsk forvaltning av luftkvalitet og i arbeidet med å forebygge og redusere befolkningens risiko for helseskader som følge av dårlig luftkvalitet. Dilemmaer som oppstår er vanskelig å unngå helt men kan reduseres. Det er samfunnsøkonomisk riktig å ta hensyn til helseeffekter av forringet luftkvalitet, ved ulike konsentrasjonsnivåer. De valg som gjøres gjennom arealplanleggingen legger føringer for arealbruken i flere 10-år fram i tid. T-1520 bør beholdes som retningslinje men revideres/gjennomgås. Konsekvensene av å etablere luftsonekart etter T-1520 er så store at det bør stilles høye krav til presisjon, nøyaktighet og dokumentasjon av beregnede konsentrasjonsnivåer og grensene for soneinndeling.

30 T-1520 Brukerne Over 60% oppgir at de arbeider med luftsonekart, reguleringsplaner og kommunale planer -> T Det finnes veiledere og retningslinjer for rapportering under T Spørsmål fra brukermøter/undersøkelse var knyttet til presiseringer om hva som skal rapporteres under T-1520; valg av meteorologisk år, romlig oppløsning og oppløsning i høyden, befolkningseksponering, osv. Veileder bør revideres og oppdateres for å ivareta god praksis i kommunene. Presiseringer om for eksempel: Utslipp: Hvilke år som skal legges til grunn. Dagens situasjon? Fremtidig situasjon? Utslipp: Romlig oppløsning (bør være så høy som mulig) Meteorologi: Meteorologisk gjennomsnittsår bør anvendes (kan være ulikt år for ulike komponenter). Worst Case? Befolkningseksponering - beregningsmetodikk Osv.

31 Hvilke krav bør stilles til datakvalitet? Resultatene må være robuste mht.: Meteorologiske forhold gjennomsnitt og worst case Variasjoner i utslipp Modellusikkerhet hvor godt klarer modellene å ta hensyn til variasjoner i de viktige variablene Luftsonekart bør i tillegg til horisontal gradienter også ha vertikale gradienter. Kan det løses? Worst case må være en del av beregningene og inngå i vurderingene av plassering av sonegrensene Framtidige klimaendringer og endrede lokale meteorologiske forhold må vurderes nærmere. Kan det løses? Variasjoner i utslipp teknologi, aktivitetsnivå og lokalisering av kildene. Fordele ansvaret til ulike aktører? Sikkerhetsmarginer hvordan og størrelsesorden?

32 Kapittel 8 Anbefalinger til videre prosess

33 Status og anbefalinger - Rapporteringskrav I Norge finnes det per i dag rapporteringskrav for luftkvalitetsresultater, men disse er ikke tilstrekkelige. Det bør utarbeides nye tydelige retningslinjer med sjekklister. Revidere T-1520 retningslinje hvor rapporteringskravene blir bedre spesifisert. Utvikle rapporteringskrav (sjekklister) for tiltaksvurderinger av lokal luftkvalitet. (EFTA dom) For andre anvendelser, anbefaler vi å avvente til rapporteringskravene til luftkvalitetsberegninger under EUs regelverk blir bedre beskrevet på europeisk nivå. Det er imidlertid viktig at Norge bidra aktiv i de pågående EU-prosessene for å utarbeide rapporteringskrav til luftkvalitetsberegninger med bl.a. deltakelse i internasjonale relevante fora, som CEN, FAIRMODE og Ekspertgruppen for luftkvalitet.

34 Status og anbefalinger - Rapporteringskrav Det finnes per i dag ikke rapporteringskrav for hverken meteorologi, utslippsdata eller bakgrunnsverdier som inngår i luftkvalitetsberegninger. Vurdere om det er behov for å etablere rapporteringskrav for de inngangsdataene som inngår i utredninger om lokal luftkvalitet. (Videreføring av NBV?) Svaret avhenger av hvordan myndighetene velger å fordele ansvar for innhenting, validering og tilrettelegging av inngangsdataene mellom stat, kommune og privat sektor. Meteorologi MET institutt (?) Lokal utslipp NBV (?) Bakgrunnskonsentrasjoner MODLUFT ATLAS (?) CAMS Knyttet til innføring av rapporteringskrav er det behov for utarbeidelse av veiledere med anbefalte metoder og informasjonskilder. Det anbefales å innføre en dokumentasjonskrav som en del av rapporteringskrav

35 Status og anbefalinger - Dokumentasjonskrav Følgende fire veiledere bør prioriteres: Veileder for luftkvalitetsberegninger under T-1520 Veileder for tiltaksutredninger Veileder for innsamling og kvalitetssikring av lokale utslippsdata Veileder for bruk og kvalitetssikring av meteorologiske data Veiledere må inneholde informasjon om de metodene og dataene som må benyttes, samt informasjon om hva som skal dokumenteres. Veiledere bør utvikles i nært samarbeid med brukere og hente erfaringer fra andre land. Veiledere bør revideres jevnlig i nært samarbeid med brukere

36 Status og anbefalinger - Kvalitetskrav Vi anbefaler ikke å innføre kvalitetskrav til selve dataene, hverken inngangsdata eller luftkvalitetsresultater, men det kan vurderes om det er naturlig å etablere et anbefalt kvalitetsmål for dataene. Viktigere å definere en metodikk for vurdering av kvaliteten på utslipps-, meteorologi- og luftkvalitetsdata. Det finnes gode referanser som kan danne grunnlag for dette arbeidet innenfor EEA/EMEP, FAIRMODE, CEN og WMO. Knyttet til etablering av kvalitetskrav eller kvalitetsmål er det behov for innføring av et oppfølgingssystem for å bedømme måloppnåelse av de rapporterte dataene

37 Takk for oppmerksomheten!