Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Transkript

1 Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

2 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger og helseråd Tiltaksutredning

3 Kommunens ansvar Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, med hovedansvar for å iverksette tiltak for å bedre luftkvaliteten og utarbeide tiltaksutredninger samt etablere målestasjoner. Kommunen kan gi pålegg for å sikre at kravene i forskriften overholdes inkludert gjennomføring av tiltak. Forurensningsforskriften Kap.7, 7-4

4 Ansvarsfordeling Myndighetsutøvelse i.h.t. forurensningsloven er tillagt Helsetjenesten. Dette innebærer: etablering og drift av målestasjoner og kvalitetssikring av måledata månedlig rapportering, varsling og informasjon, oppfølging av anleggseier m.h.t. gjennomføring av tiltak Plan og økonomi koordinerer tiltaksutredning og kontakt med andre myndigheter i denne forbindelse. Byplan: sikre at luftkvalitet hensyntas i kommunens arealog samferdselsplanlegging. Vei, natur og idrett samt Statens vegvesen er ansvarlig for å delta og bidra i tiltaksutredninger, målinger og iverksette tiltak.

5 Tilsyn fra Fylkesmannen Tilsyn 10.juni 2016 tilsyn med hvordan kommunen utfører sine plikter som myndighet for lokal luftkvalitet jf. forurensningsforskriften Ingen avvik. 2 anmerkninger. Enkelte forbedringer av informasjonsarbeidet og internkontrollen

6 Vårveien Bakgrunnsstasjon sentrum Nedre Storgate / Drammenselva Drammenselva Målestasjoner i Drammen Gulskogen met Marienlyst met Drammen kommune, Helsetjenesten ansvar for: Bakgrunnsstasjonen/ Nedre Storgate(takstasjon) Vårveien(gatestasjon) Marienlyst og Gulskogen meteorologi Bangeløkka Statens vegvesen er ansvarlig for Bangeløkka(gatestasjon). Miljødirektoratet har utpekt denne stasjonen til å representere Drammen og melde verdiene til EU.

7 Grenseverdier og vurderingsterskler Grenseverdier Maksimalt konsentrasjonsnivå som ikke skal overskrides D.v.s.: overskridelse utløser plikt til å innføre tiltak for å redusere forurensningen Vurderingsterskel Overskridelse gir krav om målinger og tiltaksutredning Nasjonale mål Helsemessig baserte mål for luftkvalitet 7

8 Grenseverdier og vurderingsterskler Svevestøv, PM 10 Nitrogendioksid, NO 2 Grenseverdi Vurderingsterskel Døgnmiddel: maks 30 døgn pr år over 50 μg/m³ Årsmiddel: maks 25 μg/m³ Fra 2020, varslet endring: Døgnmiddel: maks 15 døgn pr år over 50 μg/m³ Årsmiddel: maks 22 μg/m³ Døgnmiddel: maks 30 døgn pr år med døgnmiddel over 35 µg/m³. Årsmiddel: 22 µg/m³ Årsmiddel: 40 μg/m³ (Det er også grenseverdi for timesverdier, men her har det aldri vært overskridelse i Drammen) Årsmiddel 32 μg/m³ Nasjonale mål Årsmiddel: maks 20 μg/m³ Årsmiddel: 40 μg/m³ 8

9 Måleresultater nitrogendioksid Grenseverdien og nasjonalt mål for årsmiddel er 40 µg/m 3. Bangeløkka er den målestasjonen som tidligere har vært over grensen. De siste 3 årene har målingene ligget under grenseverdien. I 2016 var Bangeløkka høyest med 34 µg/m 3. Gjennomsnittlig årsmiddel(min-maks år) de siste 5 år: Bybakgrunn: 25 µg/m 3 (20-29 µg/m 3 ) Vårveien : 30 µg/m 3 (26 36 µg/m 3 ) Bangeløkka: 37 µg/m 3 (34 41 µg/m 3 )

10 Måleresultater støv Fra 2016 ble grensen innskjerpet fra 40 µg/m 3 til 25 µg/m 3. I perioden har det ikke vært noen overskridelse av grenseverdiene. I 2016 hadde Bangeløkka årsmiddel på 25 µg/m 3 som er det samme som grensen. Gjennomsnitt(min-maks år) de siste 5 år: Bybakgrunn: 14 µg/m 3 (13 15 µg/m 3 ) Vårveien : 21 µg/m 3 (18 21 µg/m 3 ) Bangeløkka: 24 µg/m 3 (22 28 µg/m 3 )

11 Måleresultater støv Sist gang det ble målt overskridelse av grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn per år)var i I alle de andre årene har målingene vært lavere. Bangeløkka hadde høyest antall døgn i 2016 med 28 døgn over 50 µg/m 3. Gjennomsnittlig antall døgn(minmaks døgn) over 50 µg/ m 3 de siste 5år: Bybakgrunn : 2 døgn (0 8) Vårveien : 17 døgn (12 20) Bangeløkka : 26 døgn (15 39 )

12 Konklusjon - måleresultater Drammen (målestasjonen på Bangeløkka) har de 3 siste år ligget noe under grenseverdiene for NO 2 og PM 10, men over vurderingsterskelen. Større fare for overskridelse for PM 10 i fremtiden, først og fremst fordi grenseverdiene blir strengere. Årsmiddel for NO 2 synes å ha en nedadgående trend, og har de siste år ligget under grenseverdien (og nasjonalt mål). 12

13 Helsevirkninger og helseråd Figur d) Fordelingen av de helserelaterte varslingsklassene for 2016 vurdert ut fra døgnmiddelverdier for PM 10. Det er valgt å bruke de nye varslingsklassene. I forhold til hele året var forurensningsnivået Lite i 81 % av tiden. Moderat i 11 % av tiden. Høyt i 8 % av tiden. Svært høyt nivå ble ikke målt. Det er i vinterhalvåret det er dårligst luftkvalitet. Mars har som oftest flest dager over grenseverdien for svevestøv(pm 10 ). Frigjøring av støv(slitasje, strøsand) langs veiene etter vinteren er en av hovedårsakene til dette.

14 Helsevirkninger og helseråd Klasse/nivå Helsevirkninger Helseråd Lite Liten eller ingen helserisiko Utendørs aktivitet anbefales Moderat Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Høyt Svært høyt Betydelig helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Alvorlig helserisiko Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene

15 Tiltaksutredning luftkvalitet DK er pålagt å utarbeide tiltaksutredning, grunnet fare for å overskride grenseverdier. Frist 1. juni 2017 Ansvar: Drammen kommune har som forurensningsmyndighet ansvar for å utarbeide tiltaksutredningen, i samarbeid med anleggseiere Anleggseiere betyr bl.a. Statens vegvesen og Drammen kommune 15

16 Tiltaksutredning i gang Faglig bistand fra Urbanet/Norsk Institutt for luftforskning. Tiltaksutredningen vil inneholde: Status luftkvalitet Utredning av ulike tiltak for redusert luftforurensning Forslag til handlingsplan 16

17 Tiltak som utredes Referansealternativ : Effekt av teknologisk utvikling og nasjonale utslippskrav, kombinert med antatt trafikkutvikling Buskerudbypakke 2 : effekt av samferdselstiltak + effekt av bomordning Tiltak for overgang fra bilbruk til myke transportformer (sykkel og gange) Innføring av miljødifferensierte bomavgifter Lavutslippssone i Drammen Piggdekkavgift (PM 10 ) Intensivert veirenhold Utslippsfri kollektivtrafikk Flytting av godsterminaler Krav til varedistribusjon Redusert hastighet på E18 motorveibrua. (PM 10 ) Restriksjoner mot vedfyring Pålegg om støvdemping ved anleggsarbeid (PM 10 ) Landstrøm på Drammen havn NB. Utredning anbefaling 17

18 Politisk behandling Det tas sikte på å legge frem tiltaksutredning med handlingsplan til bystyret i mai, for vedtaksbehandling. 18