Luftkvalitet i Bærum

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2016 Bekkestua målestasjon for luftkvalitet

2 Tittel: Luftkvalitet i Bærum. Rapport fra luftovervåkningen 2016 Forfatter: Folkehelsekontoret, Miljørettet helsevern v/grete Marie Husø Rapport nr: Dato: Stikkord: Luftforurensning, luftkvalitet, måling, NO 2, PM10, PM2,5, klima, helsevirkninger, tiltak Godkjent: Tonje Vågårøy Avdelingsleder Folkehelsekontoret Sammendrag/hovedpunkter: Folkehelseloven gir kommunen ansvar for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet. Grenseverdiene for svevestøv ble skjerpet fra Veitrafikken er hovedkilden til luftforurensning i Bærum, men vedfyring bidrar også. I tillegg kommer langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. Det er svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Helsevirkninger oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Det er ikke målt overskridelser av de juridisk bindende grenseverdiene for PM10, PM2,5 eller NO 2 i Det er fare for overskridelser av grenseverdiene ved at det er målt nivåer over øvre vurderingsterskel for døgnmiddel PM10 og årsmiddel og timesmiddel NO 2. Konsentrasjonen av PM10, PM2,5 og NO 2 er i perioder over luftkvalitetskriteriene og forurensningsnivået medfører dermed en helserisiko. Luftkvalitetskriteriene er helsefaglig fastsatt og viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. Ved E18 Eilif Dues vei ble det målt høyt forurensningsnivå i 4 % av målte timer i 2016, moderat forurensningsnivå i 8 % og lavt forurensningsnivå i 88 % av tiden. Redusert luftkvalitet er først og fremst et problem i vinterhalvåret. Luftkvaliteten overvåkes kontinuerlig ved to målestasjoner i Bærum. Kommunens egen målestasjon startet opp luftovervåkingen på Bekkestua i juni Målestasjonen stod tidligere ved E16 på Rud, og ble flyttet til Bekkestua grunnet omfattende arbeider med E16. Staten vegvesen drifter en målestasjon i Eilif Dues vei ved E18 på Strand. Svevestøv (partikkelstørrelse PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO 2 ) overvåkes. Resultatene presenteres fortløpende på 2

3 Innhold 1. Luftforurensning og helse Grenseverdier, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier og varslingsklasser... 4 Forurensningsforskriften... 4 Varsling av luftkvalitet og varslingsklasser Luftforurensningskomponenter og kilder... 6 Svevestøv (PM10 og PM2,5)... 6 Nitrogendioksid (NO 2 ) Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum Overvåking av luftkvaliteten i Bærum... 7 Målestasjon E16 Sandvika Nord på Rud (nedlagt)... 8 Målestasjon på Bekkestua... 8 Målestasjon E18 Eilif Dues vei på Strand... 9 Datafangst Måleresultater Svevestøv, PM Svevestøv, PM2, Nitrogendioksid, NO Variasjon av luftkvalitet over året Daglig varsel om luftkvalitet Referanser Figurliste Vedlegg

4 1. Luftforurensning og helse Luftforurensning består av en blanding av ulike gasser og partikler. Det er først og fremst svevestøv (PM2,5 og PM10) og NO 2 som gir dårlig luftkvalitet. Dårlig luftkvalitet påvirker helsen vår. Flere forhold påvirker mengden av luftforurensning, som utslippsmengder fra ulike kilder, nærhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. De viktigste kildene til luftforurensning i Bærum er utslipp fra veitrafikk og boligoppvarming. Forurensningsnivået lokalt kan variere mye på grunn av variasjoner i utslippsmengder over døgnet og året, i tillegg til variasjoner i lokale meteorologiske forhold. Det er mest luftforurensning om vinteren. Da er det høyere utslipp fra blant annet vedfyring, fra bruk av piggdekk og eksosutslipp fra kaldstart av biler. I tillegg forekommer meteorologiske temperatur inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjertekarsystemet. Helsevirkninger oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering også kan bidra til utvikling av sykdom. Nyere forskning gir stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes og lungekreft. Barn, eldre, gravide og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser er spesielt sårbare for luftforurensning. 2. Grenseverdier, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier og varslingsklasser Folkehelseloven legger et ansvar på kommunen for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet. Det er to ulike styringsmål for lokal luftkvalitet; grenseverdier i forurensningsforskriften kapittel 7 og luftkvalitetskriterier. Regjeringen langsiktige mål var tidligere et tredje styringsmål, men ble i 2016 revidert og forenklet ved at de nye nasjonale målene ble satt til samme nivå som luftkvalitetskriteriene. Det er også etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet knyttet opp til egne varslingsklasser. I vedlegg 1 viser oversikt over grenseverdier, vurderingsterskler, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene samlet. Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften kapittel 7 gir grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Grenseverdiene skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet. For svevestøv (PM10 og PM2,5) er det gitt en årsgrenseverdi. For PM10 er det også gitt døgngrenseverdi 4

5 som ikke kan overskrides mer enn 30 dager per år. Fra ble grensene for PM10 skjerpet. For NO 2 er det både gitt en årsgrenseverdi og en timesmiddelverdi som ikke kan overskrides mer enn 18 timer per år. Se tabell 1 som viser forurensningsforskriftens grenseverdier. Det er også gitt øvre vurderingsterskler for PM10, PM2,5 og NO 2. Overskridelse av øvre vurderingsterskel medfører at det er fare for overskridelser av grenseverdiene. Øvre vurderingsterskler for PM10, PM2,5 og NO 2 er vist i vedlegg 1. Komponent/midling Forurensningsforskriftens grenseverdi (µg/m 3 ) PM10 år 25 PM10 døgn 50 Tillatt maksimalt 30 døgn overskridelser pr. år PM2,5 år 15 NO 2 år 40 NO 2 time 200 Tillatt maksimalt 18 timer overskridelser pr. år Tabell 1 viser forurensningsforskriftens grenseverdier Miljødirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har utviklet luftkvalitetskriterier for de mest skadelige luftforurensningsforbindelsene som kan gi helseskader. Luftkvalitetskriteriene er strengere enn de andre settene med grenseverdier. De viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. Tabell 2 viser luftkvalitetskriteriene for svevestøv og nitrogendioksid. Komponent/midling Konsentrasjon i µg/m 3 PM10 år 20 PM10 døgn 30 PM2,5 år 8 PM2,5 døgn 15 NO 2 år 40 NO 2 time 100 NO 2 15 minutter 300 Tabell 2 viser luftkvalitetskriteriene for svevestøv og nitrogendioksid Regjeringen fastsatte i oktober 2016 nye nasjonale mål om god luftkvalitet for alle. De nye nasjonale målene er mer ambisiøse enn tidligere og angir et langsiktig, nasjonalt ambisjonsnivå for lokal luftkvalitet. De nye nasjonale målene for årsmiddel PM10, PM2,5 og NO 2 er satt til samme nivå som de helsebaserte luftkvalitetskriteriene. Se tabell 2. Varsling av luftkvalitet og varslingsklasser For å sikre god informasjon om luftkvaliteten er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet. Varslingen er knyttet opp til egne varslingsklasser som gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. Det kan være viktig for den delen av befolkningen som er sårbare for forurensning, å få informasjon om helseråd 5

6 knyttet til de ulike varslingsklassene, samt å følge med på hvordan luftkvaliteten er akkurat nå og hvordan den er varslet. I vinterhalvåret sender Meteorologisk institutt ut daglig varsel om luftkvalitet for Bærum. Vedlegg 2 viser varslingsklasser og tilhørende helseråd. 3. Luftforurensningskomponenter og kilder Fint og grovt svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO 2 ) bidrar til redusert luftkvalitet i Bærum. Veitrafikk og vedfyring er de største kildene til svevestøv. Svevestøv (PM10 og PM2,5) Fint og grovt svevestøv omtales gjerne som PM etterfulgt av et tall som indikerer størrelse på partiklene i mikrometer. PM2,5 er alle partikler som er mindre enn 2,5 µm, og PM10 er alle partikler som er mindre enn 10 µm. Svevestøv PM2,5 fraksjonen inngår også i PM10. De viktigste kildene til svevestøv er: PM10: Asfalt-, bremse- og dekkslitasje, strøsand, vedfyring, industri, langtransportert bidrag PM2,5: Vedfyring, eksosutslipp, industri, langtransportert bidrag Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av PM2,5 og PM10 er vist i figur 1. Figur 1 Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av PM2,5 og PM10 i Oslo og Bærum 2013 (Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet for Oslo og Bærum ) Nitrogendioksid (NO2) Summen av NO 2 og NO kalles for NO x og dannes ved forbrenningsprosesser med høy temperatur. NO vil reagere med tilgjengelig bakkenært ozon og danne et ytterligere bidrag til NO 2 som er langt mer helseskadelig enn NO. Hovedkilden til NO 2 er eksosutslipp fra veitrafikk, hvor dieselkjøretøyene er den største utslippskilden. Skip og havner bidrar til utslipp, men dette er et ubetydelig problem i Bærum kommune. Langtransportert forurensning kan også bidra. Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av NO x er vist i figur 2. 6

7 Figur 2 Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av NO x i Oslo og Bærum (2013). Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet for Oslo og Bærum Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum De meteorologiske forholdene er viktige for hvordan forurensninger spres eller akkumuleres. Derfor er det store variasjoner i målte konsentrasjonsnivåer selv om utslippene pr. tidsenhet ikke endres i nevneverdig grad. De høyeste konsentrasjoner vises om vinteren ved temperaturinversjon i luftmassene over bakken. Varmluften i de øvre luftlag opptrer som et lokk som hindrer kaldluften under i å fortynnes vertikalt i atmosfæren. Forurensninger fra biltrafikk og vedfyring skapes langs bakken i kaldluftsjiktet. I tillegg til inversjonen bestemmes forurensningskonsentrasjonen av topografien. Strekninger av E18, mellom Lysaker og Strand i Bærum kommune, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som gir høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. Lysakerelven og Sandvikselven kan føre til bedre luftomskiftning og kan bidra positivt for luftkvalitet i Lysaker sentrum og i Sandvika by på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. 5. Overvåking av luftkvaliteten i Bærum I Bærum overvåkes luftkvaliteten ved to målestasjoner. De er plassert ved E18 Strand og ved Bekkestua bibliotek. De måler svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO 2 ). Målestasjonen ved E18 driftes av Statens vegvesen og målestasjonen på Bekkestua driftes av Bærum kommune. Målestasjonen på Bekkestua ble flyttet fra E16 grunnet arbeidene med ny E16. Formålet med målingene er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning denne kan ha for utsatte grupper. Målestasjonene er en del av det nasjonale overvåkingsnettet og måleresultatene legges fortløpende ut på luftkvalitet.info. Drift av målestasjonene og overvåkingsdataene er underlagt et kvalitetssystem som tilfredsstiller datakvalitetsmål satt i EUs CAFE-direktivet (2008/50/EC). 7

8 Målestasjon E16 Sandvika Nord på Rud (nedlagt) Målestasjon ved E16 Sandvika Nord, ble etablert i januar Fra april 2012 ble det det også målt svevestøv PM2,5. Målestasjonen var en veinær stasjon. På grunn av ny E16 og anleggsarbeidene måtte målestasjonen tas ned i Måling av luftkvalitetene på stedet ble avsluttet Målestasjon på Bekkestua Målestasjonen ble flyttet fra E16 Sandvika Nord og overvåkingen av luftkvaliteten på Bekkestua startet opp Målestasjonen er plassert i sentrum ved Bekkestua bibliotek. Det er en bynær stasjon, men med trafikk som nærmeste kilde. Måleutstyret består av Grimm EDM 180C svevestøvmonitor for PM10 og PM2,5 API 200A/E for måling av nitrogenoksider (NO, NO 2 og NO x ) Driftsforhold målestasjon Bekkestua Støvmonitoren var lagret hos leverandøren Industriell Måleteknikk inntil Bekkestua målestasjon ble startet opp. Årlig servise ble gjennomført i denne perioden. I desember 2016 gjennomførte Industriell Måleteknikk en kontroll av støvmonitoren med Grimm testkit. Mengdemåleren var innenfor toleransegrense, men ble justert noe opp. NO x -monitoren var midlertidig lagret hos NILU inntil oppstart på Bekkestua. Årlig servise ble gjennomført i denne perioden. Gasskonsentrasjonen i gassflasken som brukes til ukentlig skalering ble kontrollert. 26. oktober 2016 ble ny gassflaske fra NILU tatt i bruk til ukentlig skalering av NOX-monitoren. Den gamle gassflasken ble rutinemessig analysert av NILU og innholdet viste da vesentlige avvik fra tidligere bestemmelse for både NO og NO x. NILU, som er Nasjonalt referanselaboratorium for luft, konkluderte med at sporbarheten for NO-NO 2 -NO x -målingene i tidsrommet ikke kunne ivaretas. Målingene i denne perioden kunne derfor ikke godkjennes. NILU har ingen forklaring på årsaken til feilen og konkluderte med at brukerfeil ikke kan ha påvirket konsentrasjonen i gassflasken. Etter oppstart på Bekkestua ble ny varmepumpe installert i måleboden. 8

9 Målestasjon E18 Eilif Dues vei på Strand Statens vegvesen eier og drifter målestasjonen ved E18 på Strand. Den har adresse Eilif Dues vei. Svevestøv PM10 og nitrogenoksider NO, NO 2 og NO x overvåkes. Stasjonen er klassifisert som veinær stasjon. Gjennomsnittlig passerer mer enn kjøretøy ved E18 Strand per døgn. Målestasjonen beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær den mest trafikkerte hovedveien. Stasjonen ble etablert i mai Måleboden ble skiftet til en større bod, slik at nytt luftinntakene til instrumentene rekker over støyskjermen fra Datafangst Tabellen under viser dekningsgraden i % av datafangsten for kalenderåret Kvalitetsmål satt i EUs direktiver til minimum datafangst NO 2, PM10 og PM2,5 er 90 %. Stasjon Parameter Dekningsgrad i % Bekkestua PM2,5 og PM Bekkestua NO E18 PM2,5 og PM E18 NO E-16 PM2,5 og PM E-16 NO Tabell 3 viser dekningsgraden i prosent for målingene i

10 6. Måleresultater 2016 Måleresultatene fra luftovervåkningen ved Bekkestua og Eilif Dues vei overføres til nettstedet luftkvalitet.info og er hentet ut fra administrasjonssiden på dette nettstedet. Tilsvarende gjelder historiske data fra målestasjonen E16-Sandvika Nord. Svevestøv, PM10 Det er ikke målt overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier for årsmiddel for PM10 siden overvåkingen i Bærum startet i Grenseverdien for årsmiddel PM10 ble fra senket fra 40 til 25 µg/m 3. Målt årsmiddel for PM10 ved målestasjonene i Bærum fra 2008 er vist i figur 3. Bekkestua målestasjonen startet opp med målinger og måleseriene representerer et drøyt halvår. Årsmiddel PM10 er under luftkvalitetskriteriene i Se figur 5. I 2016 ble antall tillatte døgn med døgnmiddel over 50 µg/m 3 skjerpet fra 35 til 30 døgn. Ved målestasjonene E18 Eilif Dues vei var det 16 døgn med PM10 over døgnmiddelgrensen på 50 µg/m 3. På Bekkestua var det fra tre døgn over grenseverdien. Se figur 4. Forurensningsforskriftens grenseverdi er dermed ikke overskredet. Antall døgn med PM10 over 50 µg/m 3 ved E18 Eilif Dues vei gikk ned fra 27 i 2015 til 16 i Dette skyldes sannsynligvis variasjoner i meteorologi. Figur 3 viser målt årsmiddel for PM10 ved E16 og E18 og Bekkestua Målingen på Bekkestua i 2016 representerer et drøyt halvår 10

11 Figur 4 viser antall dager med døgnmiddel over 50 µg/m 3 for PM10 ved E16 Sandvika nord og E18 Strand og på Bekkestua for måleperioden På Bekkestua startet målingene og representerer et drøyt halvår. Forurensningsforskriftens øvre vurderingsterskel ble overskredet ved målestasjonen E18 Eilif Dues vei i Det ble målt 45 døgn med døgnmiddel over 35 µg/m 3. Øvre vurderingsterskel er overskredet når det er fler enn 30 døgn med døgnmiddel over 35 µg/m 3. Grensen ble skjerpet på nasjonalt nivå fra Overskridelse av øvre vurderingsterskel medfører at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som blant annet utløser krav om tiltaksutredning. Bærum kommune utarbeidet sist en tiltaksutredning i Årsmiddelet for PM10 ved E18 Eilif Dues vei ligger under luftkvalitetskriteriet på 20 µg/m 3. Figur 5 viser sammenhengen mellom målt årsmiddel PM10 i 2016, forurensningsforskriftens grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet. Døgnmiddel PM10 var i 2016 over luftkvalitetskriteriet 61 døgn ved E18 Eilif Dues vei. I andre halvår ble det målt 10 døgn på Bekkestua med PM10 konsentrasjon over luftkvalitetskriteriet. Figur 6 sammenlikner målt døgnmiddel PM10 i Bærum 2016, forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM10. Figur 5 viser årsmiddel PM10 i Bærum sammenliknet med grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet 11

12 Figur 6 sammenlikner målt døgnmiddel PM10 i Bærum 2016, forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM10. Svevestøv, PM2,5 Det er ikke målt overskridelse av forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel PM2,5 etter at overvåkingen startet i Årsmiddel PM2,5 ved E18 Eilif Dues vei var i µg/m3. Grenseverdien for årsmiddel PM2,5 ble skjerpet i På Bekkestua ble PM2,5 målt i perioden Gjennomsnittet i denne perioden var 8 µg/m 3. Figur 7 viser årsmiddel for PM2,5 ved E16, E18 og Bekkestua i årene 2013 til Årsmiddel PM2,5 Konsentrasjon (µg/m³) E16 Sandvika Nord P E18-Eilif Dues vei PM Bekkestua PM2.5 ( ) Grense PM2,5 0 Figur 7 viser årsmiddel for PM2,5 ved E16, E18 og Bekkestua. Det er ikke registrert overskridelser av øvre vurderingsterskel for årsmiddel PM2,5. Luftkvalitetskriteriet for årsmiddel PM2,5 på 8 µg/m 3 ble overskredet ved E18 Eilif Dues vei i Det ble også målt 52 døgn med PM2,5 over luftkvalitetskriteriet døgnmiddel på 15 µg/m 3. På 12

13 Bekkestua lå døgnmiddel PM2,5 over luftkvalitetskriteriet i 23 døgn i måleperioden Figur 8 viser målt årsmiddel PM2,5 sammenliknet styringsmål i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriet. Figur 9 viser antall døgnmiddel PM2,5 over luftkvalitetskriteriet. Figur 8 viser målt årsmiddel PM2,5 sammenliknet styringsmål i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriet Antall dager over 15µg/m³ Døgnmiddel PM2,5 over luftkvalitetskriteriet Bekkestua* ( ) 23 E18-Eilif Dues vei 0 Figur 9 viser antall døgn PM2,5 over luftkvalitetskriteriets døgnmiddel på 15 µg/m³ Nitrogendioksid, NO 2 Det er ikke målt overskridelse av forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel og timesmiddel NO 2 i Bærum i Ved målestasjonen ved E18 Eilif Dues vei var årsmiddelet NO 2 36 µg/m 3. Forurensningsforskriftens grense er 40 µg/m 3. Figur 10 viser årsmiddel NO 2 målt i Bærum i perioden Det er ikke målt NO 2 nivå over forurensningsforskriftens timesgrense på 200 µg/m 3. Figur 11 viser antall timer NO 2 over 200 µg/m 3 per år ved E16 Sandvika nord og E18 Strand fra 2010 til Det er tillatt maksimalt 18 timer per år med NO 2 nivå over 200 µg/m 3. Krav til dekningsgrad for måleserien for E16 Sandvika nord i 2015 er ikke oppfylt da målingene opphørte i oktober. Måleserien med NO 2 på Bekkestua er for kort til å presenteres i denne figuren, men det ble ikke målt NO 2 over 200 µg/m 3 på Bekkestua målestasjon i måleperioden. 13

14 Figur 10 viser årsmiddel NO 2 målt i Bærum i perioden Figur 11 viser antall timer NO 2 over 200 µg/m 3 per år ved E16 Sandvika nord og E18 Strand fra 2010 til 2016 Øvre vurderingsterskel for årsmiddel NO 2 (32 µg/m 3 ) overskrides ved E18 Eilif Dues vei i Vurderingsterskelen for timesmiddel (140 µg/m 3 i maks 18 timer per år) overskrides også. Det er målt 30 timer med NO 2 over 140 µg/m 3 ved E18 Eilif Dues vei i Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene for NO 2. Det utløser krav om tiltaksutredninger, dvs. en kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere utslippene av nitrogendioksid. Figur 12 viser antall timer NO 2 over øvre vurderingsterskel i årene ved målestasjonene i Bærum. 14

15 Figur 12 viser antall timer NO 2 over øvre vurderingsterskel (140 µg/m 3 ) i ved målestasjonene i Bærum Årsmiddel NO 2 ved E18 Eilif Dues vei ligger over øvre vurderingsterskel, men under luftkvalitetskriteriet for årsmiddel NO 2. Figur 13 viser sammenhengen mellom målt årsmiddel NO 2 i 2016, forurensningsforskriftens grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet. Timesmiddel NO 2 var i 2016 over luftkvalitetskriteriet 245 timer ved E18 Eilif Dues vei. Figur 14 sammenlikner målt timesmiddel NO 2 i 2016, forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet for timesmiddel NO 2 Figur 13 viser sammenhengen mellom målt årsmiddel NO 2 i 2016, forurensningsforskriftens grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet 15

16 Figur 14 viser antall timer NO 2 over forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet i µg/m 3 for timesmiddel NO 2 Variasjon av luftkvalitet over året Målingene viser at redusert luftkvalitet først og fremst er et problem i vinterhalvåret. Dette samsvarer med tidligere erfaringer. Figur 15 viser antall dager med døgnmiddel PM10 over 50 µg/m 3 per måned. På Bekkestua startet målingene Figur 15 Antall dager per måned med døgnmiddel PM10 over 50 µg/m 3 ved målestasjonene i Bærum i 2016 Daglig varsel om luftkvalitet I vinterhalvåret, fra november til april, sender Meteorologisk institutt i samarbeid med NILU ut daglig varsel om luftkvaliteten for Bærum. Varselet gjelder i stor grad lang de store hovedveiene. 16

17 Det varsles om luftkvalitet for to dager framover og tilknyttet helseeffekt. Det gis varsel om lite, moderat, høyt og svært høyt luftforurensningsnivå. I figur 16 vises antall dager med varsel luftkvalitet for hvert forurensningsnivå fordelt per måned. Figur 16 viser antall dager med varsel luftforurensningsnivå per måned Varslingsklassene er nyttet til en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. For NO 2 og svevestøvfraksjon PM2,5 og PM10 er det definerte konsentrasjonsområder for timesmiddel og døgnmiddel til hver varslingsklasse. Basert på timesmiddel NO 2 og svevestøvfraksjonene ved E18 Eilif Dues vei i 2016, var det målt høyt forurensningsnivå i 4 % av timene, moderat forurensningsnivå i 8 % og lavt forurensningsnivå i 88 % av timene. For Bekkestua, hvor svevestøvmålinger foreligger fra 22.6 og NO 2 -målinger fra var det målt høyt forurensningsnivå i 2 % av timene, moderat forurensningsnivå i 4 % og lavt forurensningsnivå i 94 % av timene i måleperioden. %-fordelingen mellom de målte forurensningsnivåene er vist i figur 17 og 18. Figur 17 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO 2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon E18 Eilif Dues vei i

18 Figur 18 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO 2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon på Bekkestua etter oppstart av målingene og ut året 18

19 7. Referanser Måledata fra målestasjonene på E16 og E18 hentet ned fra luftkvalitet.info Nettstedet luftkvalitet.info Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet rapport 2013:9 «Luftkvalitetskriterier virkninger av luftforurensning på helse» «Gjennomgang av stasjonsplasseringer i forhold til krav i EUs luftkvalitetsdirektiver», Rapport M-358/2015, NILU 8. Figurliste Figur 1 Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av PM2,5 og PM10 i Oslo og Bærum 2013 (Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet for Oslo og Bærum )... 6 Figur 2 Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av NO x i Oslo og Bærum (2013). Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet for Oslo og Bærum Figur 3 viser målt årsmiddel for PM10 ved E16 og E18 og Bekkestua Målingen på Bekkestua i 2016 representerer et drøyt halvår Figur 4 viser antall dager med døgnmiddel over 50 µg/m 3 for PM10 ved E16 Sandvika nord og E18 Strand og på Bekkestua for måleperioden På Bekkestua startet målingene og representerer et drøyt halvår Figur 5 viser årsmiddel PM10 i Bærum sammenliknet med grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet Figur 6 sammenlikner målt døgnmiddel PM10 i Bærum 2016, forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM Figur 7 viser årsmiddel for PM2,5 ved E16, E18 og Bekkestua Figur 8 viser målt årsmiddel PM2,5 sammenliknet styringsmål i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriet Figur 9 viser antall døgn PM2,5 over luftkvalitetskriteriets døgnmiddel på 15 µg/m³ Figur 10 viser årsmiddel NO 2 målt i Bærum i perioden Figur 11 viser antall timer NO 2 over 200 µg/m 3 per år ved E16 Sandvika nord og E18 Strand fra 2010 til Figur 12 viser antall timer NO 2 over øvre vurderingsterskel (140 µg/m 3 ) i ved målestasjonene i Bærum

20 Figur 13 viser sammenhengen mellom målt årsmiddel NO 2 i 2016, forurensningsforskriftens grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet Figur 14 viser antall timer NO 2 over forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet i µg/m 3 for timesmiddel NO Figur 15 Antall dager per måned med døgnmiddel PM10 over 50 µg/m 3 ved målestasjonene i Bærum i Figur 16 viser antall dager med varsel luftforurensningsnivå per måned Figur 17 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO 2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon E18 Eilif Dues vei i Figur 18 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO 2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon på Bekkestua etter oppstart av målingene og ut året Figur 19 Døgnmiddel PM10 i Bærum Figur 20 Døgnmiddel svevestøv PM2,5 og PM10 E18 Eilif Dues vei i Figur 21 Døgnmiddel svevstøv PM2,5 og PM10 Bekkestua Figur 22 Timesmiddel NO2 i Bærum Figur 23 Månedsmiddel NO 2 ved Bekkestua og E18 Eilif Dues vei i Figur 24 Månedsmiddel PM10 og PM2,5 ved E18 Eilif Dues vei i I oktober var det for lav dekningsgrad (74 %) Figur 25 Månedsmiddel PM10 og PM2,5 ved Bekkestua målestasjon i Målingene startet opp I august var det for lav dekningsgrad (63 %) Figur 26 Månedsmiddel PM10 målt på Bekkestua og E18 Eilif Dues vei i Figur 27 Månedsmiddel PM2,5 målt på Bekkestua og E18 Eilif Dues vei i

21 9. Vedlegg Vedlegg 1 Tabell over grenseverdier, vurderingsterskler, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene Vedlegg 2: Varslingsklasser og tilknyttet helseråd Vedlegg 3: Måleresultater fra Bærum sammenliknet med ulike grenseverdisett. Vedlegg 4: Grafer 21

22 Grenseverdier, vurderingsterskler, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Komponent Midlings- tid Grenseverdi Tillatte årlige overskridelser Vedlegg 1 Trådt i kraft Svevestøv PM 10 Døgngrenseverdi 1 døgn (f) 50 μg/m³ døgn (f) 50 μg/m³ Årsgrenseverdi Kalenderår 25 μg/m³ Kalenderår 40 μg/m³ Øvre vurderingsterskler f.f døgn 35 μg/m³ 30 Kalenderår 22 μg/m³ Nedre vurderingsterskler f.f døgn 25 μg/m³ 30 Kalenderår 20 μg/m³ Nasjonale mål døgn 50 µg/m 3 7 Ut i 2016 Luftkvalitetskriteriene Døgn 30 µg/m 3 NM fra 2017 År 20 µg/m 3 Komponent Midlings- tid Grenseverdi Tillatte årlige overskridelser Dato Svevestøv PM 2,5 Årsgrenseverdi Kalenderår 15 μg/m³ Kalenderår 25 μg/m³ Øvre vurderingsterskler f.f Kalenderår 12 μg/m³ Nedre vurderingsterskler f.f Kalenderår 10 μg/m³ Luftkvalitetskriteriene Døgn 15 µg/m 3 NM fra 2017 År 8 µg/m 3 Komponent Midlings tid Grenseverdi Tillatte årlige overskridelser Trådt i kraft Nitrogendioksid (NO 2 ) Timegrenseverdi 1 time 200 μg/m³ N Årsgrenseverdi Kalenderår 40 μg/m³ N Øvre vurderingsterskler f.f 1 time 140 μg/m³ 18 Kalenderår 32 μg/m³ Nedre vurderingsterskler f.f 1 time 100 μg/m³ 18 Kalenderår 26 μg/m³ Nasjonale mål time 150 µg/m 3 8 Ut i 2016 Luftkvalitetskriterier 15 minutters 300 µg/m 3 N0 2 1-times 100 µg/m 3 N0 2 år 40 µg/m 3 N0 2 NM fra

23 Varslingsklasser og konsentrasjonsgrenser Varslingsklasseningsnivrisiko Forurens- Helse- PM 10 Døgn PM 2,5 Døgn (μg/m 3 ) PM 10 Time (μg/m 3 ) PM 2,5 Time (μg/m 3 ) Vedlegg 2 NO 2 Time (μg/m 3 ) (μg/m 3 ) Grønn Lite Liten <30 <15 <50 <25 <100 Orange Moderat Moderat Rød Høyt Betydelig Lilla Svært høyt Alvorlig >150 >75 >400 >150 >400 Varslingsklasser og helseråd Nivå Lite Moderat Høy Svært høy Varslingsklasser Grønn Orange Rød Lilla Helsevirkninger Liten eller ingen helserisiko Moderat helserisiko Betydelig helserisiko Alvorlig helserisiko Helseråd Utendørs aktivitet anbefales Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene 23

24 Måleresultater fra Bærum sammenliknet med ulike grenseverdisett. Vedlegg 3 Komp. Gren se verdi sett Måle pkt. Grense (µg/m³) Mid/antall ling tillatte overskridel ser * E16 E16 E16 E16 E16 E16 E * 2015 E16 (1.1- E ) PM10 50/35 Gren se ff d 50/30 (2016 ) PM10 Gren se ff år (2016) /35 PM10 ØT d 35/30 (2016) PM10 ØT år (2016) PM2,5 Gren se ff år 25 (2015) 15( 2016) PM2,5 ØT år 17 (2015) 12 (2016) NO 2 Gren se ff t 200/ NO 2 Gren år 40 se ff NO 2 ØT t 140/ NO 2 ØT år /25 (2005) PM10 NM D 50/7 ( ) PM10 NM år 20 (fra ) (fra PM2,5 NM år ) ** NO 2 NM t 150/8 (til ) ** NO 2 NM år 40 (fra ) E * Bek. (PM ) 24

25 Komp. Gren se verdi sett Måle pkt. Grense (µg/m³) Mid/antall ling tillatte overskridel ser * E16 E16 E16 E16 E16 E16 E * E16 (1.1- E18 E ) PM10 LK år 20 (2013) PM10 LK d (2013) PM2,5 LK år 8 (2013) PM2,5 LK d 15 (2013) NO 2 LK år 40 (2013) NO 2 LK t * Bek. (PM ) Datadekning 90 % 90 % PM10=100 % NO 2 = 99 % PM10= 77 % NO 2 =76 % PM10= 94 % NO 2 = 86 % Måleresultater i Bærum sammenliknet med ulike grenseverdisett. Årstall merket *) har dekningsgrad lavere enn 80 %. PM10=92 % NO 2 = 87 % PM10= 97 % NO 2 = 92 % PM2,5/10= 99 % NO 2 = 88 % PM2,5/10= 95 % NO 2 = 88 % PM2,5/10= 73 % NO 2 = 77 % PM2,5/10= 96 % NO 2 = 99 % PM2,5/10= 97 % NO 2 = 99 % PM2,5/10= 49 % NO 2 = 17 % 25

26 Grafer Vedlegg 4 Figur 19 Døgnmiddel PM10 i Bærum 2016 Figur 20 Døgnmiddel svevestøv PM2,5 og PM10 E18 Eilif Dues vei i

27 6 Figur 21 Døgnmiddel svevestøv PM2,5 og PM10 Bekkestua Figur 22 Timesmiddel NO2 i Bærum

28 Figur 23 Månedsmiddel NO 2 ved Bekkestua og E18 Eilif Dues vei i Månedsmiddel svevestøv E Konsentrasjon (µg/m³) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Figur 24 Månedsmiddel PM10 og PM2,5 ved E18 Eilif Dues vei i I oktober var det for lav dekningsgrad (74 %) 28

29 Figur 25 Månedsmiddel PM10 og PM2,5 ved Bekkestua målestasjon i Målingene startet opp I august var det for lav dekningsgrad (63 %) Figur 26 Månedsmiddel PM10 målt på Bekkestua og E18 Eilif Dues vei i

30 Figur 27 Månedsmiddel PM2,5 målt på Bekkestua og E18 Eilif Dues vei i