Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Transkript

1 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Årsrapport 218

2 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Innhold Tabeller... 3 Figurer Sammendrag Regelverk og veiledere Forurensningsforskriften Nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriterier Sammenstilling av grenseverdier i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene Varslingsklasser og helseråd Overskridelser av grenseverdier og ansvar Dagens luftkvalitet Meteorologiske forhold Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Svevestøv PM 2, og PM Nitrogendioksid NO Svoveldioksid SO Ozon O Benzen C 6 H Målesteder og resultater for Lensmannsdalen... 1 Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO Benzen Knarrdalstranda... 2 Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO Haukenes NO O Furulund Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO SO Sverresgate Svevestøv PM NO Konklusjon... 3

3 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 3 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter fordelt på stasjoner... Tabell 2: Grenseverdier for komponenter som måles i Grenland... 9 Tabell 3: Varslingsklasser... 1 Tabell 4: Helseråd... 1 Tabell : Oppetider ved Lensmannsdalen målestasjon... 1 Tabell 6: Varslingsklasser ved Lensmannsdalen målestasjon... 1 Tabell 7: Oppetider ved Knarrdalstranda målestasjon... 2 Tabell 8: Varslingsklasser ved Knarrdalstranda målestasjon... 2 Tabell 9: Oppetider ved Haukenes målestasjon Tabell 1: Varslingsklasser ved Haukenes målestasjon Tabell 11: Oppetider ved Furulund målestasjon Tabell 12: Varslingsklasser ved Furulund målestasjon Tabell 13: Oppetider ved Sverresgate målestasjon Tabell 14: Varslingsklasser ved Sverresgate målestasjon Figurer Figur 1: Overskridelser av døgngrenseverdi for PM 1 fordelt på måned Figur 2: Historiske overskridelser Lensmannsdalen, Sverresgate og Knarrdalstranda 6 Figur 3: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 alle målestasjoner 6 Figur 4: Årsmiddelkonsentrasjon for PM 1 ved Lensmannsdalen målestasjon de siste 1 åra 16 Figur : Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, ved Lensmansdalen målestasjon. 17 Figur 6: Årsmiddelkonsentrasjoner NO 2 ved Lensmannsdalen de siste 1 åra 18 Figur 7: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Lensmannsdalen 18 Figur 8: Årsmiddelverdier for Benzen ved Lensmannsdalen 19 Figur 9: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Knarrdalstranda Figur 1: Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, ved Knarrdalstranda 22 Figur 11: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 ved Knarrdalstranda 23 Figur 12: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Knarrdalstranda 23 Figur 13: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes 2 Figur 14: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes 2 Figur 1 Årsmiddelkonsentrasjon O 3 Haukenes 26 Figur 16: Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt O 3 Haukenes Figur 17: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1 Furulund de siste 3 årene 28 Figur 18: Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, Furulund Figur 19: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund 29 Figur 2: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund 29 Figur 21: Timemiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund 3 Figur 22: Døgnmiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund 3 Figur 23: Årsmiddelkonsentrasjon SO 2 ved Furulund 31 Figur 24: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Sverresgate 33 Figur 2: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate 34 Figur 26: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate 34

4 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 4 Rapporten er skrevet av Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 21. mai 219 Deltakere i Målenettverket i Grenland er Bamble kommune, Porsgrunn kommune, Skien kommune, Eramet, Grenland Havn, Ineos, Inovyn, Norcem, Noretyl, Yara og Statens vegvesen. Målenettoperatører: Børge Iversen E-post: borge.iversen@porsgrunn.kommune.no Tlf.: Anders Bonden E-post: anders.bonden@porsgrunn.kommune.no Tlf.:

5 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 1. Sammendrag Det ble i 218 gjennomført målinger av PM 1, PM 2,, NO 2, SO 2, O 3 og benzen i Grenland. Komponentene er fordelt på fem målestasjoner med ulik funksjon. Hensikten med målingene er både å dokumentere den faktiske luftkvaliteten i vårt område, men også å fungere som bakgrunns- og referansestasjoner for andre steder i landet. Den gjennomsnittlige oppetiden for instrumentene i 218 var på 91,6 %. Særlig trekkes gjennomsnittet ned av at SO 2 -instrumentet totalhavarerte i forbindelse med årsservice. Instrumentet var gammelt og har over lenger tid vært ustabilt. Flere år tidligere har SO 2 - målingene blitt underkjent som følge av for lav datafangst. Instrumentet ble erstattet i 218, men lang tids forsøk på å reparere og lang leveringstid for nytt instrument førte til at det ble samlet inn SO 2 -data for kun 3 % av året. For de øvrige instrumentene var oppetiden god og innenfor datakvalitetsmålet på 9 %. Tabell 1: Oppetid for instrumenter fordelt på stasjoner NO 2 PM 1 PM 2, SO 2 O 3 Gj.snitt Furulund 98,1 % 94,36 % 94,36 % 3,63 % 74,33 % Lensmannsdalen 97,17 % 94,32 % 98,6 % 96,69 % Knarrdalstranda 99,16 % 94,69 % 99,3 % 97,63 % Sverresgate 99,1 % 99,43 % 99,22 % Haukenes 9,91 % 91,8 % 93, % Instrumentoppetid 91,6 % Det har i 218 blitt registrert færre overskridelser av døgnmiddelgrenseverdien på µg/m 3 for PM 1 ved både Lensmannsdalen og Sverresgate målestasjoner enn i 217. Den nye målestasjonen på Knarrdalstranda har også registrert overskridelser i 218. Ved Lensmannsdalen målestasjon var nedgangen fra 12 til 8 overskridelser, mens nedgangen ved Sverresgate målestasjon var fra 16 til 7. Ved Knarrdalstranda målestasjon var antallet overskridelser 9 og var med det den målestasjonen med flest overskridelser i 218. Antall 6 Overskridelser av PM 1 i 218, fordelt på måned og stasjon Lensmannsdalen Sverresgate Knarrdalstranda Furulund 1 Figur 1: Overskridelser av døgngrenseverdi for PM 1 fordelt på måned

6 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 6 De fleste overskridelsene skjedde på våren, og det er typisk for vårt område. Når veiene blir snøfrie, men enda ikke er vasket og ryddet for sand og grus er det fare for overskridelse. På disse dagene er det viktig med tiltak som støvdemping langs de mest trafikkerte veiene. Et interessant moment er at det på veiene forbi Lensmannsdalen og Sverresgate målestasjoner blir gjennomført støvdempingstiltak i regi av Statens vegvesen, mens dette ikke skjer på fv. 36 forbi Knarrdalstranda målestasjon. Det betyr at når det er fare for høy forurensning av svevestøv og tiltak blir iverksatt, kan vi til dels se effekten av tiltaket ved at luftkvaliteten bedrer seg ved Lensmannsdalen og Sverresgate målestasjoner, mens dette ikke skjer ved Knarrdalstranda målestasjon. 4 Antall overskridelser PM Figur 2: Historiske overskridelser Lensmannsdalen, Sverresgate og Knarrdalstranda Overskridelser Lensmannsdalen Overskridelser Sverresgate Knarrdalstranda Maks antall årlige tillatte overskridelser Været spiller en stor rolle når det kommer til antall overskridelser, så en bedre indikator på selve utviklingen i luftkvaliteten enn antall overskridelser er årsmiddelkonsentrasjonen for PM 1 på målestasjonene. For Lensmannsdalen og Sverresgate målestasjoner er det i 218 målt nivåer på det jevne med 217. Det har vært en liten nedgang ved Sverresgate målestasjon og en liten økning ved Lensmannsdalen målestasjon. Trenden er imidlertid at målingene er ganske stabile over lengre tidsserier, med en liten nedgang totalt sett. De målte årsmiddelkonsentrasjonene for PM 1 er innenfor konsentrasjonsgrensen på 2 µg/m 3 for alle stasjoner i Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 alle stasjoner , 19,3 17,9 Årsmiddelskonsentrasjon PM1 [ µg/m³] 1 13,4 Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Furulund Knarrdalstranda Lensmannsdalen Sverresgate Figur 3: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 alle målestasjoner

7 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 7 Det var i 218 tre overskridelser av grensen for maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt for O 3 på 12 µg/m 3. Det er tillatt med totalt 7 overskridelser over 3 år. Det har ikke vært overskridelser for noen andre komponenter eller midlingstider i 218.

8 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 8 2. Regelverk og veiledere Det er to styringsmål for lokal luftkvalitet i Norge med forskjellige grenseverdier. Forurensningsforskriften kapittel 7 inneholder de juridisk forpliktende grenseverdiene, mens luftkvalitetskriteriene fra Miljødirektoratet og Helsedirektoratet angir hvilke konsentrasjoner av gasser og partikler som regnes som trygge for hele befolkningen. 2.1 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften inneholder de juridisk forpliktende grenseverdiene for luftkvalitet. Grenseverdiene er i tråd med EUs luftkvalitetsdirektiv. Følgende komponenter har grenseverdier i forskriften: svevestøv mindre enn 1 mikrometer (PM 1 ) svevestøv mindre enn 2, mikrometer (PM 2, ) nitrogenoksider (NOx) og nitrogendioksid (NO 2 ) svoveldioksid (SO 2 ) bly (Pb) benzen (C 6 H 6 ) karbonmonoksid (CO) arsen (As) kadmium (Cd) nikkel (Ni) benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner kvikksølv (Hg) Ozon (O 3 ) I Grenland måles PM 1, PM 2,, NO, NO x, NO 2, SO 2, Benzen og O 3 på forskjellige målestasjoner. 2.2 Nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriterier De nasjonale målene er regjeringens langsiktige mål for luftkvaliteten. De er ikke juridisk forpliktende i forhold til målinger som gjennomføres og det registreres ikke overskridelser i forhold til dem. I 216 ble de nasjonale målene for luftkvalitet satt til å samsvare med Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier. Luftkvalitetskriteriene foreligger som nettpublikasjon og tar utgangspunkt i at grenseverdiene skal være på det nivået som regnes som trygt ved direkte eksponering.

9 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Sammenstilling av grenseverdier i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene I tabellen under er det laget en sammenstilling av de juridiske kravene i forurensningsforskriften og de helsebaserte luftkvalitetskriteriene som også er de nasjonale målene for lokal luftkvalitet. Tabell 2: Grenseverdier for komponenter som måles i Grenland Komponent Midlingstid Forurensningsforskriften PM 1 Døgn µg/m 3 PM 1 År 2 µg/m 3 PM 2, Døgn - PM 2, År 1 µg/m 3 NO 2 1 minutter - NO 2 Time 2 µg/m 3 NO 2 År 3 µg/m 3 O 3 Time - O 3 8 timer 12 µg/m 3 SO 2 1 minutter - SO 2 Time 3 µg/m 3 SO 2 Døgn 12 µg/m 3 Benzen År µg/m 3

10 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Varslingsklasser og helseråd I tabellene under er det en sammenstilling av varslingsklassene som brukes på luftkvalitetsarbeidet med de tilhørende helserådene. Tabellene inneholder komponentene som måles i Grenland. Tabell 3: Varslingsklasser Varslingsklasser Forurensningsnivå Helserisiko PM 1 Døgn (µg/m 3 ) PM 2, Døgn (µg/m 3 ) PM 1 Time* (µg/m 3 ) PM 2, Time* (µg/m 3 ) NO 2 Time (µg/m 3 ) SO 2 Time (µg/m 3 ) O 3 Time (µg/m 3 ) Lite Liten Moderat Moderat >3- >1-2 >- 8 >2-4 >1-2 >1-3 >1-18 Høyt Betydelig >- 1 >2-7 >8-4 >4-1 >2-4 >3- >18-24 Svært høyt Alvorlig >1 >7 >4 >1 >4 > >24 Tabell 4: Helseråd Nivå PM 1 Døgn (µg/m 3 ) PM 2, Døgn (µg/m 3 ) PM 1 Time* (µg/m 3 ) PM 2, Time* (µg/m 3 ) NO 2 Time (µg/m 3 ) Varslingsklasser Helsevirkninger Lite Liten eller ingen helserisiko Moderat >3- >1- >- >2- > Høyt >- 1 Svært høyt >2-7 >8-4 >4-1 >2-4 Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer. Helseråd Utendørs aktivitet anbefales Utendørs aktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller andre utslipp Betydelig helserisiko Barn med Helseeffekter kan luftveislidelser forekomme hos (astma, bronkitt) og astmatikere og personer voksne med med andre alvorlige hjertekarluftveissykdommer, eller luftveislidelser samt alvorlige bør redusere hjertekarsykdommer. utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene >1 >7 >4 >1 >4 Alvorlig helserisiko Personer med Følsomme grupper i hjertekar- eller befolkningen kan få luftveislidelser bør helseeffekter. redusere Luftveisirritasjoner og utendørsaktivitet og ubehag kan forekomme ikke oppholde seg i hos friske personer de mest forurensede områdene

11 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Overskridelser av grenseverdier og ansvar Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Miljødirektoratet.

12 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Dagens luftkvalitet Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO2- og CO utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Dette svevestøvet kommer både fra eksosutslipp og fra slitasje på veibanen. I henhold til forurensningsforskriftens grenseverdier er det svevestøv PM1-fraksjonen som er det største problemet for lokal luftkvalitet i Grenland, og her inngår mineralpartikler fra slitasjen på vei. Når det gjelder piggfriandelen i den norske bilparken, telles denne hvert år av Statens vegvesen. For Grenland var det en økning i piggfriandelen på seks prosentpoeng fra 68 % i 217 til 74 % i 218. Luften i Grenlandsområdet er generelt god og uteaktivitet anbefales for alle grupper det meste av tiden. Det er tidvis kortvarige overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM1 særlig i rushtiden på morgen og ettermiddag om vinteren og noe av våren. 4.1 Meteorologiske forhold Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. De høyeste konsentrasjonene av forurensning i luften opptrer om vinteren når været er kaldt og rolig og det oppstår inversjon, samt i tørre perioder på våren mens det fortsatt ligger mye støv på og ved veiene som virvles opp av trafikken. Det vil da være dårlige meteorologiske spredningsforhold samtidig med utslipp fra kilder som for eksempel vedfyring og biltrafikk. Det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv og nitrogendioksider i uteluften. Værtyper som er positive for å redusere konsentrasjon av luftforurensning er regn og vind. Den nærmeste meteorologiske målestasjonen er på Ås og Gjerpen. På Ås måles det temperatur, nedbør og vind, mens det bare måles temperatur og nedbør på Gjerpen. På Østlandet var det i 218 1,2 % mindre nedbør enn gjennomsnittet for de siste ti årene.

13 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 13. Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Mennesker trenger 1 2 m 3 luft hver dag. At luften er ren er nødvendig for å bevare god helse. Personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer er mer utsatt for dårlig luftkvalitet enn friske personer fordi de er mer følsomme for forurensende komponenter i luften. I Grenland måles innholdet av PM 1, PM 2,, NO 2, SO 2, O 3 og benzen i lufta. Under er en oversikt over helseeffektene av for høye konsentrasjoner av de forskjellige komponentene. En mer omfattende og detaljert oversikt finnes i Luftkvalitetskriteriene på Folkehelseinstituttets hjemmesider, Svevestøv PM 2, og PM 1 Befolkningsundersøkelser viser at eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Langtidseksponering er farligere enn korttidseksponering. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har satt en grense på 3 µg/m 3 PM 1 for når de regner luften som trygg for alle og viser til følgende effekter ved eksponering for forhøyede verdier: Forverring av symptomene til mennesker med luftveis- og hjerte- og karsykdommer Utvikling av luftveis- og hjerte- og karsykdommer (bl.a. ved å utløse betennelsesreaksjoner) Forsterking av allergi Effekter på: o nervesystemet o fosterutvikling o sædkvalitet o stoffskiftet (f.eks. diabetes og fedme) Både eksponeringstiden og konsentrasjonen er med på å avgjøre hvilke helseeffekter man kan bli utsatt for..2 Nitrogendioksid NO 2 Nitrogendioksid har en korttidsgrense på 1 µg/m 3 i timesmiddelkonsentrasjon og en langtidsgrense på 4 µg/m 3 i årsmiddelkonsentrasjon i luftkvalitetskriteriene. Dette er grensene Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet mener er trygge for hele befolkningen. Særlig korttidsgrensen er betydelig lavere enn den juridiske grensen i forurensningsforskriften. I luftkvalitetskriteriene er det også satt en grense for enda kortere eksponeringstid, 3 µg/m 3 over 1 minutter. Helseeffektene av NO 2 er svekket lungefunksjon, forverring av astma og bronkitt og økt dødelighet..3 Svoveldioksid SO 2 Luftkvalitetskriteriene for konsentrasjon av SO 2 er 3 µg/m 3 i 1 minutter og 2 µg/m 3 som døgnmiddel. SO 2 er spesielt alvorlig for astmatikere og allergikere, samt nyfødte barn. Eksponering for SO 2 kan føre til økt dødelighet av luftveis-, og hjerte- og karsykdommer og sykehusinnleggelser for luftveissykdommer..4 Ozon O 3 Det er vanligvis lavere verdier av den reaktive gassen O 3 i byene enn utenfor. Det skyldes at NO 2 dannes ved at nitrogenoksid reagerer med O 3. Eksponering for O 3 kan føre til betennelse og skader i luftveiene med økt sykelighet og dødelighet som resultat. Luftkvalitetskriteriene har grenser på 1 µg/m 3 O 3 i døgnet og 8 µg/m 3 over åtte timer.

14 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 14. Benzen C 6 H 6 Benzen er et flyktig stoff som raskt går over i dampfase ved romtemperatur. Benzen finnes naturlig i oljeprodukter og hovedkildene til utslipp til luft er vegtrafikk. Benzen er klassifisert som kreftfremkallende og innånding er forbunnet med blodkreft. Benzen kan også føre til andre blodsykdommer, forringelse av immunforsvaret og reproduksjonsforstyrrelser. Særlig barn, unge og gravide er sårbare for benzeneksponering. I luftkvalitetskriteriene er det satt en grense på 1 µg/m 3 i årsgrensemiddel.

15 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 1 6. Målesteder og resultater for Lensmannsdalen Lensmannsdalen målestasjon hadde en samlet oppetid for instrumentene på 96,69 %, en liten nedgang fra fjoråret. Det var totalt sett høy oppetid innenfor kravet på 9 % for alle instrumentene. Tabell : Oppetider ved Lensmannsdalen målestasjon Lensmannsdalen målestasjon 218 Oppetid(%) NO 2 PM 1 PM 2, Gj.snitt Netto 97,17 % 94,32 % 98,6 % 96,69 % Kalibrering/filterbytte,83 %,2 %, % Service,3 %,16 %,23 % Problemer 1,96 %, % 1,18 % Totalt 1, % 1, % 1, % Det er registrert totalt 242 timer med moderat, 112 timer med høy og 1 time med svært høy luftforurensning grunnet PM 1 og 18 timer moderat og 9 timer med høy luftforurensning grunnet PM 2, i 218. Det er registrert 1 time med moderat luftforurensning grunnet NO 2 i 218. Tabell 6: Varslingsklasser ved Lensmannsdalen målestasjon Lensmannsdalen målestasjon 218 Luftkvalitet NO 2 PM 1 PM 2, (Timer og %) Timer % Timer % Timer % Lite ,99 % 797 9,7 % 82 98,6 % Moderat 1,1 % 242 2,93 % 18 1,2 % Høy, % 112 1,36 % 9,1 % Svært høy, % 1,1 %, % Totalt 812 1, % , % , %

16 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 16 Svevestøv PM 1 Årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv, PM1, viser en liten økning fra foregående år for første gang siden 213 ved Lensmannsdalen målestasjon, men økningen er på beskjedne,2 prosent til 19,3 µg/m 3. Til tross for økningen var 218 det nest beste året med tanke på PM 1 siden målingene startet. Grenseverdien er på 2 µg/m 3 og det er viktig med fortsatt fokus på tiltak langs de mest trafikkerte veiene for at man ikke skal være i risikosonen for å bryte denne grensen. Oversikt over de ti siste årenes årsmiddelkonsentrasjon for PM 1 er presentert i grafen under. Det ble registrert åtte overskridelser av døgnmiddelgrensen for PM 1 ved Lensmannsdalen målestasjon i 218. Det er tillatt med totalt 3 overskridelser. Det generelle bildet for overskridelsene var at de skjedde på ettermiddagen/kvelden, med kun ett unntak og at det var relativt rolige vindforhold. 4 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Lensmannsdalen PM1 μg/m³ Figur 4: Årsmiddelkonsentrasjon for PM 1 ved Lensmannsdalen målestasjon de siste 1 åra

17 µg/m³ Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 17 Svevestøv PM 2, Også årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv PM2, har hatt en liten økning fra 217 til 218. Denne økningen var fra 7,76 til 7,8 µg/m 3. Totalt sett er målingene de siste årene veldig like og godt innenfor grenseverdien på 1 µg/m 3. 2 Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, Lensmannsdalen siste 1 år 2 Lensmannsdale n PM2, Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Figur : Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, ved Lensmansdalen målestasjon.

18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 18 NO 2 I 218 ble NO 2 -utslippene ytterligere redusert ved Lensmannsdalen målestasjon, og årsmiddelkonsentrasjonen på 19,2 µg/m 3 er det laveste som noensinne er målt ved stasjonen. 4 Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Lensmannsdalen Årsmiddelskonsentr asjon NO2 [ µg/m³] ,1 27, 27,9 24,1 24, 21,1 21,7 22,2 2,9 19,2 Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse Figur 6: Årsmiddelkonsentrasjoner NO 2 ved Lensmannsdalen de siste 1 åra Det er også i 218 en tydelig trend som viser at de høyeste nivåene av NO 2 måles på de kalde tidene av året. De viktigste utslippskildene for NO 2 er eksos, spesielt fra dieselbiler. Industri og skipstrafikk er også viktige kilder. 2 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Lensmannsdalen Timeverdi NO2 µg/m³ 1 1 Timegrensever di for beskyttelse av menneskets helse 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 7: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Lensmannsdalen

19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 19 Benzen Det foreligger benzenmålinger for de siste 1 årene, og i løpet av den tida har nivået gått ned fra 2,8 μg/m 3 i 29 til 1,61 μg/m 3 i 218. Det var en kraftig nedgang var fra 211 til 212. Verdiene ligger fremdeles rundt 212-nivået. De siste tre årene har det vært en liten økning i de målte benzen-verdiene ved Lensmannsdalen målestasjon, men fremdeles langt under grenseverdien i forurensningsforskriften. 6 Benzen Lensmannsdalen Benzen µg/m ,6 2,4 2, 1,6 1,7 1,2 1, 1,2 1, 1,6 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 8: Årsmiddelverdier for Benzen ved Lensmannsdalen

20 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Knarrdalstranda Knarrdalstranda målestasjon har hatt sitt første hele år i operativ drift i 218. Den ble satt i drift mars 217. Det var generelt god oppetid på instrumentene gjennom året, men det var noen driftsproblemer på PM 1 -instrumentet mot slutten av året som senket snittet noe. Årsaken til driftsproblemene var trolig at det kom vann i inntakssystemet. Tabell 7: Oppetider ved Knarrdalstranda målestasjon Knarrdalstranda målestasjon 218 Oppetid(%) NO 2 PM 1 PM 2, Gj.snitt Netto 99,16 % 94,69 % 99,3 % 97,63 % Kalibrering/filterbytte,7 %,2 %,2 % Service,3 %,17 %,1 % Problemer,6 %,11 %,8 % Totalt 1, % 1, % 1, % Det er registrert totalt 41 timer over lite luftforurensning grunnet PM 1 og 99 timer over lite luftforurensning grunnet PM 2, i 218. Det er ikke registrert forhøyede verdier av NO 2 i 218. Knarrdalstranda målestasjon er målestasjonen som er lokalisert nærmest industrien på Herøya og det er interessant å merke seg at til tross for dette er årsmiddelkonsentrasjonen av NO 2 lavere her enn ved Lensmannsdalen, Sverresgate og Furulund. Tabell 8: Varslingsklasser ved Knarrdalstranda målestasjon Knarrdalstranda målestasjon 218 Luftkvalitet (Timer og %) NO 2 PM 1 PM 2, Timer % Timer % Timer % Lite , % ,6 % ,86 % Moderat, % 36 4,29 % 89 1,3 % Høy, % 9 1,1 % 9,1 % Svært høy, %, % 1,1 % Totalt , % 829 1, % , %

21 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 21 Svevestøv PM 1 Årsmiddelkonsentrasjonen av PM1 viser en markant økning fra 217 til 218. Det er verdt å merke seg at målingene først startet opp i mars 217 og at det dermed mangler måledata fra de månedene i året med høyest konsentrasjon av svevestøv. Dermed er det mest sannsynlig at målingene fra 217 er noe lavere enn det faktiske nivået. Det ble registrert ni overskridelser av døgnmiddelgrensen for PM 1 ved Knarrdalstranda målestasjon i 218. Det er tillatt med totalt 3 overskridelser. Det generelle bildet for overskridelsene var at de skjedde i forbindelse med morgenrushet når det var rolig vind. Fem av overskridelsene er mellom kl 8 og 9. De øvrige var kl 1, 11, 13 og 18. Alle overskridelsene var i april og mai. 3 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Knarrdalstranda PM1 μg/m³ ,4 19, Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Figur 9: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Knarrdalstranda

22 µg/m³ Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 22 Svevestøv PM 2, Som for fraksjonen PM 1, viser PM 2, en økning fra 217 til 218. Årsakssammenhengen er mest sannsynlig at det mangler måledata fra den perioden av året med mest PM 2, -utslipp i 217. PM 2, stammer i all hovedsak fra vedfyring og det er en klar tendens til at denne er høyere på de kaldeste dagene og særlig på ettermiddagene. 2 Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, Knarrdalstranda 2 Knarrdalstrand a PM2, 1 1 6,4 7,7 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 1: Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, ved Knarrdalstranda

23 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 23 NO 2 Mens de andre målestasjonene viser en nedgang i NO2 viser Knarrdalstranda målestasjon en oppgang. Det er mest sannsynlig av samme årsak som nevnt under PM 1 og PM 2,. 4 Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Knarrdalstranda Årsmiddelskonsent rasjon NO2 [ µg/m³] ,4 12,6 Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse Figur 11: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 ved Knarrdalstranda Det er også i 218 en tydelig trend som viser at de høyeste nivåene av NO 2 måles på de kalde tidene av året. De viktigste utslippskildene for NO 2 er eksos, spesielt fra dieselbiler. Industri og skipstrafikk er også viktige kilder. 2 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Knarrdalstranda Timeverdi NO2 µg/m³ 1 1 Timegrensever di for beskyttelse av menneskets helse 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 12: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Knarrdalstranda

24 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Haukenes Instrumentene på Haukenes målestasjon har hatt noe lav oppetid i 218. Ett NO 2 -instrument sviktet etter et lokalt strømbrudd, og O 3 -instrumentet er særlig utsatt ettersom vi ikke har reserveinstrument når dette instrumentet sendes til årsservice. Vi ser at årsservice for O3- instrumentet tilsvarte over 7 % av året. Oppetidene ble imidlertid mer enn gode nok for å oppnå det sentrale målet om minst 9 % oppetid for at dataene skal godkjennes. Tabell 9: Oppetider ved Haukenes målestasjon Haukenes målestasjon 218 Oppetid(%) NO 2 O 3 Gj.snitt Netto 9,91 % 91,8 % 93, % Kalibrering/filterbytte,97 %,17 % Service, % 7,41 % Problemer 3,7 % 1,34 % Totalt 1, % 1, % Det er registrert 38 timer med moderat forurensning av O 3 i 218. I all hovedsak skyldes O 3 - forurensning langtransportert forurensning. Stasjonen er en bakgrunnsstasjon og har ingen særlige kilder til O 3 -utslipp i nærheten av seg. Tabell 1: Varslingsklasser ved Haukenes målestasjon Haukenes målestasjon 218 NO 2 O 3 Luftkvalitet (Timer og %) Timer % Timer % Lite 842 1, % ,14 % Moderat, % 38 3,86 % Høy, %, % Svært høy, %, % Totalt 842 1, % , %

25 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 NO 2 Det er generelt lave NO 2 verdier på Haukenes. NO 2 måles på denne stasjonen fordi det i tråd med forurensningsforskriften alltid skal måles NO 2 der O 3 måles. Det er ingen store utslippskilder til NO 2 ved målestasjonen. 4 Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes Årsmiddelskonsentr asjon NO2 [ µg/m³] Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse 1 4,8, 4,9 4,6 4,1 2,3 2,7 3,8 3,8 4, Figur 13: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes 2 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes Timeverdi NO2 µg/m³ 1 1 Timegrensever di for beskyttelse av menneskets helse 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 14: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes

26 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 26 O 3 Årsmiddelkonsentrasjonen av O 3 ved Haukenes målestasjon har hatt en liten økning fra 217, men nivåene som har blitt målt mellom 29 og 218 har alle vært mellom 2 og 8 μg/m 3 som er veldig jevnt. Det var i 218 tre overskridelser av grensen for maksimum daglig 8- timers gjennomsnitt for O 3 på 12 µg/m 3. Det er tillatt med totalt 7 overskridelser over 3 år. 7 Årsmiddelkonsentrasjon O3 Haukenes , 6,9 4,7 7,7 7, 4, 2, 2,2 7, 4 3 O3 Haukenes , Figur 1 Årsmiddelkonsentrasjon O 3 Haukenes 14 Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt O 3 Haukenes Maks 8 timers glidende middel pr døgn: Haukenes O3 µg/m³ 2 Figur 16: Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt O 3 Haukenes 218

27 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Furulund Furulund målestasjon har nå vært i drift i to hele år, og måledataene skal i utgangspunktet være sammenlignbare med 217. Det er i de grafiske fremstillingene også tatt med data fra 216, men oppetiden for det året var lav. Oppetiden for målinger av NO 2 og partikler har vært god i 218, men instrumentet for måling av SO 2 havarerte i forbindelse med årsservice. Etter lang tids forsøk på å reparere instrumentet ble det bestilt nytt. Lang leveringstid førte til at vi ikke fikk dette i drift før i romjulen. Dataserien for SO 2 i 218 vil ikke bli godkjent. Tabell 11: Oppetider ved Furulund målestasjon Furulund målestasjon 218 Oppetid (%) NO 2 PM 1 PM 2, SO 2 Gj.snitt Netto 98,1 % 94,36 % 94,36 % 3,63 % 79,34 % Kalibrering/filterbytte,79 %, %, %,27 % Service,7 %,18 %,18 %,2 % Problemer 1,13 %,46 %,46 % 69,8 % Totalt 1, % 1, % 1, % 1, % Det er registrert totalt 1 timer med moderat eller høy luftforurensning grunnet PM 1 og 146 timer over lite luftforurensning grunnet PM 2, i 218. Det er ikke registrert forhøyede verdier av NO 2 eller SO 2 i 218. Tabell 12: Varslingsklasser ved Furulund målestasjon Furulund målestasjon 218 Luftkvalitet (Timer og %) NO 2 PM 1 PM 2, SO 2 Timer % Timer % Timer % Timer % Lite 886 1, % ,38 % ,23 % , % Moderat, % 47,7 % 119 1,44 % Høy, % 4, % 27,33 % Svært høy, %, %, % Totalt 886 1, % , % , % , %

28 µg/m³ Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 28 Svevestøv PM 1 Det har vært noe høyere årsmiddelkonsentrasjon av PM 1 ved Furulund målestasjon i 218 enn i 217, men det er ikke registrert noen overskridelser av grenseverdien i forurensningsforskriften. Furulund har den laveste årsmiddelkonsentrasjonen av PM 1 blant de fire av våre stasjoner som måler denne komponenten. 3 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Furulund PM1 μg/m³ ,4 11,8 13,4 Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Figur 17: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1 Furulund de siste 3 årene Svevestøv PM 2, Årsmiddelkonsentrasjonen av PM 2, er også lavere ved Furulund målestasjon enn ved de andre målestasjonene. Årsmiddelkonsentrasjonen i 218 var på 7, μg/m 3, mens grenseverdien er på 1, altså det dobbelte. 2 Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, Furulund 2 1 Furulund PM2, 1,7 6,2 7, Årsgrensever di for beskyttelse av menneskets helse Figur 18: Årsmiddelkonsentrasjon PM 2, Furulund

29 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 29 NO 2 Det har vært en liten nedgang i årsmiddelkonsentrasjonen av NO2 ved Furulund målestasjon fra 217 til 218. Det ble målt en gjennomsnittlig konsentrasjon på 13,6 μg/m 3, mens grenseverdien er på 4 μg/m 3. 4 Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund Årsmiddelskonsentr asjon NO2 [ µg/m³] ,3 14,9 13,6 Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse Figur 19: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund 2 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund Timeverdi NO2 µg/m³ 1 1 Timegrensever di for beskyttelse av menneskets helse 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 2: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund

30 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 3 SO 2 SO2-verdiene som ble målt frem til instrumentet havarerte viste generelt lave både times- og døgnmiddelkonsentrasjoner. Det ble aldri målt i nærheten av grenseverdiene. Årsmiddelverdien blir ikke godkjent ettersom datamengden er for liten på bare 3 % av året. Et nytt instrument ble satt i drift i romjulen SO 2 Timeverdier Furulund 218 ug/m Timeverdier Timegrenseverdi Figur 21: Timemiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund SO 2 Døgnvedier Furulund Døgnverdier SO2 ug/m Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 - Figur 22: Døgnmiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund

31 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 31 2 SO 2 Årsmiddelverdi Furulund 2 SO2 ug/m Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet 1,2 1, Figur 23: Årsmiddelkonsentrasjon SO 2 ved Furulund

32 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Sverresgate Sverresgate målestasjon har hatt veldig god oppetid i 218 på hhv. 99,1 og 99,43 % for NO 2 - og PM 1 -instrumentene. Det var en utfordring med PM1-instrumentet etter årsservice, men det ble satt inn et reserveinstrument. Tabell 13: Oppetider ved Sverresgate målestasjon Sverresgate målestasjon 218 Oppetid(%) NO 2 PM 1 Gj.snitt Netto 99,1 % 99,43 % 99,22 % Kalibrering/filterbytte,71 %, % Service,3 %,22 % Problemer,2 %,31 % Totalt 1, % 1, % Det har blitt målt 214 timer med moderat luftforurensning, 96 timer med høy luftforurensning og 2 timer med svært høy luftforurensning grunnet PM 1 ved Sverresgate målestasjon. Det er ikke målt forhøyede verdier grunnet NO 2 ved denne målestasjonen. Tabell 14: Varslingsklasser ved Sverresgate målestasjon Sverresgate målestasjon 218 Luftkvalitet NO 2 PM 1 (Timer og %) Timer % Timer % Lite , % ,42 % Moderat, % 214 2,46 % Høy, % 96 1,1 % Svært høy, % 2,2 % Totalt , % 871 1, %

33 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 33 Svevestøv PM 1 Årsmiddelkonsentrasjonen for PM 1 har holdt seg stabil siden 214. Målingene startet opp i 212 og kun i 213 har årsmiddelkonsentrasjonen vært høyere enn 18. I 218 var verdien 17,8 μg/m 3, en liten nedgang fra 18,2 μg/m 3 i 217. Det ble registrert syv overskridelser av døgnmiddelgrensen for PM 1 ved Sverresgate målestasjon i 218. Det er tillatt med totalt 3 overskridelser. Det generelle bildet for overskridelsene er at de høyeste målte verdiene var på kveldstid kl 2: og 21: på dager med lite vind. På denne stasjonen er det dessverre ikke målinger av PM 2,, så det er ikke mulig å trekke klare konklusjoner om kilden til de høye verdiene. 4 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Sverresgate PM1 μg/m³ , 21,3 18,1 17,7 17,7 18,2 17,8 Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Figur 24: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Sverresgate

34 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 34 NO 2 Årsmiddelkonsentrasjonen av NO 2 ved Sverresgate målestasjon fortsetter å synke og var i 218 nede på 16, μg/m 3. 4 Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate Årsmiddelskonsentr asjon NO2 [ µg/m³] ,3 23, 19, 18, 19,3 17,4 16, Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse Figur 2: Årsmiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate Timemiddelkonsentrasjonen av NO 2 ved Sverresgate målestasjon tegner det samme bildet som på de øvrige stasjonene. De høyeste verdiene måles på den kalde tida av året, men er alltid langt under grenseverdien på 2 μg/m 3. 2 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate Timeverdi NO2 µg/m³ 1 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 26: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate

35 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 3 7. Konklusjon Målenettverket i Grenland har i 218 gjennomført målinger av luftkvaliteten i tråd med Forskrift om begrensning av forurensning og øvrige myndighetskrav satt til målinger for NO 2, PM 1, PM 2,, O 3, SO 2 og benzen ved alle målestasjoner der disse komponentene måles. For SO 2 er ikke målet om 9 % oppetid oppnådd. Målet er satt i Miljødirektoratets Håndbok for kvalitetssystem for målinger av luftkvalitet og er i tråd med målene satt i EUs direktiver. Det er forventet at SO 2 -målinger i fremtiden vil oppfylle datakvalitetsmålet som følge av innkjøp av nytt måleinstrument installert i 218. Det er målt hhv. 8, 7 og 9 overskridelser av forskriftskravet om at det skal være under μg/m 3 PM 1 i døgnmiddelverdi ved Lensmannsdalen, Sverresgate og Knarrdalstranda målestasjoner. Dette er innenfor kravet om at det kun er tillatt med 3 overskridelser per målestasjon. Det var i 218 tre overskridelser av grensen for maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt for O 3 på 12 µg/m 3. Det er tillatt med totalt 7 overskridelser over 3 år. Det er ikke registrert noen overskridelser for noen midlingstider av NO 2, PM 2,, SO 2 eller benzen. Luftkvaliteten i Grenland var i 218 innenfor de juridiske kravene.