MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Transkript

1 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Årsrapport 217

2 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Innhold Tabeller... 3 Figurer Sammendrag Regelverk og veiledere Forurensningsforskriften Nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriterier Sammenstilling av grenseverdier i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene Varslingsklasser og helseråd Overskridelser av grenseverdier og ansvar Dagens luftkvalitet Meteorologiske forhold Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Svevestøv PM 2,5 og PM Nitrogendioksid NO Svoveldioksid SO Ozon O Benzen C 6 H Målesteder og resultater for Lensmannsdalen Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO/NO 2 /NO x Benzen Knarrdalstranda Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO/NO 2 /NO x Haukenes NO/NO 2 /NOx O Furulund Svevestøv PM Svevestøv PM 2, NO/NO 2 /NOx SO Sverresgate Svevestøv PM NO/NO 2 /NO x Konklusjon... 34

3 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 3 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter fordelt på stasjoner... 5 Tabell 2: Grenseverdier for komponenter som måles i Grenland... 9 Tabell 3: Varslingsklasser... 1 Tabell 4: Helseråd... 1 Tabell 5: Oppetider ved Lensmannsdalen målestasjon Tabell 6: Varslingsklasser ved Lensmannsdalen målestasjon Tabell 7: Oppetider ved Knarrdalstranda målestasjon Tabell 8: Varslingsklasser ved Knarrdalstranda målestasjon Tabell 9: Oppetider ved Haukenes målestasjon Tabell 1: Varslingsklasser ved Haukenes målestasjon Tabell 11: Oppetider ved Furulund målestasjon Tabell 12: Varslingsklasser ved Furulund målestasjon Tabell 13: Oppetider ved Sverresgate målestasjon Tabell 14: Varslingsklasser ved Sverresgate målestasjon Figurer Figur 1: Overskridelser av døgngrenseverdi for PM1 6 Figur 2: Årsmiddelkonsentrasjon PM1 alle målestasjoner 6 Figur 3: Historiske overskridelser Lensmannsdalen og Sverresgate 7 Figur 4: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1, ved Lensmannsdalen de siste 1 åra 16 Figur 5: Årsmiddelkonsentrasjon PM 2,5 ved Lensmansdalen målestasjon. 17 Figur 6: Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 ved Lensmannsdalen 17 Figur 7: Årsmiddelkonsentrasjoner NO, NO 2 og NO x, ved Lensmannsdalen de siste 1 åra 18 Figur 8: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Lensmannsdalen 19 Figur 9: Årsmiddelverdier for Benzen ved Lensmannsdalen 2 Figur 1: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1, ved Knarrdalstranda 22 Figur 11: Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 ved Knarrdalstranda 22 Figur 12: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x ved Knarrdalstranda 23 Figur 13: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Knarrdalstranda 23 Figur 14: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Haukenes 24 Figur 15: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes 25 Figur 16 Årsmiddelkonsentrasjon O 3 Haukenes 26 Figur 17: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1, på Furulund de siste 1 åra 27 Figur 18: Døgnmiddelverdier PM 2,5 Furulund 28 Figur 19: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Furulund 28 Figur 2: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund 29 Figur 21: Timemiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund 29 Figur 22: Døgnmiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund 3 Figur 23: Årsmiddelkonsentrasjon SO 2 ved Furulund 3 Figur 24: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Sverresgate 32 Figur 25: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NOx Lensmannsdalen 32 Figur 26: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate 33

4 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 4 Rapporten er skrevet av Målenettverket i Grenland 22. april 218 Deltakere i Målenettverket i Grenland er Bamble kommune, Porsgrunn kommune, Skien kommune, Eramet, Grenland Havn, Ineos, Inovyn, Norcem, Noretyl, Yara og Statens Vegvesen. Grenland Havn ble med i målenettverket fra januar 218. Målenettoperatører: Børge Iversen E-post: borge.iversen@porsgrunn.kommune.no Tlf.: Anders Bonden E-post: anders.bonden@porsgrunn.kommune.no Tlf.:

5 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 5 1. Sammendrag Det ble i 217 gjennomført målinger av PM 1, PM 2,5, NO 2, SO 2, O 3 og benzen i Grenland. Komponentene er fordelt på fem målestasjoner med forskjellig funksjon. Hensikten med målingene er både å dokumentere den faktiske luftkvaliteten i vårt område, men også å fungere som bakgrunns- og referansestasjoner for andre steder i landet. Øyekast målestasjon ble i mars flyttet til Knarrdalstranda med samme påvirkning og målinger. Den gjennomsnittlige oppetiden for instrumentene på alle stasjonene var 92 % i 217. Dette inkluderer Knarrdalstranda målestasjon som ble startet opp i mars. Oversikt over instrumentplassering på målestasjonene fremkommer av tabellen under med angivelse av hvert instruments oppetid. Datakvalitetsmålet er på 9 %, et mål som ikke er nådd for SO 2 - og O 3 -målinger. For NO 2, PM 1 og PM 2,5 ved Knarrdalstranda målestasjon er målet nådd for tiden etter at instrumentene ble satt i drift. Benzenmåling gjennomføres passivt og har 1 % oppetid. Tabell 1: Oppetid for instrumenter fordelt på stasjoner NO 2 PM 1 PM 2,5 SO 2 O 3 Gj.snitt Furulund 98,77 % 99,59 % 99,59 % 82,47 % 95,1 % Lensmannsdalen 96,77 % 99,2 % 99,29 % 98,42 % Knarrdalstranda 76,93 % 77,71 % 77,88 % 77,5 % Sverresgate 93,26 % 99,52 % 96,39 % Haukenes 98,98 % 88,28 % 93,63 % Instrumentoppetid 92,2 % Det ble i 217 registrert 12 overskridelser av døgnmiddelgrenseverdien på 5 µg/m 3 PM 1 ved Lensmannsdalen målestasjon og 16 overskridelser ved Sverresgate målestasjon. Det var ingen overskridelser av PM 1 ved andre målestasjoner og heller ingen overskridelser av andre komponenter etter noen av midlingstidene. I Grenland, sett under ett, var det til sammen 19 døgn med overskridelser i 217. Figuren under viser i hvilke måneder overskridelsene skjedde. Tendensen er den samme som tidligere år, at overskridelsene skjer på starten av piggdekksesongen mens asfalten fortsatt er bar, på vinteren når det er kaldt og fare for inversjon, og hovedsakelig på våren etter at snøen er smeltet og før sand og grus har blitt sopet opp. Det er ingen registrerte overskridelser i månedene mai september. Det er et særskilt fokus på å varsle om mulige overskridelser i vinterhalvåret slik at kildeeiere kan iverksette tiltak for å redusere forurensningen og om mulig unngå at det blir helseskadelig luft og overskridelser.

6 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Overskridelser fordelt på måned og stasjon Lensmannsdalen Sverresgate Figur 1: Overskridelser av døgngrenseverdi for PM1 Det er i all hovedsak PM 1 som fører til utfordringer for å sikre god luftkvalitet i Grenland og det er for denne komponenten det registreres overskridelser. Med 19 registrerte overskridelser var man i 217 godt innenfor det juridiske kravet om kun å ha 3 overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonsgrensen for PM 1. En annen måte å illustrere at det generelt er god luftkvalitet i Grenland også med tanke på PM 1 er å sammenligne med grensen for årsmiddelkonsentrasjon på 25 µg/m 3 slik det er gjort i figuren under for alle fire målestasjoner som måler PM 1. Her ser man at man er godt innenfor kravet i forurensningsforskriften og den høyeste årsmiddelkonsentrasjonen finner man ved Lensmannsdalen målestasjon på 19 µg/m 3. I luftkvalitetskriteriene og i de nasjonale målene er det en enda strengere grense på 2 µg/m 3. Også denne grensen er man innenfor Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 alle stasjoner 217 Årsmiddelskons entrasjon PM1 [ µg/m³] Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Furulund Knarrdalstranda Lensmannsdalen Sverresgate Figur 2: Årsmiddelkonsentrasjon PM1 alle målestasjoner

7 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 7 Sammenlignet med tidligere år vises det at man aldri har registrert færre overskridelser i Lensmannsdalen enn i 217 med tre færre overskridelser enn i 216 som tidligere var det beste året. Dette er en positiv trend, og kan ha sammenheng med økt fokus på veirenhold og støvbinding som ble iverksatt etter tiltaksutredningen som ble vedtatt i 216. En historisk oversikt over registrerte overskridelser er i figuren under. Det er aldri registrert overskridelser på andre steder enn ved Lensmannsdalen målestasjon og Sverresgate målestasjon Antall overskridelser PM 1 Lensmannsdalen og Sverresgate Overskridelser Lensmannsdalen Overskridelser Sverresgate Figur 3: Historiske overskridelser Lensmannsdalen og Sverresgate

8 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 8 2. Regelverk og veiledere Det er to styringsmål for lokal luftkvalitet i Norge med forskjellige grenseverdier. Forurensningsforskriften kapittel 7 inneholder de juridisk forpliktende grenseverdiene, de nasjonale målene er regjeringens langsiktige mål for luftkvaliteten og luftkvalitetskriteriene fra Miljødirektoratet og Helsedirektoratet angir hvilke konsentrasjoner av gasser og partikler som regnes som trygge for alle. I 216 ble de nasjonale målene for luftkvalitet satt til å samsvare med luftkvalitetskriteriene. 2.1 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften inneholder de juridisk forpliktende grenseverdiene for luftkvalitet. Grenseverdiene er i tråd med EUs luftkvalitetsdirektiv. Følgende komponenter har grenseverdier i forskriften: svevestøv mindre enn 1 mikrometer (PM 1 ) svevestøv mindre enn 2,5 mikrometer (PM 2,5 ) nitrogenoksider (NOx) og nitrogendioksid (NO 2 ) svoveldioksid (SO 2 ) bly (Pb) benzen (C 6 H 6 ) karbonmonoksid (CO) arsen (As) kadmium (Cd) nikkel (Ni) benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner kvikksølv (Hg) Ozon (O 3 ) I Grenland måles PM 1, PM 2,5, NO, NO x, NO 2, SO 2 og O 3 på forskjellige målestasjoner. 2.2 Nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriterier De nasjonale målene er regjeringens langsiktige mål for luftkvaliteten. De er ikke juridisk forpliktende i forhold til målinger som gjennomføres og det registreres ikke overskridelser i forhold til dem. I 216 ble de nasjonale målene for luftkvalitet satt til å samsvare med Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier. Luftkvalitetskriteriene foreligger som nettpublikasjon og tar utgangspunkt i at grenseverdiene skal være på det nivået som regnes som trygt ved direkte eksponering.

9 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Sammenstilling av grenseverdier i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene I tabellen under er det laget en sammenstilling av de juridiske kravene i forurensningsforskriften og de helsebaserte luftkvalitetskriteriene som også er de nasjonale målene for lokal luftkvalitet. Tabell 2: Grenseverdier for komponenter som måles i Grenland Komponent Midlingstid Forurensningsforskriften Luftkvalitetskriteriene PM 1 Døgn 5 µg/m 3 3 µg/m 3 PM 1 År 25 µg/m 3 2 µg/m 3 PM 2,5 Døgn - 15 µg/m 3 PM 2,5 År 15 µg/m 3 8 µg/m 3 NO 2 15 minutter - 3 µg/m 3 NO 2 Time 2 µg/m 3 1 µg/m 3 NO 2 År 3 µg/m 3 4 µg/m 3 O 3 Time - 1 µg/m 3 O 3 8 timer 12 µg/m 3 8 µg/m 3 SO 2 15 minutter - 3 µg/m 3 SO 2 Time 35 µg/m 3 - SO 2 Døgn 125 µg/m 3 2 µg/m 3 Benzen År 5 µg/m 3 1 µg/m 3

10 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Varslingsklasser og helseråd I tabellene under er det en sammenstilling av varslingsklassene som brukes på luftkvalitetsarbeidet med de tilhørende helserådene. Tabellene inneholder komponentene som måles i Grenland. Tabell 3: Varslingsklasser Varslingsklasser Forurensningsnivå Helserisiko PM 1 Døgn (µg/m 3 ) PM 2,5 Døgn (µg/m 3 ) PM 1 Time* (µg/m 3 ) PM 2,5 Time* (µg/m 3 ) NO 2 Time (µg/m 3 ) SO 2 Time (µg/m 3 ) O 3 Time (µg/m 3 ) Lite Liten Moderat Moderat >3-5 >15-25 >5-8 >25-4 >1-2 >1-35 >1-18 Høyt Betydelig >5-15 >25-75 >8-4 >4-15 >2-4 >35-5 >18-24 Svært høyt Alvorlig >15 >75 >4 >15 >4 >5 >24 Tabell 4: Helseråd Nivå PM 1 Døgn (µg/m 3 ) PM 2,5 Døgn (µg/m 3 ) PM 1 Time* (µg/m 3 ) PM 2,5 Time* (µg/m 3 ) NO 2 Time (µg/m 3 ) Varslingsklasser Helsevirkninger Lite Liten eller ingen helserisiko Moderat >3- >15- >5- >25- > Høyt >5-15 Svært høyt >25-75 >8-4 >4-15 >2-4 Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer. Helseråd Utendørs aktivitet anbefales Utendørs aktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller andre utslipp Betydelig helserisiko Barn med Helseeffekter kan luftveislidelser forekomme hos (astma, bronkitt) og astmatikere og personer voksne med med andre alvorlige hjertekarluftveissykdommer, eller luftveislidelser samt alvorlige bør redusere hjertekarsykdommer. utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene >15 >75 >4 >15 >4 Alvorlig helserisiko Personer med Følsomme grupper i hjertekar- eller befolkningen kan få luftveislidelser bør helseeffekter. redusere Luftveisirritasjoner og utendørsaktivitet og ubehag kan forekomme ikke oppholde seg i hos friske personer de mest forurensede områdene

11 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Overskridelser av grenseverdier og ansvar Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Miljødirektoratet.

12 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Dagens luftkvalitet Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Dette svevestøvet kommer både fra eksosutslipp og fra slitasje av veibanen. I henhold til forurensningsforskriftens grenseverdier er det svevestøv PM 1 -fraksjonen som er det største problemet for lokal luftkvalitet i Grenland, og her inngår mineralpartikler fra slitasjen på vei. Når det gjelder piggfriandelen i den norske bilparken, telles denne hvert år av Statens Vegvesen. For Grenland var det en økning i piggfriandelen på seks prosentpoeng fra 68 % i 216 til 74 % i 217. Luften i Grenlandsområdet er generelt god og uteaktivitet anbefales for alle grupper det meste av tiden. Det er tidvis kortvarige overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM 1 særlig i rushtiden på morgen og ettermiddag om vinteren og noe av våren. 4.1 Meteorologiske forhold Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. De høyeste konsentrasjonene av forurensning i luften opptrer om vinteren når været er kaldt og rolig og det oppstår inversjon, samt i tørre perioder på våren mens det fortsatt ligger mye støv på og ved veiene som virvles opp av trafikken. Det vil da være dårlige meteorologiske spredningsforhold samtidig med utslipp fra kilder som for eksempel vedfyring og biltrafikk. Det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv og nitrogendioksider i uteluften. Værtyper som er positive for å redusere konsentrasjon av luftforurensning er regn og vind. Den nærmeste meteorologiske målestasjonen er på Ås og Gjerpen. På Ås måles det temperatur, nedbør og vind, mens det bare måles temperatur og nedbør på Gjerpen. På Østlandet var det i ,8 % mer nedbør enn gjennomsnittet for de siste ti årene.

13 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Helseeffekter av de ulike forurensningskomponentene Mennesker trenger 1 2 m 3 luft hver dag. At luften er ren er nødvendig for å bevare god helse. Personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer er mer utsatt for dårlig luftkvalitet enn friske personer fordi de er mer følsomme for forurensende komponenter i luften. I Grenland måles innholdet av PM 1, PM 2,5, NO 2, SO 2, O 3 og benzen i lufta. Under er en oversikt over helseeffektene av for høye konsentrasjoner av de forskjellige komponentene. En mer omfattende og detaljert oversikt finnes i Luftkvalitetskriteriene på Folkehelseinstituttets hjemmesider, Svevestøv PM 2,5 og PM 1 Befolkningsundersøkelser viser at eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. Langtidseksponering er farligere enn korttidseksponering. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har satt en grense på 3 µg/m 3 PM 1 for når de regner luften som trygg for alle og viser til følgende effekter ved eksponering for forhøyede verdier: Forverring av symptomene til mennesker med luftveis- og hjerte- og karsykdommer Utvikling av luftveis- og hjerte- og karsykdommer (bl.a. ved å utløse betennelsesreaksjoner) Forsterking av allergi Effekter på: o nervesystemet o fosterutvikling o sædkvalitet o stoffskiftet (f.eks. diabetes og fedme) Både eksponeringstiden og konsentrasjonen er med på å avgjøre hvilke helseeffekter man kan bli utsatt for. 5.2 Nitrogendioksid NO 2 Nitrogendioksid har en korttidsgrense på 1 µg/m 3 i timesmiddelkonsentrasjon og en langtidsgrense på 4 µg/m 3 i årsmiddelkonsentrasjon i luftkvalitetskriteriene. Dette er grensene Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet mener er trygge innenfor de tidsrammene for alle mennesker. Særlig korttidsgrensen er betydelig lavere enn den juridiske grensen i forurensningsforskriften. I luftkvalitetskriteriene er det også satt en grense for enda kortere eksponeringstid, 3 µg/m 3 over 15 minutter. Helseeffektene av NO 2 er svekket lungefunksjon, forverring av astma og bronkitt og økt dødelighet. 5.3 Svoveldioksid SO 2 Luftkvalitetskriteriene for konsentrasjon av SO 2 er 3 µg/m 3 i 15 minutter og 2 µg/m 3 som døgnmiddel. SO 2 er spesielt alvorlig for astmatikere og allergikere, samt nyfødte barn. Eksponering for SO 2 kan føre til økt dødelighet av luftveis-, og hjerte- og karsykdommer og sykehusinnleggelser for luftveissykdommer. 5.4 Ozon O 3 Det er vanligvis lavere verdier av den reaktive gassen O 3 i byene enn utenfor. Det skyldes at NO 2 dannes ved at nitrogenoksid reagerer med O 3. Eksponering for O 3 kan føre til betennelse og skader i luftveiene med økt sykelighet og dødelighet som resultat. Luftkvalitetskriteriene har grenser på 1 µg/m 3 O 3 i døgnet og 8 µg/m 3 over åtte timer.

14 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Benzen C 6 H 6 Benzen er et flyktig stoff som raskt går over i dampfase ved romtemperatur. Benzen finnes naturlig i oljeprodukter og hovedkildene til utslipp til luft er vegtrafikk. Benzen er klassifisert som kreftfremkallende og innånding er forbunnet med blodkreft. Benzen kan også føre til andre blodsykdommer, forringelse av immunforsvaret og reproduksjonsforstyrrelser. Særlig barn, unge og gravide er sårbare for benzeneksponering. I luftkvalitetskriteriene er det satt en grense på 1 µg/m 3 i årsgrensemiddel.

15 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Målesteder og resultater for Lensmannsdalen Lensmannsdalen målestasjon hadde en samlet oppetid for instrumentene på 98,42 %. Instrumentet for NO 2 -målinger hadde problemer 2,44 % av tiden. Tabell 5: Oppetider ved Lensmannsdalen målestasjon Lensmannsdalen målestasjon 217 Oppetid(%) NO 2 PM 1 PM 2,5 Gj.snitt Netto 96,77 % 99,2 % 99,29 % 98,42 % Kalibrering/filterbytte,78 %,9 %,3 % Service,1 %,15 %,11 % Problemer 2,44 %,56 %,56 % Totalt 1, % 1, % 1, % Målingene viser at PM 1 det er den komponenten som er flest timer over «lite» nivå. PM 2,5 har vært på «Svært høyt» i 2 timer. Tabell 6: Varslingsklasser ved Lensmannsdalen målestasjon Lensmannsdalen målestasjon 217 NO 2 PM 1 PM 2,5 Luftkvalitet (Timer og %) Timer % Timer % Timer % Lite ,99 % ,11 % ,93 % Moderat 1,1 % 281 3,23 % 17 1,95 % Høy, % 144 1,66 % 8,9 % Svært høy, %, % 2,2 % Totalt , % 869 1, % , %

16 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 16 Svevestøv PM 1 Årsmiddelkonsentrasjonen for PM 1 har også i år gått noe ned i forhold til fjoråret. Værforholdene har mye å si, men også økt fokus på renhold og støvbinding er trolig medvirkende årsak til nedgangen. Etter at grenseverdien i 216 ble redusert til 25 μg/m 3 er vi relativt nær denne, og vil fort kunne bryte den et år med ugunstige værforhold og/eller lite/dårlig vegrenhold og støvbinding. 45 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Lensmannsdalen PM1 μg/m³ Grenseverdi Årsmiddelkons entrasjongrensen ble endret til 25 μg/m 3 pr Figur 4: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1, ved Lensmannsdalen de siste 1 åra År

17 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 17 Svevestøv PM 2,5 Målingene av PM 2,5 viser at årssnittnivået de tre siste åra har holdt seg stabilt på rett under 8 µg/m³, noe som er godt innenfor grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon. 25 Årsmiddelkonsentrasjon PM 2,5 Lensmannsdalen Lensmannsdalen 15 1 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 5: Årsmiddelkonsentrasjon PM 2,5 ved Lensmansdalen målestasjon. Grafen viser at det er lavere døgnmiddelkonsentrasjoner for PM 2,5 i sommerhalvåret. Det er i samsvar med at det er i perioden 1.oktober til 16. mai som er definert som høysesong for svevestøv. PM 2,5 stammer ofte fra vedfyring, noe som også samsvarer godt med perioden. 35 Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 Lensmannsdalen Figur 6: Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 ved Lensmannsdalen

18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 18 NO/NO 2 /NO x NO x -utslippene ved Lensmannsdalen målestasjon er redusert fra 68,7 μg/m 3 i 28 til 5,5 μg/m 3 i 217, en reduksjon på 26,5% på 1 år. Tilsvarende tall for reduksjon av NO 2 er 9%. 8 Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Lensmannsdalen NO 5 NO2 4 3 Nox Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse Figur 7: Årsmiddelkonsentrasjoner NO, NO 2 og NO x, ved Lensmannsdalen de siste 1 åra

19 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 19 Grafen for timemiddelkonsentrasjon NO 2 viser hvordan NO 2 -nivået er på sitt høyeste når det er kaldt, mens de synker på sommerhalvåret. Nivået ligger langt under timegrenseverdien for beskyttelse av menneskets helse som er på 2 μg/m Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Lensmannsdalen Timeverdi NO2 µg/m³ Timegrenseve rdi for beskyttelse av menneskets helse 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 8: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Lensmannsdalen

20 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Benzen Det foreligger benzenmålinger for de siste 9 åra, og i løpet av den tida har nivået gått ned fra 2,58 μg/m 3 i 29 til 1,48 μg/m 3 i 217. En nedgang på 43 %. Det var en kraftig nedgang var fra 211 til 212. Verdiene ligger fremdeles rundt 212-nivået. 6 Benzen Lensmannsdalen Benzen Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 9: Årsmiddelverdier for Benzen ved Lensmannsdalen

21 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Knarrdalstranda Knarrdalstranda målestasjon ble startet opp 2. mars 217, og det er grunnen til at snittet på oppetiden for 217 bare er på 77,5 %. Det har vært veldig lite driftsproblemer i den delen av året stasjonen har vært i drift. Den høye prosenten av problemer som vist er da hovedsakelig de 78 dagene fra 1. januar til 19. mars som tilsvarer rett i overkant av 21 % av året. Tabell 7: Oppetider ved Knarrdalstranda målestasjon Knarrdalstranda målestasjon 217 Oppetid(%) NO 2 PM 1 PM 2,5 Gj.snitt Netto 76,93 % 77,71 % 77,88 % 77,5 % Kalibrering/filterbytte,57 %, %, % Service, %,1 %,1 % Problemer 22,5 % 22,19 % 22,2 % Totalt 1, % 1, % 1, % Målingene viser at PM 1 nivået har vært høyere enn «Lite» forurensning i 1,94% av timene. Tilsvarende tall for PM 2,5 er,84 %. Tabell 8: Varslingsklasser ved Knarrdalstranda målestasjon Knarrdalstranda målestasjon 217 Luftkvalitet (Timer og %) NO 2 PM 1 PM 2,5 Timer % Timer % Timer % Lite , % ,6 % ,16 % Moderat, % 99 1,45 % 46,67 % Høy, % 33,48 % 11,16 % Svært høy, %, %, % Totalt , % 687 1, % , %

22 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 22 Svevestøv PM 1 Årsmiddelkonsentrasjonen av PM 1 på Knarrdalstranda målestasjon var 18,4 μg/m 3. 3 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Knarrdalstranda PM1 μg/m³ Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse 217 Figur 1: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1, ved Knarrdalstranda Svevestøv PM 2,5 Døgnmiddelkonsentrasjonen er som det kan forventes, med markant økning fra oktober og utover når vedfyringssesongen starter. 3 Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 Knarrdalstranda Figur 11: Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 ved Knarrdalstranda

23 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 23 NO/NO 2 /NO x Tabellen viser at NO 2 -nivået bare er på 25 % av nivået for grenseverdien for beskyttelse av menneskets helse Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Knarrdalstranda 217 NO NO2 Nox Figur 12: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x ved Knarrdalstranda Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse Timemiddelkonsentrasjonen ligger også langt under timegrenseverdien for beskyttelse av menneskets helse. 25 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Knarrdalstranda Timeverdi NO2 µg/m³ 15 1 Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 5 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 13: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 ved Knarrdalstranda

24 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Haukenes Ved Haukenes målestasjon har det i år vært noen driftsproblemer med O 3 -monitoren i august og september. Bortsett fra det har det kun vært små driftsforstyrrelser. Tabell 9: Oppetider ved Haukenes målestasjon Haukenes målestasjon 217 Oppetid(%) NO 2 O 3 Gj.snitt Netto 98,98 % 88,28 % 93,63 % Kalibrering/filterbytte,73 %,16 % Service,23 %, % Problemer,6 % 11,56 % Totalt 1, % 1, % Tabellen viser at det kun er O 3 -verdier har vært høyere enn «Lite» nivå på Haukenes i år. Tabell 1: Varslingsklasser ved Haukenes målestasjon Haukenes målestasjon 217 NO 2 O 3 Luftkvalitet (Timer og %) Timer % Timer % Lite , % ,84 % Moderat, % 12,16 % Høy, %, % Svært høy, %, % Totalt , % , % NO/NO 2 /NOx Det er generelt lave NO 2 verdier på Haukenes. NO 2 måles på denne stasjonen fordi det alltid skal måles der O 3 måles Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Haukenes NO NO2 Nox Figur 14: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Haukenes Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse

25 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 25 Timeverdiene på NO 2 er, som grafen viser, langt under timegrenseverdien på Haukenes. 25 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes Timeverdi NO2 µg/m³ jan. 1. feb.1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Timegrenseve rdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 15: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Haukenes

26 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 26 O 3 Figuren under viser at verdiene for bakkenær ozon (O 3 ) ikke har variert stort i løpet av de siste 9 årene OZON HAUKENES Figur 16 Årsmiddelkonsentrasjon O 3 Haukenes

27 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Furulund SO 2 monitoren hadde en del nedetid i forbindelse med årsservice og komplikasjoner som oppsto da. Tabell 11: Oppetider ved Furulund målestasjon Furulund målestasjon 217 Oppetid(%) NO 2 PM 1 PM 2,5 SO 2 Gj.snitt Netto 98,77 % 99,59 % 99,59 % 82,47 % 95,1 % Kalibrering/filterbytte,74 %, %, %,7 % Service,5 %,37 %,37 % 15,97 % Problemer,45 %,5 %,5 %,87 % Totalt 1, % 1, % 1, % 1, % Det har vært noen få timer med moderate og høye verdier ved Furulund målestasjon. Disse høye verdiene ble målt i vinterhalvåret. Tabell 12: Varslingsklasser ved Furulund målestasjon Furulund målestasjon 217 NO 2 PM 1 PM 2,5 Luftkvalitet (Timer og %) Timer % Timer % Timer % Lite , % ,23 % ,51 % Moderat, % 6,69 % 117 1,34 % Høy, % 7,8 % 13,15 % Svært høy, %, %, % Totalt , % , % , % Svevestøv PM 1 Som grafen viser er årsmiddelkonsentrajonen av PM 1 langt under årsgrensa for beskyttelse av menneskers helse. 3 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Furulund PM1 μg/m³ 15 1 Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Figur 17: Årsmiddelkonsentrasjoner for PM 1, på Furulund de siste 1 åra

28 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 28 Svevestøv PM 2,5 Døgnmiddelkonsentrasjonen av PM 2,5 har ingen grenseverdi i forurensningsforskriften. Grafen viser høyest verdier i fyringssesongen. Vedfyring er en stor bidragsyter til høye PM 2,5 - verdier. 35 Døgnmiddelkonsentrasjon PM 2,5 Furulund Figur 18: Døgnmiddelverdier PM 2,5 Furulund NO/NO 2 /NOx Grafen viser årsmiddelkonsentrasjonen av NO, NO 2 og NO x på furulund. NO 2 -verdien er under årsgrenseverdien for beskyttelse av menneskets helse Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Furulund 217 NO NO2 NOx Figur 19: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Furulund Årsgrenseverdi NO2 for beskyttelse av menneskets helse

29 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 29 Timemiddelkonsentrasjonen av NO 2 på Furulund har holdt seg relativ jevn over hele året, og langt under timemiddelverdien for beskyttelse av menneskets helse. 25 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund Timeverdi NO2 µg/m³ jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Timegrenseve rdi for beskyttelse av menneskets helse Figur 2: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Furulund SO 2 Bortsett fra noen få unntak er det lave timemiddelverdier for SO 2 ved Furulund målestasjon. 35 SO 2 Timemiddelverdier Furulund Timeverdier Timegrenseverdi 5 Figur 21: Timemiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund

30 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 3 Alle døgnmiddelverdier av SO 2 ved Furulund er under døgngrenseverdien på 12 μg/m 3. SO 2 Døgnmiddelvedier Furulund Døgnverdier SO Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse -5 Figur 22: Døgnmiddelkonsentrasjon SO 2 på Furulund Årsmiddelverdien på SO 2 ved Furulund målestasjon er 1,21 μg/m SO 2 Årsmiddelverdi Furulund 2 SO Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet 217 Figur 23: Årsmiddelkonsentrasjon SO 2 ved Furulund

31 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Sverresgate Problemer med en NO x -monitor etter årsservice førte til nedetid på ca 2 dager. Derfor er ikke oppetiden høyere enn 93 %. Tabell 13: Oppetider ved Sverresgate målestasjon Sverresgate målestasjon 217 Oppetid(%) NO 2 PM 1 Gj.snitt Netto 93,26 % 99,52 % 96,39 % Kalibrering/filterbytte,59 %,5 % Service,1 %,15 % Problemer 6,13 %,29 % Totalt 1, % 1, % Ved Sverresgate målestasjon er det tidvis problemer med høye PM 1 -verdier, noe som kommer fram av tabellen nedenfor. 5,6 % av timene var over luftforurensningsnivået «Lite». Tabell 14: Varslingsklasser ved Sverresgate målestasjon Sverresgate målestasjon 217 NO 2 PM 1 Luftkvalitet (Timer og %) Timer % Timer % Lite ,94 % ,4 % Moderat 5,6 % 32 3,46 % Høy, % 184 2,11 % Svært høy, % 2,2 % Totalt 817 1, % , %

32 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 32 Svevestøv PM 1 Årsmiddelkonsentrasjonen ved Sverresgate målestasjon har ikke endret seg stort fra 212 til 217. Nivået ligger på ca. 18 μg/m 3. Nivået i 217 var på ca. 73 % av nivået for årsgrense for beskyttelse av menneskets helse. 45 Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Sverresgate PM1 μg/m³ Årsgrense for beskyttelse av menneskets helse Figur 24: Årsmiddelkonsentrasjon PM 1 Sverresgate NO/NO 2 /NO x Nivåene for NO, NO 2 og NO x har bedret seg noe fra 212 til 217. Størst endring var det fra 213 til Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NO x Sverresgate NO 5 NO2 4 3 Nox Figur 25: Årsmiddelkonsentrasjon NO, NO 2 og NOx Lensmannsdalen

33 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 33 NO 2 verdiene holder seg langt under timegrenseverdien for beskyttelse av menneskets helse. De største toppene er å finne i vinterhalvåret. 25 Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate Timeverdi NO2 µg/m³ Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 26: Timemiddelkonsentrasjon NO 2 Sverresgate

34 MÅLENETTVERKET I GRENLAND Konklusjon Målenettverket i Grenland har i 217 gjennomført målinger av luftkvaliteten i tråd med Forskrift om begrensning av forurensning og øvrige myndighetskrav satt til målinger for NO 2, PM 1, PM 2,5, O 3, SO 2 og benzen ved alle målestasjoner der disse komponentene måles. For to komponenter er målet om 9 % oppetid i tråd med datakvalitetsmålene satt i EUs direktiver som gjengitt i tabell 1 i Håndbok for kvalitetssystem for målinger av luftkvalitet utgitt av Miljødirektoratet ikke oppnådd. Disse komponentene er SO 2 ved Furulund målestasjon og O 3 ved Haukenes målestasjon. Det er ingen grunn til å tro at økt oppetid på disse instrumentene ville gitt andre resultater enn de som er vist. Det er målt 19 overskridelser av forskriftskravet om at det skal være under 5 µg/m 3 PM 1 i døgnmiddelverdi. Dette er innenfor kravet om at det kun er tillatt med 3 overskridelser. Det er ikke registrert noen overskridelser for noen midlingstider av NO 2, PM 2,5, O 3, SO 2 eller benzen. Luftkvaliteten i Grenland var i 217 innenfor de juridiske kravene.