Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Transkript

1 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport

2 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften stiller krav til luftkvalitet for all utendørs luft, det vil si både ved boliger, næringslokaler og på offentlige oppholdsområder. Forskriften er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. De aktuelle grenseverdiene i forurensningsforskriften er satt med bakgrunn i helse. Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Fredrikstad kommune har siden 27 hatt permanente målinger for overvåking av lokal luftkvalitet. 2.Luftkvalitet hadde, i likhet med 2 og 216, en forholdsvis mild og fuktig vinter. Dette har gitt utslag i lave konsentrasjoner av svevestøv (PM 1 og PM 2, ) og nitrogendioksid i Fredrikstad. I 217 er det registrert overskridelser av grenseverdiene for svevestøv PM 1. Overskridelsene er registrert ved målestasjonen i St.Croix. Antall overskridelser som er registrert ligger imidlertid under grensen for når krav om tiltak inntrer. Ved målestasjonen i St.Croix er det i 217 registrert 8 overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel for svevestøv PM 1 på µg/m 3, mens det ved målestasjonen i Nygaardsgata ikke ble registrert overskridelser. Krav om tiltak utløses ved mer enn 3 overskridelser av grenseverdien. Det ble i 217 ikke registrert overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid i Fredrikstad. Resultater sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier Forurensningsforskriftens kapittel 7 setter juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Formålet med grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften er å forbedre luftkvaliteten for å hindre at forurensning i uteluft medfører helseplage eller skader økosystemet eller vegetasjon. Forskriften er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. Komponent, midlingstid Grenseverdi PM 1, døgn µg/m 3 med maks. 3 overskridelser pr. år PM 1, år µg/m 3 PM 2,, år 2 µg/m 3 NO 2, time 2 µg/m 3 med maks. 18 overskridelser pr. år NO 2, år µg/m 3 2

3 Figurene nedenfor viser resultater for alle komponentene (svevestøv (PM 1 og PM 2, ), og nitrogendioksid) i 217. Døgnmiddelkonsentrasjon svevestøv PM Figur St.Croix Nygaardsgata Antall døgn med svevestøvkonsentrasjoner (PM 1 ) over grenseverdien på µg/m 3 i perioden Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. I Nygaardsgata startet målingene i Årsmiddelkonsentrasjon svevestøv PM St.Croix Nygaardsgata Figur 2 Årsmiddelkonsentrasjon for målte svevestøvkonsentrasjoner (PM 1 ) i perioden Grenseverdien for årsmiddel er markert med rød linje. På grunn av tekniske problemer ble datadekningen i St.Croix for lav i 216 og årsmiddelverdien dermed ikke registrert. Målingene i Nygaardsgata startet sent på året i 21, og det er ikke tilstrekkelig med data for å beregne årsmiddel. Timesmiddelkonsentrasjon nitrogendioksid NO 2 Det har blitt målt NO 2 i St. Croix siden 212 og i Nygaardsgata siden 21. Det ble registrert én overskridelse av timesgrenseverdien på 2 µg/m 3 i St.Croix i 213. Det har foreløpig 3

4 ikke blitt registrert overskridelser av denne i Nygaardsgata. Det ble ikke registrert overskridelser av timesgrenseverdien for NO 2 i 217. Årsmiddelkonsentrasjon nitrogendioksid NO St.Croix Nygaardsgata Figur 3 Årsmiddelkonsentrasjon for målte nitrogendioksidkonsentrasjoner i perioden Grenseverdien for årsmiddel er markert med rød linje. Resultater sett i forhold til nasjonale varslingsklasser Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet har angitt varslingsklasser som viser hvilke forurensningsnivåer som gir helseeffekter. Fargene reflekterer hvor forurenset luften er. Forurensningsnivå Lite Moderat Høyt Svært høyt Helserisiko Liten Moderat Betydelig Alvorlig Hvilket forurensningsnivå som til enhver tid registreres i Fredrikstad, legges ut på Det utarbeides også varsel for luftkvaliteten i vintersesongen. Varselet gjelder for to dager. Varsling av luftkvalitet har tre målgrupper; følsomme personer, allmenheten og tiltakshavere. De to første målgruppene kan bruke varslene til å tilpasse egen adferd for å unngå å bli utsatt for dårlig luftkvalitet. Tiltakshavere kan bruke informasjonen til å gjennomføre strakstiltak for å motvirke høy luftforurensning.

5 % 3% % Lite Moderat Høyt Svært høyt 92% Figur Luftkvaliteten i Fredrikstad i 217 fordelt på varslingsklassene grønn (lite forurensningsnivå), orange (moderat forurensningsnivå), rød (høyt forurensningsnivå) og lilla (svært høyt forurensningsnivå). Figuren viser luftkvaliteten et helt kalenderår. Resultater sett i forhold til nasjonalt mål for luftkvalitet Regjeringen og Stortinget fastsetter Norges miljømål. Hensikten med de nasjonale målene for lokal luftkvalitet er å bidra til en utvikling der færrest mulig får negative helseeffekter av forurenset uteluft. De nasjonale målene er ikke rettslig bindende, men angir et ambisjonsnivå for luftkvaliteten. Det anbefales at de legges til grunn i vurderinger av arealbruk og andre planspørsmål. Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har i «Tiltaksutredning/handlingsplan lokal luftkvalitet Fredrikstad/Sarpsborg ( ) satt som langsiktig mål at forurensningsnivået ikke skal overstige de til enhver tid gjeldende nasjonale mål for luftkvalitet. Nasjonalt mål svevestøv: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 1 ) skal ikke overskride µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år. Nasjonalt mål nitrogendioksid: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år.

6 St.Croix Nygaardsgata Figur Antall døgn med svevestøvkonsentrasjoner (PM 1 ) over µg/m 3 i perioden Nasjonalt mål for svevestøv (PM 1 ) er markert med rød linje. I Nygaardsgata startet målingene i Figur Antall timer med nitrogendioksidkonsentrasjoner over µg/m3 i perioden Nasjonalt mål for nitrogendioksid er markert med rød linje. I Nygaardsgata startet målingene i 21. Det er foreløpig ikke registrert overskridelser av en timesmiddelkonsentrasjon på µg/m 3 i Nygaardsgata. 2 6

7 3. Piggfriandel Vegdirektoratet gjør hvert år en grov kartlegging av piggfriandelen i de største kommunene. Kartleggingen viser at Fredrikstad/Sarpsborg har en høy piggfriandel sammenliknet med mange andre kommuner. Tabell 1 Tabellen viser piggfriandelen (i prosent) i noen norske byer. Tall merket * viser år med piggdekkgebyr. Fredrikstad/ Sarpsborg Oslo Bergen Trondheim Kr.sand Skien/ Porsgrunn ,7 62,9 32, ,7* 7,6 3, ,* 72,1 37, , 68,9,* ,6 67,6 8,9* , 73,2 6,* ,2* 7,1 62,3* - 2,6 26 9,9 8,7* 72,2 6,1* 6,,1 27 6,8 8,* 78,8* 69,6*, 6,2 28 7,1 83,8* 9,1* 79,* 62, 1, ,8 83,* 86,* 79,6* 6,, 21 71,6 8,* 8,8* 76,6* 62,8 9, ,1 86,* 88,9* 71, 62, 68, , 8,9* 83,* 71, 69,7, ,2 86,* 8,7* 6,2 6,1 63, , 86,* 86,* 6, 6, 6, 2 79, 8,* 86,* 6, 62, 6, 216 8, 86,* 87,* 6, 62, 67, * 87* 7* Meteorologi Mengden nitrogendioksid og svevestøv i luften styres i stor grad av meteorologi. Kalde og tørre vinterdager med lite vind gir som regel mye luftforurensning. For svevestøv PM 1 er det vanligvis flest overskridelser i mars. Dette skyldes opptørking av vegbanen. Når veibanen tørker virvles støvet som er produsert i løpet av vinteren opp og gir høye svevestøvkonsentrasjoner. Vinteren 217 var preget av forholdsvis høye temperaturer og mye nedbør.. Perioder med høy luftforurensning 217 Det ble registrert to døgnoverskridelser av grenseverdien for svevestøv, PM1, i januar og tre i februar. I desember ble det registrert tre døgnoverskridelser. Den ene overskridelsen i februar skyldes langtransportert forurensning. Årsaken til de øvrige overskridelsene var kombinasjonen; lite vind, kulde, tørre veier og vedfyring. Svevestøv fra piggdekkbruk bidrar til høy luftforurensning gjennom oppriving av asfalt og oppvirvling av svevestøvpartikler. 7

8 Forbrenningspartikler fra vedfyring var et viktig bidrag til de høye svevestøvverdiene i desember, men bidro i mindre grad i januar og februar. I tråd med vedtatt tiltaksutredning og feieplan har det blitt gjennomført forebyggende tiltak som feiing/rengjøring av veier og støvdemping i form av salting med magnesiumklorid på dager med fare for høye svevestøvverdier. 6. Panteordning for bytte til rentbrennende ovn Bystyret i Fredrikstad vedtok i møte 16. juni 216 at det skulle settes av kroner 1 fra klimafondet til en panteordning ved kjøp av rentbrennende ovner. Panteordningen ble innført fra og med 1. november 216. Det gis tilskudd på inntil 3 kroner for å bytte til ny rentbrennende ovn. I løpet av høsten 217 ble de siste søknadene innvilget. Det er innvilget tilskudd til utskifting av 333 ovner. Tilskuddet betales ut etter at eier har sendt inn dokumentasjon på at jobben er utført. De siste utbetalingene vil foretas i Revidering av tiltaksutredning Miljødirektoretet har pålagt Fredrikstad kommune, i sammarbeid med Sarpsborg kommune, å revidere tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet som ble utarbeidet i 21. Arbeidet med revideringen ble lyst ut på anbud i 217 og Norsk institutt for luftforskning (NILU) vant jobben. Den reviderte tiltaksutredningen skal ferdigstilles og vedtas høsten 218. Arbeidet startet høsten