BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2008/2009

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 28/29 UTARBEIDET AV AVD. MILJØRETTET HELSEVERN JAN. 21

2 Tittel: Rapport om målinger av luftkvalitet i Bærum kommune 28/29 Forfatter: Folkehelsekontoret, avd. Miljørettet helsevern v/rune Skatt Rapport nr: 21-2 Dato: Stikkord: Luftforurensning, måling, NO 2, PM 1, klima, helsevirkninger, tiltak Sammendrag/hovedpunkter: Lov om helsetjenesten i kommunene legger et særlig ansvar på kommunens helsetjeneste (kommunestyret) for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Bærum. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. Det er svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Helsevirkninger av luftforurensning oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Grenseverdi for nitrogendioksid (NO 2 ) blir gjort gjeldende fra Folkehelsekontoret har i en årrekke målt luftkvalitet i Bærum langs E-18 mellom Stabekk og Lysaker. I 28 ble det for første gang målt på to faste målestasjoner, etter oppstart av ny målestasjon ved E-16 Hamang. Målestasjonen langs E-18 måtte imidlertid tas ned i slutten av januar 29 etter innbrudd og hærverk. Det er ønskelig med et samarbeid med Statens vegvesen for å reetablere denne målestasjonen som har eksistert siden 198-tallet. Målestasjonen langs E-16 er tilknyttet det landsdekkende nettverket av målestasjoner i Norge og kan leses av online på Verken grenseverdiene for svevestøv eller for nitrogendioskid overskrides ved noen av stasjonene. Målinger viser imidlertid at det er fare for overskridelse av terskelverdier for begge disse parametrene. Dette utløser krav om tiltaksutredning etter forurensningsforskriften. Det er kommet i stand et samarbeid med Statens Vegvesen og Oslo kommune om en slik tiltaksutredning. 2

3 Innhold 1. Innledning 2. Målestasjonene 3. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum 4. Måleresultater 28/29 5. Oppfølging Referanser Vedlegg - Beskrivelse av grenseverdier - Tabeller - Grafer - Værstatistikk 3

4 1. Innledning Lokal luftforurensning Lokal luftforurensning er en forringelse av kvaliteten på utendørs luft i områder der man til daglig oppholder seg. Luftforurensning angis som mengde skadelige stoffer per volum luft. Ofte brukes konsentrasjonsenheten μg/m3, d.v.s. mikrogram per kubikkmeter luft. Det er viktig å skille mellom lokalt luftforurensende stoffer og klimagasser, selv om de ofte kan ha samme opphav. I eksos er det f. eks. både karbondioksid (CO 2 ), svevestøv og nitrogendioksid (NO 2 ). CO 2 er en klimagass som bidrar til oppvarming av jordkloden. Den er imidlertid ikke farlig å puste inn. Svevestøv og NO 2 er lokalt forurensende stoffer som kan gi betydelige helseeffekter når de tas opp i kroppen. Luftforurensning påvirker folks helse og trivsel og kan gi alvorlige helseeffekter. Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer langs sterkt trafikkerte veier. Også fostre, barn og unge er definert som sårbare grupper. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Bærum. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. I Bærum er det svevestøv og NO 2 som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Veitrafikk og vedog oljefyring genererer blant annet svevestøv og NO 2. Svevestøv er små partikler som kan holde seg svevende i lufta i kortere eller lengre perioder. Man deler gjerne inn svevestøv i kategorier basert på diameteren til partiklene. Med PM 1 menes svevestøv som har en diameter som er 1 mikrometer eller mindre. Tilsvarende er PM 2,5 partikler som har en diameter som er 2.5 mikrometer eller mindre. Differansen PM 1 - PM 2,5, også kalt grovfraksjonen, domineres av mineralpartikler (asfaltslitasje/veistøv). Finere svevestøv, PM 2,5, skyldes i hovedsak forbrenningspartikler (fra vedfyring og eksos). Hovedkilden til nitrogendioksid er eksos. Noe er direkte utslipp (~5-1 %), men mesteparten skyldes at eksosens innhold av NO, nitrogenmonoksid, reagerer med bakkenær ozon og danner NO 2. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at utslipp fra veitrafikken utgjør omlag 21 % av totalt inhalerbart svevestøv, PM 1 per år. I tillegg kommer oppvirvling (regenerering) av veistøv som alene er like stort som eksosutslipp fra lette kjøretøyer. Vedfyring står for om lag 5 % av PM 1 -utslippene og mer enn 6 % av respirabelt svevestøv (PM 2,5 ) utslippene. Veitrafikken står for mer enn 85 % av nitrogendioksidutslippene. Overvåking av luftkvalitet Folkehelsekontoret ved Miljørettet helsevern overvåker luftkvaliteten i Bærum kommune. Lov om helsetjenesten i kommunene legger et særlig ansvar på kommunens helsetjeneste (kommunestyret) for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kap.7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking og etablering av målestasjoner for luftkvalitet. Tiltak mot svevestøv i store byer som f.eks. Oslo har vist en bedring i måleresultatene. Resultatene viser en nedadgående trend i antall dager med høye konsentrasjoner. NO 2 -verdiene har derimot ikke gått ned, men heller vist en liten økning. Årsaken er i hovedsak mer trafikk og flere dieselbiler bidrar negativt. Utslippskrav til dieselbiler fra 29 vil bidra til at nye dieselbiler får et partikkelutslipp som er nesten like lavt som fra bensinbiler, men det vil fortsatt være noe forskjell i utslippene av nitrogendioksider (NOx). På bakgrunn av ovenstående er det fortsatt et stort behov for å kunne presentere tilfredsstillende dokumentasjon av den faktiske tilstanden i kommunen. På kan i dag mange kommuner tilby sine innbyggere tilstandsrapporter og prognoser på luftforurensning. 4

5 2. Målestasjonene Det er i hovedsak langs de store gjennomfartsårene i kommunen at Bærum har utfordringer knyttet til lokal luftkvalitet. Folkehelsekontoret har i en årrekke målt luftkvalitet i Bærum langs E-18 mellom Lysaker og Stabekk. I 28 ble det for første gang målt på to faste målestasjoner, etter oppstart av ny målestasjon ved E-16 Hamang. Målestasjonene beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de mest trafikkerte hovedveiene. Målestasjon E-18 Målestasjonen ved E18 på Stabekk, står på kommunens eiendom mellom Eilif Dues vei og Riiser Larsens vei, 4 meter fra veikanten på E-18. Måleutstyret har bestått av Grimm particle size monitor. Måleverdiene ble avlest og overført til excel hver 14.dag i 28. Målestasjonen måtte imidlertid tas ned i slutten av januar 29 etter innbrudd og hærverk. Måleinstrumentene ved denne stasjonen var uansett moden for modernisering. Standarder for målestasjoner gjør at den må flyttes for å tilfredsstille kravene om å komme med i det nasjonale nettverket av online målestasjoner. Det vil bli undersøkt muligheter for et samarbeid med Statens vegvesen for å reetablere denne målestasjonen som har eksistert siden 198-tallet. Målestasjon E-16 Målestasjonen ved Løxaveien 13 startet opp med målinger i januar 28. Målestasjonen er en veinær stasjon, godkjent og inkludert i det nasjonale nettverket av online målestasjoner på Måleutstyret består av: - Eberline ESM FH62-IR svevestøvmonitor med PM 1 -avskiller - API 2A/E for måling av nitrogenoksider (NO og NO 2 ). 5

6 3. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum De meteorologiske forholdene er viktige for hvordan forurensninger spres eller akkumuleres. Derfor er det store variasjoner i målte konsentrasjonsnivåer selv om utslippene pr. tidsenhet ikke endres i nevneverdig grad. De høyeste konsentrasjoner vises om vinteren ved inversjon av luftmassene over bakken. Inversjon er et fenomen som oppstår når varm luft i de øvre luftlag dekker kaldere luft langs bakken. Varmluften opptrer som et lokk som hindrer kaldluften i å fortynnes vertikalt i atmosfæren. Forurensninger fra biltrafikk og vedfyring skapes langs bakken i kaldluftsjiktet. I tillegg til inversjonen bestemmes forurensningskonsentrasjonen av topografien (landformene). Produseres forurensninger i et lavereliggende område omgitt av stengsler (åser, fjellskråninger, boligblokker) hindres luften i å fortynnes i horisontalplanet. Luft samlet i et slikt basseng, samtidig med at inversjon har oppstått, gir som regel de høyeste forurensningsnivåer. Eksemplene er mange, særlig i Oslo, og sist i Bergen (jan. 21). Strekninger av E18, mellom Lysaker og Strand i Bærum kommune, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som gir høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. E18 ved Lysaker sentrum og strekningen Blommenholm-Sandvika-Asker grense er sterkt eksponert mot sjøområdet. Ved langvarig høytrykk og inversjon oppstår det tidvis nordlige vinddrag som drenerer forurenset kaldluft langs bakken og ut i sjøområder utenfor. Dette fenomen skjer selv ved praktisk talt vindstille. Særlig betydning har dette langs elvedragene i Bærum. I de områdene hvor Sandvikselven og Lysakerelven løper gjennom, drenerer den kalde luften lettest. Kald og forurenset luft samles i det laveste punkt, nemlig selve elveløpet, og "flyter" nedover den delvis islagte elven og ut i havnebassenget. Her fortynnes forurensningen til ufarlige konsentrasjoner. Dersom luftbevegelser fra syd og øst skulle oppstå kan imidlertid forurensningene blåse tilbake mot land og skape nye forurensningssituasjoner. Dreneringseffekten som skyldes Bærums elvedrag er viktig og er et meteorologisk fenomen som kan skape tilfredsstillende luftkvalitet i Lysaker sentrum og Sandvika by på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. 4. Måleresultater 28/ MÅLESTASJON E-16/HAMANG Målestasjonen på Hamang har gått kontinuerlig i 28, mens den i løpet av sommermånedene 29 har vært opphold på grunn av service/kalibrering. Svevestøv, PM 1 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier overskrides ikke i 28 eller 29. Derimot er det overskridelser av øvre terskelverdier både for døgnmidler og årsmidler. Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som utløser krav om tiltaksutredning, dvs. kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere svevestøvkonsentrasjonene. - Nasjonale mål for døgnmiddelverdier overskrides ikke i 28 eller 29. Regjeringen vedtok i 1998 nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene uttrykker en ønsket tilstand og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. De nasjonale målene for svevestøv skjerpes fra

7 - Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier ble overskredet 42 døgn i 28 og 32 døgn i 29. Luftkvalitetskriteriene er strengere enn de andre settene med grenseverdier, og de er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Se vedlegg for mer informasjon om de ulike settene med grenseverdier og diagrammer over måleresultatene. Nitrogendioksid, NO 2 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for timesmidler og årsmidler oversrides ikke i 28. Dette gjelder også timesmidler 29. Årsmiddelverdien for 29 derimot overskrider grenseverdien. Noe av årsaken til dette kan være at det ikke er registrert målinger i sommermånedene. Derimot er det også for NO 2 overskridelser av øvre terskelverdier for årsmidler. Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som utløser krav om tiltaksutredning, dvs. en kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere utslippene av nitrogendioksid. - Nasjonale mål for NO 2 timesmidler overskrides ikke i 28 eller Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier for NO 2 overskrides i 4 timesmidler i 28 og 158 timesmidler i MÅLESTASJON E-18/STABEKK Målestasjonen på Stabekk har gått fra til og fra til I 29 har det vært driftsproblemer med målestasjonen og etter innbrudd/hærverk ble den tatt ned Svevestøv, PM 1 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for svevestøv ble ikke overskredet i 28, verken døgnmiddel (5 ug/m3)) eller årsmiddel (4 ug/m3). Målingene er også under terskelverdiene slik at de ikke utløser krav om tiltaksutredning. - Nasjonale mål for døgnverdi (5 ug/m3 med 7 overskridelser) gjeldende fra ble overskredet 2 døgn. - Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier (35 ug/m3) ble overskredet 13 døgn. Nitrogendioksid - Forurensningsforskriftens grenseverdier for NO 2 ble ikke overskredet verken for timesmiddel (2 ug/m3) eller årsmiddel (4 ug/m3). Gjennomsnittet av de 5 høyeste målte timesverdiene er 39 ug/m3. - Nasjonale mål for NO 2 timesmidler er ikke overskredet. - Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier (1 ug/m3) er ikke overskredet. 7

8 5. Oppfølging Tiltaksutredning Bærum kommune samarbeider med Oslo kommune og Statens vegvesen om utarbeidelse av tiltaksutredning for lokal luftkvalitet. Rapport forventes å foreligge innen utgangen av april 21. Det skal utarbeides forslag til handlingsplan for kommunen mht å redusere luftforurensningen langs de mest trafikkerte veiene. Reetablering av målestasjon langs E-18 Det arbeides med å inngå et samarbeid med Statens vegvesen med sikte på en reetablering av målestasjonen langs E-18 på tomten mellom Prof. Kohts vei og Eilif Dues vei. 8

9 Vedlegg 1. Grenseverdier og retningslinjer for luftkvalitet Helsemyndigheten i Bærum kommune må forholde seg til flere forskrifter og anbefalinger ved vurderinger om luftkvaliteten er tilfredsstillende; 1) Forurensningsforskriften, kap 7 om lokal luftkvalitet. Forurensningsforskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvalitet. Forskriftens kvalitetskrav gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler og offentlige oppholdsområder som handlegater, fortau, sykkelfelt m.v.. Det er gjort unntak for tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts-/industriområder. Forskriften omfatter alle utslippskilder som bidrar til konsentrasjoner av stoffer som reguleres. Det er blant annet utslipp fra kjøretøy, fartøyer, forbrenning til oppvarming og avfallsforbrenning. Følgende stoffer reguleres spesielt av forskriften: svevestøv PM 1, nitrogendioksid, svoveldioksid, bly, benzen og karbonmonoksid. Forurensningsmyndigheten er delegert til kommunene og i Bærum er det Folkehelsekontoret som har fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner og gjennomføring av målinger og/eller beregninger av luftkvalitet. Ved behov skal kommunen sørge for nødvendig tiltaksutredning i samråd med anleggseier. Kommunen har også en rolle om anleggeier for kommunale veier. Det er Vei og trafikk som er delegert dette ansvaret. Kvalitetskravene i forskrift om lokal luftkvalitet skal overholdes i løpet av kalenderåret 25 for PM 1 og i løpet av kalenderåret 21 for NO 2. I årene før disse fristene utløses krav om tiltaksutredninger hvis konsentrasjonene er høyere enn grenseverdien pluss et tillegg som kalles toleransemarginen. Etter fristen for overholdelse er det et annet konsentrasjonsnivå som utløser krav om tiltaksvurderinger. I forskriften benevnes dette som øvre vurderingsterskel, og det er lavere enn grenseverdien. De ulike konsentrasjonsnivåene og antall overskridelser av disse som utløser krav om tiltaksutredning. En tiltaksutredning er en redegjørelse for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen skal munne ut i en handlingsplan for gjennomføring av prioriterte tiltak. Denne skal behandles politisk i kommunen. 2) Myndighetenes nasjonale mål (1998) Regjeringen vedtok i 1998 nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene uttrykker en ønsket tilstand for årene 25 og 21, og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. De nasjonale målene for svevestøv skjerpes fra ) Folkehelseinstituttet og Klima og forurensningsdirektoratet (tidl SFT) sine luftkvalitetskriterier (1998) Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i befolkningen, og det er tatt hensyn til eventuelle samspilleffekter mellom den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensningskomponentene. Ved fastsettelse av luftkvalitetskriteriene (bortsett fra svevestøv) er det benyttet usikkerhetsfaktorer. 9

10 Det betyr at eksponeringsnivåene må noe høyere enn luftkvalitetskriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Luftkvalitetskriteriene kan derfor ikke tolkes slik at nivåer over dette er definitivt helseskadelige, men det kan heller ikke utelukkes effekter hos spesielt sårbare individer selv ved nivåer under luftkvalitetskriteriene. 4) Direktiver fra EU. WHO Air Quality Guidelines Europe 2 samt nye retningslinjer for svevestøv i 26. Disse er basert på gjeldende internasjonal forskning innen feltet luftkvalitet og helseeffekter. De nye retningslinjene inkluderer også, i motsetning til tidligere, retningsgivende verdier for svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), selv om også nyere studier viser at det ikke er mulig å identifisere en nedre terskel for når helseeffekter av disse komponentene kan forekomme. Målet er imidlertid å oppnå lavest mulige konsentrasjoner. 5) Teknisk forskrift (TEK) 8-32 Luftkvalitet: Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 1

11 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET

12 VEDLEGG 2 - TABELLER TABELL 1. Utdrag 1 fra forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet Grenseverdier og helsebaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdi Øvre vurd.terskel Antall tillatte overskridelser Overskridelser Hamang E Overskridelser Hamang E Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 35 μg/m 3 24 ganger pr. år døgn (fast) 125 μg/m 3 3 ganger pr. år μg/m 3 3 g/år Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 2 μg/m 3 18 ganger pr. år μg/m 3 18 g/år 47 ganger 8 g/år Kalenderår 4 μg/m μg/m 3 21 μg/m 3 43 μg/m 3 Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) 5 μg/m 3 35 ganger pr. år μg/m 3 35 g/år 63 g/år 47 g/år Kalenderår 4 μg/m μg/m 3 21 μg/m 3 21 μg/m 3 Bly (Pb) Kalenderår,5 μg/m 3,35 μg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 μg/m ,5 μg/m 3 Karbonmonoksid (CO) Maks daglig 8-t. gj.snitt 1 mg/m mg/m 3 1 Utdraget gjelder grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet er her utelatt. TABELL 2. NASJONALE MÅL FOR LUFTKVALITET 11

13 Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Nasjonale mål (regjeringen 1998) Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) 1 døgn (fast) 9 μg/m 3 Ingen Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 15 μg/m 3 8 timer Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn (fast) Kalenderår 5 μg/m 3 25 døgn μg/m 3 7 døgn Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 2 μg/m 3 Ingen

14 TABELL 3. SFT'S OG FOLKEHELSAS ANBEFALTE LUFTKVALITETSKRITERIER Forurensnings komponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 9 μg/m 3 6 mnd 4 μg/m 3 1 time 1 μg/m 3 Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 døgn 75 μg/m 3 6 mnd 5 μg/m 3 Svevestøv (PM 1 ) 1 døgn 35 μg/m 3 Svevestøv (PM 2,5 ) 1 døgn 2 μg/m 3 Ozon (O 3 ) 1 time 1 μg/m 3 8 timer 8 μg/m 3 Karbonmonoksid (CO) 1 timer 25 μg/m 3 8 timer 1 μg/m 3 13

15 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET

16 Vedlegg. 3 Grafer Jfr. vedlegg 2 om tabeller med oversikt over grenseverdier, nasjonale mål og helsebaserte luftkvaliteskriterier. Røde linjer tilsvarer grenseverdien i forurensningsforskriften (FF). Gule linjer tilsvarer øvre vurderingsterskel i FF. Oransje linjer tilsvarer nasjonale mål. Der denne ikke fremgår er den tilsvarende FFs grense. Grønne linjer i diagrammene tilsvarer helsebaserte luftkvalitetskriterier. A) MÅLESTASJON HAMANG SANDVIKA N E-16 Svevestøv, PM1, Hamang/E16, Svevestøv, PM1, Hamang/E16, ug/m

17 Svevestøv, PM1, Hamang/E16, januar 28 og ug/m Svevestøv, PM1, Hamang/E16, februar 28 og ug/m3 ug/m Svevestøv, PM1, Hamang/E16, november 28 og

18 NO2, timesmidler, Hamang/E16, jan 9.jan 17.jan 25.jan 2.feb 1.feb 18.feb 26.feb 6.mar 14.mar 22.mar 3.mar 7.apr 15.apr 23.apr 1.mai 1.mai 18.mai 26.mai 3.jun 11.jun 19.jun 27.jun 5.jul 14.jul 22.jul 3.jul 7.aug 15.aug 23.aug 31.aug 8.sep 17.sep 25.sep 3.okt 11.okt 19.okt 27.okt 4.nov 12.nov 21.nov 29.nov 7.des 15.des 23.des 31.des ug/m3 NO2, timesmidler, Hamang/E16, januar jan 1.jan 2.jan 3.jan 4.jan 5.jan 6.jan 6.jan 7.jan 8.jan 9.jan 1.jan 11.jan 11.jan 12.jan 13.jan 14.jan 15.jan 16.jan 16.jan 17.jan 18.jan 19.jan 2.jan 21.jan 21.jan 22.jan 23.jan 24.jan 25.jan 26.jan 26.jan 27.jan 28.jan 29.jan 3.jan 31.jan 31.jan ug/m

19 NO2, timesmidler, Hamang/E16, ug/m jan 7.jan 14.jan 21.jan 27.jan 3.feb 1.feb 16.feb 23.feb 2.mar 9.mar 15.mar 22.mar 29.mar 4.apr NO2, timesmidler, Hamang/E16, Uke 1 28 og apr 18.apr 25.apr 1.mai 8.mai 15.mai 15.aug 17.sep 24.sep 1.okt 8.okt 14.okt 21.okt 28.okt 3.nov 1.nov 17.nov 23.nov 3.nov 7.des 13.des 2.des 27.des ug/m Uke 1 17

20 B) MÅLESTASJON LYSAKER/STRAND, E-18 Døgnmidler svevestøv E-18, PM1, våren ug/m Dato Døgnmidler svevestøv E-18, PM1, høsten ug/m Dato 18

21 Timesmidler NO2, E-18, ug/m3 1 5 Dato 19

22 Vedlegg 4 - VÆRSTATISTIKK

23 29 21