Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2017

Transkript

1 Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2017 Fotograf: Sofie Meta, Bærum kommune, Kommunikasjonsenheten 1

2 Tittel: Luftkvalitet i Bærum. Rapport fra luftovervåkningen 2017 Forfatter: Folkehelsekontoret, Miljørettet helsevern v/grete Marie Husø Rapport nr: Dato: Stikkord: Luftforurensning, luftkvalitet, måling, NO 2, PM10, PM2,5, klima, helsevirkninger, tiltak Godkjent: Tonje Vågårøy Avdelingsleder Folkehelsekontoret Sammendrag/hovedpunkter: Folkehelseloven gir kommunen ansvar for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet.. Luftkvaliteten overvåkes kontinuerlig ved to målestasjoner i Bærum, på Bekkestua og ved i Eilif dues ved E18 på Strand. Svevestøv (partikkelstørrelse PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO 2) overvåkes. Målestasjonene er en del av det nasjonale overvåkingsnettet og måleresultatene legges fortløpende ut på Drift av målestasjonene og overvåkingsdataene er underlagt et kvalitetssystem som tilfredsstiller datakvalitetsmål satt i EUs CAFE-direktivet (2008/50/EC). Veitrafikken er hovedkilden til luftforurensning i Bærum, men vedfyring bidrar også. I tillegg kommer langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. Det er svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Helsevirkninger oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Det er ikke målt overskridelse av de juridisk bindende grenseverdiene for svevestøv (PM10 og PM2.5) eller NO 2 i Bærum i Det er fare for overskridelse av grenseverdien for PM10 da det er målt overskridelse av terskelverdier for døgnmiddel PM10 i i 2015, 2016 og Øvre for NO 2 er ikke overskredet for antall tillatte timer i Men fordi det er målt overskridelse av en i 2013 og 2014 ved E16 og i 2015 og 2016 ved E18, står Bærum i fare for å bryte grenseverdiene både for PM10 og NO 2. Årsmiddel PM2.5 og periodevis PM10, PM2,5 og NO 2 er over luftkvalitetskriteriene. Forurensningsnivået medfører dermed en helserisiko. Luftkvalitetskriteriene er helsebaserte og viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. Ved E18 ble det målt høyt forurensningsnivå i 4 % av målte timer i 2017 og på Bekkestua 3 % av timene. Redusert luftkvalitet er først og fremst et problem i vinterhalvåret. En periodene med driftsproblemer med NOX-målingene ved Bekkestua målestasjonen sommeren 2017 medførte at dekningsgraden for NO 2 i 2017 var lavere enn EUs kvalitetsdirektiv. 2

3 Innhold 1. Luftforurensning og helse Lovkrav, mål og handlingsplan... 4 Forurensningsforskriften... 4 Luftkvalitetskriteriene... 5 Varslingsklasser og varsling av luftkvalitet... 5 Handlingsplan for luftkvalitet i Bærum Luftforurensningskomponenter, kilder og meteorologi... 6 Svevestøv (PM10 og PM2,5)... 6 Nitrogendioksid (NO 2)... 6 Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum Målestasjoner og driftsforhold i Målestasjon på Bekkestua... 7 Målestasjon E18 på Strand... 8 Målestasjon E16 Sandvika Nord på Rud (nedlagt)... 9 Datafangst Måleresultater Svevestøv, PM Svevestøv, PM2, Nitrogendioksid, NO Variasjon av luftkvalitet over året Daglig varsel om luftkvalitet Referanser Figurliste Vedlegg

4 1. Luftforurensning og helse Luftforurensning består av en blanding av ulike gasser og partikler. Det er først og fremst svevestøv (PM2,5 og PM10) og NO 2 som gir dårlig luftkvalitet. Dårlig luftkvalitet påvirker helsen vår. Flere forhold påvirker mengden av luftforurensning, som utslippsmengder fra ulike kilder, nærhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. De viktigste kildene til luftforurensning i Bærum er utslipp fra trafikk og boligoppvarming. Forurensningsnivået lokalt kan variere mye på grunn av variasjoner i utslippsmengder over døgnet og året, i tillegg til variasjoner i lokale meteorologiske forhold. Det er mest luftforurensning om vinteren. Da er det høyere utslipp fra blant annet vedfyring, fra bruk av piggdekk og eksosutslipp fra kaldstart av biler. I tillegg forekommer meteorologiske temperatur inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftene og hjertekarsystemet. Helsevirkninger oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering også kan bidra til utvikling av sykdom. Nyere forskning gir stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes og lungekreft. Barn, eldre, gravide og personer med underliggende sykdommer som luftssykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser er spesielt sårbare for luftforurensning. 2. Lovkrav, mål og handlingsplan Folkehelseloven legger et ansvar på kommunen for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet. Det er to ulike styringsmål for lokal luftkvalitet; grenseverdier i forurensningsforskriften kapittel 7 og luftkvalitetskriterier. Det er også etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet knyttet opp til egne varslingsklasser. Regjeringens nasjonale mål for luftkvaliteten tilsvarer luftkvalitetskriteriene. Vedlegg 1 viser oversikt over grenseverdier, vurderingsterskler, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene samlet. Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften kapittel 7 gir grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Grenseverdiene skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet. Det er gitt grenser både som korttids- og langtidsmidlet. For svevestøv (PM10 og PM2,5) er det gitt en årsgrenseverdi. For PM10 er det i tillegg fastsatt en døgngrenseverdi som ikke kan overskride mer enn 30 dager per år. For NO 2 er det både gitt en årsgrenseverdi og en timesmiddelverdi som ikke kan overskrides mer enn 18 timer 4

5 per år. Komponent/midling Forurensningsforskriftens grenseverdi (µg/m 3 ) PM10 år 25 PM10 døgn 50 Tillatt maksimalt 30 døgn overskridelser pr. år PM2,5 år 15 NO 2 år 40 NO 2 time 200 Tillatt maksimalt 18 timer overskridelser pr. år Tabell 1 viser forurensningsforskriftens grenseverdier Øvre vurderingsterskler for PM10, PM2,5 og NO2 angir når det er fare for overskridelser av grenseverdiene. Det er fare for overskridelse av grenseverdiene dersom målinger viser at øvre er overskredet i minst tre av de fem siste årene. Øvre vurderingsterskler for PM10, PM2,5 og NO 2 er gitt i vedlegg 1. Luftkvalitetskriteriene Miljødirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har utviklet luftkvalitetskriterier for de mest skadelige luftforurensningsforbindelsene som kan gi helseskader. De viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. Luftkvalitetskriteriene er strengere enn de andre settene med grenseverdier. Komponent/midling Konsentrasjon i µg/m 3 PM10 år 20 PM10 døgn 30 PM2,5 år 8 PM2,5 døgn 15 NO 2 år 40 NO 2 time 100 NO 2 15 minutter 300 Tabell 2 viser luftkvalitetskriteriene for svevestøv og nitrogendioksid Varslingsklasser og varsling av luftkvalitet Det er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet. Varslingen er knyttet opp til egne varslingsklasser som gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. Det kan være viktig for den delen av befolkningen som er sårbare for forurensning, å få informasjon om helseråd knyttet til de ulike varslingsklassene, samt å følge med på hvordan luftkvaliteten er akkurat nå og hvordan den er varslet. I vinterhalvåret sender Meteorologisk institutt ut daglig varsel om luftkvalitet for Bærum. Vedlegg 2 viser varslingsklasser og tilhørende helseråd. 5

6 Handlingsplan for luftkvalitet i Bærum Det ble i 2014 utarbeidet en Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum Kommunestyret behandlet og vedtok Handlingsplan for luftkvalitet i Bærum i februar Luftforurensningskomponenter, kilder og meteorologi Svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO 2) bidrar til redusert luftkvalitet i Bærum. Veitrafikk og vedfyring er de største kildene til svevestøv. Svevestøv (PM10 og PM2,5) Svevestøv (partikler, PM) består av små, luftbårne partikler som kan stamme fra forbrenningsprosesser, eller mekanisk slitasje. Svevestøv varierer i størrelse og sammensetning. De viktigste størrelsesgruppene angitt i mikrometer (µm) er: PM2,5 (finfraksjonen), PM10-2,5 (grovfraksjonen) og PM10 (grovfraksjon + finfraksjon). De viktigste kildene til svevestøv PM10 er asfalt-, bremse- og dekkslitasje, strøsand, vedfyring, industri og langtransportert bidrag. Kilder til PM2,5 er vedfyring, eksosutslipp, industri og langtransportert bidrag. Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av PM2,5 og PM10 er vist i figur 1. Figur 1 Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av PM2,5 og PM10 i Oslo og Bærum 2013 (Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet for Oslo og Bærum ) Piggfriandelen Piggfriandelen i Bærum er 91 %, en økning på 2 % fra 2017, og en av de høyeste i landet. Det viser den årlige tellingen vinteren 2018, som Statens vegvesenet gjennomfører i 13 norske byer. Kommunene rundt Oslo har en meget høy piggfriandel, noe som i stor grad skyldes gebyrordningen for piggdekk i Oslo. Nitrogendioksid (NO2) Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2) er reaktive gasser som dannes ved høy temperatur i forbrenningsprosesser, og disse har fellesbetegnelsen NOx. NO vil reagere med tilgjengelig bakkenært ozon og danne et ytterligere bidrag til NO 2. Helseskadelige effekter av nitrogenoksider er først og fremst knyttet til NO 2. 6

7 Hovedkilden til NO 2 er trafikk, og dieselbiler har et betydelig høyere utslipp enn bensinbiler, mens elbiler ikke slipper ut NO 2. Nivåene av NO 2 i uteluft varierer betydelig i løpet av dagen, ved ulike årstider, år og steder. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum De meteorologiske forholdene er viktige for hvordan forurensninger spres eller akkumuleres. Derfor er det store variasjoner i målte konsentrasjonsnivåer selv om utslippene pr. tidsenhet ikke endres i nevneverdig grad. De høyeste konsentrasjoner vises om vinteren ved temperaturinversjon i luftmassene over bakken. Varmluften i de øvre luftlag opptrer som et lokk som hindrer kaldluften under i å fortynnes vertikalt i atmosfæren. Forurensninger fra biltrafikk og vedfyring skapes langs bakken i kaldluftsjiktet. I tillegg til inversjonen bestemmes forurensningskonsentrasjonen av topografien. Strekninger av E18, mellom Lysaker og Strand i Bærum kommune, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som gir høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. Lysakerelven og Sandvikselven kan føre til bedre luftomskiftning og kan bidra positivt for luftkvalitet i Lysaker sentrum og i Sandvika by på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. 4. Målestasjoner og driftsforhold i 2017 I Bærum overvåkes luftkvaliteten ved to målestasjoner. De er plassert ved E18 Strand og ved Bekkestua bibliotek. De måler svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO 2). Målestasjonen ved E18 driftes av Statens vegvesen og målestasjonen på Bekkestua driftes av Bærum kommune. Formålet med målingene er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning denne kan ha for utsatte grupper. Målestasjonene er en del av det nasjonale overvåkingsnettet og måleresultatene legges fortløpende ut på luftkvalitet.info. Drift av målestasjonene og overvåkingsdataene er underlagt et kvalitetssystem som tilfredsstiller datakvalitetsmål satt i EUs CAFE-direktivet (2008/50/EC). Målestasjon på Bekkestua Målestasjonen på Bekkestua startet opp sommeren Den er plassert i sentrum, ved Bekkestua bibliotek. Det er en bynær stasjon, men med trafikk som nærmeste kilde. Måleutstyret består av Grimm EDM 180C svevestøvmonitor for PM10 og PM2,5 API 200A/E for måling av nitrogenoksider (NO, NO 2 og NO x) 7

8 Det er registrert følgende driftsavbrudd ved målestasjonen på Bekkestua i 2017: årlig service for Grimm svevestøvmonitor årlig service for NOX-monitor Instrumentfeil ved svevestøvmonitor. Feil med fuktighetsføleren. Oppdaget 9.6. Reparatør fra Industriell måleteknikk til målestasjonen Ved kvalitetsgjennomgang av målingene av NO 2 i august ble det oppdaget unormale måleverdier. Årsaken var lekkasje i tilkobling for prønntak. Målingene kan ikke godkjennes og er flagget ut timer: driftsproblem med logger for svevestøvmonitor på grunn av strømbrudd Nasjonalt referanselaboratorium (NRF) gjennomførte tilsyn med kommunens drift av målestasjonen på Bekkestua Tema var kvalitetssikring og rapportering av måledata. NRF konkluderte med at kommunen har gode rutiner for drift av målestasjonen og god oppfølging av målingene. Det ble ikke avdekket avvik. Målestasjon E18 på Strand Statens vegvesen eier og drifter målestasjonen ved E18 på Strand. Den har adresse. Svevestøv PM10 og PM2.5 og nitrogenoksider NO, NO 2 og NO x overvåkes. Stasjonen er klassifisert som nær stasjon. Gjennomsnittlig passerer mer enn kjøretøy ved E18 Strand per døgn. Målestasjonen beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær den mest trafikkerte hoveden. Stasjonen ble etablert i mai Måleboden ble skiftet til en større bod, slik at nytt luftinntakene til instrumentene rekker over støyskjermen fra I forbindelse med utbygging av ny E18, må Statens vegvesen flytte målestasjonen. Prosessen med å vurderer alternativ plassering er startet, men det er ikke foreløpig konkludert. 8

9 Målestasjon E16 Sandvika Nord på Rud (nedlagt) Målestasjon ved E16 Sandvika Nord, ble etablert i januar Fra april 2012 ble det det også målt svevestøv PM2,5. Målestasjonen var en nær stasjon. På grunn av ny E16 og anleggsarbeidene måtte målestasjonen tas ned i Måling av luftkvalitetene på stedet ble avsluttet Datafangst Tabellen under viser dekningsgraden i % av datafangsten for kalenderåret Kvalitetsmål satt i EUs direktiver til minimum datafangst NO 2, PM10 og PM2,5 er 90 %. Den lange periodene med underkjente måleresultater ved Bekkestua målestasjonen sommeren 2017 medførte at dekningsgraden for NO 2 i 2017 var lavere enn EUs kvalitetsdirektiv. Dekningsgraden ble 82 %. Stasjon Parameter Dekningsgrad i % Bekkestua PM2,5 og PM Bekkestua NO E18 PM2,5 og PM E18 NO E-16 PM2,5 og PM E-16 NO Tabell 3 viser dekningsgraden i prosent for målingene i

10 5. Måleresultater 2017 Måleresultatene fra luftovervåkningen ved Bekkestua og overføres til nettstedet luftkvalitet.info og er hentet ut fra administrasjonssiden på dette nettstedet. Tilsvarende gjelder historiske data fra målestasjonen E16-Sandvika Nord. Svevestøv, PM10 Det er ikke målt overskridelse av grenseverdien for døgnmiddel eller årsmiddel PM10 i Årsmiddel Det er ikke målt overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel for PM10 siden overvåkingen i Bærum startet i I 2017 var årsmiddel PM10 ved målestasjonen 19 µg/m 3 og på Bekkestua 13 µg/m 3. Grenseverdien ble i 2016 senket fra 40 til 25 µg/m 3. Målt årsmiddel for PM10 ved målestasjonene i Bærum fra 2008 er vist i figur 2. Døgnmiddel Det er målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel PM10 i Ved målestasjonene E18 Eilif Dues var det 11 døgn med PM10 over døgnmiddelgrensen på 50 µg/m 3. På Bekkestua var det 4 døgn over grenseverdien. Forurensningsforskriften er likevel ikke brutt fordi det er under antall tillatte døgn med overskridelser. I 2016 ble antall tillatte døgn med døgnmiddel over 50 µg/m 3 skjerpet fra 35 til 30 døgn. Det er de siste tre årene målt nedgang i antall døgn med PM10 over 50 µg/m 3. Se figur 3. Øvre Forurensningsforskriftens Øvre for døgnmiddel PM10, som beskriver fare for brudd på grenseverdiene, ble overskredet ved målestasjonen E18 i Det ble målt 41 døgn med døgnmiddel over 35 µg/m 3. Øvre er overskredet når det er flere enn 30 døgn med døgnmiddel over 35 µg/m 3. På Bekkestua ble det målt 12 døgn med PM10 over 35 µg/m 3. Det vises til figur 4. Luftkvalitetskriteriene Årsmiddelet for PM10 ved begge målestasjonene i Bærum ligger under luftkvalitetskriteriet på 20 µg/m 3. Figur 2 viser sammenhengen mellom målt årsmiddel PM10 i 2017, forurensningsforskriftens grenseverdi, øvre og luftkvalitetskriteriet. Døgnmiddel PM10 var i 2017 over luftkvalitetskriteriet 63 døgn ved E18 og 20 døgn på Bekkestua. Figur 4 sammenlikner målt døgnmiddel PM10 i Bærum 2017, forurensningsforskriftenes grenseverdi, øvre og luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM10. Det vises til figur 4. 10

11 Figur 2 viser årsmiddel for PM10 ved E16 og E18 og Bekkestua Målingen på Bekkestua i 2016 representerer et drøyt halvår. Figur 3 viser antall dager med døgnmiddel over 50 µg/m 3 for PM10 ved E16 Sandvika nord og E18 Strand og på Bekkestua for måleperioden På Bekkestua startet målingene og representerer et drøyt halvår. 11

12 Figur 4 sammenlikner målt døgnmiddel PM10 i Bærum 2017, forurensningsforskriftenes grenseverdi, Øvre og luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM10. 12

13 Svevestøv, PM2,5 Det er ikke målt overskridelse av forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel PM2,5 etter at overvåkingen startet i Årsmiddel Årsmiddel PM2,5 ved E18 var i µg/m 3 og Bekkestua målestasjon 8 µg/m 3. Grenseverdien for årsmiddel PM2,5 er 15 µg/m 3. Figur 5 viser årsmiddel for PM2,5 ved E16, E18 og Bekkestua i årene 2012 til Øvre Det er ikke registrert overskridelser av Øvre for årsmiddel PM2,5 som er 12 µg/m 3. Luftkvalitetskriteriene Luftkvalitetskriteriet for årsmiddel PM2.5 er 8 µg/m 3. Luftkvalitetskriteriet ble overskredet ved E18 Eilif Dues i 2017 som den ble i 2015 og Ved Bekkestua målestasjon lå årsmiddel PM2.5 i 2017 på nivå med Luftkvalitetskriteriet. Det ble målt hhv 68 og 60 døgn over Luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM 2.5 på 15 µg/m 3 ved målestasjonen i og på Bekkestua. Figur 5 viser årsmiddel for PM2,5 ved E16, E18 og Bekkestua og sammenliknet styringsmål i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriet. 13

14 Nitrogendioksid, NO2 Det er ikke målt overskridelse av forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel og timesmiddel NO 2 i Bærum i Ved Bekkestua målestasjon var dekningsgraden i % av datafangsten for NO 2 i kalenderåret %. Det er lavere enn kvalitetsmålet satt i EUs direktiver til minimum datafangst NO 2 som er 90 %. Årsmiddel Ved målestasjonen ved E18 var årsmiddelet NO 2 32 µg/m 3. Ved Bekkestua målestasjon var målt årsmiddel NO 2 25 µg/m 3. Forurensningsforskriftens grense er 40 µg/m 3. Figur 6 viser årsmiddel NO 2 målt i Bærum i perioden Timesmiddel Det er ikke målt NO 2 nivå over forurensningsforskriftens timesgrense på 200 µg/m 3 i Figur 7 viser timesmiddel NO 2 ved og Bekkestua for hele Figur 8 viser antall timer det er målt NO 2 over 200 µg/m 3 per år ved i Bærum fra 2010 til Det er tillatt maksimalt 18 timer per år med NO 2 nivå over 200 µg/m 3. Grensen ble overskredet i årene 2010 og 2011 ved E16 og i 2015 og 2016 ved E18 Eilif Dues. Øvre Årsmiddel NO 2 ved var på nivå med Øvre terskelverdi i 2017 som er 32 µg/m 3. Grensen for Øvre terskelverdi er 140 µg/m 3 i maks 18 timer per år. Ved E18 ble det målt 4 timer med NO 2 over 140 µg/m 3 i Det ble ikke målt timesmiddel NO 2 over 140 µg/m 3 på Bekkestua. Figur 9 viser antall målte timer NO 2 over Øvre ved målestasjonene i Bærum fra 2010 til Luftkvalitetskriteriene Luftkvalitetskriteriet for timesmiddel NO 2 er 100 µg/m 3. Det ble mål en time på Bekkestua i 2017 med timesmiddel NO 2 over luftkvalitetskriteriet. Ved ble det målt 81 timer med NO 2 over 100 µg/m 3. Figur 10 viser antall målte timer NO2 over Luftkvalitetskriteriet ved målestasjonene i Bærum fra 2010 til Figur 6 viser årsmiddel NO2 målt i Bærum i perioden

15 Figur 7 viser målt timesmiddel NO2 i Bærum i Timer NO2 over forskriftsgrensen 3 Timer E16 Sandvika Nord E18 Bekkestua Figur 8 viser antall timer per år med NO2 over grensen på 200 µg/m 3 15

16 Figur 9 viser antall timer NO2 over øvre (140 µg/m 3 ) i ved målestasjonene i Bærum Figur 10 viser antall timer målt timesmiddel NO2 over luftkvalitetskriteriet. Variasjon av luftkvalitet over året Målingene viser at redusert luftkvalitet først og fremst er et problem i vinterhalvåret. Dette samsvarer med tidligere erfaringer. Det er også i vinterhalvåret, måneden november til april som det måles døgnmiddel over grenseverdien på 50 µg/m 3. Figur 11 viser antall dager per måned med døgnmiddel PM10 over 50 µg/m3 ved målestasjonene i Bærum i Månedsmiddel for både PM10 og PM2.5 er høyest i vintersesongen. I figur 19 og 20 i vedlegg 5 er det vist månedsmiddel for PM10 og PM2.5 ved målestasjonene i Bærum. 16

17 PM10 døgnmiddel over grensen pr måned, Bekkestua E18 Figur 11 Antall dager per måned med døgnmiddel PM10 over 50 µg/m 3 ved målestasjonene i Bærum i 2017 Daglig varsel om luftkvalitet I vinterhalvåret, fra november til april, sender Meteorologisk institutt i samarbeid med NILU ut daglig varsel om luftkvaliteten for Bærum. Varselet gjelder i stor grad lang de store hovedene. Det varsles om luftkvalitet for to dager framover og tilknyttet helseeffekt. Det gis varsel om lite, moderat, høyt og svært høyt luftforurensningsnivå. I figur 12 vises antall dager med varsel luftkvalitet for hvert forurensningsnivå fordelt per måned. 25 Varset luftkvalitet for Bærum Antall dager Lite Moderat Høyt 0 Figur 12 viser antall dager med varsel luftforurensningsnivå per måned 17

18 Varslingsklassene er nyttet til en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. For NO 2 og svevestøv PM2.5 og PM10 er det definerte konsentrasjonsområder for timesmiddel og døgnmiddel til hver varslingsklasse. Basert på timesmiddel NO 2 PM10 og PM2,5 ved E18 i 2017, ble det målt høyt forurensningsnivå i 4 % av tiden, moderat forurensningsnivå i 8 % og lavt forurensningsnivå i 88 % av tiden. For Bekkestua, var det målt høyt forurensningsnivå i 3 % av tiden, moderat forurensningsnivå i 4 % og lavt forurensningsnivå i 93 % av tiden i måleperioden. %-fordelingen mellom de målte forurensningsnivåene er vist i figur 13 og 14. Figur 13 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon E18 Eilif Dues i 2017 Figur 14 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon på Bekkestua i

19 6. Referanser Måledata fra målestasjonene er hentet ned fra luftkvalitet.info Nettstedet luftkvalitet.info Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet rapport 2013:9 «Luftkvalitetskriterier virkninger av luftforurensning på helse» «Gjennomgang av stasjonsplasseringer i forhold til krav i EUs luftkvalitetsdirektiver», Rapport M- 358/2015, NILU 19

20 7. Figurliste Figur 1 Relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av PM2,5 og PM10 i Oslo og Bærum 2013 (Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet for Oslo og Bærum )... 6 Figur 2 viser årsmiddel for PM10 ved E16 og E18 og Bekkestua Målingen på Bekkestua i 2016 representerer et drøyt halvår Figur 3 viser antall dager med døgnmiddel over 50 µg/m 3 for PM10 ved E16 Sandvika nord og E18 Strand og på Bekkestua for måleperioden På Bekkestua startet målingene og representerer et drøyt halvår Figur 4 sammenlikner målt døgnmiddel PM10 i Bærum 2017, forurensningsforskriftenes grenseverdi, Øvre og luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel PM Figur 5 viser årsmiddel for PM2,5 ved E16, E18 og Bekkestua og sammenliknet styringsmål i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriet Figur 6 viser årsmiddel NO 2 målt i Bærum i perioden Figur 7 viser målt timesmiddel NO 2 i Bærum i Figur 8 viser antall timer per år med NO 2 over grensen på 200 µg/m Figur 9 viser antall timer NO 2 over øvre (140 µg/m 3 ) i ved målestasjonene i Bærum Figur 10 viser antall timer målt timesmiddel NO2 over luftkvalitetskriteriet Figur 11 Antall dager per måned med døgnmiddel PM10 over 50 µg/m 3 ved målestasjonene i Bærum i Figur 12 viser antall dager med varsel luftforurensningsnivå per måned Figur 13 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO 2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon E18 i Figur 14 viser %-fordeling av målt timesmiddel NO 2, PM2,5 og PM10 for hver varslingsklasse ved målestasjon på Bekkestua i Figur 15 Døgnmiddel PM10 Bærum Figur 16 Døgnmiddel PM2.5 Bærum Figur 17 Døgnmiddel svevestøv Bekkestua Figur 18 Døgnmiddel svevestøv E Figur 19 månedsmiddel for PM10 ved målestasjonene i Bærum i

21 Figur 20 viser månedsmiddel for PM2.5 ved målestasjonene i Bærum i Figur 21 Månedsmiddel NO 2 ved Bekkestua og E18 i

22 8. Vedlegg Vedlegg 1 Tabell over grenseverdier, vurderingsterskler, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene Vedlegg 2: Varslingsklasser og tilknyttet helseråd Vedlegg 3: Registrerte overskridelser av grenseverdier og øvre vurderingsterskler i 2017 Vedlegg 4: Måleresultater fra Bærum sammenliknet med ulike grenseverdisett Vedlegg 5: Grafer 22

23 Grenseverdier, vurderingsterskler, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Vedlegg 1 Svevestøv PM 10 Midlings- tid Grenseverdi Tillatte årlige overskridelser Trådt i kraft Døgngrenseverdi 1 døgn (f) 50 μg/m³ døgn (f) 50 μg/m³ Årsgrenseverdi Kalenderår 25 μg/m³ Kalenderår 40 μg/m³ Øvre vurderingsterskler f.f døgn 35 μg/m³ 30 Kalenderår 22 μg/m³ Nasjonale mål døgn 50 µg/m 3 7 Ut i 2016 Luftkvalitetskriteriene Døgn 30 µg/m 3 NM fra 2017 År 20 µg/m 3 Svevestøv PM 2,5 Midlings- tid Grenseverdi Tillatte årlige overskridelser Årsgrenseverdi Kalenderår 15 μg/m³ Dato Kalenderår 25 μg/m³ Øvre vurderingsterskler f.f Kalenderår 12 μg/m³ Kalenderår 17 μg/m³ Luftkvalitetskriteriene Døgn 15 µg/m 3 NM fra 2017 År 8 µg/m 3 Nitrogendioksid (NO 2) Midlings tid Grenseverdi Tillatte årlige overskridelser Trådt i kraft Timegrenseverdi 1 time 200 μg/m³ N Årsgrenseverdi Kalenderår 40 μg/m³ N Øvre vurderingsterskler f.f 1 time 140 μg/m³ 18 Kalenderår 32 μg/m³ Nasjonale mål time 150 µg/m 3 8 Ut i 2016 Luftkvalitetskriterier 15 minutters 300 µg/m 3 N0 2 1-times 100 µg/m 3 N0 2 år 40 µg/m 3 N0 2 NM fra

24 Varslingsklasser og tilknyttet helseråd Vedlegg 2 Varslingsklasser og konsentrasjonsgrenser Varslingsklasser Forurensningsnivå Helserisiko PM 10 Døgn (μg/m 3 ) PM 2,5 Døgn (μg/m 3 ) PM 10 Time (μg/m 3 ) PM 2,5 Time (μg/m 3 ) NO 2 Time (μg/m 3 ) Grønn Lite Liten <30 <15 <50 <25 <100 Orange Moderat Moderat Rød Høyt Betydelig Lilla Svært høyt Alvorlig >150 >75 >400 >150 >400 Varslingsklasser og helseråd Nivå Lite Moderat Høy Svært høy Varslingsklasser Grønn Orange Rød Lilla Helsevirkninger Helseråd Liten eller ingen helserisiko Moderat helserisiko Betydelig helserisiko Alvorlig helserisiko Utendørs aktivitet anbefales Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Barn med luftslidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftslidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene Personer med hjertekar- eller luftslidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene 24

25 Vedlegg 3 Registrerte overskridelser av grenseverdier og øvre vurderingsterskler i 2017 Stasjon Komponent Dato Tidsoppløsning Verdi (µg/m 3 ) Grenseverdisett Begrunnelse Bekkestua PM Døgn 59 Grenseverdi Oppvirvling av støv. Boligoppvarming bidrar også Bekkestua PM Døgn 38 Øvre Bekkestua PM Døgn 36 Øvre Boligoppvarming. Veistøv bidrar også Boligoppvarming. Veistøv bidrar også Bekkestua PM Døgn 56 Grenseverdi Transport av luftforurensing, som stammer fra kilder utenfor Norge. Info fra NILU Bekkestua PM Døgn 38 Øvre Bekkestua PM Døgn 49 Øvre Oppvirvling av støv Oppvirvling av støv Bekkestua PM Døgn 70 Grenseverdi Oppvirvling av støv. Feiing på kveld Bekkestua PM Døgn 40 Øvre Oppvirvling av støv Bekkestua PM Døgn 37 Øvre Bekkestua PM Døgn 38 Øvre Bekkestua PM Døgn 37 Øvre Oppvirvling av støv Oppvirvling av støv Oppvirvling av støv Bekkestua PM Døgn 63 Grenseverdi Oppvirvling av støv PM Døgn 36 Øvre Nær hoved PM Døgn 64 Grenseverdi Oppvirvling av støv NO Time 141 Øvre Nær hoved 25

26 NO Time 155 Øvre NO Time 141 Øvre PM Døgn 39 Øvre PM Døgn 42 Øvre Nær hoved Nær hoved Boligoppvarming Boligoppvarming PM Døgn 63 Grenseverdi Transport av luftforurensing, som stammer fra kilder utenfor Norge PM Døgn 47 Øvre Boligoppvarming PM Døgn 39 Øvre PM Døgn 45 Øvre Boligoppvarming Nær hoved PM Døgn 53 Grenseverdi Nær hoved NO Time 144 Øvre PM Døgn 43 Øvre PM Døgn 36 Øvre Nær hoved Nær hoved Nær hoved PM Døgn 51 Grenseverdi Nær hoved PM Døgn 48 Øvre Nær hoved PM Døgn 83 Grenseverdi Oppvirvling av støv PM Døgn 52 Grenseverdi Nær hoved PM Døgn 50 Øvre PM Døgn 49 Øvre PM Døgn 46 Øvre PM Døgn 42 Øvre PM Døgn 36 Øvre PM Døgn 49 Øvre Nær hoved Nær hoved Nær hoved Nær hoved Nær hoved Nær hoved 26

27 PM Døgn 39 Øvre Nær hoved PM Døgn 60 Grenseverdi Oppvirvling av støv PM Døgn 46 Øvre PM Døgn 39 Øvre PM Døgn 44 Øvre PM Døgn 41 Øvre PM Døgn 45 Øvre PM Døgn 40 Øvre PM Døgn 36 Øvre PM Døgn 37 Øvre Nær hoved Nær hoved Nær hoved Nær hoved Nær hoved Boligoppvarming Boligoppvarming Nær hoved PM Døgn 59 Grenseverdi Nær hoved PM Døgn 57 Grenseverdi Nær hoved PM Døgn 37 Øvre NO Time 141 Øvre NO Time 153 Øvre PM Døgn 38 Øvre PM Døgn 41 Øvre Boligoppvarming Nær hoved Nær hoved Boligoppvarming Nær hoved PM Døgn 62 Grenseverdi Nær hoved PM Døgn 54 Grenseverdi Nær hoved PM Døgn 47 Øvre PM Døgn 38 Øvre PM Døgn 41 Øvre Nær hoved Boligoppvarming Boligoppvarming 27

28 Komp PM10 PM10 Vedlegg 4 Måleresultater fra Bærum sammenliknet med ulike grenseverdisett Gren se sett Grens everdi Grens everdi Mi dlin g d år PM10 ØT d PM10 ØT år PM2,5 Grens everdi PM2,5 ØT år år Grense (µg/m³) /antall tillatte overskr idelser 50/35 50/30 (2016 ) (2016) 35/35 35/30 (2016) (2016) 25 (2015) 15( 2016) 17 (2015) 12 (2016) 2008 E * E E E E E16 E16 E16 1 E18 E18 Bek ke stua 2 E NO 2 Grens everdi t 200/ NO 2 Grens everdi år NO 2 ØT t 140/ NO 2 ØT år PM10 LK år 20 (2013) PM10 LK d (2013) PM2,5 LK år 8 (2013) PM2,5 LK d 15 (2013) NO 2 LK år 40 (2013) NO 2 LK t Datade PM10 kning PM2.5 % Datade kning NO 2 % Måleresultater i Bærum sammenliknet med ulike grenseverdisett. Bek ke stua 1 Målestasjon lagt ned Oppstart 22.6 med svevestøvmålinger. NO2 sporadisk i

29 Grafer Vedlegg 5 Figur 15 Døgnmiddel PM10 Bærum 2017 Figur 16 Døgnmiddel PM2.5 Bærum

30 Figur 17 Døgnmiddel svevestøv Bekkestua 2017 Figur 18 Døgnmiddel svevestøv E

31 Figur 19 månedsmiddel for PM10 ved målestasjonene i Bærum i 2017 Figur 20 viser månedsmiddel for PM2.5 ved målestasjonene i Bærum i

32 Figur 21 Månedsmiddel NO2 ved Bekkestua og E18 i