RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2010
|
|
- Unn Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2010 Målestasjon Hamang, E-16, Sandvika Nord UTARBEIDET AV AVD. MILJØRETTET HELSEVERN MARS 2011
2 Tittel: Rapport om målinger av luftkvalitet i Bærum kommune 2010 Forfatter: Folkehelsekontoret, avd. Miljørettet helsevern v/rune Skatt Stikkord: Luftforurensning, måling, NO 2, PM 10, klima, helsevirkninger, tiltak Rapport nr: Dato: Godkjent: Sammendrag/hovedpunkter: Lov om helsetjenesten i kommunene legger et ansvar på kommunens helsetjeneste (kommunestyret) for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking av luftkvalitet. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Bærum. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. Det er svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Helsevirkninger av luftforurensning oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Grenseverdi for nitrogendioksid (NO 2 ) ble gjort gjeldende fra Nasjonale mål for svevestøv er skjerpet fra Folkehelsekontoret har i 2010 kun målt luftkvalitet ved E-16 Hamang, Sandvika nord. Verken kommunen eller Statens vegvesen har målinger langs E-18 gjennom Bærum. Data fra målestasjonen er tilgjengelig online på Grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioskid i forurensningsforskriften overskrides ikke i Det er målt overskridelser av nasjonale mål for luftkvalitet og luftkvalitetskriteriene til Klif/Folkehelsa. Målingene viser også at det er fare for overskridelse av terskelverdier i forurensningsforskriften for begge disse parametrene. Dette utløser krav om tiltaksutredning, som Bærum kommune allerede har gjennomført i samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen. Tiltaksplan skal opp til politisk behandling før sommeren
3 Innhold 1. Innledning 2. Målestasjonen 3. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum 4. Måleresultater Oppfølging Vedlegg - Beskrivelse av grenseverdier - Tabeller - Grafer - Værstatistikk 3
4 1. Innledning Lokal luftforurensning Lokal luftforurensning er en forringelse av kvaliteten på utendørs luft i områder der man til daglig oppholder seg. Luftforurensning angis som mengde skadelige stoffer per volum luft. Ofte brukes konsentrasjonsenheten μg/m3, d.v.s. mikrogram per kubikkmeter luft. Det er viktig å skille mellom lokalt luftforurensende stoffer og klimagasser, selv om de ofte kan ha samme opphav. I eksos er det f. eks. både karbondioksid (CO 2 ), svevestøv og nitrogendioksid (NO 2 ). CO 2 er en klimagass som bidrar til oppvarming av jordkloden. Den er imidlertid ikke farlig å puste inn. Svevestøv og NO 2 er lokalt forurensende stoffer som kan gi betydelige helseeffekter når de tas opp i kroppen. Luftforurensning påvirker folks helse og trivsel og kan gi alvorlige helseeffekter. Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer langs sterkt trafikkerte veier. Også fostre, barn og unge er definert som sårbare grupper. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Bærum. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning. I Bærum er det svevestøv og NO 2 som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Veitrafikk og vedog oljefyring genererer blant annet svevestøv og NO 2. Svevestøv er små partikler som kan holde seg svevende i lufta i kortere eller lengre perioder. Man deler gjerne inn svevestøv i kategorier basert på diameteren til partiklene. Med PM 10 menes svevestøv som har en diameter som er 10 mikrometer eller mindre. Tilsvarende er PM 2,5 partikler som har en diameter som er 2.5 mikrometer eller mindre. Differansen PM 10 - PM 2,5, også kalt grovfraksjonen, domineres av mineralpartikler (asfaltslitasje/veistøv). Finere svevestøv, PM 2,5, skyldes i hovedsak forbrenningspartikler (fra vedfyring og eksos). Hovedkilden til nitrogendioksid er eksos. Noe er direkte utslipp (~5-10 %), men mesteparten skyldes at eksosens innhold av NO, nitrogenmonoksid, reagerer med bakkenær ozon og danner NO 2. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at utslipp fra veitrafikken utgjør omlag 21 % av totalt inhalerbart svevestøv, PM 10 per år. I tillegg kommer oppvirvling (regenerering) av veistøv som alene er like stort som eksosutslipp fra lette kjøretøyer. Vedfyring står for om lag 50 % av PM 10 -utslippene og mer enn 60 % av respirabelt svevestøv (PM 2,5 ) utslippene. Veitrafikken står for mer enn 85 % av nitrogendioksidutslippene. Overvåking av luftkvalitet Folkehelsekontoret ved Miljørettet helsevern overvåker luftkvaliteten i Bærum kommune. Lov om helsetjenesten i kommunene legger et særlig ansvar på kommunens helsetjeneste (kommunestyret) for tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. Forskriften legger også et ansvar på kommunen for overvåking og etablering av målestasjoner for luftkvalitet. Tiltak mot svevestøv i store byer som f.eks. Oslo har vist en bedring i måleresultatene. Resultatene viser en nedadgående trend i antall dager med høye konsentrasjoner. NO 2 -verdiene har derimot ikke gått ned, men heller vist en liten økning. Årsaken er i hovedsak mer trafikk og flere dieselbiler bidrar negativt. Utslippskrav til dieselbiler fra 2009 vil bidra til at nye dieselbiler får et partikkelutslipp som er nesten like lavt som fra bensinbiler, men det vil fortsatt være noe forskjell i utslippene av nitrogendioksider (NOx). På bakgrunn av ovenstående er det fortsatt et stort behov for å kunne presentere tilfredsstillende dokumentasjon av den faktiske tilstanden i kommunen. På kan i dag mange kommuner tilby sine innbyggere tilstandsrapporter og prognoser på luftforurensning. 4
5 2. Målestasjonene Det er i hovedsak langs de store gjennomfartsårene i kommunen at Bærum har utfordringer knyttet til lokal luftkvalitet. Folkehelsekontoret har i 2010 kun målt luftkvalitet ved målestasjonen ved E-16 Hamang, Sandvika Nord. Målestasjonene beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de mest trafikkerte hovedveiene. Målestasjon E-16 Målestasjonen ved Løxaveien 13 startet opp med målinger i januar Målestasjonen er en veinær stasjon, godkjent og inkludert i det nasjonale nettverket av online målestasjoner på Måleutstyret består av: - Eberline ESM FH62-1R svevestøvmonitor med PM 10 -avskiller - API 200A/E for måling av nitrogenoksider (NO og NO 2 ). 3. Meteorologi, topografi og luftkvalitet i Bærum De meteorologiske forholdene er viktige for hvordan forurensninger spres eller akkumuleres. Derfor er det store variasjoner i målte konsentrasjonsnivåer selv om utslippene pr. tidsenhet ikke endres i nevneverdig grad. De høyeste konsentrasjoner vises om vinteren ved inversjon av luftmassene over bakken. Inversjon er et fenomen som oppstår når varm luft i de øvre luftlag dekker kaldere luft langs bakken. Varmluften opptrer som et lokk som hindrer kaldluften i å fortynnes vertikalt i atmosfæren. Forurensninger fra biltrafikk og vedfyring skapes langs bakken i kaldluftsjiktet. I tillegg til inversjonen bestemmes forurensningskonsentrasjonen av topografien (landformene). Produseres forurensninger i et lavereliggende område omgitt av stengsler (åser, fjellskråninger, boligblokker) hindres luften i å fortynnes i horisontalplanet. Luft samlet i et slikt basseng, samtidig med at inversjon har oppstått, gir som regel de høyeste forurensningsnivåer. Eksemplene er mange, særlig i Oslo, og sist i Bergen (jan. 2010). Strekninger av E18, mellom Lysaker og Strand i Bærum kommune, ligger i en forsenkning i landskapet omgitt av åser og bebyggelse som hindrer fortynning av tilførte forurensninger. Dette er utsatte områder som gir høye forurensningsnivåer ved langvarige inversjonsforhold. E18 ved Lysaker sentrum og strekningen Blommenholm-Sandvika-Asker grense er sterkt eksponert mot sjøområdet. Ved langvarig høytrykk og inversjon oppstår det tidvis nordlige vinddrag som drenerer forurenset kaldluft langs bakken og ut i sjøområder utenfor. Dette fenomen skjer selv ved praktisk talt vindstille. Særlig betydning har dette langs elvedragene i Bærum. I de områdene hvor Sandvikselven og Lysakerelven løper gjennom, drenerer den kalde luften lettest. Kald og forurenset luft samles i det laveste punkt, nemlig selve elveløpet, og "flyter" nedover den delvis islagte elven og ut i havnebassenget. Her fortynnes forurensningen til ufarlige konsentrasjoner. Dersom luftbevegelser fra 5
6 syd og øst skulle oppstå kan imidlertid forurensningene blåse tilbake mot land og skape nye forurensningssituasjoner. Dreneringseffekten som skyldes Bærums elvedrag er viktig og er et meteorologisk fenomen som kan skape tilfredsstillende luftkvalitet i Lysaker sentrum og Sandvika by på dager hvor forurensningssituasjonen forøvrig og i andre geografiske områder kan være bekymringsfull. 4. Måleresultater 2010 Målestasjonen på Hamang, E-16, Sandvika Nord, har hatt noe ustabil drift i 2010 ift målingene av NO 2. Stasjonen var ute av drift 25.mars til 16.april på grunn av reparasjon av måleutstyret, på grunn av at inntaksslangen løsnet, og fra 9.juni-29.juni på grunn av ordinær service og kalibrering. Måleinstrumentet for måling av svevestøv har ikke hatt stabil drift og kun vært ute fra 9.juni til 29.juni på grunn av ordinær service og kalibrering, Da service og kalibrering ikke får innvirkning på datadekningen, kommer likvevel målingene av NO 2 over kravet til datadekning. Svevestøv, PM 10 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier overskrides ikke i Derimot er det overskridelser av øvre terskelverdier for døgnmidler. Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som utløser krav om tiltaksutredning, dvs. kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere svevestøvkonsentrasjonene. - Nasjonale mål for døgnmiddelverdier overskrides for 17 døgn (mot 7 tillatte) i Regjeringen vedtok i 1998 nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene uttrykker en ønsket tilstand og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. De nasjonale målene for svevestøv er skjerpet fra Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier ble overskredet 58 døgn i Luftkvalitetskriteriene er strengere enn de andre settene med grenseverdier, og de er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Nitrogendioksid, NO 2 - Forurensningsforskriftens grenseverdier for timesmiddel og årsmiddel overskrides ikke i Derimot er det også for NO 2 overskridelser av øvre terskelverdier både for timesmiddel og årsmiddel. Målingene viser dermed at det er fare for overskridelser av grenseverdiene, noe som utløser krav om tiltaksutredning, dvs. en kartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere utslippene av nitrogendioksid. - Nasjonale mål for NO 2 overskrides med 8 timesmidler i Sft og folkehelsas luftkvalitetskriterier for NO 2 overskrides med 281 timesmidler i
7 Sammenligning av måleresultater Grenseverdisett Grenseverdi/ antall tillatte overskridelser Målte verdier/ overskridelser 2008 Målte verdier/ overskridelser 2009* Målte verdier/ overskridelse 2010 FF PM10, døgnmiddel 50/35 15 overskr. 5 overskr. 17 overskr. FF PM10, årsmiddel FF PM10, ØT, døgnmiddel 30/35 63 overskr. 47 overskr. 82 overskr. FF PM10, ØT, årsmiddel FF NO2, timesmiddel 200/ overskr. FF NO2, årsmiddel FF NO2, ØT, timemiddel 140/18 47 overskr. 8 overskr. 34 overskr. FF NO2, ØT, årsmiddel NM PM10, timemiddel 50/25 ( ) 15 overskr. 5 overskr. 50/7 ( ) 17 overskr. NM NO2, døgnmiddel 150/ overskr. LK PM10, døgnmiddel overskr. 32 overskr. 58 overskr. LK NO2, timemiddel overskr. 158 overskr. 281 overskr. Datadekning 90% PM10=100% NO2=100% PM10=100% NO2=90% PM10=100% NO2= 91% FF= Forurensningsforskriften, ØT=Øvre terskelverdi, NM=Nasjonale mål, LK=Luftkvalitetskriteriene * Service og kalibrering er unntatt fra datadekningen, men perioden instrumentene var borte (mai-aug), utgjør en såpass lang periode og vil derfor ha innvirkning på dataene. 5. Oppfølging Tiltaksutredning Bærum kommune har samarbeidet med Oslo kommune og Statens vegvesen om utarbeidelse av tiltaksutredning for lokal luftkvalitet. Rapport foreligger og har vært på høring både i Oslo kommune og Bærum kommune. Det er utarbeidet forslag til tiltaksplan for kommunen mht det videre arbeidet med å redusere luftforurensningen langs de mest trafikkerte veiene. Denne skal opp for politisk behandling innen sommeren Reetablering av målestasjon langs E-18 Det finnes ikke lenger noen målestasjon langs Norges mest trafikkerte vei gjennom Bærum. Det arbeides med å inngå et samarbeid med Statens vegvesen med sikte på en reetablering av målestasjonen langs E-18 på tomten mellom Prof. Kohts vei og Eilif Dues vei. 7
8 Vedlegg 1. Grenseverdier og retningslinjer for luftkvalitet Helsemyndigheten i Bærum kommune må forholde seg til flere forskrifter og anbefalinger ved vurderinger om luftkvaliteten er tilfredsstillende; 1) Forurensningsforskriften, kap 7 om lokal luftkvalitet. Forurensningsforskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvalitet. Forskriftens kvalitetskrav gjelder for all utendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokaler og offentlige oppholdsområder som handlegater, fortau, sykkelfelt m.v.. Det er gjort unntak for tunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts-/industriområder. Forskriften omfatter alle utslippskilder som bidrar til konsentrasjoner av stoffer som reguleres. Det er blant annet utslipp fra kjøretøy, fartøyer, forbrenning til oppvarming og avfallsforbrenning. Følgende stoffer reguleres spesielt av forskriften: svevestøv PM 10, nitrogendioksid, svoveldioksid, bly, benzen og karbonmonoksid. Forurensningsmyndigheten er delegert til kommunene og i Bærum er det Folkehelsekontoret som har fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner og gjennomføring av målinger og/eller beregninger av luftkvalitet. Ved behov skal kommunen sørge for nødvendig tiltaksutredning i samråd med anleggseier. Kommunen har også en rolle om anleggeier for kommunale veier. Det er Vei og trafikk som er delegert dette ansvaret. Kvalitetskravene i forskrift om lokal luftkvalitet skal overholdes i løpet av kalenderåret 2005 for PM 10 og i løpet av kalenderåret 2010 for NO 2. Etter fristen for overholdelse er det øvre vurderingsterskel som utløser krav om tiltaksvurderinger. En tiltaksutredning er en redegjørelse for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen skal munne ut i en handlingsplan for gjennomføring av prioriterte tiltak. Denne skal behandles politisk i kommunen. 2) Myndighetenes nasjonale mål (1998) Regjeringen vedtok i 1998 nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Målene uttrykker en ønsket tilstand for årene 2005 og 2010, og er basert på helsevurderinger og samfunnsøkonomiske betraktninger. Målene skal også danne utgangspunkt for arbeidsmål (planlegging og resultatoppfølging) innen de ulike sektorer i Norge. De nasjonale målene for svevestøv skjerpes fra ) Folkehelseinstituttet og Klima og forurensningsdirektoratet (tidl SFT) sine luftkvalitetskriterier (1998) Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at man ut fra den tilgjengelige kunnskap antar at befolkningen kan utsettes for dette nivået uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i befolkningen, og det er tatt hensyn til eventuelle samspilleffekter mellom den aktuelle komponenten og de andre omtalte forurensningskomponentene. Ved fastsettelse av luftkvalitetskriteriene (bortsett fra svevestøv) er det benyttet usikkerhetsfaktorer. Det betyr at eksponeringsnivåene må noe høyere enn luftkvalitetskriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Luftkvalitetskriteriene kan derfor ikke tolkes slik at nivåer over dette er definitivt helseskadelige, men det kan heller ikke utelukkes effekter hos spesielt sårbare individer selv ved nivåer under luftkvalitetskriteriene. 8
9 4) Direktiver fra EU. WHO Air Quality Guidelines Europe 2000 samt nye retningslinjer for svevestøv i Disse er basert på gjeldende internasjonal forskning innen feltet luftkvalitet og helseeffekter. De nye retningslinjene inkluderer også, i motsetning til tidligere, retningsgivende verdier for svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), selv om også nyere studier viser at det ikke er mulig å identifisere en nedre terskel for når helseeffekter av disse komponentene kan forekomme. Målet er imidlertid å oppnå lavest mulige konsentrasjoner. 5) Teknisk forskrift (TEK10), kap. 13-I Luftkvalitet: Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftskvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer. c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset. e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom. g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.... 9
10 10
11 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET
12 VEDLEGG 2 - TABELLER Tabell 1. Grenseverdier og terskelverdier fra Forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet med overskridelser for målestasjonen langs E-16 to siste år. Forskriften gjelder all utendørs luft men omfatter ikke luftkvaliteten inne i bygninger, tunneler, parkeringshus o.l. Grenseverdier og helsebaserte vurderingsterskler Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdi Øvre vurd.terskel Antall tillatte overskridelser Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 350 μg/m 3 24 ganger pr. år døgn (fast) 125 μg/m 3 3 ganger pr. år μg/m 3 3 g/år Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 200 μg/m 3 18 ganger pr. år μg/m 3 18 g/år Kalenderår 40 μg/m μg/m 3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 35 ganger pr. år μg/m 3 35 g/år Kalenderår 40 μg/m μg/m 3 Bly (Pb) Kalenderår 0,5 μg/m 3 0,35 μg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 μg/m ,5 μg/m 3 Karbonmonoksid (CO) Maks daglig 8-t. gj.snitt 10 mg/m mg/m 3 12
13 Tabell 2. Nasjonale mål for luftkvalitet Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten Målene er bygget opp som kravene i forurensningsforskriften men verdiene er litt strengere. Nasjonale mål uttrykker en noe høyere ambisjon enn forskriften, og er hovedsakelig en ambisjon for planlegging og rapportering om utviklingen i miljøtilstand. Målene er ikke juridisk bindende. Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Nasjonale mål (regjeringen 1998) Antall tillatte Dato for oppnåelse overskridelser av grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) 1 døgn (fast) 90 μg/m 3 Ingen Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 150 μg/m 3 8 timer Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 25 døgn μg/m 3 7 døgn Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 2 μg/m 3 Ingen
14 Tabell 3. Klif og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Luftkvalitetskriterier er anbefalte verdier som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering. De er laget i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Luftkvalitetskriteriene for svevestøv ble revidert i Forurensnings komponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier Svoveldioksid (SO 2 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Svevestøv (PM 10 ) Svevestøv (PM 2,5 ) Ozon (O 3 ) Karbonmonoksid (CO) 1 time 90 μg/m 3 6 mnd 40 μg/m 3 1 time 100 μg/m 3 1 døgn 75 μg/m 3 6 mnd 50 μg/m 3 1 døgn 35 μg/m 3 1 døgn 20 μg/m 3 1 time 100 μg/m 3 8 timer 80 μg/m 3 1 timer 25 μg/m 3 8 timer 10 μg/m 3 14
15 15
16 BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET
17 Vedlegg. 3 Grafer Jfr. vedlegg 2 om tabeller med oversikt over grenseverdier, nasjonale mål og helsebaserte luftkvaliteskriterier. Røde linjer tilsvarer grenseverdien i forurensningsforskriften (FF). Gule linjer tilsvarer øvre vurderingsterskel i FF. Oransje linjer tilsvarer Nasjonale mål. Der denne ikke fremgår er den tilsvarende FFs grense. Grønne linjer i diagrammene tilsvarer helsebaserte luftkvalitetskriterier. MÅLESTASJON HAMANG SANDVIKA N E-16 Svevestøv, PM10, Hamang/E-16, ug/m Dato NO2, timesmidler, Hamang E-16, ug/m Tidspunkt 17
18 Svevestøv, PM10, Hamang Sandvika N, januar-mars ug/m Dato NO2, Hamang/E16, timesmidler, januar ug/m Januar NO2, timesmidler, Hamang/E16, Uke ug/m Uke 1 18
19 Vedlegg 4 - VÆRSTATISTIKK
20 20
BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 2008/2009
BÆRUM KOMMUNE FOLKEHELSEKONTORET RAPPORT LUFTKVALITET I BÆRUM KOMMUNE 28/29 UTARBEIDET AV AVD. MILJØRETTET HELSEVERN JAN. 21 Tittel: Rapport om målinger av luftkvalitet i Bærum kommune 28/29 Forfatter:
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2016 Bekkestua målestasjon for luftkvalitet Tittel: Luftkvalitet i Bærum. Rapport fra luftovervåkningen
DetaljerLuftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2017
Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2017 Fotograf: Sofie Meta, Bærum kommune, Kommunikasjonsenheten 1 Tittel: Luftkvalitet i Bærum. Rapport fra luftovervåkningen 2017 Forfatter: Folkehelsekontoret,
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte
DetaljerLokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg
Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerLuftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2018
Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 218 Fotograf: Anett Dæhli / Bærum kommune, Kommunikasjonsenheten 1 Tittel: Luftkvalitet i Bærum. Rapport fra luftovervåkningen 218 Jpost: 19/7693 Forfatter:
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger september 2004
Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger november 2004
Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger November og desember 2012
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn
Detaljerµg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerForskrift om lokal luftkvalitet
Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med
DetaljerLuftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018
Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger Desember 2011
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerEineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse
Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ
DetaljerLuftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering
Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning
DetaljerTYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune
TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerHøring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerLOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND
LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerMånedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerDet var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
DetaljerMånedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerMåleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet oktober 2013
COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering
Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet
DetaljerMånedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerSpinneritomta - utredning av luftforurensning
Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerLUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.
Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet april 2013
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet april 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.05.2013
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,
DetaljerMånedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i august. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerLOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND
LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2014 Industrien i Grenland Side 2 av 31 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2014, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.
side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerMånedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.
side 1 av 11 Månedsrapport november 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 1 overskridelse av PM 10, på Sverresgate i november. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen
Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.
side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).
side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten
Detaljer