Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Helse- og velferdsetaten"

Transkript

1 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen Stikkord: Luftkvalitet, varsling, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, helseeffekter Dato: Godkjent: Sammendrag/hovedpunkter: Luftforurensning er et viktig helse- og miljøproblem i Oslo, særlig om vinteren. Den stadige økende biltrafikken er hovedkilden til forurensningen. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen (skip, anleggsmaskiner osv.). I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktiges komponentene når det gjelder luftforurensning og dens helseeffekter. Forurensningsforskriftens del 3, om lokal luftkvalitet, setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som overskrides. Det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker for å redusere utslipp av disse to stoffene. Flere av tiltakene som er foreslått, er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder imidlertid først og fremst tiltak mot svevestøv som skyldes oppvirvlet veistøv og et tiltak for å redusere bidraget fra vedfyring. Gjennomførte tiltak har hatt en god effekt på svevestøv slik at det i 2006 kun var stasjonen på Alnabru som hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn det som er tillatt. Når det gjelder NO 2 tyder målinger imidlertid på at konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabile i hele byen. Tiltak som har blitt gjennomført til nå, har en god effekt på svevestøvnivået generelt ved å dempe forurensningen som skyldes oppvirvlet veistøv. For å overholde grenseverdiene for både PM 10 og NO 2 i hele byen er det imidlertid nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak mot eksosutslipp. Dette vil føre til en reduksjon av det generelle forurensningsnivået (både for NO 2 og for PM 10 ) i hele byen. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. I tillegg er arealplanlegging et viktig verktøy for å begrense antall personer som er utsatt for høy luftforurensning. 1

2 2

3 Innhold Innhold... 3 Figurregister... 3 Tabellregister... 3 Oppsummering... 4 Hvor i Oslo kan det ventes luft?... 5 En dag med høy luftforurensning... 5 Hvilken betydning har luftforurensning for helsen?... 7 Hvem berøres?... 7 Helseeffekter... 7 Hvor ofte kan helseeffektene oppstå?... 8 Luftforurensningssituasjonen og tiltak i Oslo i Overvåking av luftkvalitet Krav till luftkvaliteten Svevestøv (PM 10 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten? Hver enkelt kan gjøre noe for å bedre luftkvaliteten Figurregister Figur 1. Utvikling og spredning av NO 2 i ettermiddagsrushet 17. mars Figur 2. Prosentandel av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Kirkeveien i Figur 3. Kart over målestasjoner i Oslo i Figur 4. Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i på utvalgte veinære stasjoner Figur 5. Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 i ved utvalgte veinære stasjoner Figur 6. Årsmiddel for NO 2 i for utvalgt veinære stasjoner, i µg/m Figur 7. Timer med høye nivåer av NO 2 ved Kirkeveien i sortert etter konsentrasjonsnivå Tabellregister Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning... 8 Tabell 2. Utdrag 1 av forurensningsforskriftens del

4 Oppsummering God luftkvalitet er en grunnleggende betingelse for menneskers helse og velferd (WHO 2006). Det har vist seg at økte nivåer av luftforurensning har sammenheng med mange uønskede helseeffekter. Dette gjelder også for nivåene som forekommer i Norge og Oslo (Folkehelseinstituttet). Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Informasjon om måleverdier og forventet utvikling i luftkvaliteten både på kort og lang sikt gjøres tilgjengelig for befolkningen (www.luftkvalitet.info/oslo). Luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig bedre i løpet de siste 50 årene. Imidlertid har det de siste fem til ti årene ikke vært noen entydig utvikling, særlig når det gjelder NO 2. Siden tallet har også hovedkildene til luftforurensningen endret seg, fra store stasjonære industriutslipp til utslipp fra mobile kilder (hovedsakelig veitrafikk). På grunn av dette er stoffene som dominerer forurensningsbildet også forandret. Nå er det svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste forurensningskomponentene i Oslo. Forurensningsforskriftens del 3, om lokal luftkvalitet, setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som overskrides. Det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker for å redusere forurensning fra disse to stoffene. Flere av tiltakene som er foreslått, er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder imidlertid først og fremst tiltak mot svevestøv som skyldes oppvirvlet veistøv: piggdekkgebyr, støvdemping ved magnesiumklorid og nedsatt hastighet. I tillegg er det etablert en tilskuddsordning ved utskifting til nye vedovner. Nye ovner gir renere forbrenning og en utskifting av ovner bidrar dermed noe til å redusere utslipp fra vedfyring. Målinger generelt i Oslo og studier av enkelttiltak tyder på at disse tiltak særlig tiltak mot oppvirvling av veistøv - har en god effekt. I 2006 var det kun stasjonen på Alnabru som hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn tillatt. Det er trolig to hovedgrunner til at Alnabru har hatt disse overskridelsene. For det første har det ikke blitt støvdempet like mye på Alnabru som langs de statlige veiene og for det andre bidrar trolig eksos fra biler og tungtransport mer til forurensningen i Alnabru-området enn ellers i byen. Sistnevnte blir også tydelig når man ser på overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid. I hele byen tyder - målinger av NO 2 på at konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabile i hele byen. Det er nå viktig å gjennomføre tiltak rettet mot eksos for å redusere svevestøvnivået ytterligere og for å redusere forurensning fra nitrogendioksid. Disse tiltakene er stort sett mer langsiktige og inkluderer areal- og transportplanlegging, begrensing av biltrafikk, forbedret teknologi og reduksjon av utslipp fra havnevirksomhet. Det er nødvendig at langsiktige tiltak som forankret i tiltaksutredningen (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004), gjennomføres og tas i bruk for at grenseverdiene skal kunne overholdes i hele byen. For å oppnå størst helsemessig gevinst bør forurensningsnivået reduseres ytterligere utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. For at antall personer som er utsatt for høy forurensning skal begrenses mest mulig er god arealplanlegging viktig. 4

5 Hvor i Oslo kan det ventes luft? Det er veitrafikken som er den viktigste enkeltkilden til luftforurensningen i Oslo. Derfor er luftforurensningen generelt høyest i de mest trafikkerte områdene og langs veiene. Det er både eksos, asfaltslitasje fra piggdekkbruk og oppvirvling av veistøv som skaper forurensning fra veitrafikk. For svevestøv bidrar også vedfyring til forurensningen. De høyeste konsentrasjonene forekommer om vinteren og våren. Områder som er spesielt utsatt for svevestøv er: områdene rundt Helsfyr, Ulven, Økern og Løren et belte på meter fra hovedveiene områder innenfor Ring 2 Områder som er spesielt utsatt for nitrogendioksid er: Alnabru-området sentrumsnære østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika grenseverdien for årsmiddel for nitrogendioksid overskrides i et større område innenfor Ring 3 (fra Sinsen i nordøst til Sørenga i øst og Skøyen i vest), samt langs hovedveiene. Områder utenfor Ring 3, i åssidene i Groruddalen og sør for Ryenkrysset vil i hovedsak ha god luftkvalitet hele året. En dag med høy luftforurensning I 2006 har det vært flere dager med høy luftforurensning på grunn av nitrogendioksid. I vinterhalvåret (slutten av oktober til begynnelsen av mai) varsler Helse- og velferdsetaten daglig om luftforurensning. I forbindelse med varsling lages det daglige prognoseberegninger med et databasert modellerings- og overvåkingssystem, AirQUIS 1. Det produseres kart av spredningen av luftforurensningen. Figur 1 viser den beregnete geografiske spredningen av luftforurensningen i Oslo på en dag med høy forurensning ( ). Figuren viser utviklingen hver annen time i ettermiddagsrushet fra kl Denne utviklingen er typisk for hvordan forurensning på grunn av eksos sprer seg i Oslo på en vinterdag med lite vind og stabile værforhold (inversjon), dvs. at det mot normalt er varmere i høyden enn ved bakken og dette fører til at lufta ikke blandes vertikalt slik at forurensningen hoper seg opp ved bakken. 1 Systemet er utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU). 5

6 Figur 1. Utvikling og spredning av NO 2 i ettermiddagsrushet 17. mars Fargene viser luftforurensningsnivåene iht. de nasjonale varslingsklassene (se tabell 1). Områder med lite fargelegges ikke). kl. 14 kl. 16 kl. 18 kl. 20 kl. 22 kl. 24/00 Kilde: Bedre byluft 6

7 Hvilken betydning har luftforurensning for helsen? Dårlig luftkvalitet i de største byene i Norge reduserer helsen og velferden til svært mange mennesker (Statens helsetilsyn, 1999, SFT, 2000). Spesielt er dette et problem i en by som Oslo. Tidligere beregninger utført av SSB og SFT indikerer at omfanget av helseskader på grunn av forringet lokal luftkvalitet kan være betydelig også for nivåer som forekommer i Oslo. Hvem berøres? Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Også fostre, barn og unge er en sårbar gruppe. Disse følsomme grupper utgjør om lag en tredjedel av befolkningen. I tillegg er det enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt for forurensning som sjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veger, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. Befolkningen utsettes for luftforurensninger ved bosted, ved arbeidsplass/skole/barnehage og ved opphold på fortau og i andre uteområder. I tillegg påvirker luftforurensning også inneluft. Mange er mest utsatt for luftforurensning ved reiser langs veiene. For å begrense eksponeringen er det spesielt viktig å begrense fysisk aktivitet i områder med høy luftforurensning. Når man er i fysisk aktivitet puster man sterkere og det medfører at kroppen tar opp mer luftforurensning og forurensningen vil kunne fraktes dypere ned i luftveiene. Barn og helseeffekter Barn er definert som en følsom gruppe for luftforurensninger i og med at de har lunger som er under utvikling som dermed er mer påvirket av luftforurensninger. Det finnes også studier som tyder på at langtidseksponering til luftforurensning kan føre til utvikling av astma/allergi og at barn som har vært utsatt for luftforurensning over tid kan få nedsatt lungefunksjon. Dessuten er barn i stor aktivitet når de leker ute, noe som gir økt luftopptak og dermed høyere opptak av luftforurensninger. Det er derfor av helsemessige hensyn viktig at barn ikke oppholder seg i områder med høy luftforurensning over lengre tid. Helseeffekter Helseskader forårsakes av både korttidseksponering (timer til noen få døgn) for høye verdier og langtidseksponering (måneder og år) for både høye og lavere nivåer. Det er blant annet klar sammenheng mellom partikkelforurensning og luftveissymptomer. Videre tyder resultater fra forsøk på at eksponering for svevestøv eller nitrogendioksid kan forsterke allergiske reaksjoner samt bidra til utvikling av ny allergi (Folkehelseinstituttet). En ny norsk studie med data fra Oslo viser at luftforurensningen også kan være en medvirkende årsak til død hos alvorlig syke og eldre (Næss et al. 2006). 7

8 Helseeffekter av nitrogendioksid 80-90% av NO 2 tas opp i blodsirkulasjonen ved innånding. Gassen har relativt lav vannløslighet og tas derfor lite opp i de øvre luftveiene, men trenger mest ned i dypere lungeavsnitt og forårsaker skader der. Epidemiologiske undersøkelser (bl.a. Næss et al. 2006) tyder på at eksponering for NO 2 kan gi økt forekomst av luftveissykdommer og død. Følsomme grupper: Astmatikere Personer med andre luftveislidelser Effekter: Økt sykelighet og dødelighet Økt mottakelighet for infeksjoner Irritasjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene Akutt og kronisk bronkitt Astmaanfall Andre luftveissymptomer (Kilde: Folkehelseinstituttet 2003) Varsling av lokal luftkvalitet er knyttet til korttidseksponering og det er utarbeidet en oversikt over helsevirkninger ved ulike konsentrasjonsnivåer (tabell 1). Syke personer bør ta hensyn til de helsemessige anbefalingene som er gitt i forbindelse med varsling av lokal luftkvalitet og kan i samråd med lege også øke medisineringen ved høy forurensning. Dessuten bør gravide, barn og eldre som er særlig følsomme for luftforurensninger unngå lengre opphold i områder med høy luftforurensning. Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse Lite Noe Mye Helsevirkning Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke Svært oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Hvor ofte kan helseeffektene oppstå? Veitrafikken er hovedkilden til forurensningen i Oslo. Hvor ofte luften er og hvor høye konsentrasjonene blir, er avhengig av flere forhold som bl.a. trafikkmengde i nærheten, hastighet, tiltak, lokale topografiske og meteorologiske forhold og nærhet til andre kilder (f.eks. vedfyring). 8

9 Figur 2 viser hvor ofte enkelte forurensningsnivåer iht. varslingsklassene (tabell 1) ble målt ved Kirkeveien i Ved Kirkeveien og andre veinære områder i indre by er det luft mer enn 40 % av året. Under slike forhold kan helseeffekter forekomme, særlig hos astmatikere. Langs sterkt trafikkerte veier kan det være luft over halvparten av året og opp til en fjerdedel av året kan være mye til svært (jfr. nasjonale varslingsklasser, tabell 1). I områder i noe avstand fra trafikken vil det imidlertid være god luftkvalitet store deler av året. Det er både veistøv, eksos og til dels vedfyring som bidrar på dager der det måles luft. Imidlertid var det NO 2 fra eksos som førte til registrering av svært luft (jfr. nasjonale varslingsklasser, tabell 1) ved Kirkeveien og i større deler av byen. Dette skjedde i en periode med stabile værforhold (inversjon) og lite vind i månedsskifte januar/februar Figur 2. Prosentandel av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene på målestasjonen ved Kirkeveien i 2006 På årsbasis (2006) Sommer 2006 Vinter 2006 mye 10 % svært 1 % mye noe 5 % 16 % svært mye 2 % 15 % lite 45 % noe 27 % lite 62 % lite 79 % noe 38 % 9

10 Luftforurensningssituasjonen og tiltak i Oslo i 2006 Det er flere komponenter som er viktige for lokal luftkvalitet. I Oslo er det stort sett svevestøv (PM 10 og PM2,5 ) og nitrogendioksid som har konsentrasjonsnivåer som medfører helseeffekter. Overvåking av luftkvalitet Automatiske og kontinuerlige målinger av luftkvaliteten i Oslo foretas gjennom hele året ved 11 målestasjoner. I 2006 var fire stasjoner lokalisert langs statlige veier og tre langs kommunale veier, mens fire stasjoner målte i bybakgrunn, dvs. at målestasjonene ikke er direkte påvirket av en enkelt kilde (figur 3). Det registreres konsentrasjonsnivåer av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), benzen og toluen. I tillegg måles det meteorologi på Valle Hovin. Overvåkingen utføres i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune ved Samferdselsetaten og Helseog velferdsetaten. Figur 3. Kart over målestasjoner i Oslo i Kilde: Statens vegvesen Krav till luftkvaliteten I tillegg til konsentrasjonsnivåer som kun er basert på helseeffekter, finnes det juridisk bindende krav; forurensningsforskriftens grenseverdier som ikke skal overskrides. Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelser av grenseverdiene, har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften, blant annet ved å gjennomføre tiltak. I Oslo er aktuelle anleggseiere i hovedsak veieierne, dvs. Statens vegvesen og Samferdselsetaten. 10

11 I Oslo har det blitt målt overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og for nitrogendioksid (NO 2 ). Som en følge av dette har det blitt gjennomført en tiltaksutredning med foreslåtte handlingspakker som skal medføre at kravene i forskriften blir tilfredsstilt. Grenseverdiene for de andre stoffene som omfattes av forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, overholdes i Oslo. Tabell 2. Utdrag 1 av forurensningsforskriftens del 3 Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi Forskrift om lokal luftkvalitet (kgl. res. av ) Antall tillatte Dato for oppnåelse overskridelser av av grenseverdi grenseverdi Nitrogendioksid 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år (NO 2 ) Kalenderår 40 µg/m Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m Grenseverdier for svoveldioksid, bly, benzen, karbonmonoksid og ozon overholdes i Oslo og er utelatt i denne rapporten. Informasjon om disse stoffene finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. Svevestøv (PM 10 ) Hovedkildene til svevestøvforurensningen i Oslo er veistøv, vedfyring og dieseleksos. Ser man forurensningsbelastningen gjennom et helt år samlet, er veitrafikken den helt dominerende kilden. I områdene langs hovedveiene er det veitrafikken som bidrar mest (50-70 %) til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel. I kalde perioder kan vedfyring bidra med opp til 50 % til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i sentrumsområdene, Majorstua-Frogner og Sofienberg-Torshov (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). Figur 4. Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i på utvalgte veinære stasjoner 2. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for antall overskridelser år Alnabru Manglerud RV4 Aker Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten 2 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru ; Manglerud ; RV4 Aker Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 11

12 Målinger de siste ti årene viser at det har blitt målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel på flere av gatestasjonene, men ikke på noen av bakgrunnsstasjonene. Konsentrasjonsnivået av PM 10 har blitt noe redusert siden midt på 90-tallet. Dette har trolig hatt sammenheng med reduksjonen i piggdekkandelen. De siste 5-6 år har det imidlertid ikke vært noe klar trend. Flest overskridelser er det langs hovedveinettet i nordøstre og østre deler av byen (Alnabru, Løren og Manglerud) var det første året der det ikke ble målt flere overskridelser enn forurensningsforskriften tillater på stasjonene langs de statlige veiene, mens det på andre stasjoner, bl.a. Alnabru, ikke kan ses noe nedgang (se figur 4). Dette kan til dels forklares med at det har vært en snørik vinter og vår 2005/06 og at det har vært relativt få tørre perioder om våren og høsten. Disse værforholdene har trolig medført relativt lite forurensning som skyldes oppvirvlet veistøv. Den andre viktige årsaken til at det har vært færre overskridelser og lavere maksimalverdier langs de statlige veiene i 2006 enn i tidligere år, er trolig at det har blitt gjennomført tiltak for å hindre oppvirvling av veistøv. Hele riksveinettet har blitt støvdempet med magnesiumklorid om vinteren siden høsten Langs Riksvei 4 Trondheimsveien og langs Ring 3 har det i tillegg vært miljøfartsgrense (60 km/t) i piggdekksesongen siden hhv. høst 2004 og høst Kombinasjonen av disse to tiltak har trolig bl.a. medført at stasjonen ved Riksvei 4 har gått fra å ha nest mest overskridelser til å være blant de tre stasjonene som har færrest overskridelser. Dette betyr at den i 2006 hadde færre overskridelser enn noen bybakgrunnsstasjoner. Støvdemping med magnesiumklorid har også blitt delvis gjennomført langs kommunale veier i indre by. Siden høsten 2006 støvdempes det samtidig langs det kommunale og det statlige veinettet i både i indre by og i Alnabru-området. Grunnen til at andre stasjoner, f. eks. Alnabru og Sofienbergparken ikke viser samme utvikling, kan muligens til dels forklares med at det har blitt gjennomført færre støvdempende tiltak vinteren 2005/06. En annen viktig forklaring er trolig at disse stasjonene er utsatt for andre kilder i tillegg til oppvirvling av veistøv. På Alnabru bidrar eksos fra biler og tungtransport antakelig mer enn ved de andre veinære stasjonene. På bakgrunnsstasjoner og i indre by som f.eks. i Sofienbergparken, spiller bidraget fra vedfyring og generell bakgrunnsforurensning en større rolle. Nitrogendioksid (NO 2 ) Veitrafikk er den helt dominerende, lokale utslippskilden til nitrogendioksid (mer enn 90 %) og er hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for timemiddel. På årsbasis er det lokale bidraget til konsentrasjonene betydelig lavere. Da står det lokale utslippet av NO x fra veitrafikk for om lag 50 % av overskridelsen av NO 2 -årsmiddelkonsentrasjonene, mens det er langtransportert tilførselen av bakkenært ozon (O 3 ) som er den andre vesentlige faktoren for NO 2 -dannelsen. Tilførselen av O 3 har de siste årene økt og det har medført en økende oksidasjon av NO til NO 2. Det betyr at det lokale utslippet av NOx må reduseres betydelig (trolig med mer enn 50 %) før man oppnår vesentlige reduksjoner i årsmiddelkonsentrasjonen (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). De høyeste konsentrasjonene og de fleste overskridelsene av grenseverdien for NO 2 - timemiddel kan ventes i Alnabru-området (figur 5). Årsaken til at Alnabru-området får så mange flere høye konsentrasjoner enn de andre stasjonene, er trolig lokale meteorologiske forhold i kombinasjon med høy trafikkbelastning med en stor andel av tunge kjøretøy. I 2006 ble det målt om lag tre ganger så mange overskridelser av grenseverdien på Alnabru som i tidligere år. Dette har trolig sammenheng med at det har vært flere perioder enn tidligere med svært stabile værforhold (inversjon) lokalt i området. 12

13 Figur 5. Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 i ved utvalgte veinære stasjoner 3. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for antall overskridelser Kirkeveien Alnabru Manglerud år Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten Andre områder som kan være utsatt for høye timemiddelverdier av nitrogendioksid er sentrumsnære østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika og områder langs de riksveiene. I disse områder har det enkelte år blitt målt overskridelser av grenseverdien. De siste to år har det også blitt målt overskridelser ved Kirkeveien for første gang siden man begynte å måle NO 2 ved stasjonen i 1995/96. I 2006 ble det også for første gang målt overskridelser ved alle målestasjoner for NO 2 og dermed var også maksimalverdiene høyere enn tidligere ved alle stasjoner, unntatt Alnabru. Denne utviklingen kan bare til dels forklares med spesielt stabile værforhold, særlig en periode i begynnelsen av Imidlertid er det bare en liten andel av tiden, dvs. få timer, med veldig høye nivåer av NO 2 (figur 5 og 7). Figur 6. Årsmiddel for NO 2 i for utvalgt veinære stasjoner 4, i µg/m 3. Den røde streken viser grenseverdien for konsentrasjon i µg/m år Kirkeveien Alnabru Manglerud Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten 3 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien ; Manglerud Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 4 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien ; Manglerud Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 13

14 Samtidig ser det ut til at det generelle nivået av nitrogendioksid øker for hvert år (figur 7) og årsmiddelkonsentrasjonen overskrides på flere målestasjoner (figur 6). Beregninger viser at området som er utsatt for overskridelser av årsmiddelet for nitrogendioksid, omfatter indre by innenfor Ring 2, Sinsen/Torshov og Skøyen og store deler av hovedveinettet (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). Selv om utslippene av NO x har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet, har konsentrasjonene av NO 2 ikke blitt vesentlig endret. Ut fra målingene kan det heller se ut som om NO 2 -konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabilt i hele byen (figur 5-7) og at de ikke avtar slik beregninger viser. Grunner til dette er trolig bl.a. at ozontilførselen er en viktig faktor, trafikkvekst og at lokale værforhold (inversjon) medfører høye NO 2 -konsentrasjoner. Sistnevnte gjelder spesielt i perioder med høyest forurensning og bidrar dermed i hovedsak til maksimalkonsentrasjoner og antall overskridelser av timemiddel, men er ikke like avgjørende på årsbasis. I tillegg er det noen usikkerheter knyttet til utslipp av NO x og NO 2. Det viser seg at reelle utslipp fra biler kan være større enn typegodkjenning (og dermed utslippsberegninger) tilsier. Det har også i de siste årene vært en sterk økning i antall dieselbiler, som slipper ut mer NO x /NO 2 enn bensinbiler. Dessuten tyder internasjonale studier på at selv om utslippene av NO x er redusert, kan det være mer utslipp av direkte NO 2. Figur 7. Timer med høye nivåer av NO 2 (i µg/m 3 ) ved Kirkeveien i sortert etter konsentrasjonsnivå (fra maksimal timemiddel og ned). konsentrasjon i µg/m timer Kilder: Statens vegvesen 14

15 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten? Høsten 2005 ble tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo politisk behandlet og vedtatt. Tiltaksutredningen inkluderer handlingspakker for å bedre luftkvaliteten på kort og lang sikt, relatert til når grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioksid skal være overholdt. Den kortsiktige handlingspakken for 2005 er spesifikt rettet mot å redusere PM 10 konsentrasjonene og inneholder tiltak som piggdekkavgift, rengjøring av veiene og støvdemping med magnesiumklorid, miljøfartsgrense for å redusere støvoppvirvling, innfasing av lavsvoveldrivstoff, mobilitetsplanlegging, øko-kjøring, rensing av tunnelluft og tilskudd til vedovner. Disse tiltak er i stor grad allerede er iverksatt i Oslo og resultater fra målingene i 2006, samt evalueringer av enkelte tiltak, tyder på at tiltakene har hatt en god effekt. Forslag til handlingspakke for 2010 inneholder en videreføring og økt effekt av de fleste 2005-tiltakene. I tillegg inkluderer det mer langsiktige tiltak som er rettet mot NO 2 - forurensning som begrensing i trafikkveksten, reduksjon av utslipp fra tyngre kjøretøy (f.eks. ved hjelp av lavutslippssone), overbygg på strekninger med dårligst luftkvalitet og landstrømtilkobling ved Filipstad for å redusere utslipp fra skip. Hver enkelt kan gjøre noe for å bedre luftkvaliteten Det er flere viktige tiltak som både syke og friske personer kan bidra med lokalt slik at luftkvaliteten i Oslo blir bedre for alle. De viktigste er: bruke piggfrie dekk redusere bilbruken bruke kollektive transportformer, sykle eller gå begrense vedforbruket og/eller bytte til rentbrennede ovn benytte elektrisitet i stedet for olje og ved 15

16 Referanser Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstitutt (2003): Miljø- og helse en forskningsbasert kunnskapsbase. Miljøverndepartementet (2002). Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet. Næss, Øyvind, Per Nafstad, Geir Aamodt, Bjørgulf Claussen and Pål Rosland (2006):Relation between concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO 2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. SFT (1998). Luftforurensning i Oslo. Framskrivninger og tiltak SFT-rapport nr 98:15 SFT (2000): Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Statens helsetilsyn, Oslo. Statistisk sentralbyrå: WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update Summary of risk assessment. 16

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå?

Transport i by konferanse, 20.09.2005. Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Transport i by konferanse, 20.09.2005 Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå? Anne Gislerud,, Oslo kommune Lovpålagt reduksjon- gjeldende regelverk

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte

Detaljer

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk

MULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

LUFTKVALITETEN. i Stavanger

LUFTKVALITETEN. i Stavanger LUFTKVALITETEN i Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2013 1 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 4 1.3 Helseeffekter

Detaljer

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25

Helga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1.

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1. Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Utarbeidet av: Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Dato: 26.11.213 Saksbehandlere: E-post: Christine Oppegaard og Erik Aune christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no erik.aune@bym.oslo.kommune.no

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

LUFTFORURENSNING I OSLO

LUFTFORURENSNING I OSLO LUFTFORURENSNING I OSLO RUNAR OVESEN BYMILJØETATEN MILJØDIVISJONEN 30. MAI 2013 Organisasjonen: En miljøvennlig by Luftmålinger Støyskjerming Dynamisk gatebelysning Piggdekkgebyr Renhold Vårrengjøring

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011

Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011 Miljøfartsgrense i Oslo 2004-2011 Oppsummeringsrapport Region øst November 2012 Miljøfartsgrense 1 Forord Vegslitasje og oppvirvling av veistøv er en av de største kildene til svevestøv (PM 10 ) i norske

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Forord. Deltakerne i arbeidsgruppa har vært:

Forord. Deltakerne i arbeidsgruppa har vært: Forord Denne brukerveiledningen presenterer beregnede luftforurensningskonsentrasjoner i Oslo på kartform og gir en innføring i hvordan kartene skal brukes og tolkes. Kartene kan brukes separat, men gir

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen. Beregninger av luftforurensning

Luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen. Beregninger av luftforurensning R a p p o r t Inen den tid har vi nok får Oppdrag: bmoppdragsnavn1luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen bmemne1lokal Emne: luftkvalitet 120088 bminit1gunnb Rapport: 27. november 2009 Luftberegninger Apeltunveien

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli 245861/TFa 09.02.2007 Til: Johnny Fløy Kopi til: Mette Pedersen Fra: Terje Farestveit KU FOR VERVET TROMSØ LUFTFORURENSING Kommuneoverlegen

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2008 Industrien i Grenland 2 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2008, viste 30 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 pr. døgn) for

Detaljer

Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05

Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05

Detaljer

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 12

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 12 Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 10/11 vedlegg 12 N o t a t 1 Oppdrag: Sykkelstamveg Stavanger-Forus- Sandnes Dato: 20. september 2010 Rev. 8.12.2010 Emne: Oppdr.nr.: 214758 Til: Statens vegvesen Kopi:

Detaljer

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport NOTAT Til: Norges Astma og Allergiforbund Kopi: Fra: Ingrid Sundvor, Dag Tønnesen, Sam Erik Walker og Leonor Tarrason Dato: Kjeller, 17. juni 2011 Ref.: IS/BKa/O-111036 Beregninger av NO 2 for Oslo og

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

Grenseverdier og nasjonale mål

Grenseverdier og nasjonale mål RAPPORT M-129-2014 Grenseverdier og nasjonale mål Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet Grenseverdier og nasjonale mål M-129-2014 Grenseverdier

Detaljer

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa NILU: OR 6/2003 NILU: OR 6/2003 REFERANSE: O-102022 DATO: FEBRUAR 2003 ISBN: 82-425-1423-2 Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa 1 Innhold Side Sammendrag...

Detaljer

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet 20. august 2015 Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Konsekvensutredning av forskriftsendring - Innskjerping av grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) Hovedbudskap Formålet med

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK Beregnet til Tronrud Engineering AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Mars, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy

Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Rapport Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Rapport fra en arbeidsgruppe, 21. april 2005 Lavutslippssone Rapport Lavutslippssoner i norske byer - miljørestriksjoner på

Detaljer

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres

Regjeringens forslag til nye engangsavgifter for biler må endres Regjeringens forslag til nye Regjeringens forslag Beregningen av engangsavgiften foreslås endret slik at man skal bruke utslipp av CO 2 istedenfor slagvolum. Vekt og effekt skal fortsatt være med i beregningen.

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg

Detaljer

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy

Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy Drammen kommune Tolkning av luftsonekart og bruk av luftsonekart som planleggingsverktøy 2014-03-14 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Grenseverdier og helserisiko 5 2 Tolkning av luftsonekart

Detaljer

LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015

LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/16 30.3.2016 LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for 2015. Med hilsen

Detaljer

Luftforurensningssituasjonen på Alnabru. Analyser av kilder og kildebidrag

Luftforurensningssituasjonen på Alnabru. Analyser av kilder og kildebidrag Luftforurensningssituasjonen på Alnabru Analyser av kilder og kildebidrag Desember 2007 2 Forord Forskrift til forurensningsloven stiller krav om grenseverdier for luftforurensninger. Som anleggseiere

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler

Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Vegdrift 2014 Teknakonferanse 3. og 4.nov Veistøvproblem i Trondheim? Erfaringer med tiltak og virkemidler Foto: Carl-Erik Eriksson Miljøenheten - Tore Berg Svevestøv Prinsens gate 6A (ÅDT = 25000) Vintersesongen

Detaljer

Hunstadmoen-Thallekrysset i Bodø

Hunstadmoen-Thallekrysset i Bodø OR 55/2009 Hunstadmoen-Thallekrysset i Bodø Vurdering av luftforurensning fra tunnelmunninger Ivar Haugsbakk 2 Hunstadmoen-Thallekrysset i Bodø Vurdering av luftforurensning fra tunnelmunninger Ivar Haugsbakk

Detaljer

Reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal:

Reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal: OR 4/2014 Reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal: Luftkvalitetsrapport, Tunnel Torsbuåsen Ivar Haugsbakk Oppdragsrapport 1 Innhold Sammendrag... 2 1 Innledning... 3 2 Metoder og forutsetninger...

Detaljer

NOTAT TILLEGGSNOTAT TIL FAGRAPPORT FR7. 1. Bakgrunn

NOTAT TILLEGGSNOTAT TIL FAGRAPPORT FR7. 1. Bakgrunn NOTAT Oppdrag 1131189 - Rv 555 (Kolltveit-Storavatnet) Kunde Statens vegvesen Region Vest Notat nr. FR7 Dato 2015/03/13 Til Statens Vegvesen Region Vest Fra Jenny Skeide Skårn. Rambøll Kopi Ivar Egset,

Detaljer

LUFTKVALITET I BERGEN 2014

LUFTKVALITET I BERGEN 2014 LUFTKVALITET I BERGEN 214 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen 22.4.15 1 Innhold 1. Luftkvalitet... 3 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid:... 9 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv:... 13 4. Måleresultater

Detaljer

Tiltaksutredning/handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad/Sarpsborg

Tiltaksutredning/handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad/Sarpsborg Tiltaksutredning/handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Statens vegvesen Østfold Fylkeskommune I Forord Tiltaksutredning/handlingsplan - lokal luftkvalitet

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Spredningsberegninger Rodeløkka varmesentral

Spredningsberegninger Rodeløkka varmesentral Click here to enter text. Status: Endelig utgave Dato: 26.05.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 26.05.2014 Prosjektnavn: Click here to enter text. Dok. ID: 31920-00003-0.1

Detaljer

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for

Detaljer

Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE)

Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE) Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE) TA-1718/2000 ISBN 82-7655-205-6 Forord Rapporten presenterer resultater fra en studie der

Detaljer

Etat for helsetjenester

Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester Bergen, 5. mars 2012 Luftkvalitet i Bergen 2011 Figur 1: Luftforurensning truer byluften Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud 14 OPPDRAG Bergen Luftvurdering Bjørnsonsgate 29 OPPDRAGSNUMMER 667421 OPPDRAGSLEDER Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO UTFØRT AV: noragn KONTROLLERT AV: seleax Vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

Rv. 83 Seljestad - Sama, Harstad

Rv. 83 Seljestad - Sama, Harstad OR 5/2014 Rv. 83 Seljestad - Sama, Harstad Vurdering av luftforurensning fra tunnelmunninger Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen Oppdragsrapport 1 Innhold Side Sammendrag... 2 1 Innledning... 3 2 Metoder og

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Årskonferanse om miljø og helse i Bergen 12. og 13. mai 2014. Per Vikse Seniorrådgiver Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø To tema Lokal luftforurensning

Detaljer

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard

Detaljer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer

Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Miljøenheten Bedre Byluft 12.april 2016 Svevestøv tiltak og virkemidler Fra tiltaksplaner til piggdekkgebyrer Foto: Geir Hageskal Tore Berg, Miljøenheten Trondheim kommune OK 2013-15 2016 Strengere grenseverdier

Detaljer

Innst. 301 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:75 S (2014 2015)

Innst. 301 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:75 S (2014 2015) Innst. 301 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:75 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Une

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Beregnet til Lørenskog Vinterpark AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato September, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Revisjon 001 Dato

Detaljer

Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo I Oslo er det svevestøv (PM 10 og PM 2.5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Biltrafikken

Detaljer

Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet

Anmodning om etterlevelse av lovverk for lokal luftkvalitet NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no Kommunestyrerepresentanter

Detaljer

Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens vegvesen

Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens vegvesen Statens forurensningstilsyn (SFT) Statens vegvesen TA-1940/2003 Innhold Oppbygning av veiledningen og hensikten med denne...3 Hensikten med veiledningen...3 Oppbygningen av veiledningen...3 1. Hovedelementene

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). i samarbeid med Sør-Varanger kommune Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). August 2010 RAPPORT Tittel: Spredningsberegninger

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. På målestasjonene Bangeløkka ble det målt

Detaljer

Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015

Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015 Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 215 Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune Statens vegvesen Innhold 1.Innledning... 3 2.Luftkvalitet 215... 3 Resultater

Detaljer

Helsevernetaten. Luftkvalitet i Bergen 2010. Bergen, mars 2011. Fig 1: Luftforurensning truer byluften

Helsevernetaten. Luftkvalitet i Bergen 2010. Bergen, mars 2011. Fig 1: Luftforurensning truer byluften Helsevernetaten Bergen, mars 211 Luftkvalitet i Bergen 21 Fig 1: Luftforurensning truer byluften Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Statens vegvesen Region nord

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Statens vegvesen Region nord Statens vegvesen Referat Dato: 30. november 2004 Tid: 10:00-15:40 Referent: Wenche Kirkeby Saksbehandler/innvalgsnr: Wenche Kirkeby 22073634 Pål Rosland - 22073488 Vår dato: 07.01.2005 Referat fra seminar

Detaljer

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER 11927001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER

Detaljer

LUFTKVALITET I BERGEN 2012 ETAT FOR HELSETJENESTER. Bergen 12.03.13

LUFTKVALITET I BERGEN 2012 ETAT FOR HELSETJENESTER. Bergen 12.03.13 LUFTKVALITET I BERGEN 212 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen 12.3.13 Forsidebilde: Espen Skippervik Sætre. Bilde kapittel 8: Øystein Skålevik. Andre bilder: Per H. Fauske 1 Innhold 1. Luftkvalitet... 3 2.

Detaljer

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2014/289-5 Saksbehandler: Allan Berg Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel

Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel Se mottakerliste Dato: 05.05.2011 Deres ref.: Vår ref.: 11/00051-31 Saksbeh.: Bente Pladsen Gussiås Org. enhet: Utredning Tlf: 23493095 Arkivkode: 934 HØRING

Detaljer