Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 2015

Transkript

1 Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 215 Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune Statens vegvesen

2 Innhold 1.Innledning Luftkvalitet Resultater sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier... 4 Resultater sett i forhold til nasjonale varslingsklasser... 8 Resultater sett i forhold til nasjonalt mål for luftkvalitet Statistikk og registreringer av betydning for luftkvaliteten... 1 Fergetrafikk... 1 Utvikling av bilparken bensin-/dieselbiler Utvikling av bilparken elbiler Piggfriandel Meteorologi og luftforurensning Aktiviterer og nyheter i Ny veinær målestasjon på Alvim i Sarpsborg Rapport om Norges målenettverk for luftkvalitet Oppdatert veileder til forurensningsforskriftens kapittel EFTA dom Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av lokal luftkvalitet Innskjerping av grenseverdier for svevestøv Varsling av luftkvalitet Nye varslingsklasser for luftkvalitet Gjennomgang av målestasjonsplassering Tiltaksutredning Nasjonalt beregningsverktøy (NBV) Luftsonekart Revidert avtale om samarbeid om overvåkning av lokal luftkvalitet i Ytre Østfold Deltakelse i forskningsprosjekt bærbart måleinstrument Årlig møte med Meteorologisk institutt Digitalisering av meteorologimasta i Borge Referanselaboratoriet på audit Deltakelse på Bedre byluft forum Planer for

3 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften stiller krav til luftkvalitet for all utendørs luft, det vil si både ved boliger, næringslokaler og på offentlige oppholdsområder. Forskriften er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. De aktuelle grenseverdiene i forurensningsforskriften er satt med bakgrunn i helse. Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. De fire største bykommunene (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden) i Ytre Østfold har siden 29 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet. Fra og med 213 er Statens vegvesen også formell deltaker i samarbeidet. Overvåkingen er finansiert med bidrag fra Østfold Fylkeskommune, Statens vegvesen og de fire kommunene. Fredrikstad kommune har i 215 fungert som leder for samarbeidet. Måleprogrammet (antall målestasjoner og målestasjonenes plassering) for luftkvalitet i Ytre Østfold er inne i en utvidelsesprosess. I 215 ble det etablert en ny veinær målestasjon på Alvim i Sarpsborg. 2.Luftkvalitet hadde, i likhet med 214, en forholdsvis mild og fuktig vinter. Dette har gitt utslag i lave konsentrasjoner av svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid i Fredrikstad og Sarpsborg. I 215 er det registrert overskridelser av grenseverdiene for svevestøv PM 1 og svoveldioksid SO 2. Overskridelsene er registrert ved målestasjonen i St.Croix (svevestøv PM 1 ) og ved målestasjonen i Vollgata (svoveldioksid SO 2 ). Antall overskridelser som er registrert ligger imidlertid under grensen for når krav om tiltak inntrer. Ved målestasjonen i St.Croix er det i 215 registrert 4 overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel for svevestøv PM 1 på 5 µg/m 3. Krav om tiltak utløses ved mer enn 35 overskridelser av grenseverdien. Antall overskridelser som er registrert i 215 er det laveste antallet som er registrert siden målingene startet i 27. Ved målestasjonen i Vollgata er det i 215 registrert 17 overskridelser av grenseverdien for timesmiddel for svoveldioksid SO 2 på 35 µg/m 3. I tillegg er det registrert 3 overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel for svoveldioksid SO 2 på 125 µg/m 3. Krav om tiltak utløses ved mer enn 24 overskridelser av grenseverdien for timesmiddel eller ved mer enn 3 overskridelser av døgnmiddel. Antall overskridelser av grenseverdien for timesmiddel har hatt en kraftig oppgang de to siste årene. Svoveldioksid (SO 2 ) som måles ved Vollgata skyldes industrirelaterte utslipp. Selv om målingene viser flere døgn- og timesoverskridelser i 215 enn de siste år, har dette ikke påvirket årsmiddelkonsentrasjonen nevneverdig. Det ble i 215 ikke registrert overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid hverken ved målestasjonen i St.Croix, Nygaardsgata eller på Alvim. Målinger av svevestøv PM 2,5 i St.Croix startet opp i oktober 214. Lav datadekning førte til at årsmiddel ikke ble registrert i 214. Årsmiddel for 215 ligger under grenseverdien. 3

4 Resultater sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier Forurensningsforskriftens kapittel 7 setter juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Formålet med grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften er å forbedre luftkvaliteten for å hindre at forurensning i uteluft medfører helseplage eller skader økosystemet eller vegetasjon. Forskriften er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. Komponent, midlingstid Grenseverdi PM 1, døgn 5 µg/m 3 med maks. 35 overskridelser pr. år PM 1, år 4 µg/m 3 PM 2,5, år 25 µg/m 3 NO 2, time 2 µg/m 3 med maks. 18 overskridelser pr. år NO 2, år 4 µg/m 3 SO 2, time 35 µg/m 3 med maks. 24 overskridelser pr. år SO 2, døgn 125 µg/m 3 med maks 3 overskridelser pr. år Nyere forskning viser at det forekommer negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner av svevestøvpartikler enn tidligere antatt, og at helseplager kan oppstå selv ved overholdelse av dagens grenseverdier. På bakgrunn av dette trer skjerpede grenseverdier for svevestøv i kraft fra og med 1. januar 216. Figurene nedenfor viser resultater for alle komponentene (svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), nitrogendioksid og svoveldioksid) i 215. Døgnmiddelkonsentrasjon svevestøv PM St.Croix Nygaardsgata Alvim Figur 1 Antall døgn med svevestøvkonsentrasjoner (PM 1) over grenseverdien på 5 µg/m 3 i perioden Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. I Nygaardsgata startet målingene i 214, mens målingene på Alvim startet i 215. Det er foreløpig ikke registrert overskridelser av grenseverdien i Nygaardsgata eller på Alvim. 4

5 Årsmiddelkonsentrasjon svevestøv PM ,2 31,5 29,8 28,1 3,3 25,1 27,7 22,7 St.Croix Nygaardsgata ,8 14,7 Alvim 1 5 Figur Årsmiddelkonsentrasjon for målte svevestøvkonsentrasjoner (PM 1) i perioden Grenseverdien for årsmiddel er markert med rød linje. På Alvim startet målingene i 215, og data for et helt kalenderår foreligger foreløpig ikke. Timesmiddelkonsentrasjon nitrogendioksid NO St.Croix Nygaardsgata Alvim 4 2 Figur 3 3* 1 * Antall timer med nitrogendioksidkonsentrasjoner over grenseverdien på 2 µg/m 3 i perioden Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. Tall merket med * viser år hvor datadekningen var for lav til å kunne vurdere de målte verdiene opp mot grenseverdi. I Nygaardsgata startet målingene i 214, mens målingene på Alvim startet i 215. Det er foreløpig ikke registrert overskridelser av grenseverdien i Nygaardsgata eller på Alvim. 5

6 Årsmiddelkonsentrasjon nitrogendioksid NO ,5 34,35 3,89 St.Croix Nygaardsgata 2 Alvim 15 12,7 1 5 Figur 4? ? Årsmiddelkonsentrasjon for målte nitrogendioksidkonsentrasjoner i perioden Grenseverdien for årsmiddel er markert med rød linje. På Alvim startet målingene i 215, og data for et helt kalenderår foreligger foreløpig ikke. Timesmiddelkonsentrasjon svoveldioksid SO Figur Antall timer med svoveldioksidkonsentrasjoner SO 2 over grenseverdien på 35 µg/m 3 i perioden Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. 6

7 Døgnmiddelkonsentrasjon svoveldioksid SO Figur Antall dager med svoveldioksidkonsentrasjoner SO 2 over grenseverdien på 125 µg/m 3 i perioden Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje Figur Årsmiddelkonsentrasjon (µg/m 3 ) av svoveldiosid i perioden Årene merket med * har under 9 % datadekning. Forurensningsforskriften angir ikke grenseverdi for årsmiddel av svoveldioksid. Figuren er kun tatt med i rapporten for å vise utviklingen over tid. 7

8 Resultater sett i forhold til nasjonale varslingsklasser Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet har angitt varslingsklasser som viser hvilke forurensningsnivåer som gir helseeffekter. Fargene reflekterer hvor forurenset luften er. Forurensningsnivå Lite Moderat Høyt Svært høyt Helserisiko Liten Moderat Betydelig Alvorlig Hvilket forurensningsnivå som til enhver tid registreres i Fredrikstad og Sarpsborg, legges ut på I Fredrikstad og Sarpsborg utarbeides også varsel for luftkvaliteten i vintersesongen. Varselet gjelder for to dager. Varsling av luftkvalitet har tre målgrupper; følsomme personer, allmenheten og tiltakshavere. De to første målgruppene kan bruke varslene til å tilpasse egen adferd for å unngå å bli utsatt for dårlig luftkvalitet. Tiltakshavere kan bruke informasjonen til å gjennomføre strakstiltak for å motvirke høy luftforurensning. Fredrikstad Figur 8 Luftkvaliteten i Fredrikstad i årene 213, 214 og 215 fordelt på varslingsklassene grønn (lite forurensningsnivå), orange (moderat forurensningsnivå), rød (høyt forurensningsnivå) og lilla (svært høyt forurensningsnivå). Figuren viser luftkvaliteten et helt kalenderår. Sarpsborg Figur 9 Luftkvaliteten i Sarpsborg i årene 213, 214 og 215 fordelt på varslingsklassene grønn (lite forurensningsnivå), orange (moderat forurensningsnivå), rød (høyt forurensningsnivå) og lilla (svært høyt forurensningsnivå). Figuren viser luftkvaliteten et helt kalenderår. 8

9 Resultater sett i forhold til nasjonalt mål for luftkvalitet Regjeringen og Stortinget fastsetter Norges miljømål. Hensikten med de nasjonale målene for lokal luftkvalitet er å bidra til en utvikling der færrest mulig får negative helseeffekter av forurenset uteluft. De nasjonale målene er ikke rettslig bindende, men angir et ambisjonsnivå for luftkvaliteten. Det anbefales at de legges til grunn i vurderinger av arealbruk og andre planspørsmål. Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har i «Tiltaksutredning/handlingsplan lokal luftkvalitet Fredrikstad/Sarpsborg ( ) satt som langsiktig mål at forurensningsnivået ikke skal overstige de til enhver tid gjeldende nasjonale mål for luftkvalitet. Nasjonalt mål svevestøv: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 1 ) skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år. Nasjonalt mål nitrogendioksid: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år St.Croix Nygaardsgata Alvim Figur 1 Antall døgn med svevestøvkonsentrasjoner (PM 1) over 5 µg/m 3 i perioden Nasjonalt mål for svevestøv (PM 1) er markert med rød linje. I Nygaardsgata startet målinene i 214, mens målingene på Alvim startet i 215. Det er foreløpig ikke registrert overskridelser av en døgnmiddelkonsentrasjon på 5 µg/m 3 i Nygaardsgata eller på Alvim. 9

10 St.Croix Nygaardsgata Alvim Figur 11 Antall timer med nitrogendioksidkonsentrasjoner over 15 µg/m3 i perioden Nasjonalt mål for nitrogendioksid er markert med rød linje. I Nygaardsgata startet målinene i 214, mens målingene på Alvim startet i 215. Det er foreløpig ikke registrert overskridelser av en timesmiddelkonsentrasjon på 15 µg/m 3 i Nygaardsgata eller på Alvim. 3.Statistikk og registreringer av betydning for luftkvaliteten Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning, både for dannelse og oppvirvling av svevestøv og for utslipp av nitrogendioksid. I kommunene jobbes det med tiltak som skal bidra til å redusere transportbehovet, og få ned antall biler på veiene. Nedenfor er vist et utvalg av statistikk og registreringer som har betydning for luftkvaliteten. Fergetrafikk I Fredrikstad er det passasjerferge på 3 strekninger. Fra 213 ble fergene gratis. Utgiftene dekkes av Fredrikstad kommune. Tabell 1 Antall passasjerer per år på de tre ulike fergestrekningene i Fredrikstad. *) ruten startet i juni 213. Tallene er hentet fra årsrapport for Belønningsordningen 215 Nedre Glomma. Strekning Gamlebyen Byferge Selbak-Lisleby *) Sum

11 Sykkeltrafikk I Nedre Glomma er det tre tellesløyfer som foretar kontinuerlig registrering av antall syklende. Tabell 2 Gjennomsnitt antall syklister per døgn for hele året (registrert med tellesløyfer. Tallene er hentet fra årsrapport for Belønningsordningen 215 Nedre Glomma. Sted 213 % vekst 214 % vekst 215 % vekst (basis) Steffensjordet 23 4, , ,4 Borregårdsbakken 28 2, ,2 28-7,5 Tune kirke , , ,7 Biltrafikk Tallene i tabellen nedenfor er Årsdøgntrafikk (ÅDT) forkjøretøy som er under 5,6 meter lange. Det betyr gjennomsnittlig antall passeringer i begge retninger per døgn gjennom hele året for denne kjøretøygruppen. Tabell 3 Tabellen viser årsdøgntrafikk og prosentvis vekst for registreringspunkter i Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden. Kilde: Statens vegvesen. Sted 213 basis Vekst % 214 Vekst % 215 Vekst % Værstebrua , ,4 Kråkerøybrua , ,9 Fredrikstadbrua øst , ,5 Seut-Simo, rv , ,6 Veumveien ,3 7559,9 Glemmen, fv , ,3 Stabburet, fv , ,1 Rolvsøysund, fv , ,8 Hvidsten, fv ,6 7999, , Sarpsfossen bru , ,6 Tune kirke , ,7 Torsbekkdalen , ,5 Fylkeshuset , ,3 Sandesund syd, E , , ,3 Storebaug, E , ,3 Nye Svinesund bru, E , ,7 Svinesund fv , ,9 Utvikling av bilparken bensin-/dieselbiler Figurene på neste side viser utviklingen av bilparken i kommunene Halden, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad i årene 211 til 214. Lys blå viser hvor mange prosent dieselbilene utgjør av kommunens totale antall personbiler. Mørk blå viser andelen bensinbiler. Andelen el-biler og biler med annet drivstoff er så lav i forhold til kommunenes totale antall personbiler at det ikke vises i denne fremstillingen. Tall for 215 foreligger på nåværende tidspunkt dessverre ikke. Kilde: SSB 11

12 Halden % 36 % 38 % 41 % 67 % 64 % 61 % 58 % Moss % 35 % 38 % 41 % 68 % 64 % 61 % 58 % Sarpsborg % 36 % 39 % 41 % 68 % 64 % 61 % 58 % Fredrikstad % 34 % 37 % 4 % 69 % 65 % 62 % 59 % Utvikling av bilparken elbiler Andelen elbiler øker i alle de fire kommunene. Det kan se ut til at kommunene som ligger nærmest Oslo har flest elbiler. Regjeringen har satt mål om ti prosent elbiler innen 22. Tall for 215 er foreløpig ikke publisert hos SSB. 12

13 1,6 1,4 1,2 1,8,6 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad,4,2 Figur Utviklingen i antall elbiler i kommunene Halden, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad i årene Søylene viser hvor mange prosent elbiler de enkelte kommunene har i forhold til det totale antall personbiler. Kilde: SSB Piggfriandel Vegdirektoratet gjør hvert år en grov kartlegging av piggfriandelen i de største kommunene. Kartleggingen viser at Fredrikstad/Sarpsborg har en høy piggfriandel sammenliknet med mange andre kommuner. Tabell 4 Tabellen viser piggfriandelen (i prosent) i noen norske byer. Tall merket * viser år med piggdekkgebyr. Fredrikstad/ Sarpsborg Oslo Bergen Trondheim Kr.sand Skien/ Porsgrunn ,7 62,9 32, ,7* 7,6 35, ,4* 72,1 37, , 68,9 55,5* ,6 67,6 58,9* , 73,2 6,5* ,2* 7,1 62,3* - 42, ,9 8,7* 72,2 65,1* 6, 45, ,8 8,5* 78,8* 69,6* 54,4 46,2 28 7,1 83,8* 9,1* 79,5* 62,5 51, ,8 83,5* 86,* 79,6* 64,5 5, 21 71,6 85,5* 84,8* 76,6* 62,8 49, ,1 86,5* 88,9* 71, 62,5 68, ,4 84,9* 83,4* 71,4 69,7 55, ,2 86,* 84,7* 65,2 6,1 63, ,4 86,* 86,* 64, 64, 64, , 85,* 86,* 64, 62, 65, 13

14 Meteorologi og luftforurensning Mengden nitrogendioksid og svevestøv i luften styres i stor grad av meteorologi. Kalde og tørre vinterdager med lite vind gir som regel mye luftforurensning. Nedenfor er vist en oversikt over temperatur, nedbør og vind ved Strømtangen fyr i Fredrikstad i vintermånedene i 215. Tabell 5 Temperatur, nedbør og vind per måned i 214 (kun vintermånedene er tatt med i oversikten) ved Strømtangen fyr i Fredrikstad. Kilde: Meteorologisk institutt. Måned Temperatur Nedbør Vind Gj.snitt Normal Varmest Kaldest Totalt Normal Mest på ett døgn Gj.snitt Sterkest vind Jan 2,8 o -2,2 o 8,6 o -5,9 o 131,2 mm 45 mm 28,1 mm 9, m/s 26,2 m/s Feb 2,3 o -2,7 o 7,8 o -8 o 28, mm 35 mm 7,8 mm 7,9 m/s 17,3 m/s Mar 3,8 o,4 o 1,5 o -2,3 o 86,2 mm 45 mm 19,2 mm 6,6 m/s 18,5 m/s Apr 7, o 4,4 o 17 o -,6 o 1, mm 35 mm 5,1 mm 6,2 m/s 15, m/s Okt 9,2 o 8,4 o 17,8 o,2 o 3,4 mm 9 mm 1,8 mm 5,6 m/s 16,8 m/s Nov 6,4 o 3,4 o 11,6 o -4,2 o 77,1 mm 8 mm 23, mm 7,4 m/s 22,1 m/s Des 4,9 o -,1 o 1,5 o -6 o 51,4 mm 55 mm 8,7 mm 9,2 m/s 22,7 m/s For svevestøv PM 1 er det vanligvis flest overskridelser i mars. Dette skyldes opptørking av vegbanen. Når veibanen tørker virvles støvet som er produsert i løpet av vinteren opp og gir høye svevestøvkonsentrasjoner. Høsten 215 var preget av forholdsvis høye temperaturer og mye nedbør. 4.Aktiviterer og nyheter i 215 Ny veinær målestasjon på Alvim i Sarpsborg Den 27. november 215 ble en ny målestasjon satt i drift på Alvim i Sarpsborg. Målestasjonen er veinær og her overvåkes svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid. Figur 13 Den nye målestasjonen på Alvim i Sarpsborg ble høytidelig åpnet av fylkesordfører Ole Haabeth, Statens vegvesen ved Arne Bjørklund, ordfører i Sarpsborg Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Fredrikstad Jon-Ivar Nygård og Mona Louise Marthinussen fra NAAF. 14

15 Rapport om Norges målenettverk for luftkvalitet Den publiserte Miljødirektoratet rapport M-358 Norges målenettverk for luftkvalitet. Rapporten gir en oversikt over Norges luftkvalitetsmålenettverk. Alle målestasjoner som rapporterer måledata til EEA/ESA er beskrevet og plasseringen er vurdert i forhold til krav i EUs direktiver. Rapporten konkluderer bl.a. med at målestasjonen i St.Croix-krysset i Fredrikstad er feilplassert, og bør flyttes bort fra rundkjøringen. Som følge av konklusjonen i rapporten ga Miljødirektoratet den Fredrikstad kommune pålegg om å utbedre plassering av målestasjonen i St.Croix. Fredrikstad kommune påklaget vedtaket fra Miljødirektoratet. Klagen ble tatt til følge og Miljødirektoratets vedtak ble opphevet. Begrunnelsen for å oppheve vedtaket var; Kommunene og anleggseiere i regionen Nedre Glomma er i ferd med å utvide målenettverket med flere stasjoner. Fredrikstad kommune foreslår å flytte malestasjonen St.Croix når utvidelsen av målenettverket er fullført og alle stasjonene oppfyller kriteriene gitt i regelverket. Vi er positive til at kommunene og anleggseiere samarbeider om å utvikle et godt og representativt målenettverk og ønsker at kommunen skal ha tilstrekkelig med tid for å gjennomføre dette. Miljødirektoratet opphever derfor vedtaket om frist til å endre plassering av målestasjonen St.Croix inntil videre. Vi avventer å fatte nytt vedtak om ny frist til de planlagte nye målestasjonene er satt i drift. Vi ber Fredrikstad kommune informere oss om endelig tidspunkt når dette er klart, slik at vi kan fatte nytt vedtak om frist. Oppdatert veileder til forurensningsforskriftens kapittel 7 Miljødirektoratet reviderte og oppdaterte veilederen til forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, slik at den nå er i tråd med dagens regelverk, og aktuelle veiledere som har kommet de seneste årene. EFTA dom Norge ble 2. oktober 215 dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet (direktiv 28/5/EC). Norge ble dømt for å overskride grenseverdiene for svevestøv (PM 1 ), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). I tillegg ble Norge dømt for å ikke ha tiltaksutredninger som tilfredsstiller kravene i direktivet. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av lokal luftkvalitet Riksrevisjonen publiserte sin forvaltningsrevisjon 24. november 215. Målet med undersøkelsen var å vurdere myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet og omfatter perioden Riksrevisjonen peker på at 11 av 14 kommuner som overvåker svevestøvnivåer, fortsatt er langt unna det nasjonale målet for svevestøv og at målestrukturen på området gir ulike mål som har ulik status og er bare delvis sammenlignbare. Det er uoversiktlig og krevende for kommunene å forholde seg til. Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å forenkle målestrukturen, og å sørge for at Miljødirektoratet forsterker sin veiledning og oppfølging av kommunene som forurensningsmyndighet. Det anbefales også at Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen gjør det klarere for kommunene hvilke tiltak som er tilgjengelige og praktisk gjennomførbare, og hvilken effekt de vil ha på lokal luftkvalitet. Til slutt anbefales at Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet å gå gjennom oppgave- og ansvarsfordelingen mellom aktuelle sektorer og forvaltningsnivåer med sikte på en mer effektiv virkemiddelbruk og måloppnåelse. 15

16 Innskjerping av grenseverdier for svevestøv I 215 vedtok Klima- og miljødepartementet en forskriftsendring som medfører at grenseverdiene for svevestøv skjerpes fra og med 1. januar 216. Bakgrunnen for de nye grenseverdiene er forskning som viser at det er større helsefare knyttet til lavere konsentrasjoner av svevestøv, eller partikler, enn tidligere antatt. Varsling av luftkvalitet I flere norske byer blir lokal luftkvalitet varslet i vinterhalvåret. Dette er en tjeneste som leveres til alle innbyggere i de aktuelle byene. Varling av luftkvalitet har tre målgrupper; følsomme personer, allmennheten og tiltakshavere. Varselet har ulikt formål for de ulike målgruppene, de to første gruppene kan bruke informasjonen til å tilpasse egen adferd for å unngå å bli utsatt for eller unødig å påføre andre dårlig luftkvalitet. Den tredje gruppa kan bruke informasjonen til å gjennomføre strakstiltak for å motvirke høy luftforurensning. Norsk institutt for luftforskning og Meteorologisk institutt utarbeider luftkvalitetsvarsel for Fredrikstad. Fra og med vintersesongen 215/216 utarbeides også varsler for Sarpsborg. Fra og med vintersesongen 215/216 er det innført modellberegninger av lokal luftkvalitet i varslene for Fredrikstad og Sarpsborg. Modellberegningene viser prognostiserte konsentrasjoner av NO 2, PM 1, og PM 2,5 48 timer fram i tid. Nye varslingsklasser for luftkvalitet En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet har, med bakgrunn i de oppdaterte helsebaserte luftkvalitetskriteriene, revidert varslingsklassene for luftkvalitet. De nye varslingsklassene ble gjort gjeldende fra og med vintersesongen 215/216. Tabell 6 Nye varslingsklasser som gjelder fra og med vineren 215/216 Forurensningsnivå Lite Moderat Høyt Svært høyt Helserisiko Liten Moderat Betydelig Alvorlig Til de ulike forurensningsnivåene er det knyttet beskrivelse av helsevirkninger og det er gitt helseråd. Gjennomgang av målestasjonsplassering Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder. Kartleggingen ble utført med basis i tilgjengelige måledata og beregninger. I 214 ga NILU ut rapport OR 47/214 med resultater fra kartleggingen. Rapporten konkluderte bl.a. med at det er identifisert 9 byer hvor forurensningssituasjonen er usikker og høy og at det er knyttet usikkerhet med hensyn på hvor representative målestasjonene i dagens målenettverk er for disse. Rapporten anbefaler en nøyere kartlegging (screening) av disse 9 byene. Moss og Halden var to av de 9 byene. Som en oppfølging av NILUs rapport OR 47/214 startet Cowi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et prosjekt (screeningstudie) av de 9 byene. Det er i prosjektet etablert inntil 3 måleenheter i hver av de 9 byene. Måleprogrammet omfatter nitrogendioksid NO 2 og svevestøv PM 1. Prosjektet skal bl.a.danne grunnlag for å vurdere justeringer i dagens 16

17 målenettverk og vurdere behovet for å etablere nye permanente målestasjoner. Prosjektet avsluttes i september 216. Tiltaksutredning Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune ferdigstilte i 214 en tiltaksutredning/handlingsplan - lokal luftkvalitet i samarbeid med Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune. Tiltaksutredningen er vedtatt i begge kommunene med føgende tiltak: Tiltak Piggfrie kommunale tjenestebiler Informasjons- og holdningsskapende arbeid Forskning og utvikling på vegdekker som gir lite svevestøv Innføre 3-kilometerssone i Sarpsborg sentrum Støvfjerning - utredning Støvbinding - utredning Prosjekt for kvalitetssikring av strøsand Vurdere kommuneplanbestemmelser for bygg- og anleggsvirksomhet I 215 er det arbeidet med gjennomføring av de vedtatte tiltakene. Nasjonalt beregningsverktøy (NBV) NILU, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet og Statens vegvesen arbeider med å utvikle et nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Formålet med prosjektet er å bidra til økt bruk og bedret kvalitet av modellberegninger som brukes for å redusere lokal luftforurensning og negative helseeffekter for befolkningen. NBV er en webtjeneste for beregninger av lokal luftkvalitet og skal gi en samlet tilgang til oppdatert validert informasjon om kilder til luftforurensning og spredningsforhold i 7 byer og i norske tettsteder. Beregningsverktøyet skal brukes av lokal forvaltning, konsulenter og eksperter for å løse oppgaver relatert til eksisterende regelverk for lokal luftkvalitet. Fredrikstad/Sarpsborg er en de 7 byene hvor oppdatert og validert informasjon om kilder til luftforurensning og spredningsforhold er lagt inn. Som følge av dette vil Fredrikstad/Sarpsborg i løpet av 216 få et luftsonekart utarbeidet av NILU ved hjelp av NBV. Beregningsverktøyet vil også kunne brukes av andre enn de 7 byene (til utarbeidelse av luftsonekart og tiltaksanalyse), men da benyttes en enklere metode. Luftsonekart Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune inngikk i 214 en avtale med Cowi om utarbeidelse av luftsonekart. For utarbeidelse av kartene ble beregningsverktøyet AirQUIS benyttet. Luftsonekartene var ferdige i 215. Det er stor usikkerhet knyttet til kartene, da det ikke er luftforurensningssoner (rød og gul) knyttet til veilenkene. Fredrikstad og Sarpsborg vil i 216 få luftsonekart fra NILU (se avsnittet over om NBV). Kartene fra NILU vil kunne benyttes i kommunenes arealplaner for å legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Revidert avtale om samarbeid om overvåkning av lokal luftkvalitet i Ytre Østfold I 215 startet arbeidet med å revidere avtalen om samarbeid om overvåking av lokal luftkvalitet i Ytre Østfold. Bakgrunnen for revideringen var at kommunene i samarbeidet ønsket bedre stuktur på samarbeidet, og større forutsigbarhet i forhold til økonomi. 17

18 I forbindelse med revidering av samarbeidsavtalen har også et behov for en grundig gjennomgang av ulike kilders bidrag til den lokale luftkvaliteten blitt avdekket. En slik gjennomgang er viktig for å vite hvilke tiltak som er aktuelle ved eventuelle overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier. Arbeidet med å revidere avtalen er ikke ferdigstilt, og fortsetter i 216. Arbeidet med å gjennomføre en kildekartlegging diskuteres i forbindelse med revidering av samarbeidsavtalen. Deltakelse i forskningsprosjekt bærbart måleinstrument Samarbeidsprosjektet ble i 214 kontaktet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og ble spurt om å delta i et forskningsprosjekt. Målet med prosjektet er å utvikle et lite, bærbart instrument, som kan foreta indikative målinger av mange luftkomponenter samtidig som f.eks. SO 2, NO 2, O 3, CO, H 2 S etc. NILU søkte Norsk forskningsråd (NFR) om støtte til prosjektet. Søknaden ble innvilget og prosjektet startes i 215, med 2 års varighet. Samarbeidet har takket ja til å være med på forskningsprosjektet og Sarpsborg kommune, ved Ingvill Moen, blir samarbeidsprosjektets kontaktperson mot NILU. Det ble avholdt et møte i oktober hvor representanter fra forskningsprosjektet presenterte foreløpige resultater for Sarpsborg kommune. Sensorene skal etter planen være klare for testing i felt i 216. Det vil være aktuelt å teste en sensor for SO 2 i Sarpsborg. Årlig møte med Meteorologisk institutt Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har hvert år et møte med Meteorologisk institutt om luftkvalitetsvarsler. Møtet ble i 215 holdt den 3. september. Det ble diskutert hvilket faktagrunnlag og beregningsverktøy som ligger til grunn for varslingene. Et annet tema på møtet var hvor godt varslene traff med målt luftkvalitet forrige sesong. Digitalisering av meteorologimasta i Borge Samarbeidet drifter en meteorologimast som overvåker vindstyrke og hastighet, luftfuktighet og temperatur. Temperatur måles i flere høyder. I 215 ble masten oppgradert med modem, slik at måleresultater daglig rapporteres digitalt. Måleresultater er tilgjengelig her: Referanselaboratoriet på audit NILU er av Miljødirektoratet utnevnt til å være nasjonalt referanselaboratorium for luft i Norge. Arbeidet utføres i henhold til EUs luftkvalitetsdirektiv 28/5/EC. Referanselaboratoriets oppgave er å sikre at alle måledata er av høy kvalitet og at de er sammenlignbare. Lovgivningen stiller også krav til representativitet og sporbarhet. En av hovedoppgavene til referanselaboratoriet er å gjennomføre periodiske audits (kvalitetsvurdering) av de ulike målenettoperatørene. Referanselaboratoriet gjennomførte audits ved målestasjonen i Nygaardsgata og Vollgata den 3. november. Tema for auditen var drift og vedlikehold av målestasjonene. Under auditen ble det registrert ett avvik ved målestasjonen i Nygaardsgata fordi stasjonsmanualen inneholdt feil versjon av enkelte prosedyrer. Avviket er rettet opp. Under auditen i Vollgata ble det registrert ett avik i skjema for rutinemessig vedlikehold av måleinstrumentet. Rutinen er endret og avviket er lukket. Deltakelse på Bedre byluft forum Bedre byluftforum er en møteplass og en diskusjonsarena for å utveksle informasjon og kunnskap om lokal luftkvalitet. Forumet drives av Miljødirektoratet og Vegdirektoratet og 18

19 inkluderer hovedsakelig kommuner, fagetater, departementer, forskningsinstitutter og interesseorganisasjoner. Forumet holder vanligvis to møter i året. I 215 ble det holdt tre samlinger i Bedre byluft forum: 13. mars Luftforurensning et folkehelsepoblem 25. november Workshop Nasjonalt beregningsverktøy for luftkvalitet (NBV) og luftsonekart 26. november Nye grenseverdier for svevestøv Lokal luftforurensning Både Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune deltok på møtene. Referat fra møtene kan lastes ned på 5.Planer for 216 Ny samarbeidsavtale Ferdigstille alle tiltak satt i Tiltaksutredning/handlingsplan lokal luftkvalitet Fredrikstad/Sarpsborg Drifte og vedlikeholde eksisterende og nye målestasjoner Etablere en ny veinær målestasjon i Moss (Kransen) Delta i forskningsprosjekt bærbart måleinstrument 19