Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

Transkript

1 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004

2

3 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og Gunhild Lutnæs susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, varsling, NO 2, PM 10, PM 2,5, SO 2, O 3, CO, PAH, benzen, klima, forskrift om lokal luftkvalitet, svevestøv Dato: Godkjent: Sammendrag/hovedpunkter: Grenseverdiene i forskrift om lokal luftkvalitet er overskredet i sterkt trafikkerte områder av byen. Dette gjelder spesielt for svevestøv. Det vil ikke være mulig å oppnå målene for svevestøv innen målåret 2005 uten tiltak som reduksjon av piggdekkbruk, tiltak mot oppvirvling av støv fra veikanter, redusert forurensning fra vedfyring og bedret motorteknologi. Generelt vil også økt satsing på miljøvennlig kollektivtransport fremme luftkvaliteten. Situasjonen for NO 2 er noe bedre, og man vil ha lenger tid til å iverksette tiltak hvis utviklingen viser at dette er nødvendig. Det er igangsatt arbeid med en tiltaksutredning i henhold til krav i forskriften. Nasjonale mål for lokal luftkvalitet overskrides i store deler av byen. Disse er noe strengere, men også mer langsiktige, enn forskriftens krav. Det anbefales derfor at nasjonale mål legges til grunn i plansammenheng. Konsentrasjonen av svevestøv ble redusert i perioden , men har i de siste årene økt noe på alle målestasjoner. Dette har trolig en sammenheng med både værforhold og økt bruk av piggdekk etter at piggdekkgebyret ble fjernet våren Piggdekkgebyr gjeninnføres fra 1. november Årsmiddel av nitrogendioksid (NO 2 ) har i stor grad vært uendret de siste syv årene. Dette til tross for nedgang i NO x -utslippet som en følge av forbedret motorteknologi. En kontinuerlig økende trafikk i Oslo, samt tilført ozon fra Europa, har foreløpig medført at konsentrasjonene ikke har gått ned i takt med utslippene. Dette kan igjen medføre at vi, for NO 2, også i framtida vil ha et forurensingsproblem nær dagens nivå. Maksimalverdiene av NO 2 og svevestøv har vært høye i 2003 sammenlignet med tidligere år. De svært høye maksimalkonsentrasjonene er trolig ikke uttrykk for et økt forurensningsnivå, men er i hovedsak forårsaket av spesielle meteorologiske forhold. Det er imidlertid utslippene som må reduseres for at lignende konsentrasjoner skal unngås i framtida. Luftforurensninger i Oslo 3

4 Luftforurensninger i Oslo 4

5 Innhold INNHOLD.5 FIGURREGISTER 6 TABELLREGISTER.7 INNLEDNING.9 Overvåking av luftkvalitet i Oslo.9 1. GRENSEVERDIER OG RETNINGSLINJER FOR LOKAL LUFTKVALITET10 Forskrift om lokal luftkvalitet av Nasjonale mål for lokal luftforurensning.11 Norske luftkvalitetskriterier MÅLENETTVERKET FOR LUFTKVALITETEN I OSLO.13 Målestasjoner MÅLERESULTATER 15 Trendutvikling i luftkvaliteten15 Årsvariasjonene i luftkvaliteten.15 Måleresultater SFT og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier20 Nasjonale mål20 Grenseverdiforskriften.21 Meteorologiske forhold påvirker luftforurensningen KILDER 25 Svevestøv25 Nitrogendioksid (NO 2 ).27 Ozon (O 3 ).28 Svoveldioksid (SO 2 ).28 Karbonmonoksid (CO).29 Hydrokarboner 29 Bly (Pb) og dioksin 30 Klimagasser.30 Strategi og handlingspakke for reduksjon av klimagassutslipp i Osloregionen HELSEVIRKNINGER.33 Helsevirkninger av luftforurensninger.33 Samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensninger TILTAK.38 Tiltaksutredningen.38 Igangsatte og gjennomførte tiltak38 Fremtidige tiltak 40 REFERANSER 43 VEDLEGG45 A. MÅLESTASJONER.46 B. MÅLERESULTATER.47 Meteorologiske målinger.51 C. INTERNASJONAL STATISTIKK.54 D. GRENSEVERDIER55 Datterdirektiv for tungmetaller og PAH55 E. VARSLING AV LUFTFORURENSNINGER.56 Varslingsklasser og rutiner57 F. AIRQUIS 59 G. UTSLIPP60 Energibruk i Oslo 60 Klimagassutslipp.61 Utslipp av luftforurensende komponenter62 H. TILTAK.65 I. BEGREPER66 J. REGELVERK.68 Luftforurensninger i Oslo 5

6 Figurregister Figur 1.1 Forholdet mellom SFT og folkehelseinstituttets kriterier, nasjonale mål og grenseverdien etter forskrift om lokal luftkvalitet 10 Figur 2.1. Plassering av målestasjoner fram til desember Figur 2.2. Plassering av målestasjoner fra januar Figur 3.1 Års variasjoner av PM 10, PM 2,5, NO 2, O 3 (Kirkeveien/Grønland 2003). 15 Figur 3.2 a) Årsmiddel av PM og b) vintermiddel 1996/ / Figur 3.3 Maksimalverdier av PM 10 vintrene 1995/ /04 17 Figur 3.4 a) Vintermiddel og b) Maksimalverdier av PM 2,5 vintrene 1999/ / Figur 3.5 Årsmiddel av NO Figur 3.6 Maksimalverdier av NO 2 vintrene 1995/ / Figur 3.7 Antall overskridelser av grenseverdien for PM Figur 3.8 Antall overskridelser av grenseverdien for NO Figur 3.9 Illustrasjon av inversjon 23 Figur 3.10 Geografisk fordeling av NO 2 -konsentrasjonen kl Figur 4.1 Utslipp 1 av PM 10 i Oslo Utslipp i tonn 25 Figur 4.2 Andel piggfrie biler i Oslo Figur 4.3 Utslipp av NO x i Oslo Utslipp i tonn. 27 Figur 4.4 Utslipp av SO 2 i Oslo Utslipp i tonn. 28 Figur 4.5 Utslipp av CO i Oslo Utslipp i tonn 29 Figur 4.6 Utslipp av NMVOC i Oslo Utslipp i tonn 29 Figur 4.7 Klimagassregnskap fra utslipp av CO 2, CH 4 og N 2 O for Oslo kommune Figur 4.8 Klimascenarier for Buskerud, Oslo og Akershus frem til 2010 med antydning om forlenget utvikling frem til Figur B.1 Gjennomsnittlig vindhastighet og retning for 2003 målt på Valle Hovin. 52 Figur E.1 Beregnet døgnmiddel: PM 2,5 for og PM 10 for Figur G.1 Energivarebruk 1 fordelt på kilde i Oslo kommune i Teoretisk energiinnhold i GWh. 60 Luftforurensninger i Oslo 6

7 Tabellregister Tabell 1.1 Utdrag 1 fra nasjonale mål og forskrift om lokal luftkvalitet 11 Tabell 1.2 Utdrag 1 fra forskrift om endring i forskrift om lokal luftkvalitet. 11 Tabell 1.3 SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier for luftforurensning, glidende midlingsverdier 12 Tabell 3.1 Maksimalverdier for O (timesmiddel) µg/m Tabell 3.2 Årsmiddel for O 3, SO 2, CO og benzen 20 Tabell 4.1 Andel av vedforbruk og bidrag til svevestøvutslippet fordelt på ildstedstype og alder i Oslo (2002) 27 Tabell 4.2 Utslipp av Klimagasser og Forurensende stoffer fra fyring med fyringsolje og ved fra lik mengde nyttiggjort energi 31 Tabell A.1 Målestasjoner, måleparametere og lokalisering vinteren 2003/ Tabell B.1 Konsentrasjon av SO 2, PM 10 og NO 2 i Oslo.Vintermidler 1958/ / Tabell B.2 Vintermidler fra målingene vintrene 1995/ / Tabell B.3 Årsmiddel 1. PM 10, NO 2, O 3, SO 2 og benzen 48 Tabell B.4 Maksimalverdier fra forurensningsmålingene vintrene 1995/ / Tabell B.5 Maksimalkonsentrasjoner i Årene Tabell B.6 Antall overskridelser av nasjonale mål Tabell B.7 Antall overskridelser av grenseverdien 1 50 Tabell B.8 Antall overskridelser av toleransemarginene 1 i EU-direktiv 99/ Tabell B.9 Stabilitet målt på Valle Hovin. Vintrene 1998/ /04. Antall timer og prosent. 51 Tabell B.10 Vindhastighet målt på Valle Hovin. Vintrene 1998/ /04. Timer og prosent 52 Tabell B.11 Luftfuktighet målt på Valle Hovin Vinteren 1998/ /04. Timer og prosent. 53 Tabell B.12 PM10 målt i Kirkeveien. Vinteren 2000/ /04. µg/m3 i forhold til luftfuktigheten målt på Valle Hovin.. 53 Tabell C.1 Årsmiddelverdier fra forurensningsmålinger µg/m3. 54 Tabell C.2 maksimalverdier fra forurensningsmålinger Tabell C.3 Overskridelser av grenseverdier1 i EU-direktiv 99/30, 2001 (NO2 og PM10). µg/m3. 54 Tabell D.1 Utdrag fra foreslag til datterdirektiv for tungmetaller og PAH 55 Tabell E.1 Varslingsklasser og klassegrenser. 57 Tabell E.2 Helserelaterte tekster og tiltakstekster som tilknyttes varslene. 57 Tabell G.1 Energivarebruk 1 fordelt på kilde i Oslo kommune i Teoretisk energiinnhold i GWh. 60 Tabell G.2.Utslipp av CO2, CH4 og N2O for Oslo kommune Tabell G.3 Utslipp av SO 2 og NO x i Oslo Utslipp i tonn. 62 Tabell G.4 Utslipp av NMVOC og CO i Oslo Utslipp i tonn. 63 Tabell G.5 Utslipp1 av PM10 i Oslo Utslipp i tonn 64 Tabell H.1 Mulige tiltak mot luftforurensing i Oslo kommune 65 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Mindre enn 80 % datadekning ( ) Luftforurensninger i Oslo 7

8 Luftforurensninger i Oslo 8

9 Innledning Luftkvalitet er livskvalitet: Dårlig luftkvalitet er et av de største miljøproblemene i de største byene i Norge, og reduserer helsa og velferden til svært mange mennesker (Statens helsetilsyn, 1999; SFT, 2000). Den voksende veitrafikken er hovedårsaken til problemene. Dette vil kunne motvirkes gjennom en helhetlig virkemiddelbruk som blant annet bør omfatte tiltak mot utslipp fra vedfyring, piggdekkreguleringer, veiprising, styrket kollektivtilbud og andre trafikktiltak. Det kanskje viktigste tiltaket mot luftforurensning i byer er imidlertid et langsiktig arbeid gjennom byplanlegging. Overvåking av luftkvalitet i Oslo I vintermånedene kan luftutskiftningen over Oslo være liten mange døgn i strekk. Dette skjer særlig når det er høytrykk, kaldt og skyfritt (inversjon). Konsentrasjonene av luftforurensninger som dannes i kaldluftbassengene vil, for enkelte komponenter, kunne bli av samme størrelsesorden som luftforurensningen over langt større byer ellers i Europa. Høye forurensningsverdier av svevestøv kan i tillegg forekomme på vindstille dager med tørre, bare veier på vinteren og våren. Da er det oppvirvling av piggdekkgenerert støv som er hovedkilden til forurensningene. Høy luftforurensning er derfor et vinter- og vårfenomen i Oslo. Luftkvaliteten er bedre sommerstid hovedsakelig på grunn av at det ofte forekommer solgangsvind (sjø-/landbris) på dager med høytrykk, men også på grunn av mindre utslipp fra biltrafikk (ikke så store utslipp fra kaldstart og oppvirvling av piggdekkgenerert støv) og betydelig mindre utslipp fra ved- og oljefyring. Mange målestasjoner for luftforurensning stoppes derfor i perioden mai - oktober. Overvåkingen av luftforurensningen i Oslo utføres av Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune. Samferdselsetaten, Statens vegvesen og Helse- og velferdsetaten samarbeider om måleprogrammet for måling av luftforurensninger i Oslo. På grunn av at luftforurensning i hovedsak er et problem vinterstid, ble det tidligere fokusert på vinterhalvåret (oktober til mai) når det gjaldt måling og rapportering. Forskrift om lokal luftkvalitet av , som er basert på EU-standard, krever imidlertid at det måles gjennom hele året ved et visst antall stasjoner, og grenseverdiene skal overholdes på kalenderårsbasis. Det er derfor flere stasjoner som nå måler hele året, og årsrapportene utformes for å gjelde hele det forrige kalenderåret. Luftforurensninger i Oslo 9

10 1. Grenseverdier og retningslinjer for lokal luftkvalitet I Norge finnes det tre sett av kriterier for lokal luftkvalitet. SFT og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier tar utgangspunkt i bare helsemessige hensyn. I tillegg har regjeringen vedtatt nasjonale mål for lokal luftforurensning, som har utgangspunkt i helse og miljø, men også tar hensyn til tekniske og økonomiske forhold. Siden 2002 gjelder også en ny forskrift om lokal luftkvalitet som er basert på EU-lovgivning. Figur 1.1 viser forholdet mellom de tre kriteriene. Ved å legge til grunn forskriften eller nasjonale mål aksepteres helsevirkninger i et visst omfang avveid mot økonomiske og tekniske hensyn. FIGUR 1.1 FORHOLDET MELLOM SFT OG FOLKEHELSEINSTITUTTETS KRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIEN ETTER FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET akseptert effektnivå avveid mot andre hensyn Kilde: SFT og Statens vegvesen (2003) Forskrift om lokal luftkvalitet av Som følge av EU-lovgivningen, jfr. direktivene 96/62/EF, 99/30/EU og 2000/69/EU, ble en revidert forskrift om lokal luftkvalitet vedtatt og satt i kraft Denne forskriften setter minimumskrav til kvaliteten på all utendørs luft, og skal sikre at kravene blir overholdt (jfr. 1). Forskriften regulerer stoffene svevestøv (PM 10 ), nitrogenoksider (NO x ) og nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO), jfr. 2 (MD, 2002). Videre ble EU-direktivet om bakkenær ozon implementert i norsk rett gjennom endring i forskrift om lokal luftkvalitet av Endringen innebærer krav til overvåking og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon. Endringen medfører også målinger av flyktige organiske forbindelser (VOC) og NO 2 i indre Oslo. Målsettinger for ozonkonsentrasjoner i framtida er også fastsatt. For tiden diskuteres det i EU om det også skal settes grenseverdier for finfraksjonen av svevestøv (PM 2.5 ). I tillegg skal også tungmetaller og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) reguleres. Forslaget til et nytt EU-direktiv inneholder mål for arsen, kadmium, nikkel og benzo(a)pyren (B(a)P) som skal nås innen 2012, samt krav om målinger (se vedlegg D). Luftforurensninger i Oslo 10

11 Grenseverdiene for de regulerte stoffene og mål for bakkenær ozon er framstilt i henholdsvis tabell 1.1 og tabell 1.2. I forskriften settes det krav til tiltaksutredning og gjennomføring av tiltak dersom grenseverdiene ikke innfris, se kapittel 6 (Miljøverndepartementet 2002). Forskriften omfatter alle utslippskilder som bidrar til konsentrasjoner av disse stoffene, blant annet utslipp fra kjøretøy, fartøyer, industriprosesser, annen næringsvirksomhet, landbruk, forbrenning til oppvarming, avfallsforbrenning, m.m. (SFT og Statens vegvesen, 2003). EUs indikative grenseverdi for PM 10 i 2010 er ikke tatt inn i forskrift om lokal luftkvalitet. Nasjonale mål for lokal luftforurensning Ut fra hensynet til helse og miljø har den norske regjeringen satt opp resultatmål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner (Samferdselsdepartementet 1998). Disse nasjonale mål anbefales fremdeles lagt til grunn i plansammenheng, siden disse er mer langsiktige enn forskriftens grenseverdier. TABELL 1.1 UTDRAG 1 FRA NASJONALE MÅL OG FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET Forskrift om lokal luftkvalitet (kgl. res. av ) Nasjonale mål (SD 1998) Forurensnings komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Svoveldioksid 1 time 350 µg/m 3 24 ganger pr. år Dato for oppnåelse av grenseverdi (SO 2 ) 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år µg/m 3 Ingen Nitrogendioksid 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år µg/m 3 8 timer (NO 2 ) Kalenderår 40 µg/m Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år µg/m 3 25 døgn µg/m 3 7 døgn Kalenderår 40 µg/m Bly (Pb) Kalenderår 0,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m µg/m 3 Ingen Karbonmonoksid (CO) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m Utdraget gjelder grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet er her utelatt. TABELL 1.2 UTDRAG 1 FRA FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET Endringsforskrift om bakkenær ozon (kgl. res. av ) Forurensningskomponent Ozon (O 3 ) Midlingstid Mål Skal ikke overskrides Tidsperspektiv mer enn Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 120 µg/m 3 25 ganger pr. år i gjennomsnitt over tre år 2010 Maks daglig 120 µg/m 3 langsiktig 8-timers gjennomsnitt 1 Utdraget gjelder mål for beskyttelse av menneskets helse. Mål for beskyttelse av vegetasjon er her utelatt. Norske luftkvalitetskriterier I tabell 1.3 er anbefalte luftkvalitetskriterier gitt av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Folkehelseinstituttet. Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende men, angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Det er forsøkt å ta hensyn til sårbare grupper i befolkningen, men det måtte benyttes en viss usikkerhetsfaktor. Luftkvalitetskriteriene kan ikke tolkes slik at nivåer over dette er definitivt helseskadelige, men det kan heller ikke utelukkes effekter hos spesielt sårbare individer, selv ved nivåer under luftkvalitetskriteriene (Folkehelseinstituttet, 2003). Vurderinger av de tekniske og økonomiske mulighetene for å overholde kriteriene er ikke trukket inn (SFT, 1993). Luftforurensninger i Oslo 11

12 TABELL 1.3 SFTS OG FOLKEHELSAS ANBEFALTE LUFTKVALITETSKRITERIER FOR LUFTFORURENSNING, GLIDENDE MIDLINGSVERDIER. Forurensningskomponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier Svoveldioksid 1 time 90 µg/m 3 (SO 2 ) 6 mnd 40 µg/m 3 Nitrogendioksid 1 time 100 µg/m 3 (NO 2 ) 1 døgn 75 µg/m 3 6 mnd 50 µg/m 3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn 35 µg/m 3 Svevestøv (PM 2,5 ) 1 døgn 20 µg/m 3 Ozon (O 3 ) 1 time 100 µg/m 3 8 timer 80 µg/m 3 Karbonmonoksid 1 timer 25 µg/m 3 (CO) 8 timer 10 µg/m 3 Luftforurensninger i Oslo 12

13 2. Målenettverket for luftkvaliteten i Oslo I Oslo kommune overvåkes luftkvaliteten av Helse- og velferdsetaten, i henhold til kommunehelsetjenesteloven. I tillegg utfører Statens vegvesen og Samferdselsetaten målinger som en følge av sitt ansvar som anleggseier etter forurensningsloven og forskrift om lokal luftkvalitet. Automatiske og kontinuerlige målinger av luftkvaliteten i Oslo foretas gjennom hele året på målestasjoner sentralt i byen. Målingene utføres i samarbeid med Samferdselsetaten og Statens vegvesen. Målingene registrerer konsentrasjoner av svevestøv (PM 10, PM 2,5 ), NO 2 (nitrogendioksid), SO 2 (svoveldioksid), O 3 (ozon), CO (karbonmonoksid), benzen og toluen. Helse- og velferdsetaten har i tillegg en meteorologistasjon på Valle Hovin som registrerer værparametere. I vinterhalvåret utarbeides det daglig varsel for luftkvaliteten i Oslo og den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået (vedlegg E). I sommerhalvåret er lufta i Oslo stort sett lite forurenset, og det utformes derfor ikke varsel fra mai til oktober. Det varsles via radio, aviser og internett. Interesserte kan bestille varselet og tilstandsmeldinger som e-post og sms ( På internett publiseres enkelte måledata online sammen med varselet, slik at forurensningsnivåene er fortløpende tilgjengelig på Målestasjoner I måleprogrammet for Oslo måles luftkvaliteten ved vei (gatestasjon) og i bybakgrunn, dvs. at målestasjonen ikke er direkte eksponert for en enkelt kilde. Fram til desember 2003 bestod måleprogrammet av 4 bakgrunnsstasjoner og 5 gatestasjoner. En oversikt over plasseringen av disse vises i figur 2.1. FIGUR 2.1 PLASSERING AV MÅLESTASJONER FRAM TIL DESEMBER Furuset Skøyen Kirkeveien Iladalen Hammersborg Grønland Løren Valle Hovin Alnabru Manglerud Gatestasjon Bybakgrunn Meteorologi Kilde: Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Helse- og velferdsetaten I desember ble en ny bakgrunnsstasjon plassert ved Aker sykehus, og stasjonene på Furuset og i Iladalen ble flyttet til henholdsvis Riksveg 4 (ved Aker sykehus) og Sofienbergparken. Målestasjonenes plassering fra januar 2004 vises i figur 2.2. I vedlegg A gis en oversikt over måleparametere, instrumenttype og lokalisering. Luftforurensninger i Oslo 13

14 FIGUR 2.2 PLASSERING AV MÅLESTASJONER FRA JANUAR 2004 Kirkeveien Skøyen Rv 4 Aker Løren Sofienbergparken Valle Hovin Hammersborg Grønland Alnabru Manglerud Gatestasjon Bybakgrunn Meteorologi Kilde: Statens vegvesen, Samferdselsetaten og Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 14

15 3. Måleresultater Trendutvikling i luftkvaliteten På lang sikt har luftkvaliteten i Oslo blitt bedre. Måledata fra sentrumsområdene viser en generell reduksjon i luftforurensningen fra slutten av 1950-tallet og fram til i dag (vedlegg B). I løpet av disse 50 årene er hovedkildene til luftforurensningen endret, fra store stasjonære industriutslipp til utslipp fra mobile kilder. På bakgrunn av dette er komponentene som dominerer forurensningsbildet også endret. Imidlertid kan det ikke sees noen tydelige trender i de siste 5-10 årene. Dette er nærmere omtalt under delkapitlene om den enkelte komponent. Årsvariasjonene i luftkvaliteten Luftkvaliteten varierer betydelig i løpet av et kalenderår (figur 3.1). Disse variasjonene er forskjellige for de enkelte komponentene og deres kilder. Forurensningen fra partikler (PM 10, PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) er størst i vinterhalvåret (oktober til mai), mens ozonkonsentrasjonene (O 3 ) er høyest på sommeren (april til august). FIGUR 3.1 ÅRSVARIASJONER AV PM 10, PM 2,5, NO 2, O 3 (KIRKEVEIEN/GRØNLAND 2003). µg/m jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des pm10 pm2,5 no2 o3 Kilde: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen De høye NO 2 -konsentrasjonene i vinterhalvåret observeres i hovedsak ved stabilt vær (inversjonsepisoder, beskrevet i delkapittel i kapittel 3). Dette er vanligere i vintermånedene enn om sommeren. Disse værforholdene bidrar også til partikkelforurensningen. Samtidig er det mer utslipp fra hovedkildene til svevestøv i vinterhalvåret. Finstøv dannes i hovedsak ved forbrenning, f.eks. vedeller oljefyring. Større partikler genereres først og fremst ved bruk av piggdekk og gjennom oppvirvling av veistøv på dager med tørre veibaner. De høye svevstøvkonsentrasjonene i desember og januar skyldes dermed trolig forbrenningspartikler fra ved-/oljefyring samt noe veistøv. Dette fordi det er forurensing fra både større støvpartikler (PM 10 ) og finstøv (PM 2,5 ). På våren er det imidlertid høye PM 10 -konsentrasjoner, mens PM 2,5 -konsentrasjonene forblir lave. Dette indikerer at hovedkilden til svevestøvet er oppvirvlet veistøv. Når det gjelder ozon så skyldes de høye konsentrasjonene stort sett langtransportert forurensning fra kontinentet. Luftforurensninger i Oslo 15

16 Selv om ozonkonsentrasjonene er høyest om sommeren er konsentrasjonene i Oslo likevel for lave til å utgjøre et helsemessig problem. Konsentrasjonene av svevestøv og nitrogendioksid om vinteren kan imidlertid ligge på nivåer som kan gi opplevelser av negative helseeffekter. Måleresultater 2003 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) I motsetning til nedfallsstøv består svevestøv av partikler som svever i luften en viss tid. Svevestøvet inndeles gjerne i størrelsesfraksjoner (PM 100, PM 10, PM 2,5 eller PM 0,1 ) i henhold til partiklenes største aerodynamiske diameter målt i µm. Svevestøv kan bestå av partikler fra forbrenningsprosesser, mineralpartikler og partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 (ultrafine). I noen tilfeller er det også hensiktsmessig å skille mellom PM 10-2,5, som da kalles for grovfraksjonen, og finfraksjonen PM 2,5. Høye PM 10 -verdier uten forhøyete PM 2,5 -konsentrasjoner indikerer altså at svevestøvet består av store partikler, mens forurensning fra finstøv kjennetegnes av at PM 2,5 - konsentrasjonen er tilnærmet lik PM 10 -konsentrasjonen. Denne inndelingen skyldes at grove og fine partikler har noe forskjellige kilder, dermed ulik kjemisk sammensetning og fører til forskjellige helseeffekter (se hhv kapittel 4 og 5). I Oslo forekommer høye konsentrasjoner av svevestøv hovedsakelig i perioden oktober til april. Når det gjelder større partikler (PM 10 ) er hovedårsaken til høye svevestøvkonsentrasjoner generering og oppvirvling av veistøv på dager med tørre veibaner og bruk av piggdekk samt oppvirvling av støv oppsamlet i veikant. Høye konsentrasjoner av finstøv (PM 2,5 ) skyldes i hovedsak vedfyring og dieselforbrenning på kalde dager med stabile luftmasser. Gjennomsnittskonsentrasjonen over en vinter eller et år (vinter-/årsmiddel) forteller noe om trender i konsentrasjonsnivået. Utviklingen i middelkonsentrasjonen på ulike stasjoner i Oslo de siste årene vises i figur 3.2, tallverdiene finnes i vedlegg B. Siden Vintermiddelkonsentrasjonen ble redusert i perioden Årsaken til dette er trolig en kombinasjon av økt bruk av piggfrie dekk og værforhold. Ordningen med piggdekkgebyr, som gjaldt i Oslo fra , bidro blant annet til redusert bruk av piggdekk (se figur 4.2). I tillegg var det mye nedbør vinteren 2000/01, noe som forklarer de lave vintermiddelverdiene denne sesongen. I vintrene 2001/02 og 2002/03 har imidlertid vintermiddelkonsentrasjonen økt noe på alle stasjoner. Dette gjenspeiles også i årsmiddelkonsentrasjonen 2002 og Dette har trolig en sammenheng med både værforhold og økt bruk av piggdekk etter at piggdekkgebyret ble fjernet våren 2001, men også antatt økt vedfyring vinteren 2002/03 kan ha hatt en innvirkning. FIGUR 3.2 A) ÅRSMIDDEL AV PM OG B) VINTERMIDDEL 1996/ /04. µg/m 3 µg/m Kirkeveien Iladalen /97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 Alnabru Løren Manglerud Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen I vinter har konsentrasjonene vært noe lavere enn forrige vinter, men på samme nivå som Nedgangen i vintermiddelkonsentrasjonene fra i fjor til i år skyldes i hovedsak at det ikke var noen Luftforurensninger i Oslo 16

17 langvarige inversjonsepisoder i vinter. Dessuten var det mildere vær og dermed trolig noe mindre utslipp fra vedfyring. Meteorologiske forhold og generelle trender i luftforurensningssituasjonen kan også i noen grad gjenspeiles i maksimalkonsentrasjonene for den enkelte vinter (figur 3.3 og vedlegg B). Maksimalkonsentrasjoner av PM 10 kommer som oftest på vårdager med tørr veibane og bruk av piggdekk og skyldes da oppvirvlet veistøv. De høye konsentrasjonene av veistøv i slike situasjoner skyldes trolig en kombinasjon av direktegenerert støv og støv som har vært lagret i snø og is langs veiene. På tørre og varme dager blir dette støvet frigjort og tilgjengelig for oppvirvling. På bakgrunnsstasjonen i Iladalen er maksimalkonsentrasjonen i hovedsak forårsaket av vedfyring på kalde dager med stabile luftmasser. Maksimalkonsentrasjonen har i likhet med årsmiddelkonsentrasjonen generelt økt siden FIGUR 3.3 MAKSIMALVERDIER AV PM 10 VINTRENE 1995/ /04 µg/m /96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 Kirkeveien Iladalen Alnabru Løren Manglerud Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen I vinter var maksimalkonsentrasjonene på Løren og Manglerud høyere enn i de to foregående vintrene, selv om vintermiddelkonsentrasjon var noe lavere. Dette indikerer at de høye konsentrasjonene er knyttet til korte perioder. Løren og Manglerud er gatestasjoner langs Ring 3 øst i Oslo. De stadig økende maksimalkonsentrasjonene på disse stasjonene har antagelig en sammenheng med økende trafikk i området i kombinasjon med lokale inversjoner. Maksimalkonsentrasjonene på Kirkeveien var likevel lavere denne vinteren enn på slutten av 90-tallet. Dette skyldes antakelig først og fremst mindre bruk av piggdekk. FIGUR 3.4 A) VINTERMIDDEL OG B) MAKSIMALVERDIER AV PM 2,5 VINTRENE 1999/ /04. µg/m 3 µg/m Kirkeveien Løren /00 00/01 01/02 02/03 03/ /00 00/01 01/02 02/03 03/04 Manglerud Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen Luftforurensninger i Oslo 17

18 I vinter har det vært lavere konsentrasjoner av finstøv (PM 2,5 ) enn i fjor (figur 3.4), både vintermiddelog maksimalverdier. Dette skyldes i hovedsak at vinteren har vært ganske mild, noe som antakelig ga mindre utslipp fra vedfyring. Imidlertid kan det ikke identifiseres noen tydelig trend. Kirkeveien er den målestasjonen som har den lengste måleserien for PM 2,5. Der har vintermiddelen vært relativt konstant på ca. 15 µg/m 3. Sammenlignbare konsentrasjoner blir også målt på de andre stasjonene. Nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedkilden til nitrogenoksider (NO x, NO, NO 2 ) i Oslo er eksos fra lastebiler og busser. Deler av NO 2 -konsentrasjoner er direkteutslipp fra eksos. Siden katalysatoren ble innført i 1989 har det vært en nedgang i NO2-utslippene. Imidlertid dannes nitrogendioksid først og fremst gjennom en reaksjon mellom nitrogenmonoksid (NO) og ozon (O 3 ): NO + O 3 NO 2 + O 2. Dette medfører at konsentrasjonen av NO 2 opprettholdes til tross for nedgang i utslippene. Trolig er det tilgjengelig ozon sammen med værforhold som i stor grad styrer konsentrasjonsnivået av nitrogendioksid. FIGUR 3.5 ÅRSMIDDEL AV NO µg/m Grønland Kirkeveien Alnabru Løren Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen Årsmiddelen av NO 2 har i stor grad vært uendret i løpet av de siste 7 årene (figur 3.5 og vedlegg B). I 2003 ligger årsmidlene på alle stasjoner noe høyere enn før. Dette er forårsaket av utslipp fra veitrafikk kombinert med en sterk inversjon som varte i noen dager i januar Maksimalverdiene for 2003 ble også registrert i denne inversjonsperioden. Maksimalverdiene for vinteren 2003/04 ligger lavere enn i fjor, men på samme nivå som tidligere år. Noe variasjon mellom årene er i hovedsak en følge av varierende værforhold. Til tross for at NO 2 -utslippet fra kjøretøy er redusert siden 1990-tallet som følge av forbedret motorteknologi, har ikke konsentrasjonene gått ned i takt med utslippene. Dette skyldes kontinuerlig økende trafikk i Oslo, samt tilført ozon fra Europa. Det kan derfor være at NO 2 - konsentrasjonene i framtida vil ligge nær dagens nivå. Maksimalkonsentrasjonene (se figur 3.6) oppstår i hovedsak under spesielle meteorologiske forhold (se delkapittel om inversjon). Slike forhold forekommer stort sett en eller flere ganger hver vinter i Oslo, men styrken på inversjonen og dermed hvor høye konsentrasjonene blir varierer fra år til år. Siden meteorologien er en naturgitt forutsetning, er det utslippene som må reduseres for at lignende konsentrasjoner skal kunne unngås i framtida. Luftforurensninger i Oslo 18

19 FIGUR 3.6 MAKSIMALVERDIER AV NO 2 VINTRENE 1995/ /04. µg/m /96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 Grønland Kirkeveien Alnabru Løren Manglerud Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Svoveldioksid (SO 2 ) I dag utgjør svoveldioksid et lite problem i Oslo. Utslipp fra skip og stasjonær forbrenning, som er hovedkildene til SO 2, har gått ned betraktelig i løpet av de siste 50 åra. Årsmiddelen har i de siste årene ligget på 3-6 µg/m 3 (tabell 3.2) og maksimalkonsentrasjonene er også langt under nivåer som kan forårsake helseeffekter. Ozon (O 3 ) I Oslo skyldes bakkenær ozon i hovedsak langtransportert forurensning fra kontinentet. Selve O 3 -konsentrasjonene utgjør et lite helsemessig problem i Oslo sammenlignet med byer lenger sør i Europa. Der dannes bakkenær ozon i fotokjemiske prosesser, og timesmiddelverdiene av ozon kan bli veldig høye. I disse byene kan ozon være den komponenten som medfører størst negativ helseeffekt, sammen med partikler (se tabell 3.1). TABELL 3.1 MAKSIMALVERDIER FOR O (TIMESMIDDEL) µg/m 3 By O 3 Oslo 115 Paris 203 London 154 København 111 Stockholm 123 Gøteborg 212 Düsseldorf 203 Ontario, CA 210 Kilde: de enkelte byene (se vedlegg C) Ozon reagerer imidlertid med NO og bidrar dermed til dannelse av NO 2, i tillegg til den NO 2 som kommer som direkteutslipp. Karbonmonoksid (CO) Veitrafikk er hovedkilden til karbonmonoksid og konsentrasjonen av gassen er derfor størst langs trafikkerte veier. Konsentrasjonen av karbonmonoksid er imidlertid så lav i Oslo at gassen i liten grad medfører helseeffekt. Maksimalt 8-timers verdi i 2003 på Kirkeveien var på 8,8 µg/m 3 (se også tabell 3.2 og vedlegg B). Luftforurensninger i Oslo 19

20 TABELL 3.2 ÅRSMIDDEL FOR O 3, SO 2, CO OG BENZEN. Komponent Målestasjon i µg/m 3 O 3 Grønland SO 2 Grønland Benzen Kirkeveien (3,4) 3,3 2,9 i mg/ m 3 CO Kirkeveien (0,8) 0,7 0,7 0,7 Kilder: Helse- og velferdsetaten og Statens vegvesen Benzen (C 6 H 6 ) Benzen blir tilført luft gjennom forbrenning og fordampning av bensin. Konsentrasjoner av benzen er derfor høyest langs de mest trafikkerte veiene og ved bensinstasjoner. Årsmiddelkonsentrasjonen i Oslo i 2003 var lavere enn 3,0 µg/m 3 på gatestasjonen Kirkeveien. Bakgrunnskonsentrasjonen er trolig noe lavere, anslagsvis 1-2 µg/m 3 som årsmiddel. Bly (Pb) Luftforurensning i form av bly har historisk kommet fra forbrenning av bensin. Siden det nå er en utfasing av bruk av blybensin, har konsentrasjonene i Oslo blitt så lave at det ikke er nødvendig å måle denne forurensningskomponenten. SFTs og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier Om vinteren er det perioder med overskridelser av SFTs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (se kapittel 1). I disse periodene kan mennesker oppleve negative helseeffekter. Det er viktig å huske at gatestasjonene er representative langs veien og ikke for større områder. Det er først og fremst svevestøv som gir overskridelser. Luftkvalitetskriteriet for PM 10 ble overskredet i 34 % av vinteren på gatestasjonen i Kirkeveien, mens luftkvalitetskriteriet for PM 2,5 ble overskredet i 12 % av vinteren på samme stasjon. Stasjonen er eksponert både for veitrafikk og vedfyring. På bakgrunnsstasjonen i Iladalen ble luftkvalitetskriteriet overskredet i 21 % av tiden fra oktober til desember, mens det ble overskredet 45 % av vinteren på gatestasjonen på Løren. Luftkvalitetskriteriet for nitrogendioksid ble overskredet 8 % av vinteren på gatestasjonen på Alnabru. Nasjonale mål Ut fra hensynet til helse og miljø har den norske regjeringen satt opp resultatmål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner (se kapittel 1). De nasjonale målene er gitt ved en målverdi og antall tillatte overskridelser over denne. Siden de nasjonale målene er strengere enn grenseverdiene i forskrift om lokal luftkvalitet, er det flere overskridelser av nasjonale mål enn av grenseverdiene i Oslo. For PM 10 ble det målt flest overskridelser på Løren og Manglerud, henholdsvis 107 og 99 overskridelser i 2003 (se også tabell B.6 i vedlegg B). Tillatt antall overskridelser i år 2005 er 25. Det er generelt betydelig flere overskridelser på gatestasjonene enn på bybakgrunnsstasjonene. Likevel hadde alle målestasjoner flere enn 25 overskridelser i Det er ingen klare trender, men det har vært en økning i svevestøvkonsentrasjonene fra Dette skyldes til dels økt piggdekkbruk etter at piggdekkgebyret ble fjernet i Oslo, og til en viss grad tørrere vintre. For at de nasjonale målene skal nås må det iverksettes tiltak for reduksjon av piggdekkbruk, tiltak mot oppvirvling av støv fra veikanter (vasking), tiltak for redusert forurensning fra vedfyring (restriksjoner eller rensing), og/eller tiltak for å redusere partikkelforurensning fra dieseltrafikken (rensing eller krav til teknologi). Generelt vil også økt satsing på miljøvennlig kollektivtransport bedre luftkvaliteten i Oslo (se også kapittel 6). Luftforurensninger i Oslo 20

21 For NO 2 er målet satt for år 2010 og det regnes med en betydelig nedgang i NO 2 -forurensningen fram til da på grunn av bedre motorteknologi. En kontinuerlig økende trafikk i Oslo, samt tilført ozon fra Europa, har foreløpig ført til at konsentrasjonene ikke har forandret seg vesentlig siden begynnelsen av 1990-tallet. Bortsett fra stasjonen på Manglerud ble det på alle andre stasjoner målt flere enn de tillatte 8 timer overskridelser av nasjonalt mål. Flest overskridelser ble målt på Alnabru (94) og på Hammersborg (79). Målingene indikerer at det kan bli vanskeligere å nå målene enn forutsatt, siden konsentrasjonen av NO 2 foreløpig ikke reflekterer den betydelige reduksjonen i utslipp som følge av bedret teknologi. I hovedsak er det de lavereliggende deler av Groruddalen og andre sterkt trafikkerte områder av byen som vil ha problemer med å nå de nasjonale målene innen målårene hvis ikke det iverksettes tiltak. Dette gjelder både for PM 10 og NO 2. Grenseverdiforskriften Grenseverdiene i revidert forskrift om lokal luftforurensning er overskredet på flere av målestasjonene i Oslo (figurer 3.7, 3.8 og vedlegg B). For døgnmiddel av PM 10 registreres de fleste overskridelser av grenseverdiene på vår- og høstdager med tørr veibane og bruk av piggdekk. Dette gjelder spesielt gatestasjonene. Flest overskridelser av grenseverdien i 2003 ble målt på Løren og Manglerud. Iladalen er imidlertid en bybakgrunnsstasjon som ikke er direkte eksponert for veistøv. Der ble antakelig overskridelsene i hovedsak forårsaket av vedfyring på kalde dager med stabile luftmasser om vinteren. På bakgrunnsstasjonene ble det ikke registrert flere overskridelser enn det som er tillatt. I figur 3.7 ser man at det i 2005 kan forventes overskridelser av grenseverdien for PM 10 -døgnmiddel på alle gatestasjoner i Oslo, dersom det ikke iverksettes tiltak. Hvor mye grenseverdien vil bli overskredet er avhengig av beliggenheten til målestasjonen og værforhold. Forskriften setter også en grenseverdi for årsmiddel, som er 40 µg/m 3 for PM 10 i Årsmiddelverdiene (figur 3.2 A; vedlegg B) overskrider ikke denne grenseverdien. FIGUR 3.7 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR PM µg/m Kirkeveien Iladalen Alnabru Løren Manglerud Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 -timesmiddel har vært høyere i 2003 enn i de foregående årene (se figur 3.8 og vedlegg B). Økt antall overskridelser i 2003 skyldes hovedsakelig en sterk inversjonsepisode dette året. Trolig har ikke forurensningsnivået økt generelt, men overskridelsene er forårsaket av spesielle meteorologiske forhold. Tilsvarende forhold forekommer typisk en eller flere ganger hver vinter i Oslo, men i varierende omfang. Konsentrasjonsnivåene Luftforurensninger i Oslo 21

22 varierer deretter. Det er stort sett stasjonen på Alnabru og stasjoner i østre deler av byen som har overskridelser av grenseverdien i noen år. Imidlertid er det bare på Alnabru at antall tillatte overskridelser (for 2010) overskrides. Denne stasjonen er spesielt utsatt for luftforurensning fra biltrafikk siden den er lokalisert i bunnen av Groruddalen, ved Strømsveien, med et sterkt trafikkert veisystem rundt. I tillegg er det en relativ høy andel tungtrafikk i dette området. FIGUR 3.8 ANTALL OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIEN FOR NO µg/m Grønland Alnabru Løren Kilde: Helse- og velferdsetaten, Samferdselsetaten, Statens vegvesen For NO 2 er det også fastsatt en grenseverdi for kalenderåret på 40 µg/m 3 (2010). Denne grenseverdien overskrides ved flere målestasjoner (figur 3.5 og vedlegg B). Det vil kunne være overskridelser av grenseverdien for årsmiddel på veinære stasjoner, spesielt i østkanten av byen, samt på bakgrunnsstasjoner i østre deler av Oslo sentrum. Det er ingen tydelige trender i årsmiddelkonsentrasjonene for NO 2 Grenseverdiene i EU er gitt med en toleransemargin (vedlegg B) som skal sikre at grenseverdiene vil bli overholdt innen målåret. I 2003 ble toleransemarginen overskredet på Alnabru for timemidler av NO 2, og på Alnabru, Manglerud og Løren for døgnmidlet av PM 10. Det er ikke overskridelser av grenseverdier for årsmiddel. Overskridelser av toleransemarginen medfører, i følge EU-direktiv 96/62 artikkel 8, at en samlet plan for hvordan grenseverdiene skal nås i den sonen eller det byområdet hvor overskridelsen har inntruffet, må legges frem for EU. I Oslo medfører forurensningsnivået at det for tiden gjennomføres en slik tiltaksutredning (se kapittel 6.). Luftforurensninger i Oslo 22

23 Meteorologiske forhold påvirker luftforurensningen De klimatiske forholdene i løpet av en målesesong spiller stor rolle for forurensningsnivået. Både vindhastighet, vindretning, temperatur, stabilitet av luftmassene, luftfuktighet, nedbørforhold og i tillegg snøfall og snøsmelting har betydning for luftforurensningen. I tillegg kommer ikke-klimatiske faktorer som luftkjemi, utslippsmengde og ozontilførsel - som alle på sin side også er avhengig av været, spesielt ute-temperaturen. Mye av variasjonen fra et år til et annet kommer derfor som resultat av klimatiske og andre faktorers variasjoner. I og med at luftforurensningsforholdene er avhengige av mange faktorer, er det som regel ikke åpenbart hvorfor forurensningsnivået blir som det blir i det enkelte tilfellene. Noen sammenhenger, sett over lengre tidsperioder, kan man imidlertid se fra dataene (se vedlegg B). Stabiliteten av luftmassene er spesielt viktige for forurensningsnivåene. De fleste episodene med høy luftforurensning observeres på dager med stabile værforhold (inversjon). Inversjon Under normale forhold avtar temperaturen med høyden. Dette skyldes at atmosfæren varmes opp nedenifra. Solstråling passerer atmosfæren uten å varme lufta noe særlig og absorberes i bakken (eller i havet). Det er utstrålingen fra jordoverflaten som varmer lufta rett over bakken. Siden varm luft er lettere enn kald luft (ved samme trykk) stiger lufta fra bakken og opp. Det skjer altså en naturlig utveksling av luft. Om vinteren kan det lett skje at jordoverflaten kjøles ned. For eksempel på en klar og kald vinternatt med snø på bakken sendes det ut stråling fra overflaten. Bakken taper varme og lufta ved bakken avkjøles. Den kalde lufta samler seg i de lavestliggende områdene siden den er tyngre enn den varme lufta som da legger seg over som et lokk. Kaldluft stenges inn under varmere luftmasser, temperaturen stiger med høyden og lufta stagnerer, dvs. det er lite eller ingen blanding av luftmasser (se figur 3.9). I Oslo kan dette føre til at det er 10-15ûC varmere på Tryvann enn det er i Oslo sentrum. FIGUR 3.9 ILLUSTRASJON AV INVERSJON. Kilde: Civitas, IN BY Under slike inversjonsforhold blir også luftforurensningen stengt inn nede i de kalde luftmassene. Alt utslipp bidrar til økende luftforurensning nær bakken siden forurensningen ikke transporteres bort. Inversjonsepisoder kan vare fra noen timer (ofte timer tidlig på morgenen) opp til flere dager. For å bryte ned inversjonen må lufta blandes ved en kraftig vind. Oslos potteformasjon bidrar også til dannelsen og varigheten til inversjonsepisoder, siden høydene rundt byen stenger for vind. Ofte er toppen til inversjonslaget (høyden der temperaturen begynner å avta med høyden) ikke høyere enn opp til noen 100 meter. I 2003 var det en inversjonsepisode som varte i flere dager. I denne tiden ble det målt noen av de høyeste konsentrasjonene noensinne. I lengre inversjonsepisoder fordeler luftforurensningen seg over Luftforurensninger i Oslo 23

24 store deler av byen (se figur 3.10), spesielt over lavereliggende deler som sentrumsområdene og bunnen av Groruddalen. FIGUR 3.10 GEOGRAFISK FORDELING AV NO 2 -KONSENTRASJONEN KL µg/m 3 Kilde: Helse- og velferdsetaten Luftforurensninger i Oslo 24

25 4. Kilder Måledata fra sentrumsområdene i Oslo viser en generell reduksjon i luftforurensningen fra slutten av 1950-tallet og til i dag. Kildene til luftforurensningen er endret fra store stasjonære utslipp til hovedsakelig utslipp fra mobile kilder. Hvilke komponenter som dominerer forurensningsbildet er også endret på bakgrunn av dette. Det er seks forurensningskomponenter som kan ha betydning for oslolufta. Disse er nitrogendioksid (NO 2 ), svevestøv (PM 10 og PM 2.5 ), karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), hydrokarboner og bly. Mer om de enkelte komponentene finnes i vedlegg G. Hovedkildene til luftforurensning i Oslo er veitrafikk (eksos, veislitasje, piggdekkbruk) og vedfyring. Veitrafikken medfører utslipp av svevestøv, nitrogendioksid, karbonmonoksid, hydrokarboner, bly og dioksin, mens vedfyringen bidrar til utslipp av svevestøv (PM 2,5 ), hydrokarboner og dioksin. Konsentrasjonen av forurensninger fra veitrafikk er størst langs hovedveiene, og avtar med økende avstand fra vei. De som bor i sentrumsbydelene og i småhusbebyggelse med mye vedfyring kan også være utsatt for forurensning fra vedfyring på kalde vinterdager. Svevestøv Svevestøv deles inn i to størrelsesklasser: partikler mindre enn 10 mikrometer i diameter (PM 10 ) og mindre enn 2,5 mikrometer i diameter (PM 2,5 ). Større og mindre partikler har forskjellige kilder og forskjellig kjemisk sammensetning. De større partiklene (0,3-10 µm) er i hovedsak mineralpartikler, mens de mindre partiklene (0,01-2,5 µm) stort sett er partikler fra forbrenningsprosesser. I Oslo står veitrafikken (forbrenningspartikler fra eksos og veistøv) for 28 % av PM 10 -utslippet (se figur 4.1 og vedlegg G). I tillegg kommer oppvirvlet veistøv fra veistøvdepot (ikke inkludert i statistikken), som til tider bidrar betydelig. FIGUR 4.1 UTSLIPP 1 AV PM 10 I OSLO UTSLIPP I TONN Annet Bensinkjøretøy Dieselkjøretøy Veistøv Vedfyring I utslippsoversikten for svevestøv var bare forbrenningsutslipp og asfaltstøv inkludert tidligere (1991 og For 2001 er utslippsoversikten mer komplett siden også prosesstøv fra industrien er tatt med, pluss flere andre nye kilder. I kategorien Annet inngår industri, andre næringer, forbrenning av avfall og deponigass, motorredskaper, jernbane, skip, båter og havn. Kilde: Statistisk sentralbyrå Den dominerende kilden til svevestøveksponering er veitrafikk, siden dette er utslipp nær bakken hvor folk oppholder seg. Selv om veitrafikk bidrar betydelig til PM 10 -utslippet, har utslippene av eksospartikler fra kjøretøy sunket siden midten på 1990-tallet. Dette skyldes effekten av krav til eksosutslipp fra tunge kjøretøyer som ble innført fra 1993 og senere skjerpet. Luftforurensninger i Oslo 25

26 Om lag 87 % av PM 10 -utslippet fra bileksos i 2001 kom fra dieselkjøretøyer. Dieselkjøretøy bidrar også med utslipp av de fineste partiklene (17 % av PM 2,5 -utslippet). Det forventes at partikkelutslippet fra eksos på landsbasis blir redusert med anslagsvis 75 prosent fram mot 2010 i forhold til nivået i Det er imidlertid veistøvet som er den største utslippskilden, og det forventes ingen nedgang i denne kilden frem mot Piggdekk I Norge sliter piggdekkene bort omtrent tonn asfalt per år. Noe av det støvet som genereres virvles opp og kan bli et helse- og miljøproblem. Et flertall av partiklene i størrelsen mellom 2,5 µm og 10 µm synes å komme fra mineraler som følge av slitasje på vei gjennom piggdekkavrivning og oppvirvling. Det meste av støvet består av grove partikler som faller ned nær kjørebanen (innenfor de nærmeste 10 til 20 meterne). Mindre enn 10 % av støvet blir svevestøv (PM 10 ) og bidrar til luftforurensning på en større skala. Belastningen av støv som skyldes vegslitasje og piggdekkbruk varierer sterkt i tid og rom. På tørre dager om vinteren og våren nær store trafikkårer måles det jevnlig konsentrasjoner som er høyere enn de anbefalte luftkvalitetskriteriene. FIGUR 4.2 ANDEL PIGGFRIE BILER I OSLO % Kilde: Samferdselsetaten Vinteren 2003/2004 var piggdekkandelen i Oslo på 72 % (se figur 4.2). Ordningen med piggdekkgebyr var gjeldende i sesongene I løpet av denne perioden sank piggdekkandelen med 30 % til målet på 80 % piggfrie kjøretøy (Bystyremelding nr. 1/2003). Da ordningen ble opphevet falt andelen igjen til ca 70 %. Av den grunn er det planlagt at piggdekkgebyr blir gjeninnført fra høsten Vedfyring Forurensningskomponenter fra vedfyring er svevestøv (PM 2,5 ), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og dioksiner. Vedfyring kan være en vesentlig kilde til forurensning i visse områder. I tillegg til trafikkens partikkelutslipp kan utslippene fra fyring (ved og fossilt brensel) være betydelig på kalde vinterdager. I Oslo svarer stasjonære kilder totalt til ca. 54 % av PM 10 -utslippene (2001). Vedfyringens bidrag vil variere fra år til år avhengig av temperaturen i vinterhalvåret. I tillegg er utslippet avhengig av ildstedet (se tabell 4.1). Luftforurensninger i Oslo 26

27 I vinteren 2001/2002 var 15 % av veden som ble brent i Oslo planker eller bygningsmaterialer. En fjerdedel av disse hadde malingsrester eller var impregnerte 1 (SSB rapport 2004/5). Forbrenning av slikt materiale kan føre til at det slippes ut mer helse- og miljøfarlige komponenter enn ved fyring med ren ved. TABELL 4.1 ANDEL AV VEDFORBRUK OG BIDRAG TIL SVEVESTØVUTSLIPPET FORDELT PÅ ILDSTEDSTYPE OG ALDER I OSLO (2002). % andel vedforbruk bidrag til PM10 utslipp Åpen peis Lukket ildsted (gammel teknologi, eldre enn 1998) Lukket ildsted (rentbrennende, fra 1998 eller nyere) 18 4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Utslipp fra vedfyring skjer i takhøyde og det er relativt få dager i året at vedfyring bidrar vesentlig til den totale luftforurensningen. Derfor domineres konsentrasjonen ved bakkenivå i stor grad av utslipp fra veitrafikk. Vedfyring bidrar imidlertid til det generelle bakgrunnsnivået i områder av byen. Utslipp av svevestøv fra vedfyring er høyest i bydelene St. Hanshaugen, Sagene og Grünerløkka samt i områdene Majorstua og Lambertseter (SSB rapport 2004/5). Det er likevel usikkerhet om hvor mye utslippet fra vedfyring bidrar til den totale svevestøvkonsentrasjonen. Derfor er det igangsatt målinger som bruker en ny analysemetode basert på den kildespesifikke forbindelsen levoglucosan. Forbindelsen dannes kun ved forbrenning av ved (to forbindelser som utgjør en stor del av vedens masse). Dersom man kjenner andelen av levoglucosan i partikler som dannes når veden brenner, kan man altså beregne andelen av partikler fra vedfyring. ( Nitrogendioksid (NO 2 ) Veitrafikken i Oslo står for 62 % av NO x -utslippene (se figur 4.3 og vedlegg G). Den viktigste av nitrogenoksidene sett fra et helsemessig synspunkt er NO 2. I utslippet forekommer det meste av NO x - utslippet som NO. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren, og det dannes NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. Dette er imidlertid et lite problem lokalt i Oslo i dag. FIGUR 4.3 UTSLIPP AV NO X I OSLO UTSLIPP I TONN Annet Bensinkjøretøy Dieselkjøretøy Sjøfart Fyring I kategorien Fyring inngår forbrenning av avfall og deponigass, samt fra husholdninger. I gruppen Annet inngår forbrenning fra industri og andre næringer, jernbane og motorredskaper. Kilde: Statistisk sentralbyrå 1 Det er forbudt å brenne CCA(kobber, krom og arsen)-impregnert trevirke. Luftforurensninger i Oslo 27