Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland
|
|
- Sivert Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland
2 Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger , fra oktober til ut april, samarbeidet om å måle luftforurensningen i Bergen. Vervarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, som har blitt gjort tilgjengelige for befolkningen gjennom media og internett. Formålet har i første rekke vært å gi befolkningen sikker informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning luftforurensingen kan ha for utsatte grupper. I tillegg har Statens Forurensningstilsyn benyttet resultatene som en del av den statlige overvåking av luftkvalitet i landets storbyer. Informasjon om luftforurensing har også vært brukt som grunnlag for planlegging av trafikk, samt i arbeidet med å planlegge tiltak mot luftforurensing i prosjektet «Bedre byluft». Praktisk gjennomføring I hele syvårsperioden har en målestasjon vært plassert like utenfor Rådhusdøren, ved det gamle fengselet. Dette er en såkalt referansestasjon, sentralt plassert i byen, og samtidig noe tilbaketrukket fra den største trafikken. Referansestasjonen er vurdert å gi et uttrykk for den gjennomsnittlige luftkvalitet som anslagsvis ett hundre tusen mennesker utsettes for. I tillegg har en i måleprogrammet en såkalt «trafikk-stasjon» som måler luftkvalitet i ulike områder med tett trafikk der luftforurensingen har vært særlig stor, som Nygårdsgaten, Brann stadion og de siste årene Michael Krohnsgate, nær Danmarks plass. Til nå er det hovedsakelig målt partikkelforurensing, PM1 og nitrogendioksid,, og i noen perioder er det også målt benzen og ozon. Partikkelforurensning kommer særlig fra vegstøv pga piggdekkbruk, dieselforbrenning og vedfyring, mens nitrogendioksid er mest knyttet til forbrenningsmotorer, i første rekke biler. Begge disse forurensingene har negative helseeffekter, knyttet til luftveissykdommer, og de kan føre til økt medikamentbruk og sykehusinnleggelse. Forurensingen måles kontinuerlig gjennom hele døgnet på begge målestasjoner, og resultatene blir fortløpende lagt ut på internett som gjennomsnittlige timeverdier. Måleresultatene vurderes daglig av Vervarslinga på Vestlandet, DNMI, og sammenholdes med deres kunnskap om været for kommende døgn. Vervarslinga produserer på dette grunnlag et såkalt forurensingsvarsel for neste dag. Dette varselet blir sendt ut på internett i tillegg til media, lokalradioer og de største avisene i Bergen. Varslingsgrenser Gjennom prosjektet «Bedre byluft» er det utarbeidet felles varslingsgrenser av luftkvalitet. De felles varslingsgrensene har fra høsten 1999 vært benyttet for alle byer i landet som varsler om luftforurensing. Luftkvaliteten karakteriseres nå ved fire klasser. I tillegg til de forurensingsparametrene som til nå har vært målt, og PM1, er det også tatt med varslingsverdier for de fineste svevestøvpartiklene, PM2,5µg/m3. Disse gir et mer nøyaktig uttrykk for svevepartikler fra forbrenningsprosesser, særlig dieselmotorer. Betegnelse på varslingsklasser Nitrogendioksid timemiddel µg/m 3 PM1 PM2,5 24 timers middel 24 timers middel µg/m 3 µg/m 3 Lite forurenset <1 <35 <2 Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset >2 >1 >6 2
3 Varslingsklassen «Svært forurenset» tilsvarer den grenseverdi som «Bedre byluft» anbefaler for iverksetting av strakstiltak mot luftforurensing. Videre må minimum 2 personer utsettes for denne verdi før tiltak settes i verk. Strakstiltak vil kunne være forbud for biler uten katalysator (førstegangsregistrert før 1. januar 1989), redusert fart, parkeringsrestriksjoner i sentrum o.l., par-/oddetallskjøring m.m. (Skal dette være med?) Strakstiltak mot luftforurensing er foreløpig ikke besluttet for Bergen. Luftkvalitet i Bergen Luftforurensing i Bergen Rådhuset målestasjon (bystasjon) 4 µg/m_ Pm1 og / / / / / / 2/1 Målesesong (oktober-april) Pm1 Figur 1. Utvikling av gjennomsnittlig forurensingsnivå for svevestøv og nitrogendioksid i 7-års prioden. Gjennomsnittlig forurensingsnivå for de ulike sesonger viser store variasjoner. Fra første år med nåværende måleprogram, 1994/95, til neste år var det en økning på 5% for partikulær forurensing og 35% for. Dette er en betydelig økning for et 7 måneders sesonggjennomsnitt. Fra 1995/96 har nivået falt år for år fram til 1998/99, deretter en forsiktig stigning. Antall forurensingsepisoder og klima Fourensingsnivået bestemmes hovedsakelig av to faktorer, mengden utslipp av forurensningsstoffer og været. Vind og regn vil fjerne luftforurensing ganske effektivt, og dermed «kamuflere» luftforurensingen gjennom spredning og fortynning. På kalde, rolige oppholdsdager oppstår det et meteorologisk fenomen, inversjon, der et lokk av varmere luft legger seg over byen. På slike dager får vi den største luftforurensingen. DNMI har laget oversikt over hvor mange dager hver vinter der klimaet legger til rette for forurensingsepisoder, dvs dager med lite vind, mindre enn 1,5 meter pr. sekund, og lite nedbør, mindre enn,2 mm. 3
4 6 5 4 Forurensingsperioder (Pm1) og klima Rådhuset målestasjon (bystasjon) Figur 2. Sammenstilling av antall dager per vintersesong med registrert forurensingsepisoder, døgnmiddel, PM1 større enn 35 µg/m3, og antall tørre, rolige dager som tilrettelegger for luftforurensing. Antall døgn Sammenholdes antall dager med «luftforurensingklima» år for år i forhold til antall dager med partikkelforurensing, med døgnmiddel større enn 35 µg/m3, ser vi at forekomsten av slike stille, tørre dager i Bergen de siste 5 vintrene i store trekk har fulgt samme mønsteret som antall dager med luftforurensingen. Samme mønster finner vi også for nitrogendioksidforurensingen. Det kan derfor være feil å trekke noen konklusjon om at utslippene har gått ned de siste årene. Sannheten er heller at luftkvaliteten bedres av urolig vær. Antall timer / / / / / / 2/1 Målesesong (oktober-april) Forurensingsdøgn Tørre, rolige dager Forurensingsperioder - timesverdi Rådhuset målestasjon (bystasjon) 1994/ / / / / / 2/1 Målesesong (oktober-april) Figur 3. Antall timer med nitrogendioksidforurensing hver vinter i Syvårsperioden Variasjonene år for år er langt større når det gjelder antall enkelte forurensingsepisoder enn gjennomsnittlig forurensing,.det viser seg også at for Bergen kommer nitrogendioksid langt oftere enn partikkelforurensing opp i høye forurensingsnivåer. Det er da også bare nitrogendioksid som når opp i kategori «Svært forurenset». I 7- årsperioden ikke registrert partikkelforurensing i et «Svært forurenset»-nivå for referansestasjonen. Forholdet mellom byens referansestasjon ved Rådhuset og de verst utsatte trafikknære områder ( Vi har vel ikke data nok til å opprettholde dette avsnittet???) For de verst utsatte områder er det gjennomsnittlig 4-75% høyere partikkelforurensing enn for byens referanseområde, som danner grunnlag for varslingen. For er forskjellene mindre, med 1-5% høyere forurensning i de trafikknære områder i forhold til referansestasjonen. Forskjellene er størst i sesonger med mest forurensing. I inversjonsperioder er likevel NO»-nivået høyest ved referansestasjonen. Spredning av luftforurensing i Bergen Hvordan er luftforurensingen for de områder som ikke er dekket av de løpende målingene? I vinteren 1998/99 er det målt i 27 ulike steder rundt om i Bergen. På dette grunnlag, samt kunnskap om inversjonsmønstre og meteorologiske vurderinger, er det laget et kart som viser spredning av luftforurensing i det meste av Bergen denne vintersesongen. Bergens sentrum, bunnen av Bergensdalen sørover til Nesttun, nær flyplassveien til Rådalen, sentrum i 4
5 Bergen kommune Statens Vegvesen Hordaland Vegkontor Tertnes Asane NO 2 -forurensning i Bergen vintersesongen Eidsvåg Indre Arna Loddefjord Flesland Laksevåg Fyllingsdalen Sandsli Sentrum Straume Rådalen Landås Nesttun Tegnforklaring : Vurderingsområde Målestasjoner Enhet : µ gram pr. m Anbefalte luftkvalitetskriter - nasjonale mål 6 mnd. : under 5 µ gram pr. m (Statens Forurensningstilsyn / Folkehelsa) Grunnlag : - måling med passive prøvetakere -inversjonskart - meteorologiske vurderinger Kommentar : Verdiene for er kun representative for en vintersesong med urolig værogliteluftforurensning.detklare skillet som normalt vil forekomme i et høydenivå på 1 til 15 m over byen, er her vesentlig mindre markert enn det som er typisk for en forurensningssituasjon, fordi det kun var 12 dager med moderat inversjon av totalt 182 dager. Verdiene av ville vært høyere i områder med forurensning i en sesong med tørt og stabilt vintervær - slik som i sesongen 1995/96. Fana Meteorologiske vurderinger : Det Norske Meteorologiske Institutt Kartbearbeiding : Vestnorsk Plangruppe AS Kartgrunnlag : Bergen kommune (Grunnkart Bergen / N5) Dato : Meters N Figur 4. Spredning av -forurensing i Bergen vinteren 1998/99. Åsane og Loddefjord, samt et område ved Gravdal har et vintergjennomsnitt på 3-4 µg/m3. Dette er lavere enn grensen for tilfredsstillende luftkvalitet som norske anbefalte luftkvalitetskriterier setter (5µg/m3). Bergen og nye nasjonale mål for luftkvalitet Regjeringen besluttet høsten 1998 nye nasjonale mål for luftkvalitet, svevestøv, nitrogendioksid, svoveldioksid og benzen. For svevestøv skal døgnmiddelkonsentrasjonen av PM1 innen 25 ikke overskride 5µg/m3 mer enn 25 dager pr. år, og innen 21 ikke mer enn 7 dager pr. år. 5
6 3 25 Årlig svevestøvforurensing Nasjonal målsetting 25 2 Antall døgn 15 1 Nasjonal målsetting / / / / / / 2/1 Antall døgn med døgnmiddel PM1>5µg/m_ Figur 5. Antall døgn med svevestøvforurensing i forhold til nasjonal målsetting. For Bergen bør dette være innen rekkevidde, gjennom relevante tiltak rettet mot trafikk og vedfyring. Det har i den siste 7-års perioden vært fra - 12 dager pr vinter med svevestøv over 5 µg/m3. For nitrogendioksid skal timemiddelkonsentrasjonen innen 21 ikke overskride 15µg/m3 mer enn 8 timer pr. år. 5 Årlig nitrogendioksidforurensing 4 Antall timer Nasjona målsettin / / / / / / 2/1 Antall timer per år med >15µg/m_ Figur 6. Antall timer med nitrogendioksidforurensing i forhold til nasjonale mål som skal være oppnådd i 21 Fig. 6 viser at for å oppnå den nasjonale målsetningen for nitrogendioksid må dagens utslipp reduseres betydelig. Nye bilmotorer med bedre teknologi, katalysatorer, overgang til gassdrift, elektriske biler, renere drivstoff samt andre tekniske tiltak kan gi en viss effekt. Det kan likevel være vanskelig å oppnå de nasjonale målene uten å måtte gå på tiltak som reduserer mengden biltrafikk. 6
7 Trafikk og forurensning Trafikken øker år for. I perioden økte antall biler registrert i Bergen med 2.5%, til i alt 96 biler, der antall varebiler står for den største stigningen. Vi kjører imidlertid lengre distanse med bilene våre, slik at trafikkarbeidet er i samme periode økt med om lag 5%. Trafikkarbeid er et uttrykk for???? Piggdekk er en viktig kilde til partikkelforurensing. Andelen kjøretøyer med piggdekk om vinteren er et viktig måltall for myndighetene. Dersom piggfriandelen er mindre enn 2%, anses dette som tilfredsstillende. Gjennom ulike tiltak ønsker man å oppnå en tilfredsstillende piggfriandel på frivillig basis, uten å måtte innføre avgift for bruk av piggdekk. Kurve %piggfri andel Vegstyremaktene har også bedret luftkvalitet gjennom et øket og systematisk vegrenhold. Feiing av vegbanen gir en vesentlig reduksjon av svevestøv. Salting av vegbanen sin virkning på støv??? 8 Piggfriandel % piggfri Figur 7. Andel kjøretøyer med piggfrie dekk i syvårsperioden Andre luftkvalitetsmålinger I 1997/98 ble det i ett år målt uteluftens innhold av benzen og andre flyktige organiske komponenter i tre norske byer, Bergen, Oslo og Drammen. I Bergen ble det målt på referansestasjonen ved Rådhuset, i Nygårdsgaten for å få nivået i en trafikkbelastet gate, samt i Liakroken, Åsane, for å få målt nivået i et boligområde som er lite påvirket av trafikk og andre nærliggende kilder. De mest framtredende kildene til benzen i uteluft er forbrenning av bensin og diesel i biler. Den viktigste helsevirkningen av benzen er leukemi og benmargskreft. Norges nye nasjonale mål for luftkvalitet mht. benzen er at årsmiddelkonsentrasjonen av benzen som bybakgrunnsverdi ikke skal overskride 2µg/m3 innen år 21. EU har foreslått grenseverdi på 5µg/m3, også gjeldende for gater og veier. Resultatene av undersøkelsen viste følgende årsmidler: Referansestasjon Gatestasjon Bybakgrunn 4,2µg/m3 1,6 µg/m3 2,2 µg/m3 Når hele bensilbilparken i Norge etter hvert vil ha katalysator, som reduserer utslippene effektivt, og når benzeninnholdet i bensin reduseres fra dagens ca 3,5% til maksimalt 1%, er det sannsynlig at både nasjonale mål og EU grenser vil være innfridd. 7
8 Luftforurensing og helse Hovedsiktemålet med overvåking og varsling av luftkvalitet er å produsere informasjon som er nyttig i en helsesammenheng. Særlig gjelder dette for personer som lider av ulike luftvegslidelser og hjertesykdommer, men også for barn og personer som er svekket. Det kommer stadig nye internasjonale undersøkelser som dokumenterer at økte konsentrasjoner av gasser og partikler fører til økt risiko for sykdommer og fremskyndet dødelighet SFT (TA 1718/2) har beregnet helseeffekten av luftforurensing i de største norske byer, samt kostnadene av disse helseeffektene knyttet til skadefunksjonen. Selv om verdisetting av helseeffekter er komplisert, utgjør denne rapporten det beste grunnlaget for å vurdere luftforurensingens betydning for folkehelsa. Støv (PM1) anses å være langt mer helsefarlig enn. For Bergen regner rapporten man med at luftforurensingen medfører fra 43 til 14 tilfeller av fremskyndete dødsfall pga langtidseksponering av støv. I tillegg medfører luftforurensingen økt sykelighet med et stort antall liggedøgn på sykehus (3 12 liggedøgn for hele landet) og nye tilfeller av bronkitt, kronisk lungesykdom og lungekreft. Luftforurensing og samfunnsøkonomiske kostnader Helseskadene som følger av luftforurensing medfører kostnader for samfunnet, i form av økt sykefravær, redusert arbeidsproduktivitet og økt sykebehandling. Disse kostnadene har Statistisk sentralbyrå beregnet. I tillegg er det et velferdstap, dvs. befolkningens vedisetting av å unngå helseeffekter og forsuring, som er vaskelige å beregne, som SFT tidligere har beregnet. På samme måte som for helseskade, er de samfunnsøkonomiske kostnadene mest knyttet til effektene av partikkelforurensning. Avhengig av hvilken modell som legges til grunn, er de samfunnsøkonomiske kostnadene for Bergen beregnet til å ligge mellom 2 millioner og 18 millioner kroner pr. år. Overvåkning av luftforurensing framover Samarbeidet mellom Bergen kommune og Statens Vegvesen, Hordaland, om å overvåke og varsle om luftkvaliteten i Bergen, vil fortsette. I tillegg til egne målinger vil prosjektet basere seg på et nært samarbeid med Vervarslinga for å få utarbeidet forurensingsvarsler, samt beskrivelser av spredning av forurensning. I forbindelse med «Prosjekt Bedre byluft» er det fra sentralt hold satset på at de største byene skal ha en forsterket og standardisert overvåkning av luftkvaliteten. Fra årsskiftet 1999/2 vil det på våre to målestasjoner i Bergen bli målt svevepartikler mindre enn 2,5um (PM2,5) og karbonmonoksid (CO) i tillegg til dagens målinger av nitrogendioksid () og svevepartikler mindre enn 1um (PM1). PM2,5 er ofte et godt uttrykk for hvor mye av svevepartiklene som kommer fra forbrenningsprosesser. De minste svevepartiklene, også kall respirable partikler, kan gi nyttig informasjon om både helsebetydning og kilde for forurensningen. Fraksjonen under 2,5um inneholder hovedmengden av de sure komponentene og størstedelen av svevestøv som har den mutagene aktiviteten. Karbonmonoksid (CO) er en omtrent luktfri gass som i hovedsak stammer fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale, og biltrafikk er den største utslippskilden i uteluft. Nyere forskning viser sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte- og karlidelser. Beregning av luftkvalitet og varsling I regi av det statlige prosjektet «Bedre byluft» blir det utviklet beregningsmodeller som skal kunne danne grunnlag for framtidige forurensingsvarsler. I tillegg vil disse beregningsmodellene kunne brukes som planleggingsverktøy. Dette arbeidet blir utført i regi av Vegdirektoratet, som samarbeider med DNMI og NILU, og beregningene av luftforurensning bygger på datamodellene MM5 og AIRQUIZ. Dette systemet har vært operativt for Bergen fra???. Erfaringene så langt er???? MASTER TRYKK OG KOPI A/S - BERGEN 8
9 Internett og media Resultatene av målingene vil fremdeles bli lagt fortløpende ut på internett, time for time hele døgnet, sammen med Vervarslinga sitt varsel om luftforurensningen. Media vil også få nødvendig informasjon, slik at kunnskap om luftkvalitet når befolkningen. Inntrykket er at denne form for miljø- og helseinformasjon er satt pris på, og kanskje særlig blant grupper som har luftveisplager. Utstyr, drift og økonomi Måleutstyr, data og måleboder til en kostnad av ca 1 million kroner eies av Bergen kommune og Statens Vegvesen, Hordaland i fellesskap. Driftskostnadene, kr 45. pr år, er delt likt mellom kommunen og vegvesenet. Organisasjon Prosjekt luftovervåkning og varsling av luftkvaliteten i Bergen blir gjennomført av prosjektgruppe fra Bergen kommune, Statens Vegvesen og Vervarslinga. Nærmere informasjon får du ved henvendelse til - Arnfinn Instebø, Statens Vegvesen Hordaland, tlf Arnfinn.Instebø@vegvesen.no - Ingvar Tveit, Bergen kommune, tlf , ingvar.tveit@bergen.knt.no - Olav Solheim, Bergen kommune, tlf , olav.solheim@bergen.knt.no - Arild Jensen, Bergen kommune, tlf , arild.jensen@bergen.knt.no - Karsten Eitrheim, Vervarslinga, tlf karsten.eitrheim@dnmi.no august 7, 21 9
Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland
Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerBeredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen
Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger november 2004
Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger september 2004
Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager
DetaljerNye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015
Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerRen luft for alle. Foto: Knut Opeide
Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLuftforurensning i norske byer
Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde
DetaljerLillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)
Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerHelga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25
Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:
DetaljerMånedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerRv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen
NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerSaksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK
Saksframlegg Bymiljø og utbygging Miljø og renovasjon Dato: Saksnummer: Deres ref.: 30.03.2016 15/00433-6 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg : Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for
DetaljerLuftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen
Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen Oktober 2004 Oslo kommune Kart som viser målestasjonenes plassering, type målestasjon og trafikkvolum (ÅDT) i Oslo Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
Detaljer3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv
3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO
DetaljerLuftforureining i Bergen status og verknader. Leiar Helsevernetaten i Bergen kommune
Luftforureining i Bergen status og verknader Ingvar Tveit Leiar Helsevernetaten i Luftkvalitet i Bergen 21 21 var et år med et helt uvanlig klima rekordartet luftforurensing enorm mediafokus iverksatte
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerTiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning
Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen 20.03.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Anja Johansen Haugerud Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerTabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerByen vårt pusterom BERGEN KOMMUNE
Byen vårt pusterom BERGEN KOMMUNE VISSTE DU AT... nedbryting av ozonlaget og oppvarminga av jorda er de viktigste globale miljøproblemene, mens sør nedbør er ett av de stort regionale miljøproblemene?
DetaljerLUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015
STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/16 30.3.2016 LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for 2015. Med hilsen
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-12/13648-33 30353/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 7/13 15.01.2013 Enstemmig Funksjonshemmedes
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.
side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerLundbo barnehage, Hamar Støyberegninger
Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og
DetaljerInformasjonsskriv om luftkvalitet
Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under
DetaljerBeredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.
Byrådssak 79/16 Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen - revisjon PEVI ESARK-8340-201600850-20 Hva saken gjelder: I denne saken legger byrådet fram ny beredskapsplan for episoder
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerMånedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerDet var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerSTØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager
Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerRevidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg
Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning
DetaljerMånedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMånedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I september ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerStor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05
Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05
DetaljerSTØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS
STØY OG LUFTFORURENSNING ØYA-OMRÅDET. HØNEFOSS HØNEFOSS, 14.11.2013 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Arnemannsveien Hønefoss AS planlegger bolig- og forretningsbebyggelse på Øya-området ved Hønefossen. Snøhetta
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland
Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i august. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene
DetaljerMånedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.
side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerHvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?
Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:
DetaljerMånedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko
DetaljerMånedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
Detaljer