LUFTKVALITETEN I DRAMMEN

Transkript

1 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN UTSLIPP, MÅLINGER OG TILTAK av Tom Hartz Nilsen Helsetjenesten Engene 1, 3008 Drammen Org.nr

2 Drammen kommune, Helsetjenesten, Miljørettet helsevern RAPPORT LUFTKVALITET I DRAMMEN KOMMUNE, UTSLIPP MÅLINGER OG TILTAK Forfatter Tom Hartz Nilsen Seksjonsleder Godkjent av: Lillan Arvei Fung.virksomhetsleder Dato: August 04 Antall sider: 45 Rapport nr: DKH 04/06 Sammendrag: Rapporten oppsummerer utslipp til luft i Drammen fra ( SSB tall ), målinger av nitrogendioksid, svevestøv ( PM 10 ) og benzen i perioden Helsevirkninger og helseundersøkelser samt tiltak for å redusere utslippene til luft er også omtalt. Bilder forsiden: Bilde 1: Målestasjon på Brakerøya, Engene 110, DKgatestasjon. Bilde 2: Bakgrunnsstasjonen i sentrum strekning 1, Rynningsgate Nedre Storgate. Bilde er tatt fra Nedre Storgate. Til venstre sees luftinntak for svevestøv, TEOM. Til høyre sees mottaker kanon ( DOAS). Langsmed mottaker, på gul bygning, sees sender. Bilde 3: Bakgrunnsstasjonen i sentrum, strekning 2, Grev Wedels plass Nedre Storgate. Bilde er tatt fra Nedre Storgate oppå mottaker. Sender kanonen sees på bygning midt i bildet. Side 2 av 45

3 FORORD Med denne rapporten ønsker vi å gi en oversikt over luftkvaliteten i Drammen ( målinger ) i perioden , helseeffekter og helseundersøkelser samt tiltak for å redusere utslippene til luft. Det blir også gitt en oversikt over utviklingen i utslipp til luft i perioden ut fra kilde ( SSB, Statistisk sentralbyrå), klimautslipp og energi forbruk. Klimautslipp og energiforbruk er delvis hentet fra SSB og fra høringsuttalelsen til energi og klimahandlingsplanen. Rapporten tar også for seg gjeldende grenseverdier og forskrift om lokal luftkvalitet samt tiltak for å redusere luftforurensningen ( BLID ). Vi har forsøkt å lage en rapport uten avanserte analyser og mange faguttrykk, en rapport det er mulig å lese uten for mye kunnskaper på forhånd. Andre får bedømme om vi har lykk es med dette. Noe faguttrykk og tall må det nødvendigvis bli. For de med litt mer faglig interesse er det i vedlegget laget noen meteorologiske grafer over fordeling av vindretning og vindhastighet i forhold til konsentrasjon av NO 2 og PM 10. For øvrig henstilles spesielt interesserte å ta kontakt med undertegnede dersom denne rapporten og månedsrapportene ikke gir tilfredsstillende svar. Informasjon om luftkvaliteten i Drammen Kommune og de øvrige byene som måler luftkvalitet i Norge finnes på internettad ressen Det rettes en takk til Statens vegvesen i Nedre Buskerud ved Gry Larsen for godt samarbeid. Drammen august 2004 Tom Hartz Nilsen Seksjonsleder Miljørettet helsevern Side 3 av 45

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Luftforurensning utslipp og kilder Utslipp i Drammen kommune Partikler Nitrogenoksider ( NO x ) Karbondioksid ( CO 2 ) Metan ( CH 4 ) Lystgass ( N 2O ) Klimagassutslipp i Drammen kommune i CO2 ekvivalenter og fremskrivning til Energiforbruk i Drammen Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om lokal luftkvalitet Helsebaserte vurderingsterskler : Målinger i Drammen kommune i forhold til vurderingstersklene: Toleransemarginer og tiltaksutredning Målesteder og måleresultater Målesteder og måleutstyr Måleresultater Nitrogendioksid ( NO 2 ) Svevestøv ( PM 10 ) Benzen Luftforurensning helse og miljø luftforurensning og helsefare Helseundersøkelser og luftkvalitet i Drammen Opplevelse av trafikk og miljø i Drammen Vurdering av luftkvalitet i forhold til helsefare, varsling og varslingsklasser Tiltak for å bedre luftkvaliteten Bedre luft i drammen ( blid) Innbyggernes bidrag for å redusere utslipp regulering av åpen brenning og brenning av avfall i småovner Byutvikling Tiltaksutredning VEDLEGG Kart over målesteder i Drammen kommune Meteorologiske målinger i Drammen Vindretning Vindhastighet Temperatur Relativ luftfuktighet i % Temperaturdifferanse, luftstabilitet Måleresultater NO 2 og PM 10 i tabell Kombinasjoner meteorologi og konsentrasjoner, figurer...43 Side 4 av 45

5 SAMMENDRAG Denne rapporten er en sammenstillingen av utslipp fra ulike kilder i Drammen fra , klimautslipp omregnet til CO2 ekvivalenter, energiforbruk i Drammen og målinger av luftforurensning i perioden Rapporten tar også for seg luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier i forskrift om lokal luftkvalitet, luftforurensning i forhold til helse og miljø og tiltak for å bedre luftkvaliteten herunder BLID prosjektet. Beregninger: Beregningene over utslipp i Drammen kommune, gjort av Statistisk sentralbyrå( SSB ) viser at det i perioden skjedde en økning på ca 311 tonn med partikler, og at nitrogenoksider ( NO x ) er redusert med 294 tonn. I perioden er utslippene av klimagassen karbondioksid redusert med 7000 tonn, metan er redusert med 118 tonn og lystgass er økt med 12 tonn ( 1 ). Beregninger fra SSB viser at vedfyring er hovedkilde til utslipp av svevestøv i Drammen ( tonn støv i året), men det er veitrafikken som fortsatt skaper de høyeste konsentrasjonene. På landsbasis står transport for ca ¼ av de totale klimagassutslippene (offshoresektoren inkludert). I perioden var veksten i utslipp fra samferdselssektoren gjennomsnittlig på 1,7% pr år, og økningen ser ut til å fortsette. I Drammen var klimagassutslippene ca tonn CO 2 -ekvivalenter i 2000, eller ca 6000 kg/person. Samferdselssektoren sto for ca 40% av klimagassutslippene, mens metanutslippene fra Lindum utgjorde 45%. Olje til oppvarming utgjorde ca 14% av klimagassutslippene. Målinger: Målingene på bakgrunnsstasjonen i sentrum viser at årsmiddel av NO 2 er noe redusert siden målingene startet i For PM 10 konsentrasjonen viser målingene liten forskjell fra 1995 til Benzenkonsentrasjonen er redusert kraftig siden 1995, og det er ventet at reduksjonen vil fortsette, men i noe mindre grad enn tidligere. Konklusjonen i forhold til nasjonale bindende grenseverdier er at bakgrunnsstasjonen i sentrum ikke kommer til å overskride gjeldende grenseverdier. Statens vegvesen sin målestasjon på Bangeløkka har ikke vært i drift et helt år, men målingen til nå tyder på at årsmiddelverdien for NO 2 og døgnmiddelverdien for PM 10 kan komme over grenseverdiene. Størst usikkerhet er knyttet til årsmiddelverdien for NO 2 hvor grenseverdien ( 40 µg/m 3 ) gjelder for For PM 10 blir grenseverdien (50 µg/m 3 35 pr år) gjort gjeldende fra 2005, og det er mye som tyder på at denne vil bli overskredet. Toleransemarginene er i ferd med å bli overskredet for denne målestasjonen noe som medfører at det vil bli satt i gang tiltaksutredning jf forskrift om lokal luftkvalitet. Helse: Statens institutt for folkehelse ( Folkehelseinstituttet), høyskolen i Buskerud og Drammen Kommune Helsetjenesten har med utgangspunkt i målinger av luftkvaliteten i Drammen og innleggelser ved Buskerud sentralsykehus forsøkt å finne ut om det er en sammenheng mellom luftforurensning og innleggelse på sykehus. Det er gjennomført to analyser, den første med utgangspunkt i måledata fra 1995 til 1997 og den siste med data fra 1997 til 2000 samt for hele perioden ( ) ( 6 ). I den første undersøkelsen ( 5 ) ble det funnet en signifikant sammenheng mellom eksponeringen av benzen, NO 2 og innleggelser på sykehus. Det var sterkest utslag for benzen. Den andre undersøkelsen viser en betydelig reduksjon i eksponeringene for benzen. En finner ingen sikker sammenheng mellom benzenkonsentrasjoner og sykehusinnleggelser i den siste perioden. Her hadde NO 2 og SO 2 lik sammenheng og størrelsesorden som i første periode. Dersom man ser på hele perioden ( ) er det fortsatt en signifikant sammenheng mellom daglige benzenkonsentrasjoner og sykehusinnleggelser for lungesykdommer ( 6 ). Resultatene er for en stor del sammenfallende med tilsvarende undersøkelse utført i Trondheim (7). Intervjuundersøkelse utført av Transportøkonomisk institutt ( TØI) i 1998 og 1999 viser at 18 prosent av de spurte opplever veitrafikken som meget plagsom. 54 prosent nevner trafikken som et bomiljøproblem. De mest belastende områdene er RV 283 og i sentrale deler av Bragernes hvor hhv. 65 og 69 prosent er plaget av veitrafikkstøy i boligen. Veitrafikken er mest plagsom utenfor boligen. Luftforurensning gir flere konkrete ulemper enn støy. Det er omtrent like mange ( 36 og 37 prosent) som oppgir at de er plaget av støv og skitt fra veitrafikken utenfor og innendørs i Side 5 av 45

6 boligen sin. I de mest belastede områdene oppgir 84 prosent av de spurte at vinduer, vinduskarmer og gardiner blir skitne som følge av veitrafikken. Tiltak i Drammen: Det er gjennomført en rekke forskjellige tiltak for å bedre luftkvaliteten i Drammen. Dette er blant annet ordning med bysykkel, satsing på kollektivtrafikk, refusjonsordning for overgang til piggfrie vinterdekk ( avsluttet), økonomisk støtte til kjøp av miljøvennlige biler ( avsluttet), deltagelse i Hynor prosjektet som gjelder hydrogendrift av kjøretøy, regulering av åpen brenning og brenning av avfall i småovner ved innføring av lokal forskrift og planer om innføring av miljøsoner i sentrumsområder. Tellinger foretatt i regi av Statens vegvesen Vegdirektoratet i februar 2004 viser at to av tre bilister i Drammen kjører piggfritt ( 66 %). Dette er en fremgang på rundt 7,5% fra vinteren 2002/03, og et betydelig steg mot målet om 80% piggfritt for å bedre den lokale luftkvaliteten. Drammen nærmer seg Oslo, Bergen og Stavanger som alle har ca 72-73% piggfrie dekk. Som følge av målinger og beregninger av luftkvaliteten er det besluttet å iverksette tiltaksutredning jf Forskrift om lokal luftkvalitet. Det er faren for overskridelse av grenseverdien og overskridelse av toleransemarginene for svevestøv ( PM10 ) på gatestasjonen på Bangeløkka som medfører krav om tiltaksutredning ( se Kap. 5.5). Side 6 av 45

7 1. LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER Her presenteres utslipp i Drammen Kommune og utviklingen fra 1994 frem til 2001 for partikler og nitrogenoksider og utslipp av klimagasser i årene Det vises for øvrig til arbeidet med Energi og klimahandlingsplan for Drammen hvor det blir gått nøyere inn på klimagassene, forventet utvikling og tiltak er siste beregningsår som er offentliggjort fra Statistisk Sentralbyrå som foreløpige landstall for klimagassene(1). Disse beregningene viser at utslippene av klimagasser i Norge økte med 2 prosent i 2003 i forhold til Utslipp fra olje- og gassrelatert virksomhet på sokkelen og på land økte kraftig. De høye strømprisene i 2003 førte til økning i bruk av fyringsoljer som gir betydelige CO 2 utslipp. Utslipp fra autodiesel i biler og marine gassoljer i innenriks sjøfart økte også. Utslipp fra prosessindustrien bl.a. produksjon av aluminium og handelsgjødsel ble redusert. I følge Kyoto protokollen skal de norske utslippene av klimagasser i ikke være mer enn 1 prosent høyere enn 1990 nivå. Norges samlede utslipp har økt med 8 prosent i perioden (1). I 2003 var utslippene av NOx på tonn en økning på nesten 7000 tonn eller 3 prosent mer enn i Økningen gir større utfordringer med å oppfylle Norges forpliktelser under Gøteborgprotokollen. I henhold til denne skal ikke utslippet overstige tonn i Utslippene må dermed reduseres med 29 prosent fram til Årsaken til økningen er sammensatte og kommer i hovedsak fra gassproduksjon, fyring og innenriks sjøfart. Veitrafikken og prosessindustrien sto for en reduksjon i utslipp. Det er fjerning av gamle biler uten katalysator som er årsaken til reduksjonen for veitrafikken. I prosessindustrien var det lavere aktivitetsnivå innen produksjon av jern, stål og ferrolegering UTSLIPP I DRAMMEN KOMMUNE I de følgende figurene vises utslipp av partikler, nitrogenoksider for årene 1994 til og med 2001, klimagassene karbondioksid ( CO 2 ), metan ( CH 4 ) og lystgass ( N 2 O ) for årene Beregningene over utslipp ( SSB ) viser at det i perioden skjedde en økning på ca 311 tonn med partikler, nitrogenoksider ( NO x ) er redusert med 294 tonn. I perioden er utslippene av klimagassen karbondioksid redusert med 7000 tonn, metan er redusert med 118 tonn og lystgass er økt med 12 tonn ( 1 ). Side 7 av 45

8 Partikler Her vises samlet utslipp av partikler. I de siste beregningene er partiklene beregnet for tre støvfraksjoner PM 2,5, PM 10, PM TSP. For sammenligningen skyld er ikke dette vist her. Partikler ( tonn / år) Partikler Samlet utslipp Partikler(PM10) Private husholdninger Eksos partikler Mobile utslipp Veistøv Mobile utslipp Figur 1:1: Utslipp av partikler ut fra samlet utslipp ( totalen) og forskjellige kilder i Drammen kommune( SSB 2004). Enhet er tonn/ år. Det er utslipp fra private husholdninger ( vesentlig vedfyring) og mobile kilder ( veitrafikk og veislitasje ) som bidrar mest. Som følge av ny beregningsmetode ( SSB 2001/36) for beregning av partiler fra vedfyring ( private husholdninger) er det en kraftig økning i utslippet av partikler i 1999 (fig 1:1). Utslippet av partikler fra private husholdninger utgjør i 2001 hele 84 % av samlet utslipp. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til disse beregningene, men de skal gi et brukbart bilde på størrelsesorden på utslippet. Det er verdt å merke seg at utslipp og konsentrasjon er forskjellige ting. Dette skyldes flere faktorer bl.a. hvor det fyres i byen, utslippenes høyde over bakken, spredningsforhold, fyringsvaner osv. Det er veitrafikken som idet alt vesentlige bidrar til høye konsentrasjoner enten i form av veistøv eller eksospartikler. I denne sammenheng må det også nevnes at beregningene for veislitasje er vanskelig å få riktig. Side 8 av 45

9 Nitrogenoksider ( NO x ) Nitrogenoksider ( NO x ) er en samlebetegnelse for nitrøse gasser som i hovedsak utgjøres av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid ( NO 2 ). Forbrenning av fossile brensler ved høy temperatur utgjør den viktigste kilden til NO x i luft. NO x er skadelig for helsen, er negativ for plantevekst og fører til sur nedbør. Nitrogenoksider (NOx) tonn/år Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Mobile utslipp Figur 1:2: Utslipp av Nitrogenoksider ( NOx) ut fra samlet utslipp ( totalen) og forskjellige kilder ( SSB 2004). Enhet er tonn/ år. Utslippet av NO x er helt dominert av mobile kilder (veitrafikken). Figur 1:2 viser en nedgang i samlet utslipp og mobile kilder, og stasjonær forbrenning. Utslipp fra veitrafikken er i perioden redusert med 294 tonn. Denne reduksjonen skyldes teknologisk utvikling i bilparken ( katalysator ), og at bilene bruker mindre drivstoff. Side 9 av 45

10 Karbondioksid ( CO 2 ) CO 2 er den dominerende klimagassen. Erfaringsmessig henger utslippet av CO 2 nært sammen med den generelle økonomiske utviklingen. Teknologiske framskritt bidrar til en viss grad med å dempe veksten, men samtidig virker faktorer som komfortkrav og utnyttelsesgrad i motsatt retning ( SFT TA 1840/2001). Karbondioksid ( CO2) 1000 tonn Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Prosesskilder Mobile kilder Figur 1:3: Utslipp av klimagasser, Karbondioksid ( CO2), fordelt på kilde ( SSB 2004). Enhet i 1000 tonn/år. Utslippene av klimagassen karbondioksid domineres av stasjonær forbrenning ( industri og private husholdninger) og mobile kilder. Samlet utslipp i perioden er redusert med ca 7000 tonn fra 1991 til Veitrafikken står for en økning av utslippet på ca tonn. Industrien står for en reduksjon på ca 1000 tonn, mens private husholdninger står for en reduksjon på 8000 tonn. Side 10 av 45

11 Metan ( CH 4 ) Metan er en klimagass som både finnes menneskeskapt og ute i naturen. Hovedkilden er utslipp fra avfallsfyllinger. De siste år er metan i økende grad blitt brukt til produksjon av elektrisitet, og det er iverksatt gjenvinning av avfall. Dette er med på å redusere utslippene av metan. Frem mot 2010 ventes en utflating av utslippene fra avfallsfyllinger. Metan ( CH4) 7000 Tonn Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Prosesskilder Mobile kilder Figur 1:4: Utslipp av klimagasser, metan ( CH4), fordelt på kilde ( SSB 2004 ). For klimagassen metan domineres utslippet av prosesskilder som i det alt vesentligste er deponigass fra avfallsfyllinger. Samlet utslipp for metan er redusert med 118 tonn i perioden Av dette er utslippet fra deponigass redusert med ca. 142 tonn. Samtidig har utslippet fra private husholdninger økt med ca 36 tonn. Side 11 av 45

12 Lystgass ( N 2 O ) De viktigste kildene til utslipp av lystgass er produksjon og bruk av kunstgjødsel samt bensindrevne kjøretøy hvor lystgass er et biprodukt i avgasskatalysatorer. Betydningen av denne kilden øker i takt med innføringen av biler med katalysator ( SFT TA 1840/2001). Lystgass ( N2O ) Tonn Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Prosesskilder Mobile kilder Figur 1:5: Utslipp av klimagasser, lystgass ( N2O ), fordelt på kilde ( SSB 2004). Utslippet av lystgass domineres av prosesskilder ( landbruk, andre kilder) og mobile kilder ( veitrafikk). Mobile kilder står for en økning på 18 tonn, mens utslippet fra prosesskildene er redusert med 6 tonn. Samlet utslipp for perioden øker med ca 12 tonn. Side 12 av 45

13 Klimagassutslipp i Drammen kommune i CO2 ekvivalenter og fremskrivning til 2011 På landsbasis står transport for ca ¼ av de totale klimagassutslippene (offshoresektoren inkludert). I perioden var veksten i utslipp fra samferdselssektoren gjennomsnittlig på 1,7% pr år, og økningen ser ut til å fortsette. I Drammen var klimagassutslippene ca tonn CO 2 -ekvivalenter i 2000, eller ca 6000 kg/person. Samferdselssektoren sto for ca 40% av klimagassutslippene, mens metanutslippene fra Lindum utgjorde 45%. Olje til oppvarming utgjorde ca 14% av klimagassutslippene. Figur 4 viser historisk utvikling av klimagassutslippene i Drammen, og trendmessig fremskriving frem mot Avfall (metangassutslipp på Lindum) har stått for en stor andel av utslippene, men er nå betydelig redusert, og vil bli ytterligere redusert i årene fremover. Dette skyldes etablering av oppsamlings - og forbrenningsanlegg for metangass, og redusert deponering av våtorganisk materiale. Utslippene fra veitrafikken viser en sterk økning, både historisk og fremskrevet. Totalutslipp fra industri, fyring og fjernvarme antas også å øke noe. Dette er vanskelig å unngå hvis kommuneplanens forutsetninger om befolknings- og boligvekst skal realiseres. ( Kilde: Energi og Klimahandlingsplan høringsutkast september 2003) Utvikling i klimagassutslipp i Drammen fra 1991 til 2000 og framskrivning til 2011 tonn CO 2 -ekvivalenter (sum av CO 2, CH 4, N 2 O) Kilde: SSB/SFT og Civitas Industri og fjernvarme Fyring Avfall (prosess) Veitrafikk Andre mobile Landbruk og andre prosessutslipp Figur 1:6 Diagrammet viser at de totale utslippene av klimagasser ventes å bli redusert med ca 8% fra 2000 til Reduksjonen vil i sin helhet skyldes reduksjonene i metanutslipp ved Lindum, mens CO 2 -utslippene fra transport og fyring ventes å øke betydelig. Side 13 av 45

14 Energiforbruk i Drammen. Energiforbruket i Drammen utgjør ca.1000 GWh elektrisitet pr år, og ca 785 GWh brensel. Ca 60% av brenselforbruket benyttes innen veitrafikken (diesel og bensin). Olje til oppvarming utgjør ca 23%, og biobrensel til oppvarming ca 9%. Elektrisitet står derfor for en meget stor andel (ca 75%) av det stasjonære energiforbruket i Drammen, herunder til oppvarming. Samferdselssektoren er sannsynligvis den største utfordringen, bl.a. fordi veitrafikken viser så kraftig vekst, og fordi sektoren er viktig for næringsliv og samfunn. Det er også innen samferdsel det er vanskeligst å erstatte fossil energi (diesel og bensin) med alternativ energi. Utviklingen i sektoren vil både være avhengig av generell samfunnsøkonomisk utvikling, teknologisk utvikling, restriksjoner, avgifter, samferdselspolitikk og utbyggingsmønster. Fjernvarmeanlegget i Drammen har gitt byen potensiale for større bruk av biobrensel til oppvarming, istedenfor fyring med olje og elektrisitet. Fjernvarmeanlegget er ennå under utbygging, og det ventes derfor at fjernvarme vil erstatte store deler av olje- og el-forbruket til oppvarming, særlig i de sentrale, tettest utbygde områdene av byen. Forholdet mellom biobrensel og olje brukt i til stasjonær fyring var i 1999 ca 1:4 (20% biobrensel), mens det ventes at dette forholdet vil bli ca 2:3 (>40% biobrensel) i 2011, forutsatt at fjernvarmeutbyggingen fortsetter som planlagt. Kommuneplanen for Drammen legger opp til en betydelig befolkningsvekst, ca 1,5% pr år. Økt befolkning vil i seg selv føre til økt energiforbruk innen kommunens grenser, uten at utslippene pr person dermed behøver å øke. (Ki lde: Energi og klimahandlingsplanen, høringsutkast september 2003). Drammen kommune - Energibruk fordelt på anvendelse GWh/år Veitrafikk Industri inkl. fjernvarme Fyring Utenriks sjøfart Motorredskap og andre mobile Forbrenning avfall og deponigass Kilde: SSB og Civitas Figur 1:7 Diagrammet viser energibruk fra forbrenningsprosesser i Drammen til ulike bruksformål i 1991, 1995, 1999, og trendmessig fremskrevet 1 til Både historisk utvikling og prognosen for fremtiden viser sterk vekst i energiforbruket. 1 I framskrivningene er det tatt utgangspunkt i den historiske utviklingen og de endringer som har skjedd innenfor de ulike sektorene i perioden 1991 til 1998 / Det er tatt hensyn til teknologiforbedringer, befolkningsvekst, generell økonomisk utvikling, endringer i transportvolum og endringer i energibruk til stasjonære formål. Det er i tillegg vurdert hvordan politisk vedtatte planer, virkemidler og tiltak i Drammen påvirker og endrer den historiske utviklingstrenden. Eksempler på slike planer er kommuneplanens arealdel (forrige plan ), planer for ytterligere kildesortering, utvidelse av deponigassuttaket fra Lindum, nye veiplaner, parkeringspolitikk lokalt, endret energikilde for fjernvarme, etc. Side 14 av 45

15 2. KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER. FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET Her viser vi et oppsett over gjeldende luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. I tillegg gis det en kortfattet redegjørelse for noen sider ved den nye forskriften om lokal luftkvalitet ( 2 ). Tabell 2:1 Oversikt over luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. Kvalitetskriterer, nasjonale mål og grenseverdier Alle verdier er gitt i mikrogram pr. m 3 luft ( µg/m 3 ) unntatt CO som er angitt i mg/m 3. Alle verdier gjelder virkninger på helse. Forskrift om lokal luftkvalitet og EU grenseverdi er som oftest den samme. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer 6 måneder År NO 2 PM 10 PM 2,5 SO 2 O 3 Benzen Pb CO SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forskrift om lokal luftkvalitet. Okt SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forskrift om lokal luftkvalitet. Okt EU grenseverdi pr år i pr år pr år pr år pr år jan pr år pr år SFT's anbefalte 20 luftkvalitetskriterie SFT's anbefalte 90 luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål 90 Forskrift om lokal luftkvalitet. Okt pr år pr år 2005 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie EU grenseverdi 110 Nasjonalt mål 2 Forskrift om lokal luftkvalitet. Okt EU grenseverdi ( EU-direktiv) Forskrift om lokal luftkvalitet. Okt SFT's anbefalte 10 luftkvalitetskriterie Forskrift om lokal 10 mg/m 3 luftkvalitet. Okt jan jan Fra 4 okt jan jan ,5 µg/m 3 Fra 4 okt 2002 Side 15 av 45

16 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterier: Dette er SFT's luftkvalitetskriterier som er satt ut fra effekter på helse. Kriteriene er satt 2 ganger høyere enn konstatert helseeffekt, med unntak for svevestøv ( PM 10 ), hvor det ikke er en klar sikkerhetsfaktor. Overskridelser kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men man kan heller ikke utelukke at spesielt sårbare personer vil få effekter ved nivåer under kriteriene. Nasjonale mål: Målene ble vedtatt av regjeringen høsten 1998 og er i hovedsak litt strengere enn grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet og EU's grenseverdier. Forskrift om lokal luftkvalitet: Forskriften ble vedtatt 4 oktober 2002 og har fastsatte grenseverdier som skal innfris innen 2005 eller Ansvaret for innfrielsen er lagt til kommunene som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak FORSKRIFT OM LOKAL LUFTKVALITET Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt 4.oktober 2002 med hjemmel i forurensningsloven og 81 i EØS -avtalen ( 2 ). Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon o g økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overhold. Forskriften gjelder utendørs luft og omfatter stoffene: svevestøv ( PM 10 ) nitrogenoksider og nitrogendioksid svoveloksid bly benzen karbonmonoksid Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig ( 20% eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg 1. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og / eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av SFT ( Statens Forurensningstilsyn). 1 Høsten 2002 ble det fremmet forslag om gebyrfinansiering av luftovervåkningen i Drammen kommune. Forslaget gikk ut på at fyringsanlegg ( private husholdninger, industri ) skulle ilegges årlige gebyrer for å dekke sin andel av kostnadene. Forslaget gikk ikke igjennom i Bystyret. Side 16 av 45

17 Helsebaserte vurderingsterskler : Tabell 2.2: Helsebaserte vurderingsterskler jf 7 i forskrift om lokal luftkvalitet. Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Svoveldioksid 75 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår 50 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Nitrogendioksid 140 µg/m 3 (time) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 32 µg/m 3 (år) 100 µg/m 3 (time) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 26 µg/m 3 (år) Svevestøv (PM 10 ) 30 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår 14 µg/m 3 (år) 20 µg/m 3 (døgn) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår 10 µg/m 3 (år) Bly 0,35 µg/m 3 (år) 0,25 µg/m 3 (år) Benzen 3,5 µg/m 3 (år) 2,0 µg/m 3 (år) Karbonmonoksid 7 mg/m 3 (8-time) 5 mg/m 3 (8-time) Det skal måles og/eller beregnes når det i større byområder skjer en overskridelse av nedre vurderingsterskel.. Dersom konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel er det tilstrekkelig å bruke modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. Side 17 av 45

18 Målinger i Drammen kommune i forhold til vurderingstersklene: Sammenstilling av målinger siden 1995 og frem til og med 2003 i forhold til vurderingstersklene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 2.3: Målinger i forhold til vurderingstersklene Komponent Tidsperiode Vurdering Svoveldioksid, Lavere enn nedre vurderingsterskel både for døgn og år alle målestasjoner. SO 2 Nitrogendioksid, Over øvre vurderingsterskel for både time og år alle målestasjoner NO 2 Svevestøv, PM Over øvre vurderingsterskel for årsmiddel alle målestasjoner, bakgrunnsstasjonen ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel for døgnmiddel. Gatestasjon statens vegvesen ligger over øvre vurderingsterskel for døgnmiddel. Bly Ikke målt Trolig lave verdier. Benzen Over øvre vurderingsterskel for årsmiddel for bakgrunnsstasjonen. De siste år ( ) ligger lavere enn øvre vurderingsterskel, men over nedre. Gatestasjonen viser verdier over øvre vurderingsterskel i perioden Gatestasjon Statens vegvesen ( Bangeløkka) viser for ,3 µg/m 3 (9 mnd). Karbonmonoksid CO Ikke målt Målinger vil bli igangsatt av Statens vegvesen i Toleransemarginer og tiltaksutredning Krav om tiltaksutredning ( 8) foreligger når toleransemarginene for en komponent er overskredet. Toleransemarginene er satt for hver enkelt komponent og trappes ned fra 2002 til 2010 eller 2005 avhengig av grenseverdiens innfrielse. Konsentrasjonen er da den samme som grenseverdien. Tabell 2.4: Toleransemarginer jf 8 i forskrift om lokal luftkvalitet. Forurensningskomponent Timemiddel Årsmiddel NO 2, ikke over 18 ganger pr år 2002: 280 µg/m : 270 µg/m : 260 µg/m 3 56 µg/m 3 54 µg/m 3 52 µg/m 3 PM 10, ikke over 35 ganger pr år 2002: 65 µg/m : 60 µg/m : 55 µg/m 3 44,8 µg/m 3 43,2 µg/m 3 41,6 µg/m 3 Det er knyttet en viss usikkerhet til om årsmiddelverdien for NO 2 og døgnmiddelverdien for PM 10 på Statens vegvesen sin målestasjon på Bangeløkka ( Bjørnstjerne Bjørnsonsgate) kan komme over toleransemarginene for Det er målt for kort tid til at dette kan fastslås med sikkerhet, men mye tyder på at i hvert fall PM 10 kan kommer over toleransemarginen. Det vil derfor bli igangsatt arbeid med tiltaksutredning i løpet av Ingen av de øvrige målestasjonene kommer over toleransemarginene. I perioden august 2003 april 2004 ble toleransemarginen ( 55 µg/m 3,35 ganger i 2004) for PM 10 på Bangeløkka overskredet 38 ganger, og grenseverdien ( 50 µg/m 3, 35 ganger 2005) overskredet 48 ganger. Side 18 av 45

19 3. MÅLESTEDER OG MÅLERESULTATER I dette kapittel beskrives hvor måleutstyret er plassert samt måleresultater i perioden MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR Her gis en oversikt over målestasjoner med hvor de er plassert, målestrekninger, hvem som eier og drifter dem, komponenter som måles, type utstyr, når målestasjonen ble etablert og hensikten med målestasjonen. Bakgrunnsstasjon sentrum Sted Nedre Storgate 3, tak ( m.o.b) Eier og driftes av Drammen Kommune Helsetjenesten miljørettet helsevern Målestrekninger gasser Str.1: 663 m fra Rynningsgate Str.2: 296 m fra Grev Wedels plass Komponenter ( i dag) NO 2, O 3, SO 2, benzen, toluen, formaldehyd, svevestøv ( PM 10 ) Måleutstyr Gasser: DOAS PM 10 : TEOM Opprettet November 1994 Hensikt Måle luftkvaliteten i sentrum på et sted uten direkte påvirkning fra utslipp, vise utviklingen i Drammen over tid ( trender), bidra til varsling av luftkvalitet over et større område i sentrum og til vurdering og utvikling av beregningsverktøy for Drammen. DK Gatestasjon Eier og driftes av Målestrekninger gasser Komponenter ( i dag) Måleutstyr Opprettet Hensikt Drammen kommune helsetjenesten (daglig drift, inn kjøp, driftsmidler), Statens Vegvesen ( innkjøp, driftsmi dler) Avhenger av plassering, men fra ca m NO, NO 2, O 3, benzen, toluen, Svevestøv ( PM 10, PM 2,5, TSP) Gasser: DOAS Svevestøv: GRIMM 1104/1202 April 1996 ( gasser), februar 1997 ( svevestøv) Måle luftkvalitet på gatenivå på forskjellige steder i Drammensområdet som følge av Veipakke Drammen ( før, under og etter). Bidra til varsling av luftkvalitet. Steder Vestfoldveien v/ Colletsgate Engene v/ Fayegata ( Engene 110) pågår Fylkeshuset v/iss Fylkeshuset v/ Lajordgata Rosenkrantzgt v/nordahl Brunsgt Bragernes Torg v/haugesgate Osbakken v/ Eiker grafiske Nedre Eiker kommune Herstrøm Nedre Eiker kommune Rundtom, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Side 19 av 45

20 SVB- gatestasjon Eier og driftes av Sted Komponenter ( i dag) Måleutstyr Gasser: Monitor Lab? PM 10 : TEOM Opprettet Mars 2001 Hensikt Vegvesenet Nedre Buskerud distrikt Haugesgate fra mars 2001 oktober 2002 ( varierende datadekning) Bangeløkka (Bjørnstjerne Bjørnsonsgate / Treschowsgate) fra permanent! NO, NO 2, NO x, PM 10, VOC ( flyktige organiske komponenter bl.a. benzen, passive prøvetakere), CO kommer i 2004 Måle luftkvaliteten på gatenivå i henhold til Forskrift om lokal luftkvalitet. Bidra til varsling av luftkvalitet og vurdering av beregningsmodeller. Kart som viser målesteder og målesløyfer er å finne i vedlegg 1. Her finnes også en samlet oversikt over plasseringer av DK gatestasjon i Drammen. Side 20 av 45

21 3.2. MÅLERESULTATER I dette kapittel viser vi trender fra 1995 til 2003 for komponentene nitrogendioksid ( NO 2 ) svevestøv (PM 10 ) og benzen målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum, Drammen kommunes gatestasjon ( DK-gatestasjon), Statens vegvesen gatestasjon ( SVB-gatestasjon) Nitrogendioksid ( NO 2 ) NO 2 er en gass som dannes ved forbrenning av fossilt brensel og sekundært ved at NO reagerer med O 3 i fravær av sollys. Gassen har en rødbrun farge og en stikkende lukt ( lukt kan kjennes ved ca 750 µg/m 3 ). Helseeffekter kan forekomme som luftveissykdommer. Astmatikere er den mest følsomme gruppen og vil få nedsatt lungefunksjon. mikrogram/m3 luft Årsmiddel NO Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) NO 2 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 33 µg/m 3 DK gatestasjon : 38 µg/m 3 SVB gatestasjon : 81 µg/m 3 Grense : 40 µg/m 3 Forskrift om lokal luftkvallitet SVB-gatestasjon: 9 mnd drift 2001, 5 mnd i 2002, 2.5 mnd i 2003 Figur 3:1: NO 2 Årsmiddelverdier for perioden 1995 til 2003 (Drammen Kommune Helsetjenesten 2004) Figuren viser at årsmiddelverdien for Bakgrunnsstasjon en i Drammen sentrum ( blå stolpe) har ligget under grensen for årsmiddel i hele måleperioden. Den viser også at årsverdien har sunket noe i perioden. Gatestasjonen til Statens Vegvesen ( SVB-gatestasjon) i Haugesgate har kun vært i drift i 5 måneder i 2 001, 6 måneder i 2002 og ble flyttet til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate ( Bangeløkka) sommeren 2003 hvor den har målt i 2,5 mnd ( oktober - desember). Målingene for denne perioden viser verdier over grenseverdi. Når det gjelder årsmiddelverdien for Drammen Kommunes gatestasjon ( gul stolpe) har denne holdt seg litt over og litt under grenseverdien. De siste årene har den vært lavere enn grensen Antall timer NO 2 over 100 ug/m NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 100 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 104 timer : 113 timer : 728 timer SFT s kvalitetskriterie: 100 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) SVB-gatestasjon: 9 mnd drift 2001, 5 mnd i 2002, 2.5 mnd i 2003 Figur 3:2: NO 2 Antall timer over SFT's anbefalte kvalitetskriterie ( helsekriterie ) 100 µg/m 3 ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Figuren viser antall timer med overskridelser av SFT's anbefalte kvalitetskriterie for helse. Timer over dette kriteriet karakteriseres som noe forurenset luft i varslingsmalen og helseeffekte r kan forekomme hos astmatikere. Side 21 av 45

22 Antall timer NO 2 over 150 ug/m 3 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer/ år over 150 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 5 timer : 9 timer : 53 timer Nasjonalt mål: 150µg/m 3 8 pr år i Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) SVB-gatestasjon: 9 mnd drift 2001, 5 mnd i 2002, 2.5 mnd i 2003 Figur 3:3: NO 2 Antall overskridelser av Nasjonalt mål ( 150µg/m 3 ).( Drammen Kommune Helsetjenesten) Grafen viser antall timer som er målt over Nasjonalt mål ( 150 µg/m 3 8 pr år). Dette tilsvarer mye forurenset luft i varslingsmalen. For bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum har det vært en klar økning i 2001 og 2002, mens det for 2003 ikke ble noen overskridelser Antall timer NO 2 over 200 ug/m 3 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 200 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 0,1 timer : 0,8 timer : 4 timer Grenseverdi: 200 µg/m 3 18 pr år 2010 Forskrift om lokal luftkvalitet Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) SVB-gatestasjon: 9 mnd drift 2001, 5 mnd i 2002, 2.5 mnd i 2003 Figur 3:4: NO 2. Antall overskridelser av 200 µg/m 3 (Drammen Kommune Helsetjenesten) Grafen viser antall timer over 200 µg/m 3. I forskrift om lokal luftkvalitet er det tillatt med 18 overskridelser pr.år. Ingen målinger i Drammen har oversteget 18 ganger over 200 µg/m 3 så langt. I denne sammenheng er det verdt å merke at SVB's målestasjon ikke har vært i sammenhengende drift et helt år. Det er denne stasjonen som har flest overskridelser ( rødbrun stolpe). Bakgrunsstasjonen i sentrum ( blå stolpe) har også vært over 200 µg/m 3 i et tilfelle i DK-gatestasjon var 3 ganger over 200 µg/m 3 i Side 22 av 45

23 Høyeste målte timeverdier av NO2 NO 2 : Høyeste timeverdiene Bakgrunnsstasjonen : 201 µg/m 3 DK gatestasjon : 248 µg/m 3 SVB gatestasjon : 241 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 3:5: PM 10 Høyeste timeverdier av NO 2 i perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) I figur 8 vises de høyeste timeverdiene som er målt i perioden for de tre målestasjonene. Figuren viser at det tidvis er høye konsentrasjoner i Drammen. De aller høyeste konsentrasjonen er målt på gatestasjonene. På bakgrunnsstasjonen er de høyeste verdiene målt de tre siste årene med den aller høyeste i Svevestøv ( PM 10 ) Svevestøv består av partikler av mange forskjellige typer og størrelser som svever i lufta en viss tid ( diameter mindre enn 75 mikrometer). PM 10 er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer. Denne fraksjonen deles inn i finfraksjon (diameter mindre enn 2,5 mikrometer) og grovfraksjon (diameter mellom 2,5-10 mikrometer). De to fraksjonene er både forskjellig når det gjelder kilder og kjemisk sammensetning. Finfraksjonen stammer stort sett fra forbrenning eller partikkeldannende reaksjoner i atmosfæren, mens grovfraksjonen stort sett er mekanisk genererte partikler. Finfraksjonen inneholder hovedmengden av de sure komponentene og den største delen av den mutagene ( kreftfremkallende) aktiviteten. Helseeffektene er blant annet redusert lungefunksjon, forverring av bronkitt, allergiske reaksjoner osv. Målinger viser betydelige forskjeller i konsentrasjonsnivå mellom målestasjoner på gatenivå ved trafikkerte gater og taknivå. ( bakgrunnsstasjon i sentrum) Årsmiddel for PM 10 Grenseverdi forskrift om lokal luftkvalitet 40 ug/m 3 PM 10 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 17 µg/m 3 DK gatestasjon : 19 µg/m 3 SVB gatestasjon : 35 µg/m 3 Grenseverdi: 40 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) SVB-gatestasjon: 6 mnd drift 2001 og 6 mnd i 2002, litt over 4 mnd (133 dager) drift i 2003 DK-gatestasjon: 6 mnd drift i 2002, 157 dager drift i Figur 3:6: PM 10 Årsmiddelverdi for perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser årsverdien for svevestøv (PM 10 ) målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum ( tak), SVB's gatestasjon og DK's gatestasjon ( div. steder i Drammensområdet) i forhold til grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 40 µg/m 3 ) for Alle målestasjonene ligger under grenseverdien. Gjennomsnittlig årsmiddel i Side 23 av 45

24 perioden for bakgrunnsstasjonen i sentrum er 17 µg/m 3. I 2003 var årsmiddelet 17,8 µg/m 3. Dette viser at det er liten variasjon i årsmiddelverdien for PM 10. Det ser ut for at konsentrasjonen er forholdsvis konstant i hele perioden og at variasjonene skyldes meteorologiske variasjoner. SVB's gatestasjon har kun vært i drift i 6 måneder i løpet av 2001 og 6 måneder i Drammen kommunes gatestasjon, PM 10 måler har kun vært i drift 6 måneder i I 2003 ble stasjonen flyttet til Bangeløkka hvor den har vært i drift i 5 måneder ( august desember ). Antall døgn PM 10 over SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 ug/m 3 ) SVB-gatestasjon: 6 mnd drift 2001 og 6 mnd i 2002, litt over 4 mnd (133 dager) drift i2003 DK-gatestasjon: 6 mnd drift i 2002, 157 dager drift i PM 10 : Gjennomsnittlig antall døgn over 35 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 21 døgn : 36 døgn : 60 døgn SFT s kvalitetskriterie: 35 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 3:7: PM 10 Antall overskridelser av SFT's anbefalte kvalitetskriterie ( 35 µg/m 3 ) ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Overskridelsene av SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 µg/m 3 ) tilsvarer varsel for noe forurenset luft. Bakgrunnsstasjonen i sentrum hadde 21 døgn over anbefalte kriteriet i Dette er det samme som gjennomsnittet for perioden Antall døgn PM 10 over grenseverdi for lokal luftkvalitet ( 50 ug/m 3 35 pr år) SVB-gatestasjon: 6 mnd drift 2001 og 6 mnd i 2002, litt over 4 mnd (133 dager) drift i 2003 DK-gatestasjon: 6 mnd drift i 2002, 157 dager drift i PM 10 : Gjennomsnittlig antall døgn over 50 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 4 døgn : 21 døgn : 23 døgn Nasjonalt mål: 50 µg/m 3 25pr år 2005 Grenseverdi : 50 µg/m 3 35pr år 2005 Forskrift om lokal luftkvalitet Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 3:8: PM 10,, Antall døgn over grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 50 µg/m 3 35 pr. år 2005) (Drammen Kommune Helsetjenesten). Bakgrunnsstasjonen i sentrum har i perioden et snitt på 4 døgn over 50 µg/m 3. I 2005 tillates 35 overskridelser av grenseverdien. Ingen av målestasjonene har vært over dette antallet, men SVB's gatestasjon har ikke vært i drift et helt år enda og vil kunne komme i nærheten av grenseverdien i forhold til antall overskridelser. Bakgrunnsstasjonen har målinger som ligger under Nasjonale mål og forskrift om lokal luftkvalitet for Dette gjelder også for DK gatestasjon. SVB gatestasjon ligger også lavere enn Nasjonale mål og forskrift om lokal luftkvalitet, men har kun vært i drift 5 måneder i Denne stasjonen vil trolig kunne overskride det Nasjonale målet og forskrift om lokal luftkvalitet i Side 24 av 45

25 Piggdekkandelen har svært mye å si for PM 10 konsentrasjonen. Det er derfor viktig at andelen biler med pigger holdes så lavt som mulig og at målet om 80% piggfritt nås. Det vil også være av betydning hvilken fyringsmetode som brukes i Drammen. Det er imidlertid vanskelig å vise til bidrag fra de ulike kildene i forhold til konsentrasjoner som blir målt. Ut fra energiprisene vinteren og forbruk av ved må man kunne anta at utslipp fra fyring ga et visst bidrag til svevestøvkonsentrasjonene. Måling av PM 2,5 ville trolig gitt et klarere resultat. Høyeste målte døgnverdier av PM10 NO 2 : Høyeste døgnmiddelverdiene Bakgrunnsstasjonen : 95 µg/m 3 DK gatestasjon : 259µg/m 3 SVB gatestasjon : 106µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 3:9: PM 10,, Høyeste døgnmiddelverdier i perioden for de tre målestasjonene ( Drammen Kommune Helsetjenesten). De høyeste verdiene måles på gatestasjonene. Den høye verdien i 1998 på DK- gatestasjon skyldes anleggstrafikk hvor jord og leire ble med ut i veien og virvlet opp Benzen Benzen er en viktig forurensningskomponent i det den er kjent for å være kreftfremkallende. Den forekommer i bensin og nydannes i forbrenningsprosesser. I byer kommer benzen fra avdunsting av bensin og bilavgasser. Vedfyring avgir relativt sett høye nivåer av benzen. Benzen brukes ikke lenger som løsningsmiddel, men vanlige aromatiske løsningsmiddel som xylen og toluen kan inneholde spor av benzen ( IMM 3/94). Mikrogram / m3 luft Årsmiddel for Bensen, Bakgrunnsstasjonen i sentrum. Gjennomsnitt for begge målestrekninger Benzen : Gjennomsnitt årsmiddel for Bakgrunnsstasjonen i sentrum: : 7,0 µg/m : 2,6 µg/m 3 Nasjonalt mål : 2 µg/m 3 Grenseverdi : 5µg/m 3 år 2010 Forskrift om lokal luftkvalitet Figur 3:10: Årsmiddelverdier av benzen for Bakgrunnsstasjonen i sentrum ( Nedre Storgate 3) fra 1995 til og med Konsentrasjonen av benzen er kraftig redusert siden målingene startet i Benzen målingene har gjennomgått en kvalitetsforbedring noe som har ført til at en med større sikkerhet klarer å måle lave verdier. Den største forbedringen skjedde i juni 2000 med oppgradering av analysatoren. Dette sammen med meteorologiske forhold, teknologisk utvikling og ikke minst redusert andel benzen i bensin har ført til reduserte utslipp. I forskrift for lokal luftkvalitet er Side 25 av 45

26 det satt en grense for årsmiddel på 5 µg/m 3 som skal være oppfylt 1.januar De siste 3 årene har målingene ligget lavere enn denne verdien. Målingene ligger imidlertid over det nasjonale målet på 2 µg/m 3 som bybakgrunn i Det er ventet at det nasjonale målet er nådd innen Målinger av benzen på gatenivå i perioden på forskjellige steder i Drammens området viser et årsmiddel på ca. 8 µg/m 3. Målingene er av varierende kvalitet, og måleutstyret har ikke gjennomgått den samme oppgradering som takstasjonen. Målinger i perioden mai 1997 april 1998 med passive prøvetakere på gatenivå ( Engene ) i Drammen viste et årsmiddel på ca.13 µg/m 3 ( Kilde: NILU). I perioden april 2003 desember 2003 er det målt benzen med passive prøvetakere ved målestasjonen på Bangeløkka ( SVB- gate, Treschowsgate - Bjørnstjerne Bjørnsonsgate) med middelverdi på 2,3 µg/m 3. Side 26 av 45

27 4. LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ. Følgende spørsmål er forsøkt besvart i dette kapittel: Hvilken helse fare fører luftforurensningene til, og hvilke miljøskader kan oppstå? Hvor stort er problemet med luftforurensning sammenlignet med støy og ulykker? Er det noen sammenheng mellom sykdom og luftforurensning i Drammen? Vurdering av luftkvalitet i forhold til helsefare, varsling og varslingsklasser blir også omtalt i dette kapittel LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE Det er dokumentert at luftforurensning gir økt risiko for hjerte - og karsykdommer, allergier, kreft og sist men ikke minst luftveissykdommer. På dager med dårlig luftkvalitet får spesielt de deler av befolkningen som er kronisk syke med hjerte - og karsykdommer, luftveissykdommer og allergier økte plager og redusert livskvalitet. Barn, gravide og eldre utsettes også for en større helserisiko på slike dager. De nevnte grupper utgjør omtrent en tredel av befolkningen. I tillegg kan luftforurensning gi helseeffekter på lang sikt. De som er utsatt for luftforurensning over lang tid vil gradvis kunne få svekket helse. På denne måten øker andelen av de som bl ir berørt av luftforurensning. I denne sammenheng er det viktig å presisere at det er svært individuelt hvor plaget den enkelte er av luftforurensning. Kunnskapen om helsevirkninger av luftforurensning blir stadig bedre, og fører til strengere grenser for hva som kan aksepteres. I 1998 vedtok Regjeringen nye nasjonale mål for luftkvalitet. Disse målene er innarbeidet i offentlig regelverk blant annet i forskrift om lokal luftkvalitet som ble vedtatt den De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold er PM 10 og NO 2 ( 4 ) Helseundersøkelser og luftkvalitet i Drammen Finnes det noen sammenheng mellom innleggelser på sykehus og luftforurensning? Statens institutt for folkehelse ( Folkehelseinstituttet), høyskolen i Buskerud og Drammen Kommune Helsetjenesten har med utgangspunkt i målinger av luftkvaliteten i Drammen og innleggelser ved Buskerud sentralsykehus forsøkt å finne ut av dette. Det er gjennomført to analyser, den førs te med utgangspunkt i måledata fra 1995 til 1997 og den siste med data fra 1997 til 2000 samt for hele perioden ( ) ( 6 ). I den første undersøkelsen ( 5 ) ble det funnet en signifikant sammenheng mellom eksponeringen av benzen, NO 2 og innleggelser på sykehus. Det var sterkest utslag for benzen. Den andre undersøkelsen viser en betydelig reduksjon i eksponeringene for benzen dvs at benzennivåene er gjennomgående mye lavere i den siste tidsperioden. En finner ingen sikker sammenheng mellom benzenkonsentrasjoner og sykehusinnleggelser i den siste perioden. Her hadde NO 2 og SO 2 lik sammenheng og størrelsesorden som i første periode. Dersom man ser på hele perioden ( ) er det fortsatt en signifikant sammenheng mellom daglige benzenkonsen trasjoner og sykehusinnleggelser for lungesykdommer. Det er god grunn til å tro at de reduserte eksponeringsnivåene skulle føre med seg en reduksjon i sykelighet forårsaket av luftforurensningseksponering ( 6 ). De resultater som ble funnet i nevnte undersøkelse i Drammen er for en stor del sammenfallende med tilsvarende undersøkelse i Trondheim ( 7 ). Også i Trondheim fant man sammenhenger mellom akutte sykehusinnleggelser for lungesykdommer og benzen. Man fant også ut at nitrogenmonoksid ( NO) økte ri sikoen for akuttinnleggelser med hensyn til lungesykdommer og at NO, benzen og para. -xylen trolig er indikatorer på eksosutslipp som viktig årsak til akuttinnleggelser. Nye funn peker på benzenkonsentrasjoner i luft som en mulig indikator for nivåer av ult rafine partikler ( partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer, µm). Ultrafine partikler i bymiljø stammer i hovedsak fra Side 27 av 45