Seminar om virkemidler og tiltak og revisjon av forurensningsforskriften 27. mars 2009, Vegdirektoratet i Oslo, rett ved Brynseng T

Transkript

1 Referat Bedre byluft forum Seminar om virkemidler og tiltak og revisjon av forurensningsforskriften 27. mars 2009, Vegdirektoratet i Oslo, rett ved Brynseng T Agenda 09:00 10:00 Oppmøte Ordstyrer er Pål Rosland, Vegdirektoratet 10:00 10:10 Velkommen og presentasjon v/ Pål Rosland, Vegdirektoratet 10:10 10:20 Utfordringen er svevestøv og NO2 kort status fra norske byer v/ Ingrid Myrtveit, SFT 10:20 10:30 Administrative, økonomiske og juridiske virkemidler v/ Anne Gislerud, SFT 10:30 11:00 Økonomiske virkemidler hvordan virker de og når bør de bruks for å skape bedre luftkvalitet v/ Harald Minken, TØI 11:00 11:45 Gjennomgang av virkemidler og tiltak for å forbedre lokal luftkvalitet v/ Pål Rosland, Vegdirektoratet 11:45 12:30 Lunsj Ordstyrer er Ingrid Myrtveit, SFT 12:30 13:00 Forslag til Handlingsplan for å bedre luftkvaliteten i Norge v/ Ingrid Strømme, SFT 13:00 13:15 Diskusjon om virkemidler og tiltak, er problemene mulige å løse? 13:15 13:45 Pause 13:45 14:20 Revisjon av forurensningsforskriften m/ diskusjon v/ingrid Myrtveit, SFT 14:20 14:50 Forslag til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging m/ diskusjon v/ Hildegunn Jablonska, SFT 14:50 15:00 Neste møte Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

2 2 Referat fra Seminar bedre byluft Diskusjon om virkemidler og tiltak, er problemene mulige å løse? Kommentarer fra deltakerne i salen: - Nasjonale mål: Svevestøv: Under grenseverdiene, årlig nedgang. No2: Ligger fremdeles over grenseverdiene. - Piggdekkavgift: Politisk vanskelig å innføre da det er en generell uvilje mot avgifter. Kan øke aksepten ved å øremerke avgiftene som tas inn. Synliggjøre på en bedre måte hva pengene skal brukes til. Formidle de negative effektene ved bruk av piggdekk, samt synliggjøre de positive effektene ved piggfrie dekk. Vurdere tilskudd til skifte til piggfrie dekk - Forurensningsforskriften: Mål oppnådd? - Lavutslippssone: Må bruke positive virkemidler, få folket med. Øke forståelsen for at virkemidlene vil gi positiv effekt. Raskere utskiftning av bilparken vil kunne oppnås med dette. - Styrke bruken av kollektive transportmidler: Særlig tog, trikk og t-bane bør styrkes. Buss i rushtrafikk oppleves lite effektivt. Politiske utspill om at flere skal reise kollektivt. Men, kan kollektivtransporten takle flere reisende? Strukturen må bygges ut, flere vogner krever utbygde perronger osv. Bruk av enkeltspor og tunneler legger også begrensninger på økningen. En politisk illusjon. - Erfaring fra miljøsone i Sverige: Vise hvor mange som dør av luftrelaterte problemer. Vise samfunnsøkonomisk tap som følge av dette. Begrensning av tungtrafikk. Sette av midler og støtte til direkte tiltak som rensing av avgasser/utslipp samt ettermontering. - Finnes det andre alternativer enn avgift? (Pål) Avgifter er et godt alternativ da det går rett på sak. (Harald) - Avgifter aldri populære: Må synliggjøre, øremerke, kampanjer, få aksept for tiltaket. Trenger klare definerte planer for avgiftspengene. - Kravet om minimumsmål nådd. Legger begrensninger for videre reduksjon. Liten politisk vilje til økt satsing. - Køprising: Får ned peaken, men total forurensing er den samme? - Begrense biltrafikken lokalt: (Pål) - Håndheving av forurensningsforskriften: Myndigheter, departement, og direktorat har ofte ulike mål og prioritering av mål. Miljø og transport.

3 - Revisjon av forurensningsforskriften: Forskriften bør definere hva kommunene skal gjøre. - Planretningslinje for luftkvalitet: Formål: Forebygge helseeffekter, arealplanlegging. 3 Presentasjoner 1. Utfordringen er svevestøv og NO2 kort status fra norske byer v/ Ingrid Myrtveit, SFT Myrtveit påpeker at antall overskridelser av døgnnivå for svevestøv har gått ned, og at årsmiddelverdien også er fallende. Tilsvarende nedgang for NO 2 ses ikke. Last ned lysbildeserie nr 1 2. Administrative, økonomiske og juridiske virkemidler v/ Anne Gislerud, SFT Gislerud definerer tiltak som de fysiske handlingene som direkte fører til utslippsreduksjoner, mens virkemidler er de juridiske, økonomiske eller andre instrumentene myndighetene kan benytte seg av for å utløse tiltakene. Virkemidler kan vurderes ut fra deres effektivitetsegenskaper: Kostnadseffektivitet kjennetegnes ved at virkemiddelet gir incentiv til å nå målet på billigst mulig måte. Styringseffektivitet kjennetegnes ved at virkemiddelet fører til at målsettingen nås med tilfredsstillende grad av sikkerhet til fastsatt tid. Dynamisk effektivitet kjennetegnes ved at virkemidlene gir riktige insentiver til å redusere tiltakskostnader og utslipp over tid, for eksempel ved å gi insentiver til teknologiutvikling. Økonomiske virkemidler (som avgifter) regnes generelt som særlig kostnadseffektive virkemidler. Juridiske virkemidler som påbud og forbud regnes gjerne som styringseffektive virkemidler (gitt tilstrekkelige sanksjonsmuligheter). I praksis vil det være aktuelt med en kombinasjon av virkemidler for at vi skal nå målsettingen. Last ned lysbildeserie nr 2 3. Økonomiske virkemidler hvordan virker de og når bør de bruks for å skape bedre luftkvalitet v/ Harald Minken, TØI Harald Minken fra TØI redegjorde for bruk av økonomiske virkemidler. Han mente årsavgiften for bil er en suveren fiskal avgift. Skatteobjektet det å eie egen bil er meget godt egnet for nøytral beskatning hvor en ikke skuler til f eks bilens miljøeffekter. Derimot er engangsavgiften godt egnet til å stimulere utviklingen mot den type

4 kjøretøyflåte en ønsker seg i framtiden. Det forutsetter at en har kunnskap om hvordan avgiftsstimuleringen virker og påser at hensynet til lokal luftkvalitet også ivaretas. Her er dagens kunnskaper utilstrekkelige. Drivstoffavgiften bør primært være en CO2 avgift, lokale miljøkostnader bør bare i begrenset grad tas med. Lokale miljøkostnader er særlig knyttet til byer og tettsteder. Avgiftsystemene køprising, lavutslippssone og trengselsavgift er de avgiftene som best dekker opp for de lokale miljøkostnadene. Bompengesystemer bør bare være knyttet til byer og tettsteder, fordi inndrivingskostnadene ellers blir for høye, mener Harald Minken. Forsker Harald Minken fra TØI anbefaler følgende punkter vedrørende økonomiske virkemidler for bedre luftkvalitet Sørg for at energi i alle anvendelser er riktig priset La drivstoffavgiftene internalisere klimavirkninger og marginale eksterne ulykkeskostnader, lokal og regional luftforurensning og vegslitasje ved kjøring i spredtbygd strøk Bruk vegprising og piggdekkavgift til å internalisere eksterne køkostnader og ekstrakostnaden ved utslipp til luft i by (supplement/nestbest: kollektivtilskudd, parkeringsavgift, regulering og restriksjoner) Bruk strukturen på bilavgiftene til å oppnå ønsket teknologisk utvikling av bilparken, bruk vrakpanten til å samle inn alle bilvrak Så kan størrelsen på bilavgiftene stort sett settes ut fra fiskale hensyn Avskaff bompenger utenom bystrøk, bevar bompenger i bystrøk som nestbest før vegprising kan innføres. Last ned lysbildeserie nr Gjennomgang av virkemidler og tiltak for å forbedre lokal luftkvalitet v/ Pål Rosland, Vegdirektoratet Rosland gjennomgikk ulike tiltak og virkemidler. Tiltak mot støv har vært effektive og sikret at vi er kommet under forskriftskravene. Luftkvalitet.info og prognosesystemet for luftkvalitet ble gjennomgått mht sanntidsdata og varsel. Videre ble gjennomgått mht støv: tiltaksutredning, piggdekkgebyr, piggdekk, miljøtunnel, støvdemping, magnesiumklorid, miljøfartsgrense og sandstrøing. En rekke forsøksresultater ble lagt fram for å underbygge effekten av tiltak og virkemidler. NO 2 problemet ble fokusert og knyttet opp til trafikkvekst og høyere primærutslipp fra moderne dieselbiler. Strengere utslippskrav og hvit diesel ble presentert, samt ettermontering av renseutstyr i sammenheng med krav til kontroll. SVV har avvist ettermontering fordi det er en dyr og lite effektiv metode i de fleste tilfeller. Lavutslippssone ble gjennomgått som det mest effektive virkemidlet for å forsere innføring av lite forurensende biler. Eksempler på passiv NO 2 fangst fra Nederland og Østerrike ble vist. Last ned lysbildeserie nr 4

5 5. Forslag til Handlingsplan for å bedre luftkvaliteten i Norge v/ Ingrid Strømme, SFT Handlingsplanen har til hensikt å beskrive hvordan nasjonale mål for luftkvalitet i St.meld nr. 26 om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, kan oppnås. Utgangspunktet er at luftforurensning fører til for tidlig død. Det betyr å intensivere arbeidet med luftforurensing og iverksette mer omfattende tiltak, samt identifisere nye og/eller styrke eksisterende tiltak og virkemidler. Handlingsplanen skal inneholde konkrete forslag til nye tiltak og styrket innsats. Nye fremskrivninger viser at NO2-nivåene vil øke frem mot 2015 (tunge kjøretøy og økt NO2/NOx-andel). Vi er langt fra å nå nasjonalt mål i Dagens bruk av tiltak og virkemidler er ikke tilstrekkelig for å nå nasjonale mål eller grenseverdier i Staten må legge til rette for at kommunen kan innføre lokale tiltak og virkemidler: det er aktuelt å revidere f-forskriften og piggdekkreguleringen, revidere faglig grunnlag for piggdekkpolitikken, samt innføre lavutslippssoner, planretningslinjer og økonomiske virkemidler for renere bilpark. Det er aktuelt å skjerpe forurensingsforskriften da det er et meget viktig virkemiddel og det er mangel på bruk av mulighetene forskriften gir. Der derfor aktuelt å skjerpe kravene og omorganisere myndighets- og ansvarsforholdene. Trafikken må reduseres. Effekten fra renere bilpark blir spist opp av trafikkveksten. Økonomiske virkemidler er aktuelle. Statlig støtteordning knyttet til vedfyring og bedre informasjon om vedfyringsvaner. Klima- og lufttiltak må kombineres. Klimatiltak kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomme ved positive effekter for luft. Last ned lysbildeserie nr Revisjon av forurensningsforskriften m/ diskusjon v/ingrid Myrtveit, SFT Som nevnt under innlegget om Handlingsplanen er det aktuelt å revidere forurensningsforskriften. Den trenger en bedre samordning i forhold til direktivene, samt at krav til PM2,5 blir innført. Bestemmelsene følges i dag ikke tilstrekkelig opp, men forskriften har vært viktig i gjennomføring av tiltak. Forslag til ny forskrift sendes på høring til høsten og oversendes MD til jul. Forskrift gjøres gjeldende fra juni 2010 Kommunen har myndighet, men det følger ikke midler med fra staten. Veiledning fra SFT og støtte i vanskelige saker som for eksempel bøtelegging Er det behov for å skille store og små kommuner, gi fylkesmannen en rolle og at SFT gir mer veiledning? Skjerping av grenseverdier? Vanskelig nok å nå dagens grenseverdier. Må i så fall følges opp med at staten tilrettelegger for at flere tiltak kan gjennomføres. Last ned lysbildeserie nr 6

6 6 7. Forslag til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging m/ diskusjon v/ Hildegunn Jablonska, SFT SFT lager planretningslinjer for luftkvalitet som skal si noe om soner, grenser og anvendelse. Den skal legges til grunn ved planlegging og behandling av overordnete planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Vil også omfatte større bygg- og anleggsvirksomhet. SFT foreslår at den skal være veiledende. Men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen. Kommunen skal gi klare anbefalinger mhp områdets egnethet for ulik arealbruk og synliggjøre konsekvenser av utbygging av ny forurensende virksomhet. Den skal også etablere luftforurensningssoner. Hovedspørsmål i arbeidet er velge hva som skal ligge til grunn for soneinndelingen og hvorfor velge akkurat disse grensene? Hvem, hvordan og når skal sonene kartlegges? Hvilke verktøy kan utarbeide sonekart? - AirQUIS eller tilsvarende i større byer og tettsteder. Nomogrammer langs andre veikilder. Passive prøvetagere (NO 2 ), meteorologiske vurderinger og manuell utarbeidelse av isolinjer. VLUFT Helseeffekt er viktig grunnlag for å bestemme omfanget på sonene, og da særlig kort- og langtids eksponering mot PM 10 og NO 2. Også framtidsutsiktene er avgjørende. Videre er det et praktisk problem om hele Oslo kan bli rød sone (strengeste sone). Forurensningsforskriften er ikke streng nok i forhold til helsemessig effekt. Nasjonale mål er strengere enn forskriften. Luftkvalitetskriteriene er helsebaserte kriterier. Sonekartet vil gjøre store områder i byene gule/røde og knutepunkter vil falle i rød sone. Dette bør påvirke hvordan kommuner definerer opp områder hvor man ønsker fortetting og tillate avvik. Oversendelse til MD før sommeren 2009 Last ned lysbildeserie nr 7.