Saksframlegg. Trondheim kommune. Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689

Transkript

1 Saksframlegg Luftkvalitet i Trondheim 2006 Arkivsaksnr.: 07/29689 Forslag til vedtak/innstilling: Rapporten Luftkvalitet i Trondheim 2006 taes til etterretning Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 Saksutredning: Innledning Den foreliggende saken presenterer status for luftkvaliteten i Trondheim pr med fokus på svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Det henvises til vedlagte rapport Luftkvalitet i Trondheim Denne saken sammen med Formannskapssak 235/07, Gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim; status og videreføring, svarer på Bystyrets bestilling , sak 78/06 (vedtak 8) om en redegjørelse for hvilke tiltak mot svevestøv som er iverksatt og hvilken effekt de har hatt, og en redegjørelse for nye målinger av luftkvaliteten i Trondheim. En er avhengig av et begrenset antall målestasjoner i overvåking av luftkvaliteten i byen; Trondheim overvåkes i dag av 4 målestasjoner. Målte luftforurensningsnivåer indikerer dermed i utgangspunktet kun situasjonen rundt målestasjonen. På tross av dette, vil alle områder i byen som likner på for eksempel Elgeseter når det gjelder trafikkmengde, tungtrafikkandel, piggfriandel etc. oppleve liknende luftforurensningsnivåer. Tilsvarende betraktninger kan gjøres når det gjelder luftkvalitetssituasjonen i områder som likner Bakke kirke og Teknostallen. Vi har imidlertid også luftkvalitetsberegninger å støtte oss på, som viser situasjonen for hele kommunen. Det er også viktig å være oppmerksom på at Elgeseterområdet ikke har den dårligste luftkvaliteten i byen. Områder langs Holtermannsveg, Prinsens gt. og deler av Omkjøringsvegen er noen eksempler på områder med dårligere luftkvalitet. Fakta Svevestøv Det er hovedsakelig om vinteren, og spesielt i månedene februar, mars, april, november og desember, vi får de fleste overskridelsene av grenseverdien for PM 10 i Trondheim. Da produseres og virvles det opp store mengder støv fra asfaltslitasje p.g.a. piggdekkbruk på bar asfalt. Med tilleggsbidrag fra partikkelutslipp fra bileksos og vedfyring gir dette høye nivåer i perioder når vegene er bare og tørre. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere svevestøv-nivåene i Trondheim, og en rekke tiltak skal iverksettes i perioden (se vedlagt luftkvalitetsrapport, side 8). Iverksatte tiltak er rettet mot svevestøv fra asfaltslitasje for å redusere vinternivåene, fordi det er om vinteren (november-april) vi opplever de største svevestøvproblemene. For å vurdere effekter av disse tiltakene, er det gjennomført analyser for å se nærmere på endringer i vinternivåene over flere år. Resultatene er oppsummert i Tabell 1. Alle tiltak er iverksatt etter år Derfor er kun data f.o.m vurdert. Årsaken til at ulike tidsperioder er brukt i analysene, er at målestasjonene har vært i drift i litt ulike perioder. Tabell 1. Prosent endring i døgnnivåene (vintermålinger) av svevestøv, PM 10 og PM 2,5 på målestasjonene i Trondheim. Tidsperioder inkludert i analysene for de ulike stasjonene: Elgeseter: / Bakke kirke: / Teknostallen: / Rosendal: Rosendal ble lagt ned våren 2004 og utstyret flyttet til Bakke kirke. Elgesete Bakke kirke Teknostallen Rosendal r PM 10-24% +15% -6% -24% PM 2,5-13% -10% -20% -7% Trenden for PM 10 er til dels svært positiv, med unntak av nivåene ved Bakke kirke. Reduksjonene på de andre stasjonene skyldes først og fremst økt piggfriandel og bruk av renhold/støvdemping på E6 gjennom sentrum og noen utvalgte bygater. For PM 2,5 ser vi en positiv utvikling for alle målestasjonene. Vegstøv inneholder også mye finpartikler; redusert piggdekkbruk og renhold/støvdemping har derfor vært en viktig Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 bidragsyter til reduserte PM 2,5 -nivåer. En stadig mer moderne kjøretøypark med reduserte utslipp kan også ha bidratt til reduksjoner i PM 2,5. Økningene i PM 10 ved Bakke kirke i perioden skyldes anleggsaktivitet med mye sand og grus i vegbanen i forbindelse med anleggsarbeid nært målestasjonen. Nivåøkningene ved Bakke kirke skjer på tross av reduserte vegstøvutslipp på grunn av redusert piggdekkbruk og bruk av renhold/støvdemping. PM 2,5 -reduksjonene på Elgeseter kan skyldes bedre trafikkflyt i området rundt målestasjonen, og forbudet mot venstresving inn Einar Tambarskjelves gate ved Bunnpris Øya. Den positive utviklingen på Elgeseter og Teknostallen skjer på tross av at byggeaktivitetene ved nye St. Olavs hospital har gitt økte støvtilførsler til området i hele perioden fra 2001 og fram til i dag. På tross av den positive trenden siden år 2000, har vi fremdeles brudd på forskriftkravet for PM 10 på Elgeseter. I 2006 ble det registrert hele 88 døgn med overskridelser av grenseverdien; forskriftkravet er maks. 35 døgn over grenseverdien. Økningen i antall grenseverdi-overskridelser skyldes i hovedsak grunnarbeidene i.f.m. bygging av Øya sykehjem. Både gravearbeidene, masseuttakene og frakt av gravemasser like forbi målestasjonen på Elgeseter medførte svært høye PM 10 -nivåer på Elgeseter i perioden mai september. Omfattende tiltak ble gjennomført i august, men tilførslene av svevestøv var så store at det ikke var mulig å få støvnivåene ned på et akseptabelt nivå. 33 av grenseverdioverskridelsene for PM 10 (40% av alle overskridelsene) på Elgeseter i 2006 skyldes bygge- og anleggsvirksomhet; resten skyldes hovedsakelig oppvirvling av vegstøv asfaltslitasje (53% av overskridelsene), eksosutslipp og fyring. Normalt vil 85 mer enn 90% av grenseverdioverskridelsene skyldes asfaltslitasje. Brudd på forskriftskravet for PM 10 på Elgeseter betyr at andre områder i kommunen nært inntil gate med ca. like stor eller større trafikkbelastning og tungtrafikkandel som Elgesetergate dermed også opplever brudd på forskriftskravet for PM 10. PM 10 -nivåene på Elgeseter og liknende områder må reduseres med ytterligere ca. 30% for å oppfylle forskriftskravet for PM 10 med tilstrekkelig margin (jfr. Tiltaksutredning lokal luftkvalitet i Trondheim; vedlegg til Bystyresak 78/06). På de andre målestasjonene ble det ikke registrert brudd på forskriftkravet for PM 10 i Antall døgn med grenseverdioverskridelser for PM 10 for perioden er vist i Figur 1. Antall døgn >50 µg/m³ År Elgeseter Rosendal/Bakke Teknostallen Midtbyen Forskriftskravkrav Figur 1. Antall døgn med overskridelser av grenseverdi PM 10 (50 mikrogram støv pr. m³ luft), Forskriftskravet på maks. 35 døgn over grenseverdi er vist som horisontal linje. Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 Lokal bygge- og anleggsvirksomhet har i senere tid medført økte (Bakke kirke) og sterkt økte (Elgeseter) svevestøvnivåer. Krav om plan for støvdempende tiltak for bygge- og anleggsvirksomhet i Trondheim og oppfølging av slike planer vil virke avbøtende på disse svevestøvutslippene. Et slikt krav ble vedtatt av Bystyret i.f.m. Tiltaksutredning lokal luftkvalitet i Trondheim (sak 78/06). Trondheim byteknikk har utarbeidet en mal for miljøplan for utbyggere som nå er ute på internhøring, og som snart skal taes i bruk. Nitrogendioksid Høye verdier av nitrogendioksid, NO 2 måles hovedsakelig i vinterhalvåret. Problemene er knyttet til sterkt trafikkerte vegstrekninger, og er hovedsakelig knyttet til avgassutslipp fra kjøretøy. Tabell 2. Prosent endring i timeverdiene (vintermålinger) for nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ) på målestasjonene i Trondheim. Tidsperioder inkludert i analysene for de ulike stasjonene: Elgeseter: / Bakke kirke: / Teknostallen: Elgesete Bakke kirke Teknostallen r NO NO *) *) 90-95% av eksosutslippene av nitrogenoksider er NO, som raskt omdannes til NO 2 i luft. NO er derfor en god indikator på mengde luftforurensende utslipp fra kjøretøyeksos. NOx-konsentrasjonene (NOx er samlebetegnelse på alle nitrogenoksider, deriblant NO og NO 2 ) er vesentlig redusert på Elgeseter og Teknostallen i perioden , mens de ved Bakke kirke er betydelig høyere ved utløpet av 2006 enn i Reduksjonene på Elgeseter og Teknostallen tyder på reelle utslippsreduksjoner av NOx langs og nært sterkt trafikkerte vegstrekninger sør for sentrum. Nye biler slipper ut langt mindre forurensende stoffer enn eldre, en utvikling som bunner i internasjonale utslippskrav til nye biler (EURO-krav), som strammes inn hvert år. En stadig modernisering av den norske bilparken kan derfor ha gitt seg utslag i reduserte NOx-nivåer i Trondheim. Kjøremønsteret er endret ved målestasjonen på Elgeseter. Det er nå forbudt å svinge til venstre inn Einar Tambarskjelves gate når en kommer sørfra i Elgesetergate. Dette kan ha bidratt til bedre trafikkflyt i området rundt målestasjonen på Elgeseter, og dermed bidratt til de reduserte NOx-nivåene. Dette understreker at trafikkreguleringer og omlegginger kan bidra til å redusere NO 2 -nivåene i luft. Økningene ved Bakke kirke skyldes mest sannsynlig helt lokale eksosutslipp fra anleggsmaskiner. Nærområdet til denne målestasjonen har vært preget av anleggsarbeid over en lengre periode. Pr. i dag overskrides forskriftskravet for årsmiddelkonsentrasjon for NO 2 på Elgeseter (sterkt trafikkert gate). Årsmiddelverdien for NO 2 på Elgeseter var 58 mikrogram pr. m³ luft i 2006 (µg/m³); forskriftskravet er 40 µg/m³. Det betyr at NO 2 -nivåene langs sterkt trafikkerte veger i Trondheim må reduseres med ca. 30% de nærmeste 2-3 årene. Tiltak for å redusere NO 2 -nivåene i luft er krevende å gjennomføre. Eksempler på tiltak er lavutslippssone som omfatter hele eller deler av byen med krav til maks. utslipp fra tunge kjøretøy (tatt opp i Transportplan for Trondheim), trafikkomlegginger, trafikkrestriksjoner etc. Trondheim kommune har tatt initiativ til etablering av ei arbeidsgruppe som høsten 2007 starter arbeidet med utredning av tiltak for å redusere NO 2 -nivåene. To forhold kan påvirke NOx-nivåene i negativ retning de nærmeste årene: Trafikkøkninger og en stadig økende flåte av dieseldrevne kjøretøy. Omleggingen av engangsavgiften for bil, der slagvolum ble erstattet med CO 2 -utslipp som del av beregningsgrunnlaget, har ført til at nær 9 av 10 nye solgte biler er dieselbiler. Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 Dette er positivt med tanke på klimagassutslipp, men ikke når det gjelder NOx-utslipp og partikkelutslipp. Dieselkjøretøy slipper ut langt mer NOx og partikler enn tilsvarende bensindrevne kjøretøy. Vi må derfor påregne at den positive trenden for NOx-nivåene i Trondheim (og i andre store norske byer) stagnerer eller at vi sågar opplever økte NOx-nivåer de nærmeste årene; spesielt dersom trafikken øker. Andre stoffer Nivåene av andre luftforurensende stoff som er regulert gjennom grenseverdi i Forurensningsforskriften er til dels svært lave, og langt lavere enn gjeldende grenseverdier. Stoffene det her er snakk om er benzen, karbonmonoksid (CO) og bly. Etter utfasing av blyholdig bensin er blynivåene i luft trolig svært lave. Strengere krav til benzeninnholdet i bensin i år 2000 førte raskt til reduserte benzennivåer i luft i Trondheim. Bileksos er en betydelig kilde til både benzen og CO i luft. Tiltak som etter hvert iverksettes for å redusere NO 2 -nivåene i Trondheim, vil også bidra til å redusere benzen- og CO-nivåene i luft ytterligere. Konklusjon Både svevestøv- og NO 2 -nivåene i luft i Trondheim er redusert de senere årene. Det understreker at tiltak for å redusere luftforurensningsnivåene virker. Iverksatte tiltak for å redusere svevestøvnivåene må opprettholdes, det må arbeides med å forbedre effekten av tiltakene, og eksisterende tiltak må intensiveres Forskriftskravene for svevestøv PM 10 og NO 2 overholdes ikke pr. i dag. Anleggseiere (forurensere), bl.a. Statens vegvesen, fylke og kommune, må iverksette ytterligere tiltak for å redusere PM 10 -nivåene, og det må iverksette tiltak for å redusere NO 2 -nivåene: o Nivåene av svevestøv PM 10 må reduseres med ytterligere ca. 30%. Bystyret vedtok i sak 78/06 at alle nødvendige tiltak for å overholde forskriftskravet for PM 10 skal være iverksatt innen o NO 2 -nivåene må reduseres med ca. 30% for å overholde forskriftskravet som gjøres gjeldende fra Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad (rådmann/kommunaldirektør) Thorbjørn Bratt (miljødirektør) Vedlegg (trykt): Luftkvalitet i Trondheim (Miljøenheten, Rapport 2007/03) Saksfremlegg - arkivsak 07/