LUFTFORURENSNING I OSLO

Transkript

1 LUFTFORURENSNING I OSLO RUNAR OVESEN BYMILJØETATEN MILJØDIVISJONEN 30. MAI 2013

2 Organisasjonen:

3 En miljøvennlig by Luftmålinger Støyskjerming Dynamisk gatebelysning Piggdekkgebyr Renhold Vårrengjøring Fremkommelighet for kollektivtrafikk Signalanlegg - prioritet for kollektivtrafikk Gang- og sykkelveier Sykkelfelt Fartsreduksjon Fartshumper Ladestasjoner for el-biler Taggefjerning Snøsmelteanlegg Binde svevestøv T-baneringen Gående og syklende bypatruljer Økologisk drift på Bogstad gård Fjerne bilvrak Gjenbruk av asfalt Fellesgriller Bytrær Turveier fra marka til fjorden Bevare biologisk mangfold og kulturlandskap

4 MÅLESTASJONENE I OSLO OPPDATERTE DATA KAN SES PÅ

5 Luftforurensning i Oslo er hovedsakelig et problem i vinterhalvåret FOTO: ANNE AAKERVIK 5

6 Forurensningsforskriftens kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 200 µg/m3 Må ikke overskrides mer enn 18 timer pr. kalenderår. Kaldenderår 40 µg/m3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 µg/m3 Må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. Kalenderår 40 µg/m3

7 Antall overskridelser EFFEKT AV SVEVESTØVREDUSERENDE TILTAK Antall overskridelser av døgngrenseverdi for PM Innføring av miljøfartsgrense på Riksvei 4 Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År Piggdekkgebyr avviklet etter innføring i 1999 Piggdekkgebyr gjeninnført Forbedret rengjøring/ støvdemping: Statlige veier Forbedret rengjøring/ støvdemping: Kommunale veier

8 Antall overskridelser NO2 GRENSEVERDIENE OVERHOLDES IKKE Overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO2: Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År

9 Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon for NO endring i engangsavgift for å premiere biler med lavere CO 2 utslipp Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy Allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År

10 Andel dieselbiler i bilparken har økt Andel av personbiler i Oslo som er dieselbiler Andel dieselbiler (%) 9,3 15,9 27,4 38,7 Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken AS og SSB - Statistikkbanken

11 Tiltak mot veistøv (svevestøv) Piggdekkgebyr Gjelder 1. nov til og med første søndag etter 2. påskedag Dags-, måneds- og sesongoblat koster hhv. Kr 30, 400, 1200 I følge siste opptelling (mars 2012) var det 85 % som kjørte piggfritt i Oslo Rengjøring og støvdemping Rengjøre og fukte veibanen og veiskulder med magnesiumklorid (MgCl) for å redusere oppvirvling av veistøv, spesielt i tørre perioder og på deler av hovedveiene Miljøfartsgrense Reduserer slitasje på veidekket og oppvirvling av veistøv Ble innført første gang i 2004 i Oslo på Rv 4, senere på Ring3 og E18 i sentrum. Ikke klart nok juridisk grunnlag for å håndheve overtredelse. Per i dag er fartsgrensen på de aktuelle strekningene 70 km/t året rundt. Miljøfartsgrense antas å bli gjeninnført, når det juridiske grunnlaget er avklart.

12 Tiltak for å redusere utslipp fra veitransport Redusere utslipp fra tyngre kjøretøy Ved å stille strenge miljøkrav når busskontrakter legges ut på anbud, har Ruter i flere år forbedret utslippene fra bussparken. Utslippsstandard på Ruters busspark pr Utslippstandard på bussparken Antall busser Andel av bussparken Euro 1-busser 16 1,3 % Euro 2-busser* 111 9,0 % Euro 3-busser* ,8 % Euro 4-busser ,8 % Euro 5-busser eller EEV ** -busser ,1 % Totalt % * Busser er ettermontert partikkelfilter og oppfyller Euro 5 standard mht. PM ** Enhanced Environmental Vehicle busser med noe lavere partikkelutslipp enn Euro 5 standard I tillegg er følgende satt inn: 18 dieselelektriske hybridbusser 21 bioetanolbusser 36 biogassbusser 5 hydrogenbusser Nye renovasjonsbiler (59 ordinære biler for restavfall og 7 ordinære for papir) oppfyller Euro 5 standard. I tillegg går alle bilene, med unntak av 4, på biogass som gir mindre NO2- utslipp enn diesel. 12

13 Tiltak for å redusere utslipp fra veitransport Oslo satser på el-biler Kommunen stiller krav til lavutslipps- og el-biler i rammeavtalen for bilinnkjøp. Innen 2015 skal kommunens tjenestebiler bruke teknologi som innebærer nullutslipp. Tilskuddsordning for ladestasjoner. Oslo vil også tilrettelegge for el-biler gjennom: Etablering av 400 ladestasjoner (totalt er det nå 600 ladestasjoner i Oslo) Gratis parkering på kommunale avgiftsplasser Adgang til å kjøre i kollektivfeltet Fritak for bomavgift I tillegg tilrettelegger staten for el-biler gjennom fritak for engangsavgift og merverdiavgift ved kjøp av bil, samt lav årsavgift. Oslo: El-bil hovedstad! I følge gronnbil.no var det ca ladbare biler i Oslo av ca i Norge (pr. sep 2012). 13

14 Begrense trafikkveksten gjennom samordnet areal- og transportplanlegging Strategien for areal- og transportplanlegging innebærer et knippe av tiltak og finansieringsordninger. Sentrale stikkord er trafikantbetaling, utbygging og drift av kollektivtilbudet, konsentrert arealutvikling, bedrede forhold for sykkel/gang og parkeringspolitikk. Generell oppfølging av ATP skjer innenfor rammene av rikspolitiske retningslinjer og overordnete planer som kommuneplan og byøkologisk program. Redusere antall problempunkter (hot spots) ved bygging av tunneler/kulvert med utlufting/rensing. Oslopakke 3. 14

15 NY PLANRETNINGSLINJE T-1520 (FRA ) T-1520 er en statlig anbefaling om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunens arealplanlegging. Kommuneplan (off. ettersyn høsten 2013): BYM/PBE har planer om å utarbeide sonekart (kart med gul og rød sone) Gul sone: Vurderingssone Rød sone: Anses som lite egnet til bruksfølsomme formål (f.eks. bolig, barnehage, skole, lekeplass) Avvik fra anbefalingene i rød sone: - Sentrumsområde og kollektivknutepunkt - Andre typer avvik eks ombygging uten å øke ant. boenheter

16 KILDE: «NO2-BEREGNINGER FOR 2010 OG 2025 I OSLO OG BÆRUM», SUNDVOR ET AL (OR 62/2011)

17 Andre tiltak Bilder: Oslo Havn KF Tilskuddsordningen for å fremskynde overgang til rentbrennende ovner. I perioden fikk tilsagn om tilskudd Reduksjon av utslipp fra skip og havn: Etablering av landstrømforsyning til ferjeterminalen på Hjortnes for å redusere utslipp fra tomgangskjøring. 17

18 Akuttiltak: Vedtak om dieselbilforbud på dager med høy luftforurensning -Bystyrevedtak : - I første omgang skulle dette gjelde kun for privat bruk av personbiler og ikke for tungtransport - Tiltak a) har en beregnet effekt på ca % og tiltak b) har en beregnet effekt på ca % (datokjøring: ca. 2 6 %) - Var tenkt innført i perioder der det ventes svært forurenset luft (>200 µg NO2 pr. m 3 ) over større områder av byen, med varighet to dager eller mer. (BYM deltar i beredskapsgruppen). - Vedtaket var betinget av at Statens vegvesen innførte tilsvarende tiltak på riksveiene men SVRØ sa nei.

19 STATENS VEGVESEN ØNSKER IKKE Å INNFØRE DIESELFORBUD. Dette er begrunnet i: -Utfordringer knyttet til trafikksikkerhet på omkjøringsveier -Utfordringer knyttet til å levere alternativ transport på kort varsel -Ulemper for gjennomreisende til/fra f.eks. ferger, hovedflyplass, sykehus. Aftenposten,

20 Revidering av tiltaksutredningen Tiltaksutredningen for Oslo og Bærum fra 2010 planlegges revidert i 2014 Ny kunnskap om reelle NO2-utslipp fra veitrafikk vil legges til grunn i modellberegningene Tiltak for å overholde NO2-kravene i forskriften vurderes på nytt Vurdere behov for å intensivere tiltak mot PM10, evt. innføre nye tiltak Kilde: TØI rapport 1168/2011 Årsmiddel av NO2 i Stor-Oslo basert på reelle utslipp fra veitrafikk. Målte historiske konsentrasjoner er vist med grå søyler, og forventet utvikling er vist med røde søyler. Forurensningslovens grenseverdi er vist med blå linje.