Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo August 2011

2 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten er både forurensningsmyndighet, har plikt til å overvåke som et ledd i miljørettet helsevern og er anleggseier/forurenser. Etaten samarbeider blant annet med Helse- og velferdsetaten, som er helsemyndighet i byomfattende saker, og Statens vegvesen Region øst, som er en stor anleggseier/forurenser i Oslo. Denne årsrapporten omhandler status for luftforurensningen i Oslo i 2010, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Hans Edvardsen direktør 2

3 Oslo kommune Bymiljøetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo - Årsrapport 2010 Forfattere: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Christine Oppegaard christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Rapport nr.: 11/ Dato: Stikkord: Luftkvalitet, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriteriene, helseeffekter Godkjent: Lise Kolberg Sammendrag: De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (da spesielt partikler mindre enn 10 µm; såkalt PM 10 ). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Med tiltak som gjennomføres i dag, hvorav de viktigste er miljøfartsgrense, piggdekkavgift og støvdemping med magnesiumklorid, ligger konsentrasjonene av svevestøvforurensning i Oslo under grenseverdiene. Nitrogendioksidforurensningen fra eksos derimot, ser ut til å være stabil, muligens svakt økende. Det er flere studier som tyder på at en viktig grunn til dette er økt andel dieselbiler. Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo ble revidert i 2010 med spesiell fokus på nitrogendioksid. Det er imidlertid få kortsiktige tiltak som kommunen selv råder over, for å få bukt med forurensningen. Beregninger indikerer at foreslåtte tiltak ikke er nok til å overholde grenseverdier for NO 2. For å kunne overholde forskriftskravene kreves ytterligere tiltak. Nyere studier tyder dessuten på at man kan ha underestimert framtidig NO 2 -forurensning. Det arbeides med en beredskapsplan for å håndtere situasjoner med spesielt høy luftforurensning vinterstid. Det utredes også muligheter for å iverksette kortvarige tiltak i slike situasjoner. Det kan oppleves negative helseeffekter også ved nivåer under grenseverdiene. Det er om lag en tredjedel av befolkningen som er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter over halvparten av året. I situasjoner med spesielt høy luftforurensning vinterstid, vil store områder innenfor Ring 3 og langs de største veiene være berørt. Alle måledata og annen bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegget til denne rapporten. 3

4 City of Oslo Agency for Urban Environment Title: The air quality in Oslo in 2010 Report for the year 2010 Authors: Susanne Lützenkirchen; Christine Oppegaard; Report nr.: 11/ Date: 2011/8/31 Keywords: Air quality, NO 2, PM 10, the Norwegian Pollution Regulations, national targets, air quality criteria, health effects Approved: Lise Kolberg Abstract: The most important components of air pollution in Oslo are airborne particulate matter of diameter less than 10 μm (PM 10 ) and nitrogen dioxide (NO 2 ). The provisions of the Norwegian Pollution Regulations set minimum standards for all outdoor air quality. Current measures to reduce air pollution, of which the most important are environmental speed limits, studded-tyre fee and road dust control with magnesium chloride, have reduced particulate matter concentrations to below the limit values. Nitrogen dioxide pollution from exhaust gases, on the other hand, has maintained stable or even slightly increasing levels. A number of studies indicate that a key reason for this is the increasing number of diesel cars. Oslo s air quality action plan was revised in 2010 with particular focus on nitrogen dioxide. However, the city has insufficient measures at its disposal, and model calculations show that the measures proposed in the plan will not reduce nitrogen dioxide concentrations in accordance with the limit values. To meet the provisions of the Pollution Regulations, further measures are necessary. In addition, recent studies indicate possible underestimation of projected future levels of NO 2 pollution. The City of Oslo is developing an Emergency Action Plan to tackle high air pollution episodes during the winter. Short term measures to deal with these episodes are also being evaluated. Negative health effects can also occur at levels below the limit values stipulated in the pollution regulations. About one third of the population is sensitive to air pollution. Along major roads, susceptible persons can experience adverse health effects for more than half of the year. During episodes with especially high air pollution in the winter, large areas inside Ring Road 3 and along major roads are affected. All data, figures and additional background information can be found in the appendix, Vedlegg til årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. 4

5 Innhold Innhold... 5 Figurregister 6 Tabellregister Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2010? Svevestøv Nitrogendioksid Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Referanser Forsidebilde: Ring 3 ved Sogn/Ullevål på en forurenset vinterdag. Kilde: Bymiljøetaten 5

6 Figurregister Figur 1 Plassering av målestasjoner pr Figur 2 Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Figur 3 De 100 høyeste fastdøgnkonsentrasjonene av PM 10 på Manglerud for årene Figur 4 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO2 i perioden Figur 5 De 700 høyeste timemiddelkonsentrasjonene av NO 2 i Kirkeveien for årene Figur 6 Årsmiddel av NO 2 for årene Figur 7 Prosent av tiden fordelt på de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Manglerud i Figur 8 Kart over områder som var berørt av høy luftforurensning i november-desember Tabellregister Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning

7 1 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2010? I 2010 ble luften overvåket ved elleve målestasjoner i Oslo. Av disse er åtte stasjoner plassert langs veiene og tre stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som er tilbaketrukket fra kildene. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Figur 1: Plassering av målestasjoner pr Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Region øst Det er mange faktorer som påvirker luftforurensningen, som f. eks. nærhet til vei, trafikkmengde- og type, trafikkens hastighet, fyringsmengde, samt topografiske og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning på ulike steder i Oslo. Det er også store variasjoner i løpet av året. Om sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele Oslo. Det er som regel på kalde, vindstille dager vinterstid eller på tørre dager i piggdekksesongen, at det måles forurenset luft i Oslo. Hovedkildene til luftforurensingen i Oslo er veistøv, vedfyring og eksos. De viktigste komponentene av luftforurensningen i Oslo er svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøvpartiklene deles ofte inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10µm 1 (PM 10 ), og partikler mindre enn 2,5µm (PM 2,5 ). PM 2,5 inngår dermed som en del av PM 10. I Oslo stammer PM 2,5 i hovedsak fra forbrenningspartikler (eksos og fyring), mens 1 µm er forkortelse for mikrometer, dvs. en milliondels meter. 7

8 Antall overskridelser PM 10 i tillegg inneholder partikler fra veistøv. Nitrogendioksid er en gass som i Oslos byluft i hovedsak stammer fra eksos. I Norge finnes det lovfestede grenseverdier for lokal luftkvalitet 2. Disse omfatter mange flere komponenter enn det som omtales i denne rapporten. For de fleste komponentene tilfredsstiller Oslo forskriftskravene (se også vedlegget til denne rapporten). Her er det derfor trukket fram de komponentene som det må gjøres noe med i Oslo; PM 10 og NO 2. Forskriften inneholder grenseverdier for både korttidsmidler (f.eks. timemiddel for NO 2 og døgnmiddel for PM 10 ) og langtidsmidler (som regel årsmiddel). Grunnen til dette er at luftforurensing kan medføre forskjellig type helseeffekter ved korttids- og langtidseksponering (se også kapittel 2). 1.1 Svevestøv Svevestøvkonsentrasjonene i Oslo tilfredsstilte i 2010 grenseverdiene i forurensningsforskriften. Etter Oslos første tiltaksutredning i 2004/2005 (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) ble det iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen, hvorav de viktigste er piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Alle disse tiltak er rettet mot dannelse og oppvirvling av veistøv, dvs. de største partiklene i svevestøvet. I tillegg finnes det en tilskuddsordning for å framskynde overgangen til rentbrennende ovner, som er et viktig tiltak rettet mot forurensing fra vedfyring. Tiltakene har samlet sett ført til at det ikke har blitt målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i Oslo de siste fire årene (se Figur 2). Figur 2: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 2 Se forurensingsforskriften: FOR på Lovdata. 8

9 Langs veiene ser man også en tydelig nedgang i konsentrasjonsnivået etter 2005, særlig på dager med høye konsentrasjoner. Dette underbygger at tiltak rettet mot veistøv har hatt en betydelig effekt. Som eksempel er det vist døgnmiddelkonsentrasjoner av PM 10 på Manglerud i synkende rekkefølge i Figur 3. Piggdekkavgift ble gjeninnført høsten 2004, støvdemping har blitt gjennomført rutinemessig på statlig veier siden høsten 2005, og miljøfartsgrense ble innført på strekningen forbi Manglerud høsten Figur 3: De 100 høyeste fastdøgnkonsentrasjonene av PM 10 (i µg/m 3 ) på Manglerud for årene , sortert fra høyeste til laveste konsentrasjon. Kilde: Statens vegvesen Region øst Når det gjelder årsmiddel, så tilfredsstilles grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften i Oslo, både for PM 10 og kommende grenseverdi for PM 2,5 (se også vedlegg til denne rapporten). 1.2 Nitrogendioksid Dato for oppnåelse av grenseverdiene for nitrogendioksid (NO 2 ) var I Oslo ble både grenseverdien for NO 2 -timemiddel og -årsmiddel overskredet i 2010 (se Figur 4 og Figur 6). Tiltaksutredningen fra 2005 inneholdt ikke noen konkrete tiltak som har hatt effekt på NO 2 - forurensningen. Tvert imot ser det ut til at avgiftsendringene for dieselbiler og dermed økt dieselbilandel, kan ha medført en økning i NO 2 -utslipp (se også blå faktaboks nedenfor). Målingene kan dessuten tyde på en svak økning i konsentrasjonsnivået i NO 2 i Oslo de siste årene. 9

10 Antall overskridelser Figur 4 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO2 i perioden Den røde linjen viser grenseverdien som er gjeldende fra Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy Allè Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten NO 2 -utslipp fra dieselbiler Andel dieselbiler dieselbiler 9,3 % 15,9 % 27,40 % Kilde: OFV, Opplysningsrådet for veitrafikk AS, statistikk utgivelse år 2005, 2006 og 2007 og SSB - Statistikkbanken Målinger av reelle utslipp fra dieselbiler viser (Hagman 2011; Sundvor et al 2011): Under reelle kjøreforhold ligger NO 2 /NO x -utslipp fra dieselbilene mye høyere enn kravspesifikasjonen tilsier NO2 andelen for NOx utslippet er høyere og denne andelen har økt for nye EURO klasser Beregninger av luftforurensing med mer reelle utslipp fra dieselbiler viser (Sundvor et al 2011): Når man tar utgangspunkt i utslipp fra dieselbiler målt under reelle forhold, og under forutsetning av at antall dieselbiler fortsatt øker, viser beregninger Høyere NO 2 -konsentrasjoner og større områder som er berørt av forurensningene, enn tidligere antatt 3 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland i 2002, 2004 og , på Manglerud i og 2005, i Kirkeveien før 2005, på RV og , og på Smestad i 2006 og Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i

11 I Figur 5 vises timemiddelkonsentrasjoner av NO 2 i Kirkeveien i synkende rekkefølge. Det ser ut til at det generelle nivået av nitrogendioksid har økt etter 2003/2004. Figur 5 De 700 høyeste timemiddelkonsentrasjonene av NO 2 (i µg/m 3 ) i Kirkeveien for årene sortert fra høyeste til laveste konsentrasjon. Kilde: Oslo kommune Bymiljøetaten Hovedkilden til NO 2 i Oslo er eksos. Eksosforurensningen er til stede gjennom hele året. Utslippene er noe større vinterstid pga. kaldstart, mer tomgangskjøring og større utslipp ved kjøring når temperaturen er lav (Hagman 2011). Dette, samt værforhold, fører til at man får spesielt høye konsentrasjoner vinterstid. Imidlertid går ikke utslippene så mye ned om sommeren som for svevestøv. Derfor får man i tillegg høye årsmiddelkonsentrasjoner. I 2010 ble grenseverdien for årsmiddel av NO 2 overskredet ved alle målestasjoner i Oslo, unntatt Åkebergveien (Figur 6). Dette betyr at det er større deler av Oslo i indre by, rundt Hjortnes og på Grünerløkka, samt langs hovedinnfartsårene, som på årsbasis har for høye konsentrasjoner av NO 2 (Statens vegvesen et al 2010). For å redusere også NO 2 -forurensningen i Oslo, har tiltaksutredningen blitt revidert i 2009/2010 (se også kapittel 3). 11

12 Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Figur 6 Årsmiddel av NO 2 for årene (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som gjelder fra Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy Allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 12

13 2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder utløser betydelige helseeffekter i befolkningen. (FHI, TØI, SFT 2007) Grenseverdiene i forurensningsforskriften stiller bare et minstekrav til luftkvaliteten. Det kan imidlertid oppstå helseeffekter også ved konsentrasjoner under disse grenseverdiene. Dette gjelder særlig for korttidseksponering (timemiddel, døgnmiddel), og spesielt for svevestøv finnes det ingen klar nedre grense (WHO 2006, Folkehelseinstituttet). Både korttids- og langtidseksponering forverrer allerede eksisterende sykdom. Enkelte studier indikerer dessuten at langtidseksponering kan bidra til utvikling av sykdom. Det er personer med lunge- og hjerte-karsykdom, diabetikere, fostre, barn og eldre som er spesielt følsomme for helseeffektene av luftforurensning (Folkehelseinstituttet). Disse utgjør ca. en tredjedel av befolkningen. Vinterstid utarbeides derfor daglige varsler om luftforurensingen i Oslo, for å informere og slik at følsomme personer kan ta forhåndsregler. Det er utarbeidet nasjonale varslingsklasser (Statens Helsetilsyn 1999) som knytter luftforurensningsnivåer til forventede helseeffekter (se Tabell 1). Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset Helsevirkning Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Figur 7 viser hvor ofte ulike forurensningsnivåer knyttet til varslingsklassene ble målt i Kirkeveien og på Manglerud i Ved Kirkeveien og i andre veinære områder i indre by var det forurenset % av tiden. Det kunne da oppleves helseeffekter, dog i ulik grad. Langs sterkt trafikkerte veier, som på Manglerud, var det forurenset luft over halvparten av året, og ca. 30 % av året var det mer enn noe forurenset luft (jfr. Tabell 1). 13

14 Manglerud Kirkeveien Figur 7 Prosent av tiden fordelt på de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Manglerud i På årsbasis 2010 Vinter 2010 Sommer 2010 Kilder: Oslo kommune Bymiljøetaten og Statens vegvesen Region øst I perioder med svært høy luftforurensning vinterstid, kan det være store områder i Oslo som er berørt av forurensningen. Hovedgrunnen til at forurensningen spres over store områder er meteorologiske forhold med lite luftutskifting, såkalt inversjon. Da dannes et slags lokk over Oslo hvor den kalde luften stenges inne nederst ved bakken opp til noen hundre meter, og forurensningen samler seg opp over tid. I slutten av november og begynnelsen av desember 2010 var det noen uker med høy forurensing. Hovedkildene var både eksos og vedfyring. Områdene som var berørt var områdene innenfor Ring 3 og områder rundt de mest trafikkerte veiene (se Figur 8). I disse områdene bor det, statistisk sett, ca mennesker. I tillegg er det mange arbeidsplasser der. Det betyr at mange mennesker kan bli eksponert for forurensningen i slike situasjoner. Figuren viser også maksimal forurensning som ble målt ved målestasjonene. Det ble målt svært forurenset luft (jfr. Nasjonale varslingsklasser, Tabell 1) ved alle målestasjoner. Imidlertid vil både luftforurensingsnivået og kilder kunne variere mye i områdene. 14

15 Figur 8 Kart over områder som var berørt av høy luftforurensning (i grått) i november-desember Punktene viser målestasjonene med maksimalt forurensningsnivå (rød=svært forurenset luft, jfr. Varslingsklassene). Kilde: Oslo kommune Bymiljøetaten 15

16 3 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Oslo kommune tilfredsstiller ikke forskriftskravene til nitrogendioksidforurensing. Derfor ble det laget en revidert tiltaksutredning i 2010 (Statens vegvesen et al 2010) med spesiell fokus på denne komponenten. Revidert tiltakspakke for bedre luftkvalitet ble behandlet i bystyret i februar 2011(Bystyresak 39/2011). En kort oversikt over vedtatte tiltak er gjengitt i den blå tekstboksen nedenfor. Se også Oslo kommunes miljøportal 4, Tiltak vedtatt av bystyret Trafikkreduserende tiltak Miljøeffektiv areal- og transportplanlegging Satsing på kollektivtrafikk Gang- og sykkeltiltak Utrede økte bompengesatser ved høy luftforurensning Tiltak rettet mot kjøretøy og drivstoff: Piggdekkgebyr Fremme innfasing av lavutslippskjøretøy ved avgiftsreduksjon og prioritering Utrede lavutslippssone Stille miljøkrav til egne kjøretøy, oppfordre staten til å gjøre det samme Tiltak på veinettet: Miljøfartsgrense, innføre fleksibel fartsgrense og vurdere utvidet periode Støvdempende tiltak, vurdere forlenget beredskapsperiode Beredskapsplan for akuttiltak Andre tiltak Bruk av landstrøm for skip i Oslo havn Tilskudd til utskifting av gamle vedovner med rentbrennende ovner Mobilitetsplanlegging Økokjøring Økt tilrettelegging for hjemmekontor, videokonferanser og lignende. Innfartsparkering Informasjonsstrategi ved iverksettelse av akuttiltak Utarbeide plan for økt bussfremkommelighet 4 Oslo kommunes miljøportal: 16

17 Tiltak mot svevestøv opprettholdes. De viktigste tiltakene mot oppvirvlet veistøv er piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. I tillegg er tilskudd til utskifting til rentbrennende ovner et viktig virkemiddel til å redusere utslipp fra vedfyring. Svevestøvforurensningen har gått betydelig ned etter at tiltakene ble iverksatt, og siden 2007 har grenseverdiene for svevestøv i Oslo vært tilfredsstilt. Nitrogendioksidforurensning er en større utfordring. Nivået ser ut til å være stabilt, muligens svakt økende, og det finnes få kortsiktige, avbøtende tiltak som kommunen eller det lokale vegvesenet rår over. Beregninger viser at selv med handlingspakken og 10 % reduksjon i trafikkvolum vil ikke grenseverdiene for NO 2 overholdes. For å kunne overholde forskriftskravene kreves ytterligere tiltak. Nyere studier tyder dessuten på at man kan ha underestimert framtidig NO 2 - forurensning, som tidligere nevnt (se kapittel 1.2). Det er også vedtatt at det skal lages en beredskapsplan for situasjoner med høy luftforurensning. Målet er å kunne iverksette kortvarige tiltak i slike situasjoner for å redusere antall spesielt høye timemiddelkonsentrasjoner av NO 2. Det foregår fortsatt en utredning av hvilken effekt de ulike tiltakene vil kunne ha, og av mulighetene for praktisk gjennomføring. I tillegg kan hver enkelt bidra til bedre oslolufta, se blå faktaboks nedenfor. Hva kan du gjøre selv? Bruk piggfrie dekk Reduser bilbruken Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), OG komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider) Begrens vedforbruket og/eller bytt til rentbrennede ovn eller annen oppvarmingsmetode med redusert utslipp til luft (f. eks. varmepumpe, eller fjernvarme). Fyringstips: Ha god trekk og ikke stapp ovnen full. Bruk tørr ved. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert. Brenn heller ikke søppel, som for eksempel aviser, plast og annet husholdningsavfall. (Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet) 17

18 4 Referanser Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN Hagman, Rolf (2011): Avgassutslipp og kjøretøy: Vanskelig kamp mot dårlig byluft. Samferdsel 2/2011, side 14. Klima- og forurensningsdirektoratet: Lovdata: Oslo kommunes miljøportal: Oslo kommune, Statens vegvesen region øst (2004). Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Statens vegvesen Region øst, Oslo kommune og Bærum kommune (2010): Tiltaksutredning for Oslo og Bærum kommune. Sundvor, Ingrid, Dag Tønnesen, Sam Erik Walker og Leonor Tarrason (2011): Notat Beregninger for Oslo og Bærum i 2010 og 2025, første rapport. I oppdrag fra Norges Astma og allergiforbund. IS/BKa/O Kjeller, Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Statens helsetilsyn, Oslo. WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update Summary of risk assessment. 18