Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo"

Transkript

1 Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen. I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Tiltak som har blitt gjennomført i 2008 mot dannelse og oppvirvling av veistøv har hatt positiv effekt. Når det gjelder NO 2 tyder målinger på at konsentrasjonene holder seg ganske stabile. Det ser ut til at det kan bli en utfordring for Oslo kommune å overholde forurensningsforskriftens krav til NO 2 når denne trer i kraft fra April 2009

2 Forord Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i Oslo, hovedsakelig om vinteren. Helse- og velferdsetaten overvåker derfor luftkvaliteten (jfr. Lov om helsetjenesten i kommunene kapittel 4 a). Helse- og velferdsetaten samarbeider nært med Friluftsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen, som har ansvar og myndighet i henhold til forurensningsloven. Denne årsrapporten omhandler blant annet status for luftforurensningen i Oslo, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Gyda Berg direktør 2

3 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2008 Forfatter: Christine Oppegaard christine.oppegaard@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriteriene, helseeffekter Dato: Rapport nr.: Godkjent: Tore Joranger Sammendrag/hovedpunkter: Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i Oslo, hovedsakelig om vinteren. Biltrafikken er i dag hovedkilden til luftforurensning i Oslo. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen (skip, anleggsmaskiner osv.). I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning og helseeffekter. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som byr på utfordringer. På bakgrunn av en tiltaksutredning ble Handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo utarbeidet og vedtatt av Oslo bystyre i De fleste av tiltakene som ble foreslått er iverksatt. Gjennomførte tiltak ser ut til å ha hatt en positiv effekt på svevestøvnivåene. Ingen av de faste målestasjonene hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn tillatt i Det var imidlertid enkelte målestasjoner som var ute av drift store deler av året. Når det gjelder NO 2 tyder målinger på at konsentrasjonene (både kort- og langtidsmidler) holder seg ganske stabile. Det ser ut til at det kan bli en utfordring for Oslo kommune å overholde forskriftens krav til NO 2 når denne trer i kraft fra For å overholde grenseverdiene er det nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak mot eksosutslipp. Dette vil føre til en reduksjon av det generelle forurensningsnivået for både NO 2 og PM 10 i hele byen. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. I denne rapporten vises det flere ganger til Vedlegg til årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. Her finner man alle måledata og figurer, samt noe tilleggsinformasjon. 3

4 4

5 Innhold Innledning... 6 Hva er lokal luftforurensning? /3 av befolkningen er følsomme for redusert lokal luftkvalitet... 6 Oppsummering... 8 Nytt om målestasjoner Meteorologi og luftforurensning Måleresultater for Utvikling i vintermidler Maksimalverdier Forurensningsforskriftens grenseverdier for lokal luftkvalitet Tiltaksutredning Gjennomførte tiltak i Kommentarer til målte årsmidler i Oslo pr Kommentarer til antall overskridelser av grenseverdiene i Oslo pr Målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer) Nasjonale mål Luftkvalitetskriteriene Varsling av luftforurensning Du kan bidra til renere luft Referanser Figurregister Figur 1: Plassering av målestasjoner i Figur 2: Måleboden på Knud Knudsens plass i Ullevålsveien Figur 3: Nedbør på Valle Hovin og svevestøvkonsentrasjon på Manglerud...12 Figur 4: Vintermiddel PM 10 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1996/ / Figur 5: Maksimalt døgnmiddel av PM 10 for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden Figur 6: Utvikling i vintermiddelkonsentrasjon av PM 10 i Kirkeveien og piggdekkandel Figur 7: Årsmiddel for NO 2 i perioden for utvalgte stasjoner...19 Figur 8: Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i perioden Figur 9: Antall overskridelser av grenseverdien for NO Figur 10: Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene i Kirkeveien i Figur 11:Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Manglerud i Tabellregister Tabell 1: Utdrag fra forurensningsforskriftens del Tabell 2: Helsevirkninger knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning

6 Innledning Hva er lokal luftforurensning? Lokal luftforurensning er en forringelse av kvaliteten på utendørs luft i områder der man til daglig oppholder seg. Luftforurensning angis som mengde skadelige stoffer per volum luft. Ofte brukes konsentrasjonsenheten µg/m 3, d.v.s. mikrogram per kubikkmeter luft. Det er viktig å skille mellom lokalt luftforurensende stoffer og klimagasser, selv om de ofte kan ha samme opphav. I eksos er det f. eks. både karbondioksid, svevestøv og nitrogendioksid. Karbondioksid er en klimagass som bidrar til oppvarming av jordkloden. Den er imidlertid ikke farlig å puste inn. Svevestøv 1 og nitrogendioksid derimot, er lokalt forurensende stoffer som kan gi betydelige helseeffekter når de tas opp i kroppen. Lokal luftforurensing er et stort problem i flere større byer og tettsteder. Noe av forurensningen er langtransportert, men hovedkildene ligger i lokalmiljøet. Industri var tidligere en viktig kilde til lokal luftforurensning i Oslo. Dette har imidlertid endret seg med årene. De viktigste kildene til luftforurensning i Oslo per i dag er veitrafikk og ved- og oljefyring. Veitrafikk og ved- og oljefyring genererer blant annet svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er små partikler som kan holde seg svevende i lufta i kortere eller lengre perioder. Man deler gjerne inn svevestøv i kategorier basert på diameteren til partiklene. Med PM 10 menes svevestøv som har en diameter som er 10 mikrometer eller mindre. Tilsvarende er PM 2.5 partikler som har en diameter som er 2.5 mikrometer eller mindre. Differansen PM 10 - PM 2.5, også kalt grovfraksjonen, domineres av mineralpartikler (asfaltslitasje/veistøv). Finere svevestøv, PM 2.5, skyldes i hovedsak forbrenningspartikler (fra vedfyring og eksos). Hovedkilden til nitrogendioksid er eksos. Noe er direkte utslipp (~5-10 %), men mesteparten skyldes at eksosens innhold av NO, nitrogenmonoksid, reagerer med bakkenær ozon og danner NO 2. 1/3 av befolkningen er følsomme for redusert lokal luftkvalitet Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Også fostre, barn og unge er definert som sårbare grupper. Disse følsomme gruppene utgjør om lag en tredjedel av befolkningen. I tillegg er det enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt for 1 Svevestøv kan i tillegg ha betydning for klimaendringer. 6

7 forurensning som yrkessjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veier, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. De største partiklene i svevestøvet, veistøv, avsettes i de øvre luftveiene. Eksponering for veistøv synes å gi økt forekomst av betennelsesreaksjoner og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død for personer med luftveislidelser og/eller hjerte- og karsykdommer 2. Svevestøv kan også spille en rolle i forbindelse med allergiske reaksjoner 3. Mindre partikler kan avsettes langt nede i lungene. Flere undersøkelser viser at fint svevestøv kan ha større helsemessige virkninger enn grovt svevestøv, men det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til dette. Også nitrogendioksid avsettes langt nede i lungene. Epidemiologiske undersøkelser 4 tyder på at eksponering for NO 2 kan gi økt forekomst av luftveissykdommer og død. Et problem med studier av utendørs luftforurensning og helseeffekter er samspillet mellom ulike forurensningskomponenter. Det har vært vanskelig å påvise helseeffekter av NO 2, som med sikkerhet er uavhengige av svevestøv. Kliniske studier har imidlertid vist at NO 2 også alene kan utløse effekter, ved episoder med store overskridelser av grenseverdiene. 2 Brunekreef and Forsberg 2005 og Folkehelseinstituttet. 3 Nygaard et al Blant annet Næss et al

8 Oppsummering Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder, og dermed også i Oslo, utløser betydelige helseeffekter i befolkningen 5. Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Oppdaterte data fra målestasjonene finnes online på Her kan man også finne rapporter og annen informasjon om Oslolufta. Siden 1950-tallet har hovedkildene til luftforurensningen endret seg betydelig, fra store stasjonære industriutslipp, til utslipp fra mobile kilder (hovedsakelig veitrafikk). På grunn av dette er stoffene som dominerer forurensningsbildet også forandret. Per i dag er det svevestøv (særlig PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste forurensningskomponentene i Oslo. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som byr på utfordringer. På bakgrunn av en tiltaksutredning (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004) 6 ble Handlingspakke for bedre luftkvalitet i Oslo utarbeidet og vedtatt av Oslo bystyre i De fleste av tiltakene som ble foreslått har blitt iverksatt. Dette gjelder tiltak rettet mot veistøv, som piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Det er også etablert en tilskuddsordning ved utskifting til rentbrennende vedovner, med forhøyet tilskudd innenfor Ring 3, der luftforurensningen er størst. I tillegg har flere tiltak knyttet til areal- og transportplanlegging blitt iverksatt. Tiltakene som er rettet mot veistøv ser ut til å ha en effekt. For andre år på rad er forurensningsforskriftens grenseverdi for PM 10 oppfylt ved de faste målestasjonene. Dårligst ut blant de faste målestasjonene i 2008 kom Manglerud, som målte 22 overskridelser. Dette er likevel et godt stykke under det tillatte (maks antall tillatte overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m 3 er 35). Det var imidlertid enkelte målestasjoner som ikke målte i store deler av Hadde disse stasjonene målt hele året kunne man muligens endt opp med flere overskridelser enn det tillatte. Når det gjelder nitrogendioksid ser man ikke noen nedadgående trend. Forskriftens grenseverdi for både timemiddel og årsmiddel av NO 2 trer i kraft fra Den kommende grenseverdien for timemiddel ble oppfylt i 2008, men ikke i de foregående årene. Også når det gjelder denne grenseverdien må man ta i betraktning at enkelte stasjoner ikke målte i store deler av Den kommende grenseverdien for årsmiddel av NO 2 er ikke oppfylt pr Årsmiddelverdiene har vært ganske stabile de siste 5-10 årene, mange steder liggende noe over grenseverdien som trer i kraft fra FHI, TØI og SFT: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (2007). 6 Oslo kommune, Statens vegvesen Region øst (2004): Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. 7 Bystyresak 385/2005 8

9 Det vil i nær framtid være nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak rettet mot nitrogendioksid (som i hovedsak skyldes eksos). Disse tiltakene er stort sett mer langsiktige og inkluderer areal- og transportplanlegging, begrensing av veitrafikk, forbedret teknologi og reduksjon av utslipp fra havnevirksomhet. Det er også ønskelig å redusere svevestøvnivået ytterligere. Tiltaksutredningen og handlingspakken for bedre luftkvalitet skal revideres i løpet av Det vil da bli særlig fokus på eksosforurensning. 9

10 Nytt om målestasjoner Ved utgangen av 2008 var det 12 målestasjoner i Oslo, inkludert meteorologistasjonen på Valle Hovin. Figur 1 viser hvor de ulike stasjonene er plassert pr Figur 1: Plassering av målestasjoner i Grønt kjennetegner skoger og parker, og grått kjennetegner bebyggelse. I Sofienbergparken er PM 10 -dataene fra første halvdel av 2008 usikre. I juli 2008 ble dette instrumentet undersøkt, og man fant at det var nødvendig å gjøre en større reparasjon. For å unngå hull i dataserien ble det installert et annet instrument til å måle PM 10. Dette instrumentet har imidlertid fortsatt å måle PM 10 i Sofienbergparken også etter reparasjonsperioden. Det reparerte instrumentet ble reinstallert i Sofienbergparken mot slutten av 2008 for å måle PM 2.5, siden Oslo kommune er pålagt å måle PM 2.5 i bybakgrunn fra 1.januar I slutten av mars 2008 startet man med å måle NO 2 i Bygdøy Allè og på Knud Knudsens plass, som før dette kun målte partikler. Stasjonen på Knud Knudsens plass er for øvrig stasjonen som tidligere stod i Sannergata 8. Dette er en mobil stasjon, som 8 Denne stasjonen ble flyttet fra Sannergata til Knud Knudsens plass ved årsskiftet 2007/

11 plasseres midlertidig på ulike steder i byen for ca. 2 år av gangen for å dokumentere luftkvaliteten langs trafikkerte kommunale veier i Oslo. Alnabru målestasjon kom i drift igjen i september 2008, etter å ha vært ute av drift siden desember 2007 p.g.a. strømbrudd. I oktober 2008 ble det opprettet en ny stasjon på Hjortnes. Det måles PM 10, PM 2.5, NO x og PAH 9. Hjortnes målestasjon står ca. 4 meter fra E18, som har en gjennomsnittelig døgntrafikk på ca kjøretøy. Hovedkilden til forurensningen som måles her er altså biltrafikk, men det vil også være noe bidrag fra skipstrafikk og kai. De første måleresultatene viser relativt høye forurensningsnivåer ved Hjortnes, og det er forventet at denne stasjonen vil bli en av verstingene i årene som kommer. Detaljert informasjon om de ulike målestasjonene og hva de måler, er gitt i tabell 1 i vedlegget. Figur 2: Måleboden på Knud Knudsens plass i Ullevålsveien. Bildet er tatt sommeren 2008 (Helse- og velferdsetaten). 9 PAH er omtalt på side

12 Meteorologi og luftforurensning For en gitt utslippsmengde er det i stor grad meteorologien som bestemmer hvor høy konsentrasjonen av luftforurensning blir. Dersom det er lite vind og stabile luftmasser vil luftforurensningen som regel bli høy, uansett forurensningskomponent. Med stabile luftmasser menes at temperaturen er lavest ved bakken og at den stiger oppover, til en gitt høyde. Ved denne tilstanden, som kalles inversjon, blir den kalde lufta ved bakken stengt inne. Man sier gjerne at det har dannet seg et inversjonslokk. Under dette lokket vil luftforurensningen akkumuleres, helt til inversjonen brytes ned. Inversjon inntreffer ofte i Oslo om vinteren, og er en av hovedårsakene til at luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Visse meteorologiske parametre kan også delvis dempe luftforurensningen. Høy luftfuktighet og nedbør vil f. eks. gi lave svevestøvnivåer. Figur 3 viser sammenhengen mellom nedbør og svevestøvkonsentrasjon på Manglerud i mars Figur 3: Nedbør på Valle Hovin (i mm) og svevestøvkonsentrasjonen som døgnmiddel av PM 10 (i mikrogram per kubikkmeter luft; µg/m 3 ) på Manglerud for hver dag i mars Nedbør PM10-verdi konsentrasjon i µg/m nedbør i mm dato Meteorologi kan i enkelte tilfeller også styre selve kildene til forurensning. Når det er kaldt er det naturlig at det er mer vedfyring, og derfor også mer utslipp av vedfyringspartikler. Ved juletider var det en kald, tørr og stabil værtype i Oslo, noe som tydelig ga utslag på partikkelmålingene. I denne perioden var det mye forurenset luft utover kveldene/nettene som følge av vedfyring. Meteorologiske data for 2008 er gitt i tabellene 22 og 23 i vedlegget. 12

13 Måleresultater for 2008 Utvikling i vintermidler Med vintermiddel menes den høyeste seks måneders middelverdien for vintersesongen (oktober til april). I Oslo er luftforurensningen betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg har man utslipp fra oppvarming (ved- og oljefyring) og piggdekkbruk, som øker utslippene av partikler. Utviklingen i vintermiddel for PM 10 har i de senere årene vist en nedadgående trend. Dette var også tilfelle for vinteren 2007/2008. Vått og fuktig vær vil naturlig dempe svevestøvnivået, men det er også sannsynlig at de iverksatte tiltakene mot veistøv har hatt en effekt. Dette er tiltak som piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Utviklingen i vintermiddel for PM 10 er vist i Figur 4. Figur 4: Vintermiddel PM 10 (i µg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 1996/ / Konsentrasjon [µg/m3] Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl / / / / / / / / / / / /08 Vinter Når det gjelder vintermidler for NO 2 og PM 2.5, har verdiene vært ganske stabile i de senere årene. For mer informasjon om vintermidler, se vedlegget s

14 Maksimalverdier Ved enkelte av de veinære stasjonene har maksimalt døgnmiddel av PM 10 gått noe ned i de senere årene. Både meteorologi og gjennomførte tiltak er faktorer som kan ha hindret de aller høyeste verdiene i å inntreffe. Figur 5 viser utviklingen i maksimalverdier for PM 10. Figur 5: Maksimalt døgnmiddel av PM 10 (i µg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden Konsentrasjon [µg/m3] Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen Rv4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl. Hjortnes År Når det gjelder maksimalt timemiddel av NO 2 har det ikke vært noen særlig endring i de senere årene. For mer informasjon om maksimalverdier, se vedlegget s

15 Forurensningsforskriftens 10 grenseverdier for lokal luftkvalitet Del 3 i forurensningsforskriften omhandler lokal luftkvalitet. Grenseverdiene som er fastsatt her er juridisk bindende. Et utdrag fra forurensningsforskriftens del 3 er vist i Tabell 1. Tabell 1: Utdrag fra forurensningsforskriftens del 3 Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Svoveldioksid (SO 2 ) 1 time 350 µg/m 3 24 ganger pr. år Nitrogendioksid (NO 2 ) Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 3 ganger pr. år time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m Svevestøv (PM 2.5 ) Kalenderår 25 µg/m Bly (Pb) Kalenderår 0,5 µg/m 3 Benzen (C 6 H 6 ) Kalenderår 5 µg/m Karbonmonoksid (CO) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt Ozon (O 3 ) Maks daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/m µg/m 3 25 ganger pr. år i gj.sn. over tre år I Oslo er det grenseverdiene for døgnmiddel av PM 10, og både timemiddel og årsmiddel av NO 2, som byr på de største utfordringene. Som man ser av Tabell 1 inngår det både kortere og lengre midlingstider i grenseverdiene. Dette skyldes at både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning kan gi helseeffekter 11. Begge typer eksponering kan bidra til å forverre helsetilstanden til allerede syke personer. Langtidseksponering for økte nivåer av luftforurensning ser i tillegg ut til å kunne bidra til utvikling av sykdom. 10 Korttittel for Forskrift om begrensning av forurensning. 11 Folkehelseinstituttet, Transportøkonomisk institutt, Statens forurensningstilsyn: Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge (2007). 15

16 Tiltaksutredning I følge forurensningsforskriftens del 3 skal det utarbeides en tiltaksutredning dersom målinger viser fare for at en eller flere av grenseverdiene overskrides. Fare for overskridelse foreligger når toleransemarginen i det angitte år overskrides, se tabell 6 og tabellene 9 og 11 i vedlegget. Toleransemarginen for NO 2 er overskredet på enkelte stasjoner, både når det gjelder timemiddel og årsmiddel. Etter at tidspunkt for overholdelse av grenseverdiene har funnet sted, foreligger fare for overskridelse dersom øvre vurderingsterskel overskrides (se forskriften for mer informasjon om dette). For PM 10, CO og SO 2 var dato for oppnåelse av grenseverdien Tabellene 7 og 12 i vedlegget viser henholdsvis øvre vurderingsterskel for disse komponentene og antall overskridelser. Når det gjelder PM 10 er det tydelig at det fortsatt foreligger fare for overskridelse av forurensningsforskriften. For Oslo har det blitt utarbeidet en tiltaksutredning: Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker 12, som ble politisk behandlet høsten Tiltaksutredningen i sin helhet er tilgjengelig på under rapporter/oslo. Denne tiltaksutredningen skal revideres i løpet av Gjennomførte tiltak i 2008 Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forurensningsforskriften ved blant annet å gjennomføre tiltak. I den forbindelse er det Statens vegvesen 13 og Samferdselsetaten 14 som er de viktigste anleggseierne i Oslo. I 2008 ble det gjennomført flere tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv, som piggdekkavgift, støvdemping med magnesiumklorid, økt rengjøring av veibane, miljøfartsgrense og vårrengjøring av veibane. 12 Oslo kommune, Statens vegvesen Region øst (2004): Luftkvalitet i Oslo tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. 13 Les mer på 14 Les mer på 16

17 Tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv Piggdekkavgift: Piggdekk sliter på asfalten og danner partikler som etterpå kan virvles opp og bli til svevestøv. Piggdekkandelen vinteren 2007/08 var 16,2 %. Piggdekkandelen har gått ned i de senere årene. Figur 6 viser utviklingen i piggdekkandel og vintermiddelkonsentrasjonen av PM 10 i Kirkeveien. Støvdemping med magnesiumklorid: Tiltaket har blitt gjennomført siden vinteren 2005/06 langs alle riksveier og kommunale hovedveier i sentrum, og siden 2006/07 også langs kommunale veier i Alnabruområdet. Økt rengjøring av veibane: Tiltaket gjennomføres ukentlig langs kommunale hovedgater i sentrumsområdet og i Alnabruområdet, ved tørr veibane i vinter- og vårsesongen. Miljøfartsgrense: Miljøfartsgrense ble innført på riksvei 4 Trondheimsveien (RV4) fra vinteren 2005/06, på Ring 3 (Manglerud) fra 2006/07 og på E18 vestover høsten Vårrengjøring: Vårrengjøringen starter så snart vær- og føreforhold tillater det. Det tas blant annet opp flere tusen tonn asfaltstøv som har blitt akkumulert i løpet av vinteren. Figur 6: Utvikling i vintermiddelkonsentrasjon av PM 10 (i µg/m 3 ) i Kirkeveien og piggdekkandel (i %) PM10 Kirkeveien Piggdekkandel 50 Vintermiddelkonsentrasjon av PM Piggdekkandel [%] / / /951995/ / / / / / / / / / / / /08 Vintersesong 0 17

18 Eksempler på andre tiltak: Redusere utslipp av partikler fra vedfyring: Det er etablert en tilskuddsordning ved utskifting av gamle vedovner til rentbrennende vedovner. Denne ble i 2007 differensiert til kr for området innenfor Ring 3 og kr for områdene utenfor. Dette tiltaket er i regi av Enøketaten 15. Nye ovner gir renere forbrenning og en utskifting av gamle ovner bidrar dermed til å redusere partikkelutslipp fra vedfyring. Samordnet areal- og transportplanlegging: Strategien innebærer blant annet en arealbruk som demper behovet for bruk av egen bil, som f. eks. fortetting ved kollektivknutepunkter. Redusere utslipp fra tyngre kjøretøy: Ruter AS tildeler kontrakter etter anbudskonkurranse om busskjøring i Oslo og på Romerike. Ved å stille strenge miljøkrav til bussene reduseres utslippene. I 2008 ble det satt i drift 100 nye såkalte Euro-5 busser, som har reduserte utslipp av både partikler og nitrogenoksider. Redusere antall problempunkter: Antall problempunkter med dårlig luftkvalitet (såkalte hot spots) søkes redusert ved bygging av tunneler/kulvert med utlufting/rensning. Dette kan gi stor forbedring i det aktuelle området. Mobilitetsplanlegging: Rådgivningstilbudet Mobility Oslo har jobbet i næringslivet og i offentlig sektor i Oslo med å få til mer miljøvennlig transport i forbindelse med arbeids- og tjenestereiser. Prosjektet er nå stanset mens det er under evaluering. 15 Les mer på 18

19 Kommentarer til målte årsmidler i Oslo pr Alle måledata og figurer som omhandler årsmidler finnes i vedlegget på sidene PM 10 : Forskriftens grenseverdi for årsmiddel av PM 10 ble overholdt også i 2008, i likhet med tidligere år. Typiske verdier ligger rundt µg/m 3, et godt stykke under grensen på 40 µg/m 3. PM 2.5 : Forskriftens grenseverdi for årsmiddel av PM 2.5 trer i kraft fra Denne grenseverdien er oppfylt pr Typiske verdier ligger rundt µg/m 3, et godt stykke under grensen på 25 µg/m 3. NO 2 : Forskriftens grenseverdi på 40 µg/m 3 for årsmiddel av NO 2 trer i kraft fra Denne er ikke oppfylt pr. 2008, slik man kan se av Figur 7. Typiske verdier ligger rundt µg/m 3, både for 2008 og foregående år. Figur 7: Årsmiddel for NO 2 i perioden for utvalgte stasjoner. Den horisontale streken viser grenseverdien som gjelder fra Konsentrasjon [µg/m3] Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy Allé K.Knudsens pl. Hjortnes År 19

20 Kommentarer til antall overskridelser av grenseverdiene i Oslo pr Alle måledata og figurer som omhandler antall overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften finnes i vedlegget på sidene PM 10 : Ingen målestasjoner registrerte overskridelser av denne grenseverdien i Manglerud målestasjon kom dårligst ut i 2008, med 22 døgn der den midlere konsentrasjonen var over 50 µg/m 3. Dette er likevel et godt stykke under forskriftens krav om maks 35 slike døgn. Dersom man sammenligner 2008 med tidligere år er det mye som taler for at grenseverdien på maks 35 døgn ikke nødvendigvis hadde blitt overholdt dersom Alnabru hadde målt hele året, særlig med tanke på at de fleste overskridelser av døgnmiddel PM 10 ved veinære stasjoner som regel inntreffer om våren. I tillegg har man Hjortnes målestasjon, som etter at den kom i drift i siste kvartal av 2008 registrerte hele 13 døgn der den midlere konsentrasjonen var over 50 µg/m 3. Figur 8 viser utviklingen i antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 på utvalgte stasjoner. Generelt sett har man hatt en nedgang i antall overskridelser i løpet at de siste årene. Det ser altså ut til at tiltak som piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid har hatt en effekt. Figur 8: Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i perioden Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Antall overskridelser Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad K.Knudsens pl. Hjortnes År 20

21 NO 2 : Forskriftens grenseverdi for timemiddel av NO 2 trer i kraft fra Denne grenseverdien ble oppfylt i 2008, men ikke i de foregående årene. Også når det gjelder denne grenseverdien må man ta i betraktning at Alnabru og Hjortnes ikke målte i de tre første kvartalene av De fleste overskridelser for timemiddel av NO 2 inntreffer som regel i perioden januar-mars. Heller ikke i Bygdøy Allè fikk man med seg konsentrasjonsnivået av NO 2 i de første månedene av året, siden målinger av NO 2 ble innført her i slutten av mars Figur 9 viser antall registrerte overskridelser av grenseverdien for NO 2 på utvalgte stasjoner i perioden Figur 9: Antall overskridelser av grenseverdien for NO Den røde linjen viser grenseverdien som er gjeldende fra Antall overskridelser Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy Allè K.Knudsens pl. Hjortnes År 16 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland ,2002, 2004, , på Manglerud i 2002,2003 og 2005, i Kirkeveien før 2005, på RV og , og på Smestad i 2006 og Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i Se også tabell 10 i vedlegget. 21

22 Målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer) PAHer er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. På landsbasis er hovedutslippskildene til PAHer industri (særlig aluminiumsverk), forbrenningsprosesser (som f. eks. fyring med olje og ved) og biltrafikk. I Oslo er det de to sistnevnte kildene som er de største. PAHer kan reagere med lungeceller når de pustes inn. Laboratorieforsøk indikerer imidlertid at det trengs svært høye konsentrasjoner av PAHer i lufta før alvorlige helseeffekter inntreffer. De kan også nå andre typer vev i kroppen. PAHer kan skade arvestoffet og være kreftfremkallende. Det er derfor viktig å kartlegge konsentrasjonsnivået for PAHer i luft. Mange av PAHene er bundet til svevestøv, som for eksempel PAH et benzo(a)pyren, B(a)P. I januar 2008 ble det påbegynt målinger av B(a)P i Oslo ved målestasjonen i Sofienbergparken. Mot slutten av 2008 ble det også etablert målinger på den veinære målestasjonen Hjortnes ved E18. I følge forurensningsforskriften skal et årsmiddel av B(a)P på 1 nanogram pr. kubikkmeter ikke overskrides etter 1. januar (Se tabell 8 i vedlegget.) Konsentrasjonen beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen. De første måleresultatene fra Sofienbergparken tyder på at nivået i bybakgrunn ligger godt under grenseverdien. Når det gjelder Hjortnes er det for tidlig å si noe ennå, siden målingene ikke har pågått så lenge. 22

23 Nasjonale mål Helseeffekter forekommer også ved konsentrasjonsnivåer lavere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. Av helsemessige hensyn er det derfor viktig å redusere forurensningsnivået utover det som grenseverdiene i forurensningsforskriften tillater. De nasjonale målene for lokal luftforurensning ble vedtatt av regjeringen i Disse målene er i hovedsak noe strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. De er imidlertid ikke juridisk bindende. Miljøverndepartementet anbefaler at nasjonale mål legges til grunn i vurderinger av arealbruk og andre planspørsmål 17. Dette kan blant annet begrunnes i at det over tid skjer en innskjerping av forskriften. I planspørsmål er det viktig å tenke langsiktig. Det er særlig viktig at luftkvaliteten minst oppfyller de nasjonale målene i planspørsmål som gjelder følsomme bruksformål (f. eks. barnehager, skoler, helseinstitusjoner og utendørs idrettsanlegg) og boliger. Nasjonale mål med tilhørende måleresultater er omtalt i vedlegget på sidene Som man ser av tabell 14 i vedlegget er det langt igjen før man når 2010-målene, både når det gjelder PM 10 og NO 2. Det nasjonale målet for benzen er heller ikke oppfylt per Luftkvalitetskriteriene Både forskriftens grenseverdier og de nasjonale målene aksepterer et visst omfang av helsevirkninger, d.v.s. at de er basert på samfunnsøkonomiske betraktninger i tillegg til helse- og miljøaspektet. SFT og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier er et uttrykk for det høyeste konsentrasjonsnivået hvor det ikke oppstår negative effekter, selv ikke for sensitive personer, vegetasjon og følsomme økosystemer. I luftkvalitetskriteriene er det ikke tatt hensyn til annet enn helseeffekter og miljøskadelighet. Kriteriene endres etter hvert som man får ny kunnskap om konsekvensene av luftforurensning. Luftkvalitetskriteriene med tilhørende måleresultater er omtalt i vedlegget på sidene Som man ser av tabell 16 i vedlegget er blant annet kriteriene for svevestøv og nitrogendioksid langt fra oppfylt. 17 Rundskriv T-2/98, Nasjonale mål og interesser i kommune- og fylkesplanleggingen. 23

24 ESCAPE (European Study of Cohorts for Air Pollution Effects) Hva er ESCAPE? ESCAPE har som formål å studere langtidsvirkningene på helse i forhold til eksponering for luftforurensing i Europa. Studien er delfinansiert av den Europeiske Union (EU) og gjennomføres i samarbeid med 24 universiteter og forskningsinstitusjoner. Den koordineres fra Utrecht (Universitetet i Nederland). Mye av forskningen hittil har vært basert på funn fra nordamerikanske studier. Det haster å få på plass studier i Europa for å bedre kunne dokumentere forholdet mellom helse og luftforurensing. Oslo er en av byene som er valgt ut til å delta i ESCAPE. Høsten 2008 begynte planleggingen av hvordan ESCAPE skal gjennomføres i Oslo. Prosjektet er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet, og Oslo kommune v/ Helse- og velferdsetaten. I Oslo vil selve målingene gjøres i løpet av I Oslo skal det blant annet måles partikler (PM 10 og PM 2.5 ) i 20 målepunkt. Det skal også måles nitrogenoksider (NO x ) i 40 målepunkt, hvorav 20 gjøres i de samme målepunktene som partikkelmålingene. Den romlige fordelingen av luftforurensning tenderer til å være stabil over tid med få eksempler på drastisk endring i konsentrasjonene. Bruk av bosted, arbeidssted, skole og lignende i beregningen av eksponering er ikke det samme som å benytte personlig eksponering ved å la deltakerne gå rundt med utstyr på seg. Til tross for dette har man funnet god korrelasjon mellom eksponering på bosted og eksponering ved personlig eksponering. Beregningene på bosted fungerer derfor som en god markør på den faktiske personlige eksponeringen for utendørs luftforurensing 18. Målepunktene i Oslo er valgt slik at man får stor variasjon i målingene. Det inngår både mer og mindre trafikknære områder. Det vil også bli satt opp målepunkt som vil fungere som bakgrunnsmåling, med kontinuerlig måling gjennom hele perioden. Målingene vil bli gjort over tre sesonger: vinter, vår og sommer (to uker i hver sesong). Dette skyldes at luftforurensning, både komponent og generelt nivå, er svært avhengig av årstid. I Oslo er det for eksempel lite vedfyring og veistøv på sommeren. Det er også oftere ustabile luftmasser på sommeren, slik at luftforurensningen generelt er lavere enn på vinteren. Hva skal målingene brukes til? ESCAPE bygger på mange eksisterende og store epidemiologiske studier. Mer enn 30 studier med innsamlede opplysninger fra både voksne og barn inngår i ESCAPE. Disse undersøkelsene følger personene over tid og kan bidra til å forstå hvilke deler av forurensingen som påvirker helsen vår. 18 Madsen et al

25 Det norske bidraget vil bestå i data fra HUBRO 19 og MoBa 20 undersøkelsene. Fosterutvikling Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke virkninger luftforurensning kan ha på fosterutvikling, hvilke forurensingskomponenter som er mest problematiske og hvilke faser i fosterlivet som er de mest kritiske. Data fra MoBa vil inngå i studier av dette. Dødelighet og forekomst av kreftsykdom HUBRO-data vil inngå i studier av sammenhengen mellom utendørs luftforurensning og dødelighet og kreftsykdommer. Hovedmålene i disse studiene vil være å kvantifisere betydningen av utendørs luftforurensing på død fra hjerte-karsykdom, luftveissykdom og slag forekomsten av kreft (hovedsakelig lungekreft) Vurdering av luftkvalitetskriteriene Resultatene av de endelige analysene mellom helse og luftforurensing (som antagelig foreligger i 2012) vil bli brukt av EU til å vurdere luftkvalitetskriteriene, dvs. hvilke grenser man skal anbefale for konsentrasjoner av luftforurensing. 19 HUBRO: Stor helseundersøkelse i Oslo som pågikk i årene Den ble gjort blant menn, kvinner og ungdom i elleve ulike aldersgrupper. Hovedundersøkelsen rettet seg mot voksne. I tillegg ble ungdom som gikk i 10. klasse på grunnskolen inkludert i undersøkelsen (UNGHUBRO). Alle deltagere fylte ut spørreskjema. Mange deltagere gjennomgikk også en undersøkelse, der de fikk målt høyde, vekt og livvidde, de avga en blodprøve og fikk sjekket pulsen og blodtrykket. Blodprøven ble senere analysert for fettstoffer i blodet, sukker, markører for betennelsesreaksjoner, kosthold, hormoner, lever- og nyrefunksjon samt beinmarkører. Noen fikk også målt beintettheten. Deltakerne fikk også sjekket om de har bestemte sykdommer, eller om de hadde risiko for å få dem. For mer informasjon, se 20 MoBa: Den norske mor og barn-undersøkelsen som inkluderer barn og deres foreldre. Undersøkelsen startet i Både biologisk materiale og spørreskjemadata samles inn allerede fra 17.svangerskapsuke. Forhold i svangerskapet og tidlig barnealder kan sannsynligvis ha stor betydning for barnets senere helse. Familiene følges derfor i lang tid. Man forsøker å finne ut om det er miljøgifter, infeksjoner, kostholdsfaktorer, arbeidsbelastninger eller andre faktorer (eksponeringer) som er ansvarlig for nedsatt helse. Man ser også på arvelige faktorer. For mer informasjon, se 25

26 Varsling av luftforurensning I vinterhalvåret utarbeider Helse- og velferdsetaten daglig et varsel om forventet luftkvalitet i Oslo 21. Om sommeren er luftkvaliteten stort sett god, så det lages ikke noe varsel da. I forbindelse med varsling av lokal luftkvalitet er det utarbeidet en oversikt over helsevirkninger ved ulike konsentrasjonsnivåer, såkalte nasjonale varslingsklasser. Disse er gitt i tabell 2. Syke personer (for eksempel astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser) har da mulighet til å ta hensyn til de helsemessige anbefalingene som er gitt. Også andre sårbare grupper, som f. eks. barn og eldre, bør unngå lengre opphold i områder med høy luftforurensning. Tabell 2: Helsevirkninger knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning. Betegnelse Helsevirkning Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke Svært forurenset oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Figurene 10 og 11 viser hvor ofte man i 2008 havnet i de ulike varslingsklassene, for henholdsvis Kirkeveien og Manglerud målestasjon. I Kirkeveien og i tilsvarende områder i indre by er det forurenset luft ca. 40 % av året. Langs sterkt trafikkerte veier, som ved Manglerud, kan det være forurenset luft over halvparten av året. Det kan være mye til svært forurenset luft i opptil en fjerdedel av året. Områder som ligger noe tilbaketrukket fra trafikken og eventuelle andre kilder, vil stort sett ha god luftkvalitet. Ved svært stabil luft kan imidlertid også slike områder bli rammet av redusert luftkvalitet. 21 Varselet lages av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen, Meteorologisk Institutt og Norsk Institutt for Luftforskning. 26

27 Figur 10: Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene i Kirkeveien i Hele året Vinter Sommer svært forurenset mye forurenset 1 % 5 % mye forurenset 9 % svært forurenset 1 % noe forurenset 7 % noe forurenset 22 % lite forurenset 52 % noe forurenset 38 % lite forurenset 72 % lite forurenset 93 % Figur 11:Prosent av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene ved Manglerud i Hele året Vinter Sommer mye forurenset svært forurenset 1 % svært forurenset 1 % mye forurenset 4 % 14 % mye forurenset 24 % lite forurenset 35 % noe forurenset 27 % lite forurenset 52 % noe forurenset 33 % lite forurenset 69 % noe forurenset 40 % Det er ingen tydelig trend når det gjelder fordeling av varslingsklassene de siste årene. (Se figurene 16 og 17 i vedlegget.) I varslingsklassene inngår både PM 10, PM 2.5 og NO 2. Varslingsklassen bestemmes til enhver tid av den verste komponenten. Det betyr at en nedgang i f. eks. svevestøvnivå ikke nødvendigvis betyr at man oftere havner i en lavere varslingsklasse, så lenge nitrogendioksidnivået er stabilt. 27

28 Du kan bidra til renere luft Det er flere viktige tiltak som alle kan gjøre slik at luftkvaliteten i Oslo blir bedre. De viktigste er: Bruk piggfrie dekk Reduser bilbruken Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), og komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider) Begrens vedforbruket og/eller bytt til rentbrennede ovn. Fyringstips: Ha god trekk og ikke stapp ovnen full. Bruk tørr ved. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert. Brenn heller ikke søppel, som for eksempel aviser, plast og annet husholdningsavfall. (Kilde: Statens forurensningstilsyn) Benytt elektrisitet, varmepumpe e.l. i stedet for olje og ved 28

29 Referanser Brunekreef, B. and Forsberg, B. (2005): Epidemiological evidence of effects of coarse airborne particles on health. European Respiratory Journal, 26; Madsen, C., Carlsen, K.C.L., Hoek, G., Oftedal, B., Nafstad, P., Meliefste, K., Jacobsen, R., Nystad, W., Carlsen, K, Brunekreef, B. (2007): Modeling the intra-urban variability of outdoor traffic pollution in Oslo. Atmospheric environment 41, Nygaard, U.C., Samuelsen, M., Aase, A., Løvik, M. (2004). The Capacity of Particles to Increase Allergic Sensation Is Predicted by Particle Number and Surface Area, Not by Particle Mass. Toxicol. Sci. 82, Næss, Ø., Nafstad, P., Aamodt, G., Claussen, B., Rosland, P. (2006):Relation between concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO 2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforuurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Oslo kommune, Bærum kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen (2004): Luftforurensning i plansaker (tilrådningsnotat). Miljøverndepartementet (2002). Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet. Folkehelseinstituttet: Miljøstatus i Norge: Statens forurensningstilsyn: Helse- og velferdsetaten: Statens vegvesen: Samferdselsetaten: Enøketaten: 29

30

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Oktober 2016 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juli 2013 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon November 2017 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019 Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019 Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo De tiltakene som har blitt gjennomført til nå, og i det omfanget de til nå har blitt gjennomført, er ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 211 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Oppdatert juli 212 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering vindhastighet [m/s] NO2-konsentrasjon [µg/m3] Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 214 En oppsummering Generelt god luftkvalitet i 214 I 214 ble det målt forholdsvis lite luftforurensing sammenlignet med

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon August 2011 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juli 2018 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2009 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juni 2010 Innhold INNHOLD...2 FIGURREGISTER...3 TABELLREGISTER...4 A. MÅLESTASJONER...5 B. TRENDER...7 I. Langtidstrend...7

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3) Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk Vedlegg til Månedsrapport luftforurensninger november og desember 2010 Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIFs og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier for

Detaljer

Årsrapport 2007 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2007 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2007 Luftkvaliteten i Oslo Tiltak som har blitt gjennomført i 2007 for å redusere oppvirvling av veistøv har hatt positiv effekt. Imidlertid er forurensning fra eksos fortsatt en utfordring.

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2011 Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2011 Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIFs og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier for februar 1 Tabell 2. Overskridelser

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015 Innhold Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Vedlegg til Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg til Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2008 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon April 2009 Innhold FIGURREGISTER...3 TABELLREGISTER...4 MÅLESTASJONER...5 MÅLERESULTATER...7 Trender...7 Vintermiddel...9

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november Innhold Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Juni, juli og august 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Juni, juli og august 2012 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Juni, juli og august Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2012 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2012 Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier for

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015 Innhold Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April og mai 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April og mai 2012 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April og mai Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011 Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2012 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012 Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer