Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2014 Luftkvaliteten i Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2014 Luftkvaliteten i Oslo September 2015

2 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten er den viktigste kommunale etaten i arbeidet for bedre luftkvalitet. Bymiljøetaten er forurensningsmyndighet og eier av det kommunale veinettet i Oslo. Dette medfører plikter i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, herunder gjennomføring av målinger og beregninger, utarbeidelse av tiltaksutredninger samt tiltak på kommunal vei. I tillegg har Bymiljøetaten oppgaver knyttet til miljøovervåking. Bymiljøetatens viktigste offentlige samarbeidspartnere for bedre luftkvalitet er Statens vegvesen Region øst, som er en stor anleggseier/forurenser i Oslo, og Helseetaten, som er helsemyndighet i byomfattende saker, samt Plan- og bygningsetaten og Oslo havn. Denne årsrapporten omhandler status for luftforurensningen i Oslo i 2014, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Hans Edvardsen etatsdirektør 2

3 Oslo kommune Bymiljøetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo - Årsrapport 2014 Forfattere: Susanne Lützenkirchen: susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth: asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Christine Oppegaard: christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Rapport nr.: 15/ Dato: Stikkord: Luftkvalitet, luftforurensning, nitrogendioksid, svevestøv, NO 2, PM 10, PM 2,5, grenseverdier, forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier, luftkvalitet i arealplanlegging, retningslinje T-1520, luftsonekart, helseeffekter Godkjent: Runar Ovesen Sammendrag: De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (spesielt partikler mindre enn 10 mikrometer; såkalt PM 10 ). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Tiltak rettet mot veistøv, herunder piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, har vist seg å være viktige for å redusere konsentrasjonene av svevestøv. Imidlertid er det nødvendig å opprettholde og intensivere tiltak mot veistøv for å unngå framtidige overskridelser av grenseverdiene. Nivåene av nitrogendioksid, som er en gass som i hovedsak stammer fra eksos, ser ut til å holde seg relativt stabile. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes ikke. Overskridelsene er spesielt høye langs hovedveiene og i andre sterkt trafikkerte områder. En viktig grunn til at nivåene ikke har sunket de siste årene er økt andel dieselbiler. Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo ble revidert i På bakgrunn av dette vedtok bystyret en ny handlingsplan for lokal luftkvalitet i mai Denne inneholder både tiltak rettet mot nitrogendioksidforurensningen og tiltak mot svevestøv. ESA (EFTA Surveillance Authority) innledet i 2013 sak mot Norge som følge av at grenseverdiene for lokal luftkvalitet brytes flere steder i landet, samt at det er mangler ved foreliggende tiltaksutredninger. Oslo er en av byene som kritiseres. I desember 2014 besluttet ESA å ta saken mot Norge videre til EFTA-domstolen Det kan også oppleves negative helseeffekter ved nivåer under grenseverdiene. Det er om lag en tredjedel av befolkningen som er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter på over halvparten av dagene i vinterhalvåret. Alle måledata og annen bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegget til denne rapporten. 3

4 City of Oslo Agency for Urban Environment Title: The air quality in Oslo - Report for the year 2014 Authors: Susanne Lützenkirchen; susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth; asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Christine Oppegaard; christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Report nr.: 15/ Date: 2015/9/1 Keywords: Air quality, air pollution, nitrogen dioxide, NO 2, PM 10, particulate matter, the Norwegian Pollution Regulations, national targets, air quality criteria, air quality in municipal spatial planning, health effects Approved: Runar Ovesen Abstract: The most important air pollutants in Oslo are nitrogen dioxide (NO 2 ) and particulate matter (PM 10 ). The provisions of the Norwegian Pollution Regulations set minimum standards for all outdoor air quality. Current measures to reduce air pollution, including studded-tyre fee, environmental speed limits and road dust control with magnesium chloride, have reduced particulate matter concentration. However, to avoid future exceedances of the limit values there is a need for additional measures to reduce road dust. Nitrogen dioxide pollution from exhaust gases has maintained at relatively stable levels. The limit values are not met. Concentration levels are particularly high near main roads and in other heavily trafficked areas. A main reason for this is the increased number of diesel vehicles over the last years. Oslo s air quality action plan was revised in The plan includes measures to reduce both nitrogen dioxide and particulate matter. In 2013, ESA (EFTA Surveillance Authority) issued a letter of formal notice regarding noncompliance with the air quality directive, as the limit values are exceeded in several parts of Norway. In addition, there is non-compliance regarding air quality action plans. Oslo is one of the cities criticised. In December 2014, ESA decided to take the case to the EFTA court. Negative health effects can also occur at levels below the limit values stipulated in the pollution regulations. About one third of the population is sensitive to air pollution. Along major roads, sensitive persons can experience adverse health effects more than half of the time in winter. All data and additional background information can be found in the appendix Vedlegg til årsrapport 2013 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. 4

5 Innhold Innhold... 5 Figurregister... 6 Tabellregister Hva er luftforurensning? Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? Hva er det som forurenser? Hvor og når er det forurenset? Hvordan overvåkes luftkvaliteten? Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2014 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Nitrogendioksid Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Ny tiltaksutredning og handlingsplan for bedre luftkvalitet Bakgrunn Ny tiltaksutredning og handlingsplan 2014/ Nye grenseverdier for svevestøv og behov for målrettete tiltak Arealplanlegging Vil du bidra til renere luft? Referanser

6 Figurregister Figur 1 Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2014 sammenlignet med de to foregående årene Figur 2 Beregnet relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av NOx, PM 10 og PM 2,5 i Oslo og Bærum for Figur 3: Plassering av målestasjoner pr Figur 4: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Figur 5: Årsmidler av PM Figur 6: Årsmidler av PM Figur 7 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Figur 8 Årsmiddel av NO 2 for årene Figur 9: Årsmiddelkonsentrasjoner av NO 2 i 2020 dersom det ikke iverksettes tiltak Figur 10 Årsmiddelkonsentrasjoner av PM 10 i 2020 dersom det ikke iverksettes tiltak Tabellregister Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning

7 Forsidebilde: trafikk ved Frognerstranda Foto: Svein Grønvold 7

8 1 Hva er luftforurensning? «Luftforurensning, fremmedstoffer i luften som kan virke på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer eller andre deler av omgivelsene. Luftforurensende stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser.» (Store norske leksikon). De viktigste lokalt forurensende stoffene i Oslo i dag er svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10 µm 1 (PM 10 ), og partikler mindre enn 2,5µm (PM 2,5 ). PM 2,5 inngår dermed som en del av PM 10. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en gass. 2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? «God luftkvalitet er viktig for å bevare god helse.» (Folkehelseinstituttet 2013) «Enkelte befolkningsgrupper synes å være mer utsatt for helseeffekter av luftforurensning enn den friske, voksne delen av befolkningen. Spesielt synes personer med lungesykdommer, hjerte-karsykdommer, eldre og barn å være mer følsomme for de skadelige effektene.» (Folkehelseinstituttet, Både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning forverrer allerede eksisterende sykdom. Studier viser i tillegg en sammenheng mellom langtidseksponering for luftforurensning og utvikling av sykdom. Helseeffektene er i all hovedsak knyttet til luftveis- og hjerte/karsystemet (Folkehelseinstituttet 2013). I nyere studier undersøkes også andre mulige helseeffekter av luftforurensning, som effekter på sentralnervesystemet, fosterutvikling og stoffskifteforstyrrelser, som diabetes og fedme (Folkehelseinstituttet 2013). Det er spesielt svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) som tilskrives negative helseeffekter. Imidlertid ser også NO 2 ut til å gi helsevirkninger, selv om det kan være vanskelig å skille effekten av NO 2 fra effekten av svevestøv (Folkehelseinstituttet 2013). Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterier basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter komponentene gir. Kriteriene er satt slik at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene av luftforurensning uten at det oppstår skadelige helseeffekter. Luftkvalitetskriteriene ble revidert i 2013 (Folkehelseinstituttet 2013). Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv førte til at kriteriene for PM 10 og PM 2,5 ble skjerpet. Basert på den nye kunnskapen ble det også foreslått strengere grenseverdier for svevestøv, både PM 10 og PM 2,5 (Miljødirektoratet 2014, se også kapittel 5.1). For svevestøv er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke egenskaper, herunder størrelse, masse, antall, overflateareal og kjemisk sammensetning, som er mest avgjørende for helseeffekter (Folkehelseinstituttet 2013). 1 µm er forkortelse for mikrometer, dvs. en milliondels meter. 8

9 I vinterhalvåret utarbeider Oslo kommune daglige varsler om luftforurensningen i Oslo, slik at følsomme personer kan ta forholdsregler. Det er utarbeidet nasjonale varslingsklasser (Statens Helsetilsyn 1999) som knytter korttidsverdier (time, døgn) av luftforurensning til forventede helseeffekter (se Tabell 1). Grovt sett korresponderer grensen mellom klassene «lite» og «noe forurenset» luft med luftkvalitetskriteriene 2. Det foregår et arbeid med å revidere varslingsklassene i lys av nye luftkvalitetskriterier. Det er planlagt at reviderte varslingsklasser skal tas i bruk kommende varslingssesong, dvs. fra oktober Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse forurenset forurenset forurenset Svært forurenset Helsevirkning n eller ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Figur 1 viser hvor ofte ulike forurensningsnivåer knyttet til varslingsklassene ble målt i Kirkeveien og på E18 ved Hjortnes i 2014 og i de to foregående årene. I veinære områder i indre by var det i 2014 mer enn «lite forurenset luft» på omtrent 25 % av dagene på årsbasis. I de mest trafikkerte områdene i byen, som langs E18, var det forurenset luft på over halvparten av dagene i Som man ser av figuren, er det noe variasjon i andel tid med forurenset luft fra år til år. Dette skyldes i hovedsak ulik meteorologi. 2 Etter revideringen i 2013, er luftkvalitetskriteriene for svevestøv noe strengere enn grensen mellom klassene «lite» og «noe forurenset» luft. 9

10 Hjortnes Kirkeveien Hjortnes Kirkeveien Figur 1 Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2014 sammenlignet med de to foregående årene. Basert på målinger av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og NO 2. På årsbasis 2014 Vinter 2014 (jan apr. og nov des.) Sommer 2014 (mai-okt.) Svært 1,4 % 0,3 % Svært 0,6 % 2,8 % 0% Svært 0% 23,0 % 14% 32,0 % 75,3 % 64,6 % 86% Svært 1 % 21 % Svært 2 % 42 % 25 % Svært 3 % 27 % 5 % 57 % 41 % 45 % 38 % På årsbasis 2013 Vinter 2013 (jan apr. og nov des.) Sommer 2013 (mai-okt.) Svært 0,0 % 10,4 % 0% 5% Svært 0% 18,1 % 71,5 % 95% Svært 1 % Svært 5 % 5 % 21 % 45 % 21 % 74 % 28 % 10

11 Hjortnes Kirkeveien På årsbasis 2012 Vinter 2012 (jan apr. og nov des.) Sommer 2012 (mai-okt.) Svært 1 % Svært 1 % 2 % 10 % 18 % 11 % 19 % 70 % 27 % 54 % 87 % Svært 4 % 15 % Svært 9 % 30 % 16 % 24 % 57 % 29 % 32 % 84 % Kilder: Oslo kommune Bymiljøetaten og Statens vegvesen Region øst 3 Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? 3.1 Hva er det som forurenser? Hovedkildene til luftforurensingen i Oslo i dag er veistøv, vedfyring og eksos. Alle disse bidrar til svevestøv. PM 2,5 stammer i hovedsak av forbrenningspartikler (fyring og eksos), mens PM 10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av både veidekke, bildekk og bremser. Gassen nitrogendioksid (NO 2 ) stammer i all hovedsak fra eksos. Lokalt kan også andre kilder, som f.eks. skip/havnevirksomhet og anleggsarbeid, bidra vesentlig til luftforurensningen. I tillegg bidrar langtransportert forurensning, dvs. forurensning som føres med vinden fra andre land/regioner. Kjemisk sammensetning av forurensningen og partikkelstørrelsen er avhengig av kildene. I forbindelse med ny Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum (Oslo kommune et al 2014, se også kapittel 6.1) ble det gjennomført beregninger for 2013 som viser at utslippskildene fordeler seg som vist i Figur 2. 11

12 Figur 2 Beregnet relativt bidrag fra de ulike kildene til totalkonsentrasjonen av NOx, PM 10 og PM 2,5 i Oslo og Bærum for 2013 NO x PM 10 PM 2,5 5% 4% 12% 30% 2% 12% 79% 56% I de senere årene har man rettet oppmerksomhet mot reelle utslipp fra kjøretøy. Det har etter hvert vist seg at de utslippskravene som blir stilt i EU-typegodkjenningen (euroklasser) ikke nødvendigvis har ført til reduksjoner i luftforurensningen fra trafikk. Hovedgrunnen til dette er at særlig dieseldrevne personbiler i reell kjøring har vist seg å ha høyere utslipp av ulike lokalt forurensende avgasser, da særlig NO 2, enn ved typegodkjenning. Det er en av hovedgrunnene til vedvarende høye NO 2 -konsentrasjoner i Oslo. Fra oktober 2014 ble en ny euroklasse for kjøretøy gjeldende: Euro 6 for lette kjøretøy og Euro VI for motorer i tunge kjøretøy. Det var store forhåpninger knyttet til Euro 6/VI om at utslipp skulle reduseres. Dette har kun delvis inntruffet (se faktaboks). Utslipp fra de nyeste kjøretøy - Euro 6/VI (Hagman et al 2015) Transportøkonomisk institutt (TØI) har i samarbeid med VTT i Finland testet avgassutslipp fra Euro 6/VI. Konklusjonene er at Tunge kjøretøy med Euro VI har veldig lave utslipp av alle typer lokalt forurensende stoffer. CO 2 - utslippene (klimagass) i virkelig trafikk er høyere enn målt ved godkjenningssyklus for alle lette kjøretøy. Bensinbiler har fortsatt veldig lave utsipp av alle typer lokalt forurensende stoffer. Diesel personbiler o Har effektive partikkelfiltre og dermed svært lave utslipp av partikler o Utslipp av NOx/NO2 fra diesel personbiler i virkelig kjøring har ikke endret seg betydelig fra Euro 5 til Euro 6, dvs. at diesel personbiler fortsatt har høye utslipp av NOx/NO2. 12

13 3.2 Hvor og når er det forurenset? Det er flere faktorer som påvirker nivået av luftforurensningen, hvorav de viktigste er utslipp, nærhet til forurensningskilde(r) og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning på ulike steder i Oslo. Områder som ligger tilbaketrukket fra trafikken og eventuelle andre kilder, vil stort sett ha god luftkvalitet. Under svært stabile værforhold (såkalt inversjon) kan imidlertid også slike områder bli rammet av redusert luftkvalitet. Det er store variasjoner i luftkvaliteten i løpet av året, jfr. Figur 1. Det er som regel på kalde, vindstille dager vinterstid, og/eller på tørre dager i piggdekksesongen, at det måles høy luftforurensning i Oslo. Om sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele Oslo. Dette skyldes at det da er mer ustabile luftmasser, noe som gir god utlufting av forurensningen. I tillegg er det mindre utslipp om sommeren, dvs. ingen piggdekkbruk og kaldstart av motorer, og lite fyring. Når det gjelder korttidsmiddelverdier (time/døgn) av luftforurensingen er disse høyest vinterstid, gjerne i kortere perioder der både utslippene og meteorologien ligger spesielt til rette for det. I slike situasjoner vil forurensningen til dels kunne reduseres med kortsiktige og tidsbegrensete tiltak (såkalte strakstiltak). Når det gjelder langtidsmidler (årsmiddel) bidrar vintermånedene mest, men konsentrasjonen er til dels forhøyet gjennom hele året. For å redusere forurensningen på årsbasis, må det derfor iverksettes langsiktige og vedvarende tiltak. Områder som er mest utsatt for luftforurensning per i dag er sentrale deler av Oslo innenfor Ring 3 dalbunnen i Groruddalen mellom RV4/Trondheimsveien og E6 andre områder langs hovedveiene, dvs. ringveiene, Europaveiene og øvrige riksveier (Oslo kommune et al 2014) 13

14 4 Hvordan overvåkes luftkvaliteten? I 2014 ble luften overvåket ved tolv målestasjoner i Oslo, se Figur 3. Av disse er åtte stasjoner plassert langs veiene, og fire stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som ligger noe tilbaketrukket fra større veier. Dessuten finnes det en meteorologimast på Valle Hovin, som er tilknyttet luftkvalitetsmålingene. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Figur 3: Plassering av målestasjoner pr Grønt representerer natur- og parkområder, og beige representerer bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Region øst Fra og med 2014 måler alle stasjoner på helårsbasis. Tidligere år har stasjonene ved Rv 4 Aker og på Smestad kun målt i perioden med høyest luftforurensning, dvs. fra oktober til april. Ved alle de veinære stasjonene og på Breivoll måles det svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider (NO x /NO 2 ). På bakgrunnsstasjonene Skøyen og Sofienbergparken måles det kun svevestøv (hhv. PM 10, og PM 10 og PM 2,5 ). På bakgrunnsstasjonen på Grønland måles det kun gasser, dvs. nitrogendioksid, ozon og svoveldioksid. Enkelte målestasjoner måler også andre komponenter, som benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). For detaljert informasjon, se tabell 1 i vedlegget. 14

15 På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo 3. Nye data kommer inn hver time, året rundt. Her finner man også rapporter og annen informasjon om lokal luftkvalitet. Citi-Sense-MOB Oslo kommune ved Bymiljøetaten er deltaker i dette EU-finansierte forskningsprosjektet ( Målet med prosjektet er å etablere flere måleinstrumenter, både statiske og mobile, for å kartlegge luftforurensningen i byen enda bedre. Instrumentene er ikke like nøyaktige som de eksisterende, men vil kunne gi viktig tilleggsinformasjon. Data fra disse måleenhetene skal også kombineres med beregninger og gjøres tilgjengelig for publikum i nær sanntid gjennom en app. For de statiske målingene i prosjektet vil det være fokus på områder innenfor Ring 3, og særlig på barnehager. Bakgrunnen for dette er at området innenfor Ring 3 er et av de mest forurensede i Oslo, og at barn er følsomme for luftforurensning og tilbringer relativt mye tid utendørs i barnehagen. Kartet viser foreslått fordeling av målepunkter for de statiske instrumentene innenfor Ring 3. Det vil i tillegg installeres instrumenter på mobile enheter, som busser og sykler. Dessuten måler Bymiljøetatens bybetjenter luftforurensningen der de ferdes i sentrum med personbårne måleapparater. Det måles nitrogendioksid, karbonmonoksid, ozon, svevestøv (PM 10 ), temperatur, luftfuktighet og støy, litt ulike komponenter for de ulike instrumentene. Måleperioden er fra ca. juni 2015 til ca. juni Nettstedet driftes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), på vegne av Miljødirektoratet og Vegdirektoratet/Statens vegvesen. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten. 15

16 5 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2014 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? I Norge finnes det lovfestede grenseverdier for lokal luftkvalitet 4. Disse omfatter mange flere komponenter enn det som omtales i denne rapporten. For de fleste komponentene tilfredsstiller Oslo forskriftskravene (se også vedlegget til denne rapporten). Forskriften inneholder grenseverdier for både korttidsmidler (f.eks. timemiddel for NO 2 og døgnmiddel for PM 10 ) og langtidsmidler (som regel årsmiddel). Grunnen til dette er at luftforurensing kan medføre forskjellig type helseeffekter ved korttids- og langtidseksponering (se også kapittel 2). 5.1 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Strengere grenseverdier for svevestøv Forskning viser at det forekommer negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner av Jeg svevestøv har endret enn denne dagens tekstboksen grenseverdier. i tråd Regjeringen med regjeringens har varslet pressenmelding at den ønsker å skjerpe litt usikker på plassering grenseverdiene avtekstboksen for svevestøv, både PM 10 og PM 2,5, fra Innskjerpingen er i tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (Miljødirektoratet 2014). Det har blitt gjennomført en nytte-kostnadsanalyse (helsegevinst vs. kostnader ved ulike utslippsreduserende tiltak) som viser at anbefalt innskjerping forventes å gi en nettonytte for samfunnet. Dagens grenseverdier har vært gjeldende fra Eksisterende og foreslåtte nye grenseverdier Grenseverdi i µg/m 3 Dagens 2016 PM 10 år PM 10 døgn 50 Med maksimalt 35 tillatte overskridelser PM 2,5 år Med maksimalt 30 tillatte overskridelser I tillegg foreslås det at en ytterligere skjerping av grenseverdiene fra 2020 vurderes i Se forurensingsforskriften (FOR ) på 16

17 Antall overskridelser Dato for oppnåelse av dagens grenseverdier for PM 10 var og dato for oppnåelse av grenseverdien for PM 2,5 er Regjeringen har varslet at den ønsker å innføre strengere grenseverdier fra 2016 (se faktaboksen). I 2014 ble det målt forholdsvis lave konsentrasjoner av svevestøv sammenlignet med tidligere år. Dette kan forklares ved at 2014 var både varmere og fuktigere enn normalt. Slike værforhold medførte noe lavere utslipp av svevestøv fra vedfyring, samt mindre oppvirvling av veistøv. Etter Oslos første tiltaksutredning i 2004/2005 (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) ble det iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen. (Se kapittel 6 for en nærmere beskrivelse av tiltak mot luftforurensning). Tiltakene har samlet sett ført til at det ikke har blitt målt overskridelser av dagens grenseverdi for døgnmiddel av PM 10 i Oslo etter 2006, med unntak av på Hjortnes i 2013, se Figur 4. Også de nye grenseverdiene som er foreslått har blitt overholdt de fleste årene etter Figur 4: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Det tillates maksimalt 35 døgn i løpet av et kalenderår der den midlere døgnkonsentrasjonen overstiger 50 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Breivoll Grenseverdi Forslått ny grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Grenseverdiene for årsmiddel av svevestøv er oppfylt, både for PM 10 og PM 2,5, se Figur 5 og Figur 6. Årsmidlene av PM 10 har ved noen målestasjoner vært høyere enn de foreslåtte nye grenseverdiene i flere av de ti siste årene. Uten ekstra tiltak mot svevestøv er det sannsynlig at de foreslåtte grenseverdiene vil bli brutt enkelte år. 17

18 Årsmiddelkonsentrasjon PM2.5 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon PM10 [µg/m3] Figur 5: Årsmidler av PM (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden 2005 og den stiplete linjen viser grenseverdier foreslått fra Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen Sofienbergp. Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien RV4 Smestad Grenseverdi Foreslått ny grenseverdi År Figur 6: Årsmidler av PM (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som gjelder fra 2015 og den stiplete linjen viser grenseverdier foreslått fra Kirkeveien Manglerud Bygdøy allé Alnabru Hjortnes Sofienbergparken Åkebergveien RV4 Smestad Grenseverdi (fra 2015) Foreslått ny grenseverdi År 18

19 Antall overskridelser 5.2 Nitrogendioksid Grenseverdier for nitrogendioksid, NO 2 : Forurensningsforskriften setter grenseverdier for NO 2 for timemiddel og årsmiddel. Grenseverdiene har vært gjeldende fra Grenseverdi i µg/m 3 NO 2 år 40 NO 2 time 200 Maksimalt 18 tillatte overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdiene for nitrogendioksid (NO 2 ) var I 2014 ble det for første gang siden 2008 ikke registrert flere overskridelser av timemiddel av NO 2 enn tillatt i Oslo. Grenseverdien for årsmiddel av NO 2 ble likevel overskredet i sterkt trafikkerte områder (se Figur 7 og Figur 8). Figur 7 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Det tillates maksimalt 18 timer i løpet av et kalenderår der den midlere timekonsentrasjonen overstiger 200 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Overskridelser av grenseverdien for timemiddel tilsvarer varslingsklassen svært forurenset luft (se Tabell 1). Slike overskridelser inntreffer typisk på kalde, vindstille vinterdager som følge av eksosforurensning. De fleste overskridelsene inntreffer følgelig i sterkt trafikkerte områder. I enkelte perioder kan det bli svært dårlig vertikal luftutskiftning som følge av værfenomenet inversjon, dvs. at temperaturen er lavest i det nedre atmosfæresjiktet. Den kalde lufta stenges da inne ved bakken, og luftforurensningen akkumuleres. Større områder av byen kan da rammes av forringet luftkvalitet. 5 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland i , 2012 og 2014, på Manglerud i 2002,2003, 2005 og 2014, i Kirkeveien før 2005 og i , på RV4 2005, , 2012 og 2014, på Smestad i 2006, og , i Bygdøy allé i 2014, på Hjortnes i 2014 og i Åkebergveien i Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i Se også Tabell 7 i vedlegget. 19

20 Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Det var færre dager med slike uheldige værforhold i 2013 og 2012, sammenlignet med f.eks og 2011, og i 2014 var det ingen perioder med slike værforhold. I tillegg var det forholdsvis varmt og ustabilt vær sammen med mye vind i vintermånedene, noe som gir god utlufting. Dette gjenspeiles i Figur 7, der man ser at det ble målt betydelig færre overskridelser av grenseverdien for timemiddel i 2014, sammenlignet med f.eks Grenseverdien for årsmiddel av NO 2 ble overskredet ved flere av målestasjonene i Oslo i 2014, se Figur 8. Nivåene var imidlertid generelt sett noe lavere sammenlignet med de siste årene. Overskridelse av grenseverdien for årsmiddel skyldes at det generelle nivået av NO 2 er for høyt, spesielt i vinterhalvåret. Det kreves mer langsiktige og vedvarende tiltak for å få bukt med dette problemet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. Figur 8 Årsmiddel av NO 2 for årene (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien RV4 Smestad Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 20

21 6 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? 6.1 Ny tiltaksutredning og handlingsplan for bedre luftkvalitet Bakgrunn Når det er fare for overskridelser av de forskriftsfestede grenseverdiene for lokal luftkvalitet, skal det utarbeides en tiltaksutredning (jfr. forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet). En tiltaksutredning skal redegjøre for hvilke tiltak som er nødvendige for å overholde grenseverdiene. I Oslo overskrides grenseverdiene for NO 2, og i 2013 ble det også målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10. Det ble utarbeidet en tiltaksutredning for Oslo i 2004, og denne har blitt revidert i 2010 og Tiltaksutredningene har vært et samarbeid mellom Oslo kommune og Statens vegvesen, samt Bærum kommune (siden 2010). Tiltaksutredningen består av tre deler: 1) Faglig utredning 2) Handlingsplan som skal være politisk vedtatt 3) Beredskapsplan Detaljer om utarbeidelser av tiltaksutredninger generelt finnes i Lokal luftkvalitet- Tiltaksutredninger (Miljødirektoratet: M ). Norge stevnet for EFTA-domstolen ESA, EFTAs overvåkingsorgan, åpnet formell sak mot Norge høsten 2013 for brudd på luftkvalitetsdirektivet (2008/50/EC). Tilsvarende anklager om dårlig luftkvalitet er rettet mot om stat lag to av tre medlemsland i EU. I desember 2014 besluttet ESA å ta saken mot Norge videre til EFTA-domstolen. Selv om det er satt i verk tiltak i flere byer i Norge, er vurderingen fra ESA at luftkvalitetsdirektivet ikke ble oppfylt innen rimelig tid. For Oslos del gjelder saken: Overskridelse av grenseverdiene for NO 2 Til tross for tiltak har ikke NO 2 -forurensningen blitt redusert Tiltaksutredningene tilfredsstiller ikke alle direktivets krav til innhold 21

22 6.1.2 Ny tiltaksutredning og handlingsplan 2014/2015 Faglig utredning I 2014 ble det utarbeidet en ny tiltaksutredning for Oslo og Bærum (Oslo kommune et al 2014). Hovedutfordringen per 2014 var grenseverdien for NO 2 -årsmiddel. Det er også fare for overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2. Nåværende grenseverdier for svevestøv var oppfylt både for dagens situasjon og for Det er ventet en forbedring i luftkvaliteten i årene framover som følge av forbedret kjøretøyteknologi (lavere eksosutslipp), særlig for tunge kjøretøy. Til tross for dette viser beregninger at det fortsatt vil være en del områder med overskridelser av grenseverdiene i 2020, både for nitrogendioksid og svevestøv. Som et eksempel viser Figur 9 beregnede årsmiddelverdier av NO 2 i 2020, dersom det ikke iverksettes tiltak. Figur 9: Årsmiddelkonsentrasjoner av NO 2 i 2020 dersom det ikke iverksettes tiltak. Områder med overskridelser av grenseverdien er markert med rødt. Kilde: Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum (2014). Beregningene i tiltaksutredningen viser at det kreves en reduksjon i NO 2 -utslipp i størrelsesorden %, for å overholde grenseverdien på årsbasis. Det betyr at det kreves kraftige tiltak som: Trafikkreduksjon på 20 % Økt andel el- og plug-in hybridbiler - andel på tilsammen 25 % av kjøretøyparken (ca. 20 % el og ca. 5 % hybrid) Redusert hastighet på hovedvegnettet til/fra Oslo for å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv Reduksjon i havneutslipp: 5 % reduksjon i NO 2 -utslipp 22

23 Handlingsplan Tiltak vedtatt av bystyret (Bystyresak 116/15) Strakstiltak ved svært høy luftforurensning (NO 2 time >200 µg/m 3 ) vedvarende over minst to dager over større geografiske områder i henhold til gjeldende beredskapsplan: Innføre midlertidig kjøreforbud for diesel personbiler og dieseldrevet varetransport med eldre enn Euro VI/Euro 6-teknologi på de meste forurensede dagene hvor det er fare for negative helseeffekter for et betydelig antall mennesker. Dette må hjemles i en lokal forskrift. Generelle tiltak for å bedre Oslos luftkvalitet Be Statens vegvesen Region øst om å innføre lavere hastighet på alle hovedveier med høyere fartsgrense enn 60km/t fra 1. oktober april. Effektivisere støvdempende tiltak gjennom bedre samarbeid mellom stat og kommune. Videreføre tilskuddsordningen for utskifting av gamle vedovner, samt etablere oppsøkende virksomhet for å tilby en tjeneste med pakkeløsninger for utskifting av vedovner. Innføre lavutslippssone når statlig hjemmel foreligger. Stille krav om at vareleveranser til Oslo kommune skjer med stadig mer miljøvennlige kjøretøy fra og med Samarbeide med Oslo Havn om å få Stena Line og DFDS Seaways til å benytte landstrøm, når Oslo Havn har etablert nødvendig infrastruktur. Ta initiativ for å få til endringer i Oslopakke 3 med sikte på å bedre luftkvaliteten i Oslo og Akershus: o Justere bomstrukturen ved Oslos kommunegrense. o Innføre miljødifferensierte bomsatser, der biler som forurenser mye betaler mer enn mindre forurensende biler. Dette er avhengig av teknologiske endringer i Autopassystemet. o Etablere miljøfelt/samkjøringsfelt dersom kommende faglige utredninger viser at dette er et effektivt tiltak for å redusere luftforurensningen. Utviklingsprosjekter/pilotprosjekter for hydrogenferjer og elektrifisert godstransport. Intensivere arbeidet med å sikre el-sykler som en del av by sykkelordningen. Legge til rette for at el-sykler tas i bruk som transportmiddel, der det er egnet, i Oslos virksomheter, og at det stimuleres til bruk av el-sykler og vanlige sykler blant kommunens egne ansatte. Invitere næringslivet til et bransjesamarbeid for å redusere utslippene fra transport og varelevering. Luftkvalitetsmålinger skal gjennomføres hele året, og flere skal plasseres der folk bor. Ta initiativ overfor staten for at kommunene selv skal gis myndighet til å fastsette egne satser for bruk av piggdekk. Øke vask av gater i perioder med forventet mye svevestøv. 23

24 Beredskapsplan Hvis det er fare for overskridelser av grenseverdiene for timemiddel av NO 2 og/eller døgnmiddel av PM 10, må kommunene også lage en beredskapsplan som beskriver hva som skal gjøres ved overskridelser. Oslo kommune har laget en beredskapsplan for situasjoner med høy luftforurensning. Den blir gjeldende når det er ventet overskridelser av timemiddel for NO 2 over større områder (dvs. flere enn eksponerte) i to dager eller mer. Slike episoder oppstår under spesielle værforhold, når kald luft, mot normalt, stenges inn ved bakken (såkalt inversjon) over flere dager. Siden episoder med spesielt høy luftforurensning er betinget av visse værforhold, vil dette oppstå relativt sjeldent. Etter 2000 har slike situasjoner oppstått i årene 2003, 2006, 2009, 2010 og 2011, og episodene har vart i ca dager. I forbindelse med Handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo (Bystyresak 116/15), har det blitt vedtatt strakstiltak Midlertidig kjøreforbud for dieselbiler som vil kunne iverksettes i slike situasjoner med spesielt høy luftforurensning. Før tiltaket kan iverksettes må det utarbeides en lokal forskrift Nye grenseverdier for svevestøv og behov for målrettete tiltak Som tidligere beskrevet ønsker regjeringen nye og strengere grenseverdier for svevestøv, både PM 10 og PM 2,5, som er tenkt å gjelde fra Som det framgår av Figur 10 vil de nye grenseverdiene for PM 10 kunne være overskredet, særlig i sterkt trafikkerte områder. Dette er også beskrevet i tiltaksutredningen. Beregningene viste at det i 2020 vil kunne forekomme overskridelser av ny grenseverdi for årsmiddel for PM 10 på 25µg/m 3 i Løren/Ulven-området og langs E6 nordover og E18 vestover. Figur 10 Årsmiddelkonsentrasjoner av PM 10 i 2020 dersom det ikke iverksettes tiltak. Områder i gult kan få overskridelser av ny grenseverdi. Kilde: Oslo kommune et al

25 Det har blitt vedtatt noen tiltak som vil bidra til å redusere svevestøv i den nye handlingsplanen (se tekstboks på side 23). Det er viktig at det følges nøye med på svevestøvkonsentrasjonene de nærmeste årene, for å vurdere behov for ytterligere tiltak eller ny tiltaksutredning for svevestøv. 6.2 Arealplanlegging God og effektiv areal- og transportplanlegging er det viktigste langsiktige tiltaket for å redusere luftforurensningen og eksponering. Mange av tiltakene i tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo og Bærum er knyttet til areal- og transportplanlegging: Konsentrert utbygging Styrket kollektivtilbud Parkeringsregulering Innfartsparkering Disse tiltakene er politisk forankret andre steder og inngår derfor ikke direkte i handlingsplanen. Samtidig er det også viktig å håndtere luftforurensning som et tema i plansaksbehandling, både i enkeltsaker og i områdeutvikling. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) trådte i kraft i 2012, og har til hensikt å forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Det har blitt utarbeidet luftsonekart for Oslo (jfr. T-1520, Bymiljøetaten 2013) i 2013 som også ligger ved utkast til ny kommuneplan Oslo mot 2030 ( I 2014 har Miljødirektoratet også utarbeidet en veileder til planretningslinjen T-1520, som er tilgjengelig på 25

26 6.3 Vil du bidra til renere luft? Hver enkelt kan bidra til å bedre oslolufta, se blå faktaboks nedenfor. Hva kan du gjøre selv? Reduser bilbruken Bruk piggfrie dekk Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Ved innkjøp av ny bil: Forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), OG komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider). Begrens vedforbruket og/eller bytt til rentbrennede ovn eller annen oppvarmingsmetode med redusert utslipp til luft (f. eks. varmepumpe eller fjernvarme). Fyringstips: (Kilde: Miljødirektoratet) Ha god trekk og ikke stapp ovnen full. Bruk tørr ved. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert eller avfall, som for eksempel aviser, plast og annet husholdningsavfall. 26

27 7 Referanser Bymiljøetaten (2013). Luftsonekart for Oslo for PM 10 (svevestøv) og NO 2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T Notat datert Saksnummer 12/ Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet (2013): Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. Hagman, Rolf, Christian Weber og Astrid H. Amundsen (2015): Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? Avgassmålinger Euro 6/VI status TØI rapport 1407/2015. Lovdata: Miljødirektoratet (2014): Grenseverdier og nasjonale mål - Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. M Miljødirektoratet (2014): Lokal luftkvalitet Tiltaksutredninger. M Oslo kommune, Bærum kommune og Statens vegvesen (2014): Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum Oslo kommune Politiske saker: Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Store norske leksikon: 27