Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2013 Luftkvaliteten i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2013 Luftkvaliteten i Oslo"

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2013 Luftkvaliteten i Oslo august 2014

2 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten er både forurensningsmyndighet, har plikt til å overvåke som et ledd i miljørettet helsevern og er anleggseier/forurenser. Etaten samarbeider med blant annet Statens vegvesen Region øst, som er en stor anleggseier/forurenser i Oslo, og Helseetaten, som er helsemyndighet i byomfattende saker. Denne årsrapporten omhandler status for luftforurensningen i Oslo i 2013, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Hans Edvardsen etatsdirektør 2

3 Oslo kommune Bymiljøetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo - Årsrapport 2013 Forfattere: Susanne Lützenkirchen: susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth: asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Christine Oppegaard: christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Rapport nr.: 14/ Dato: Stikkord: Luftkvalitet, luftforurensning, nitrogendioksid, svevestøv, grenseverdier, forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier, luftkvalitet i arealplanlegging, luftsonekart, helseeffekter Godkjent: Signe Nyhuus Sammendrag: De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (da spesielt partikler mindre enn 10 mikrometer; såkalt PM 10 ). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Tiltak rettet mot veistøv, herunder piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, har vist seg å være viktige for å redusere konsentrasjonene. I 2013 ble det imidlertid registrert høyere konsentrasjoner enn de siste årene, og for første gang siden 2006 ble det registrert overskridelse av grenseverdien for døgnmiddel av svevestøv på en av målestasjonene. Dette viser at det er nødvendig å opprettholde og intensivere tiltak mot veistøv. Nivåene av nitrogendioksid, som er en gass som i hovedsak stammer fra eksos, ser ut til å holde seg relativt stabile. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes ikke. Overskridelsene er spesielt høye langs hovedveiene og i andre sterkt trafikkerte områder. En viktig grunn til at nivåene ikke har sunket de siste årene er økt andel dieselbiler. Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo skal revideres i løpet av Hovedfokus vil være rettet mot å finne tiltak som kan bekjempe nitrogendioksidforurensningen, men også tiltak mot svevestøv vil være en viktig del av arbeidet. ESA (EFTA Surveillance Authority) innledet i 2013 sak mot Norge som følge av at grenseverdiene for lokal luftkvalitet brytes flere steder i landet, samt at det er mangler ved foreliggende tiltaksutredninger. Oslo er en av byene som kritiseres. Det kan også oppleves negative helseeffekter ved nivåer under grenseverdiene. Det er om lag en tredjedel av befolkningen som er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter på over halvparten av dagene i vinterhalvåret. Alle måledata og annen bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegget til denne rapporten. 3

4 City of Oslo Agency for Urban Environment Title: The air quality in Oslo - Report for the year 2013 Authors: Susanne Lützenkirchen; susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth; asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Christine Oppegaard; christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no Report nr.: 14/ Date: 2014/8/18 Keywords: Air quality, air pollution, nitrogen dioxice, particulate matter, the Norwegian Pollution Regulations, national targets, air quality criteria, air quality in municipal spatial planning, health effects Approved: Signe Nyhuus Abstract: The most important components of air pollution in Oslo are nitrogen dioxide (NO 2 ) and airborne particulate matter of diameter less than 10 micrometer (PM 10 ). The provisions of the Norwegian Pollution Regulations set minimum standards for all outdoor air quality. Current measures to reduce air pollution, including studded-tyre fee, environmental speed limits and road dust control with magnesium chloride, have reduced particulate matter concentration. However, in 2013, the concentrations registered were higher than in the last few years, and for the first time since 2006 the 24-hour mean limit value were exceeded at one of the monitoring sites. This shows that there is a need for additional measures to reduce road dust. Nitrogen dioxide pollution from exhaust gases has maintained at relatively stable levels. The limit values are not met, especially near main roads and in other heavily trafficked areas. A key reason for this is the increased number of diesel vehicles over the last years. Oslo s air quality action plan is being revised in 2014, with particular focus on nitrogen dioxide, however; measures to reduce particulate matter will also be an important part of the revision. In 2013, ESA (EFTA Surveillance Authority) issued a letter of formal notice regarding noncompliance with the air quality directive, as the limit values are exceeded in several parts of Norway. In addition, there are non-compliance regarding air quality action plans. Oslo is one of the cities mentioned. Negative health effects can also occur at levels below the limit values stipulated in the pollution regulations. About one third of the population is sensitive to air pollution. Along major roads, susceptible persons can experience adverse health effects on more than half of the days in the winter months. All data and additional background information can be found in the appendix Vedlegg til årsrapport 2013 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. 4

5 Innhold Innhold... 5 Figurregister... 6 Tabellregister Hva er luftforurensning? Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? Hvordan overvåkes luftkvaliteten? Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2013 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Nitrogendioksid Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Revidering av tiltaksutredning for bedre luftkvalitet Luftkvalitet i arealplanlegging Vil du bidra til renere luft? Referanser

6 Figurregister Figur 1 Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2013 sammenlignet med de to foregående årene Figur 2: Plassering av målestasjoner pr Figur 3: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Figur 4: Døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv på Hjortnes i 2013 sammenstilt med nedbørsmålinger fra meteorologistasjonen på Valle Hovin Figur 5 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Figur 6 Årsmiddel av NO 2 for årene Figur 7 Luftsonekart for Oslo beregnet iht. grenseverdier i T Tabellregister Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning... 9 Tabell 2 Utdrag fra T Konsentrasjonsgrenser for gul og rød sone

7 Forsidebilde: Sentrum/Bjørvika (sett fra Helsfyr) på en forurenset januardag i (Kilde: Bymiljøetaten) 7

8 1 Hva er luftforurensning? «Luftforurensning, fremmedstoffer i luften som kan virke på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer eller andre deler av omgivelsene. Luftforurensende stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser.» (Store norske leksikon). De viktigste lokalt forurensende stoffer i Oslo i dag er svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10 µm 1 (PM 10 ), og partikler mindre enn 2,5µm (PM 2,5 ). PM 2,5 inngår dermed som en del av PM 10. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en gass. 2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Luftforurensning er en av de viktigste helserisikofaktorene i verden (WHO 2009). Selv om risikoen er størst i andre land og verdensdeler, «utløser også dagens nivåer av luftforurensning i norske byer betydelige helseeffekter i befolkningen.» (FHI, TØI, SFT 2007). Det er personer med lunge- og/eller hjerte-karsykdom, diabetikere, fostre, barn og eldre som er spesielt følsomme for helseeffektene av luftforurensning (Folkehelseinstituttet). Disse gruppene utgjør ca. en tredjedel av befolkningen. Både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning forverrer allerede eksisterende sykdom. Studier viser i tillegg en sammenheng mellom langtidseksponering for luftforurensning og utvikling av sykdom. Helseeffektene er i all hovedsak knyttet til luftveis- og hjerte/karsystemet (Folkehelseinstituttet). I nyere studier undersøkes også andre mulige helseeffekter av luftforurensning, som effekter på sentralnervesystemet, fosterutvikling og stoffskifteforstyrrelser, som diabetes og fedme (Folkehelseinstituttet). Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterier basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter komponentene gir. Kriteriene er satt slik at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene av luftforurensning uten at det oppstår skadelige helseeffekter. Luftkvalitetskriteriene ble revidert i 2013, se blå faktaboks (Folkehelseinstituttet 2013). Svevestøv anses som den viktigste komponenten når det gjelder helseeffekter av luftforurensning. Det kan oppleves helseeffekter av svevestøv ved nivåer langt under de lovfestede grenseverdiene i forurensningsforskriften (bl.a. Hänninen og Knol 2011). Etter revideringen er luftkvalitetskriteriene for svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) satt lavere enn tidligere. For svevestøv er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke egenskaper, herunder størrelse, 1 µm er forkortelse for mikrometer, dvs. en milliondels meter. 8

9 masse, antall, overflateareal og kjemisk sammensetning, som er mest avgjørende for helseeffekter (Folkehelseinstituttet). Reviderte luftkvalitetskriterier basert på eksisterende kunnskap om helseeffekter fastsatt for 15 forurensningskomponenter så lave at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helse effekter på helse ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt for enkelte komponenter luftkvalitetskriteriene for disse er satt lavere enn ved forrige vurdering Luftkvalitetskriterier og midlingstider for utvalgte forurensningskomponenter: Komponent Midlingstid Luftkvalitetskriteriet PM 10 Døgn 30 µg/m3 PM 10 År 20 µg/m3 PM 2,5 Døgn 15 µg/m3 PM 2,5 År 8 µg/m3 NO 2 Time 100 µg/m3 NO 2 År 40 µg/m3 I vinterhalvåret utarbeider Oslo kommune daglige varsler om luftforurensningen i Oslo, slik at følsomme personer kan ta forholdsregler. Det er utarbeidet nasjonale varslingsklasser (Statens Helsetilsyn 1999) som knytter korttidsverdier (time, døgn) av luftforurensning til forventede helseeffekter (se Tabell 1). Grovt sett korresponderer grensen mellom klassene «lite» og «noe forurenset» luft med luftkvalitetskriteriene 2. Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset Helsevirkning Liten eller ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Figur 1 viser hvor ofte ulike forurensningsnivåer knyttet til varslingsklassene ble målt i Kirkeveien og på E18 ved Hjortnes i 2013 og i de to foregående årene. I veinære områder i indre by var det i 2013 mer enn «lite forurenset luft» på omtrent 25 til 30 % av dagene på 2 Etter revideringen i 2013, er luftkvalitetskriteriene for svevestøv noe strengere enn grensen mellom klassene «lite» og «noe forurenset» luft. 9

10 Hjortnes Kirkeveien Hjortnes Kirkeveien årsbasis. I de mest trafikkerte områdene i byen, som langs E18, var det forurenset luft på over halvparten av dagene i Som man ser av figuren, er det noe variasjon i andel tid med forurenset luft fra år til år. Dette skyldes i hovedsak ulik meteorologi. Figur 1 Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2013 sammenlignet med de to foregående årene. Basert på målinger av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og NO 2. På årsbasis 2013 Vinter 2013 (jan apr. og nov des.) Sommer 2013 (mai-okt.) Noe 5% Mye 0% Svært 0% Lite 95% På årsbasis 2012 Vinter 2012 (jan apr. og nov des.) Sommer 2012 (mai-okt.) Svært 1 % Svært 1 % Mye 2 % Mye 10 % Mye 18 % Noe 11 % Noe 19 % Lite 70 % Noe 27 % Lite 54 % Lite 87 % Svært 4 % Mye 15 % Svært 9 % Lite 30 % Noe 16 % Noe 24 % Lite 57 % Mye 29 % Noe 32 % Lite 84 % 10

11 Hjortnes Kirkeveien På årsbasis 2011 Vinter 2011 (jan apr. og nov des.) Sommer 2011 (mai-okt.) Mye 15 % Svært 1 % Mye 26 % Svært 2 % Lite 33 % Noe 15 % Mye 5 % Noe 27 % Lite 57 % Noe 39 % Lite 80 % Mye 17 % Svært 6 % Svært Lite 11 % 18 % Lite 43 % Mye 30 % Noe 26 % Mye 4 % Svært 2 % Noe 34 % Noe 41 % Lite 68 % Kilder: Oslo kommune Bymiljøetaten og Statens vegvesen Region øst 3 Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? Hovedkildene til luftforurensingen i Oslo i dag er veistøv, vedfyring og eksos. Alle disse bidrar til svevestøv: PM 2,5 stammer i hovedsak av forbrenningspartikler (fyring og eksos), mens PM 10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av både veidekke, bildekk og bremser. Gassen nitrogendioksid (NO 2 ) stammer i all hovedsak fra eksos. Svevestøv (PM 2,5 ) NO 2 og svevestøv (PM 2,5 ) Svevestøv (PM 10 ) 11

12 Lokalt kan også andre kilder, som f.eks. skip/havnevirksomhet og anleggsarbeid, bidra vesentlig til luftforurensningen. I tillegg bidrar langtransportert forurensning, dvs. forurensning som føres med vinden fra andre land/regioner. Kjemisk sammensetning av forurensningen og partikkelstørrelsen er avhengig av kildene. I de senere årene har man rettet en del oppmerksomhet mot reelle utslipp fra kjøretøy. Det har etter hvert vist seg at de utslippskravene som blir stilt i EU-typegodkjenningen (eurokrav) ikke nødvendigvis har ført til reduksjoner i utslipp. Hovedgrunnen til dette er at særlig dieseldrevne personbiler i reell kjøring har vist seg å ha høyere utslipp av ulike lokalt forurensende avgasser, da særlig NO 2, enn ved typegodkjenning. De nyeste kravene til kjøretøy er Euro 6/VI (gjelder fra 2014). Målinger hittil av reelle utslipp fra kjøretøy med nyeste teknologi viser generelt en tydelig forbedring i forhold til tidligere euroklasser. Det er særlig de tunge kjøretøyene som viser en sterk reduksjon av NOx og andre helseskadelige avgasser (Hagman og Amundsen 2013) i forhold til tidligere euroklasser. Det er flere faktorer som innvirker på hvilke konsentrasjoner av luftforurensning som måles, som f. eks. nærhet til forurensningskilde(r) og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning på ulike steder i Oslo. Områder som ligger tilbaketrukket fra trafikken og eventuelle andre kilder, vil stort sett ha god luftkvalitet. Ved svært stabil luft (såkalt inversjon) kan imidlertid også slike områder bli rammet av redusert luftkvalitet. Det er store variasjoner i luftkvaliteten i løpet av året, jfr. Figur 1. Det er som regel på kalde, vindstille dager vinterstid, og/eller på tørre dager i piggdekksesongen, at det måles forurenset luft i Oslo. På sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele Oslo. Dette skyldes at det da er mer ustabile luftmasser, noe som gir god utlufting av forurensningen. I tillegg er det mindre utslipp på sommeren (ingen piggdekkbruk og kaldstart av motorer, lite fyring etc.). 12

13 4 Hvordan overvåkes luftkvaliteten? I 2013 ble luften overvåket ved elleve målestasjoner i Oslo, se Figur 2. Av disse er åtte stasjoner plassert langs veiene og tre stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som ligger noe tilbaketrukket fra større veier. Dessuten finnes det en meteorologimast på Valle Hovin som er tilknyttet luftkvalitetsmålingene. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Figur 2: Plassering av målestasjoner pr Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Region øst De fleste stasjonene måler på helårsbasis. Unntakene de siste årene har vært stasjonene ved Rv 4 Aker og på Smestad, som har målt i perioden oktober april, dvs. i den perioden da luftforurensningen i Oslo er høyest. Fra og med 2014 skal imidlertid også disse to stasjonene måle på helårsbasis. Ved alle de veinære stasjonene måles det svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider. På bakgrunnsstasjonene Skøyen og Sofienbergparken måles det kun svevestøv (hhv. PM 10, og PM 10 og PM 2,5 ). På bakgrunnsstasjonen på Grønland måles det kun gasser, dvs. nitrogendioksid, ozon og svoveldioksid. Enkelte målestasjoner måler også andre komponenter, som benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). For detaljert informasjon, se tabell 1 i vedlegget. 13

14 Våren 2014 etablerte Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune en målestasjon på Breivoll. Stasjonen er plassert ca. 270 meter syd for E6, mellom Ole Deviks vei og Smalvollveien. Bakgrunnen for målingene, som antageligvis skal pågå over en toårsperiode, er at området ønskes utviklet, både som bolig- og næringsområde. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til luftforurensningssituasjonen. Det er planlagt å supplere målingene som gjøres på målestasjonen med passive prøvetakere 3, som skal fordeles over et større område. På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo 4. Nye data kommer inn hver time, året rundt. Her finner man også rapporter og annen informasjon om lokal luftkvalitet. Citi-Sense-MOB Oslo kommune ved Bymiljøetaten er deltaker i dette EU-finansierte forskningsprosjektet ( Målet med prosjektet er å etablere flere måleinstrumenter, både faste og mobile, for å kartlegge luftforurensningen i byen enda bedre. Instrumentene er ikke like nøyaktige som de eksisterende, men vil kunne gi viktig tilleggsinformasjon. Data fra disse måleenhetene skal også kombineres med beregninger og gjøres tilgjengelig for publikum i nær sanntid gjennom moderne elektroniske tjenester (f.eks. app). Måleperioden er ca. oktober 2014 til oktober Da er det planlagt følgende målinger: Type måleutstyr Antall Faste måleinstrumenter ca. 40 Personbårent utstyr ca. 20 Mobile instrumenter (på busser og sykler) ca Passive prøvetakere er filtre som akkumulerer forurensning over en viss tid. Prøven sendes så til analyse og ut i fra dette kan det bestemmes et gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå for måleperioden. 4 Nettstedet driftes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), på vegne av Miljødirektoratet (tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet) og Vegdirektoratet/Statens vegvesen. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten. 14

15 5 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2013 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? I Norge finnes det lovfestede grenseverdier for lokal luftkvalitet 5. Disse omfatter mange flere komponenter enn det som omtales i denne rapporten. For de fleste komponentene tilfredsstiller Oslo forskriftskravene (se også vedlegget til denne rapporten). Forskriften inneholder grenseverdier for både korttidsmidler (f.eks. timemiddel for NO 2 og døgnmiddel for PM 10 ) og langtidsmidler (som regel årsmiddel). Grunnen til dette er at luftforurensing kan medføre forskjellig type helseeffekter ved korttids- og langtidseksponering (se også kapittel 2). 5.1 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Dato for oppnåelse av grenseverdiene for PM 10 var og dato for oppnåelse av grenseverdien for PM2,5 er Det ble registrert høyere konsentrasjoner av veistøv, dvs. de største partiklene i PM 10, i 2013 enn de siste årene, spesielt på Hjortnes v/ E18 og i Bygdøy allé. Etter Oslos første tiltaksutredning i 2004/2005 (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) ble det iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen. (Se kapittel 6 for en nærmere beskrivelse av tiltak mot luftforurensning). Tiltakene har samlet sett ført til at det ikke har blitt målt overskridelse av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i Oslo de siste sju årene, med unntak av på Hjortnes i 2013, se Figur 3. 5 Se forurensingsforskriften (FOR ) på 15

16 Døgnkonsentrasjon PM10 [µg/m3] Døgnnedbør [mm] Figur 3: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Det tillates maksimalt 35 døgn i løpet av et kalenderår der den midlere døgnkonsentrasjonen overstiger 50 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Årsaken til økningen i svevestøvkonsentrasjonene i 2013 er sammensatt, og ikke fullt ut klarlagt siden det er mange faktorer som spiller inn. Økningen kan til dels forklares med lange perioder med tørt vær i 2013, både vår og høst. Figur 4 viser døgnmiddelkonsentrasjoner av PM 10 på Hjortnes i 2013 sammenstilt med nedbørsmålinger på meteorologistasjonen på Valle Hovin. Som det fremgår av figuren inntraff hovedtyngden av overskridelsene i mars/april og november/desember, dvs. i perioder i piggdekksesongen med lite eller ingen nedbør. Figur 4: Døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv på Hjortnes i 2013 sammenstilt med nedbørsmålinger fra meteorologistasjonen på Valle Hovin. Døgn: Hjortnes PM10 µg/m³ Grenseverdi PM10 Døgn: Valle Hovin Nedbør mm Dato 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 16

17 Når det gjelder økningen i Bygdøy allé i 2013 kan dette, i tillegg til uvanlig tørt vær, forklares ved at entreprenøren som stod for rengjøring og støvdemping av de kommunale veiene i dette området, Oslo Vei AS, gikk konkurs i desember Dette førte til at det ikke ble gjennomført støvdempende tiltak i Bygdøy allé våren En annen forskjell fra tidligere år med lignende værforhold er at det i 2013 ikke var miljøfartsgrense, noe som kan ha innvirket på konsentrasjonene av svevestøv langs enkelte hovedveier. Grenseverdiene for årsmiddel av svevestøv er oppfylt, både for PM 10 og kommende grenseverdi for PM 2,5, se tabell 7 i vedlegget. Strengere grenseverdier for svevestøv? Forskning viser at det forekommer negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner av svevestøv enn dagens grenseverdier. En arbeidsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler derfor i en ny rapport (Miljødirektoratet, M ) en trinnvis skjerping av dagens juridisk bindende grenseverdier. Eksisterende og foreslåtte grenseverdier Grenseverdi i µg/m 3 Dagens PM 10 år PM 10 døgn 50 Med maksimalt 35 tillatte overskridelser 50 Med maksimalt 30 tillatte overskridelser 50 Med maksimalt 15 tillatte overskridelser I tillegg foreslås det å skjerpe grenseverdien for årsmiddel av PM 2,5 til 15 µg/m 3 og 12 µg/m 3 fra hhv og Anbefalingen er basert på nytte-kostnadsanalyse (helsegevinst vs. kostnader ved ulike utslippsreduserende tiltak), dvs. at anbefalt innskjerping forventes å gi en nettonytte for samfunnet. 5.2 Nitrogendioksid Dato for oppnåelse av grenseverdiene for nitrogendioksid (NO 2 ) var Både grenseverdien for timemiddel og årsmiddel av NO 2 ble overskredet i sterkt trafikkerte områder i Oslo i 2013 (se Figur 5 og Figur 6). 17

18 Figur 5 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Det tillates maksimalt 18 timer i løpet av et kalenderår der den midlere timekonsentrasjonen overstiger 200 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Overskridelser av grenseverdien for timemiddel tilsvarer varslingsklassen svært forurenset luft (se Tabell 1). Slike overskridelser inntreffer typisk på kalde, vindstille vinterdager som følge av eksosforurensning. De fleste overskridelsene inntreffer følgelig i sterkt trafikkerte områder. I enkelte perioder kan det bli svært dårlig vertikal luftutskiftning som følge av værfenomenet inversjon, dvs. at temperaturen er lavest i det nedre atmosfæresjiktet. Den kalde lufta stenges da inne ved bakken, og luftforurensningen akkumuleres. Større områder av byen kan da rammes av forringet luftkvalitet. Det var færre dager med slike uheldige værforhold i 2013 og 2012, sammenlignet med f.eks og Dette gjenspeiles også i Figur 5, der man ser at det ble målt betydelig færre overskridelser av grenseverdien for timemiddel i 2013 og 2012, sammenlignet med de to foregående årene. Grenseverdien for årsmiddel av NO 2 ble overskredet ved flere av målestasjonene i Oslo i 2013, se Figur 6. Nivåene var imidlertid generelt sett noe lavere sammenlignet med f.eks. 2011, da denne grenseverdien ble overskredet ved samtlige målestasjoner. Overskridelse av grenseverdien for årsmiddel skyldes at det generelle nivået av NO 2 er for høyt, spesielt i vinterhalvåret. Det kreves mer langsiktige tiltak for å få bukt med dette problemet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. 6 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland i 2002, 2004, og 2012, på Manglerud i 2002,2003 og 2005, i Kirkeveien før 2005 og i 2013, på RV , og 2012, på Smestad i 2006, og , og i Åkebergveien i Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i Se også tabell 8 i vedlegget. 18

19 Figur 6 Årsmiddel av NO 2 for årene (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 19

20 6 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? 6.1 Revidering av tiltaksutredning for bedre luftkvalitet Bakgrunn En tiltaksutredning skal redegjøre for hvilke tiltak som er nødvendige for å overholde grenseverdiene i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. En tiltaksutredning skal revideres regelmessig for å sikre at de beste tiltakene for å bedre luftkvaliteten er med. Oslo har to tidligere tiltaksutredninger. Oslos første tiltaksutredning ble utarbeidet i Denne ble revidert i 2010 (Statens vegvesen et al. 2010), og revidert tiltakspakke for bedre luftkvalitet ble behandlet i bystyret i februar 2011 (Bystyresak 39/2011). Tiltak vedtatt av bystyret Trafikkreduserende tiltak Miljøeffektiv areal- og transportplanlegging Satsing på kollektivtrafikk Gang- og sykkeltiltak Utrede økte bompengesatser ved høy luftforurensning Tiltak rettet mot kjøretøy og drivstoff Piggdekkgebyr Fremme innfasing av lavutslippskjøretøy ved avgiftsreduksjon og prioritering Utrede lavutslippssone Stille miljøkrav til kommunens egne kjøretøy, oppfordre staten til å gjøre det samme Tiltak på veinettet: Miljøfartsgrense, innføre fleksibel fartsgrense og vurdere utvidet periode Støvdempende tiltak, vurdere forlenget beredskapsperiode Beredskapsplan for akuttiltak på dager med spesielt høy luftforurensning Andre tiltak Bruk av landstrøm for skip i Oslo havn Tilskudd til utskifting av gamle vedovner med rentbrennende ovner Mobilitetsplanlegging Økokjøring Økt tilrettelegging for hjemmekontor, videokonferanser og lignende Innfartsparkering Informasjonsstrategi ved iverksettelse av akuttiltak Utarbeide plan for økt bussfremkommelighet 20

21 Oslo kommune tilfredsstiller fortsatt ikke forskriftskravene til nitrogendioksidforurensing, dvs. at de tiltakene som har blitt iverksatt hittil ikke har vært tilstrekkelige. I tillegg viste målinger i 2013 at konsentrasjonene av svevestøv er for høye, jfr. kapittel 5. Det er nå satt i gang en ny revidering av tiltaksutredningen. I likhet med forrige utredning er dette et samarbeid mellom Oslo kommune, Bærum kommune og Statens vegvesen. Den reviderte tiltaksutredningen skal være ferdigstilt i løpet av Tiltaksutredningen må deretter behandles politisk, før tiltak kan iverksettes. Nitrogendioksid - ny kunnskap om utslipp fra kjøretøy I løpet av de siste årene har det kommet ny kunnskap om utslipp fra kjøretøy. Det har vist seg at dieselkjøretøy slipper ut vesentlig mer nitrogenoksider under reelle kjøreforhold, som nordiske vintertemperaturer og bykjøring, enn under de teoretiske kjøreforholdene som er lagt til grunn i EUs typegodkjenning. Dersom det ikke settes inn effektive tiltak vil store deler av Oslo fortsatt være belastet med eksosforurensning i årene som kommer. Det legges derfor vekt på å finne effektive tiltak mot NO 2 når tiltaksutredningen nå revideres. ESA anklager Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv ESA, EFTAs overvåkingsorgan, åpnet formell sak mot Norge høsten 2013 for brudd på luftkvalitetsdirektivet (2008/50/EC). Tilsvarende anklager om dårlig luftkvalitet er rettet mot om lag to av tre medlemsland i EU. Saken mot Norge gjelder: Brudd på direktivets grenseverdier for NO 2, PM 10 og SO 2 Brudd på direktivets krav om å utarbeide tiltaksutredninger, samt krav til innhold Brudd på direktivets krav om å gjennomføre eksakte målinger For Oslo sin del gjelder saken manglende oppfyllelse av grenseverdiene for NO 2, samt at foregående tiltaksutredninger ikke er tilfredsstillende hva gjelder innhold. Oslo har påpekt overfor statlige myndigheter at vi mangler målrettede virkemidler, dvs. virkemidler som retter seg inn mot de kjøretøyene som forurenser mest, for å sikre at grenseverdiene for NO 2 overholdes. Dersom ikke Norge implementerer nødvendige tiltak for å overholde EUs direktiv for luftkvalitet innen kort tid, kan ESA overføre saken til EFTA-domstolen. Gode tiltak mot svevestøv blir også viktig I 2013 ble det, for første gang siden 2006, registrert overskridelser av døgngrenseverdien for svevestøv. Hovedårsaken til dette var oppvirvling av asfaltstøv, da spesielt i lengre tørre perioder på vår og høst. Tiltak mot svevestøv blir derfor også et viktig tema i den pågående revideringen. Som nevnt i avsnitt 5.1 anbefaler Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet at dagens grenseverdier for svevestøv skjerpes fram mot Hvilke tiltak som da kreves vil også undersøkes nærmere i pågående utredning. Strakstiltak i situasjoner med spesielt høy luftforurensning I enkelte perioder på vinteren kan konsentrasjonene av luftforurensning bli særlig høye som følge av værfenomenet inversjon 7. I kombinasjon med lite vind gir dette svært dårlig utlufting 7 Kald luft stenges da inne ved bakken av varm luft som ligger som et lokk over. 21

22 av forurensningen. De siste årene har det vært spesielt utfordrende å overholde grenseverdien for timemiddel av NO 2 som følge av dette. For å begrense antallet overskridelser er det behov for å intensivere tiltakene i slike perioder. En gjennomgang av strakstiltak vil derfor også være en del av arbeidet når tiltaksutredningen nå revideres 8. Mer informasjon om hva som gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo finnes på Oslo kommunes miljøportal 9. 8 Oslo bystyre vedtok i 2012 trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensing i Oslo, Bystyresak 188/12, herunder forbud mot tunge kjøretøyer i Oslo og/eller forbud mot privat bruk av personbiler som benytter diesel som drivstoff på angitte deler av det kommunale veinettet. Bystyrevedtaket var imidlertid betinget av at Statens vegvesen fattet likelydende vedtak for statlige veier. Etter å ha vurdert de trafikale konsekvensene av vedtaket anså Statens vegvesen det som for komplisert å gjennomføre tiltakene. 9 Oslo kommunes miljøportal: 22

23 6.1.1 Luftkvalitet i arealplanlegging Et av de viktigste langsiktige tiltakene for å begrense eksponering til luftforurensning er arealplanlegging. I april 2012 trådte Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T , i kraft. Hensikten med en slik nasjonal retningslinje er å forebygge negative helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Retningslinjen skal legges til grunn både ved planer for bebyggelse med formål som er følsomt for luftforurensning og ved planer som vil medføre økt luftforurensning. Tabell 2 viser konsentrasjonsgrenser og tilhørende helserisiko angitt i T Grensen for rød sone for NO 2 tilsvarer forurensningsforskriftens grenseverdi. Grensen for rød sone for PM 10 er imidlertid vesentlig strengere. Bakgrunnen for dette er at det kan oppleves negative helseeffekter ved svevestøvnivåer som ligger langt lavere enn forskriftens grenseverdier. Tabell 2 Utdrag fra T Konsentrasjonsgrenser for gul og rød sone. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Anbefalinger i planlegging Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov. til 30. april Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveisog hjertekarlidelser mest sårbare. I rød sone skal bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning 11 som hovedregelen unngås, men her åpnes det for avvik, f.eks. for sentrumsområder og kollektivknutepunkt. I 2013 utarbeidet Bymiljøetaten, i samarbeid med Plan- og bygningsetaten, og med konsulentbistand fra Norsk institutt for luftforskning, kart for Oslo som viser utbredelsen av luftforurensning for dagens situasjon i henhold til sonegrenser i T-1520, såkalte luftsonekart (Bymiljøetaten 2013). Kartene er utarbeidet ved hjelp av modelleringsverktøyet AirQUIS 12. Figur 7 viser beregningsresultatene for hhv. svevestøv, PM 10 og nitrogendioksid, NO Hele retningslinjen kan ses her: luftkvalitet-arealplanlegging.html?id= Bruksformål som er følsomt for luftforurensning er helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. 12 AirQUIS (Air QUality and Information System), eid og utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU). 23

24 Figur 7 Luftsonekart for Oslo beregnet iht. grenseverdier i T Det øverste kartet viser beregningsresultatet for PM 10 (svevestøv), mens det nederste kartet viser resultatet for NO 2 (nitrogendioksid). 24

25 Kartene viser at det er rød sone i store områder innenfor Ring 3, i deler av Groruddalen og langs hovedveiene. Merk at forurensningsklassene i luftsonekartet er satt ut i fra langsiktig eksponering. Rød sone betyr altså ikke at det er dårlig luftkvalitet i disse områdene hele tiden. Luftsonekartene er tatt med som temakart i høringsutkastet til Oslos kommende kommuneplan, «Oslo mot 2030». 6.2 Vil du bidra til renere luft? Hver enkelt kan bidra til å bedre oslolufta, se blå faktaboks nedenfor. Hva kan du gjøre selv? Bruk piggfrie dekk Reduser bilbruken Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), OG komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider). Begrens vedforbruket og/eller bytt til rentbrennede ovn eller annen oppvarmingsmetode med redusert utslipp til luft (f. eks. varmepumpe eller fjernvarme). Fyringstips: (Kilde: Miljødirektoratet) Ha god trekk og ikke stapp ovnen full. Bruk tørr ved. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert eller søppel, som for eksempel aviser, plast og annet husholdningsavfall. 25

26 7 Referanser Bymiljøetaten (2013). Luftsonekart for Oslo for PM 10 (svevestøv) og NO 2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T Notat datert Saksnummer 12/ Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet: Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN Hagman, Rolf og Astrid H. Amundsen (2013): Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi. TØI rapport 1259/2013. Hänninen, Otto og Anne Knol (2011): European perspectives on environmental burden of disease Estimates for nine stressors in six European countries. 1/2011. Helsinki, Finland: National Institute for Health and Welfare (THL). Lovdata: Miljødirektoratet: Miljødirektoratet (2014): Grenseverdier og nasjonale mål - Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. M Oslo kommunes miljøportal: Oslo kommune Politiske saker: Oslo kommune og Statens vegvesen region øst (2004). Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Statens vegvesen Region øst, Oslo kommune og Bærum kommune (2010): Tiltaksutredning for Oslo og Bærum kommune. Statens vegvesen Region øst, Rambøll (2013): Midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo Trafikale konsekvenser. Statistisk sentralbyrå: Store norske leksikon: 26

27 Weiss, Martin, P. Bonnel. J. Kühlwein, A. Provenza, U. Lambrecht, S. Alessandrini, M. Carriero, R. Colombo, F. Forni, G. Lanappe, P. Le Lijour, U. Manfredi, F. Montigny, M. Sculati (2012): Will Euro 6 reduce the NO x emissions of new diesel cars? Insights from onroad tests with Partable Emissions Measurement Systems (PEMS). Atmospheric Environment 62 (2012) WHO (2009): Global health risks Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. 27

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo Juni 2012 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo August 2011 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo Oppdatert 25. juli 2013 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern).

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2014 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2014 Luftkvaliteten i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2014 Luftkvaliteten i Oslo September 2015 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern).

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo Juli 2018 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2006 Rapport nr.: 200700290-1 Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet,

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon November 2017 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2017 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juli 2018 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering vindhastighet [m/s] NO2-konsentrasjon [µg/m3] Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 214 En oppsummering Generelt god luftkvalitet i 214 I 214 ble det målt forholdsvis lite luftforurensing sammenlignet med

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Oktober 2016 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo Bymiljøetaten Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo oktober 2016 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019 Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019 Innhold SIDE Tabell 1. Prosent av tiden over Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon Vedlegg til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon Juli 2013 Innhold INNHOLD... 2 FIGURREGISTER... 3 TABELLREGISTER... 4 A. MÅLESTASJONER... 5 B. TRENDER... 7 I. Langtidstrend...

Detaljer

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo De tiltakene som har blitt gjennomført til nå, og i det omfanget de til nå har blitt gjennomført, er ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo November 2017 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern).

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november Innhold Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015 Innhold Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015 Innhold Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1.

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T-1520. 1. Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Utarbeidet av: Miljødivisjonen i Bymiljøetaten Dato: 26.11.213 Saksbehandlere: E-post: Christine Oppegaard og Erik Aune christine.oppegaard@bym.oslo.kommune.no erik.aune@bym.oslo.kommune.no

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk Vedlegg til Månedsrapport luftforurensninger november og desember 2010 Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIFs og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier for

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

Innendørs luftkvalitet

Innendørs luftkvalitet NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012 Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011 Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011 Innhold Tabell 1. Overskridelser av KLIF og Folkehelseinstituttets

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet april 2013

Månedsrapport luftkvalitet april 2013 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet april 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.05.2013

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,

Detaljer