Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Bymiljøetaten Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo November 2017

2 Forord Kommunen skal overvåke luftkvaliteten i Oslo (jfr. Forurensningsforskriften og Forskrift om miljørettet helsevern). Bymiljøetaten er den viktigste kommunale etaten i arbeidet for bedre luftkvalitet. Bymiljøetaten er forurensningsmyndighet og eier av det kommunale veinettet i Oslo. Dette medfører plikter i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, herunder gjennomføring av målinger og beregninger, utarbeidelse av tiltaksutredninger samt tiltak på kommunal vei. I tillegg har Bymiljøetaten fått overført oppgaver knyttet til miljøovervåking som et ledd i miljørettet helsevern. Bymiljøetatens viktigste offentlige samarbeidspartnere for bedre luftkvalitet er Statens vegvesen Region øst, som er en stor anleggseier/forurenser i Oslo, og Helseetaten, som er helsemyndighet i byomfattende saker, samt Plan- og bygningsetaten og Oslo Havn KF. Denne årsrapporten omhandler status for luftforurensningen i Oslo i 2016, utvikling i konsentrasjoner de siste årene, helseeffekter som oppstår på grunn av luftforurensning og tiltak rettet mot luftforurensning. Gerd Robsahm Kjørven etatsdirektør 2

3 Oslo kommune Bymiljøetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo - Årsrapport 2016 Forfattere: Susanne Lützenkirchen: susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth: asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Rapport nr.: 17/ Dato: Stikkord: Luftkvalitet, luftforurensning, nitrogendioksid, svevestøv, NO 2, PM 10, PM 2,5, grenseverdier, forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet, nasjonale mål, luftkvalitetskriterier, luftkvalitet i arealplanlegging, retningslinje T-1520, luftsonekart, helseeffekter Godkjent: Runar Ovesen Sammendrag: De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (spesielt partikler mindre enn 10 mikrometer; såkalt PM 10 ). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Tiltak rettet mot veistøv, herunder piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, har vist seg å være viktige for å redusere konsentrasjonene av svevestøv. Imidlertid er det nødvendig å opprettholde og intensivere tiltak mot veistøv for å unngå framtidige overskridelser av grenseverdiene, særlig etter at disse ble skjerpet fra 1. januar Det ser ut til at nivåene av nitrogendioksid, som er en gass som i hovedsak stammer fra eksos, har gått noe ned siden 2012/13 som følge av renere kjøretøypark og gunstige meteorologiske forhold. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes likevel ikke. Overskridelsene er spesielt store langs hovedveiene og i andre sterkt trafikkerte områder. Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo ble revidert i På bakgrunn av dette vedtok bystyret en ny handlingsplan for lokal luftkvalitet i mai Denne inneholder både tiltak rettet mot nitrogendioksidforurensningen og tiltak mot svevestøv. Oslo kommune har fått pålegg fra Miljødirektoratet om å revidere tiltaksutredningen fra 2014 fordi den mangler tiltak/virkemidler som viser at kommunen vil overholde grenseverdiene for NO 2 i Det kan også oppleves negative helseeffekter ved nivåer under grenseverdiene. Det er om lag en tredjedel av befolkningen som er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter på over halvparten av dagene i vinterhalvåret. Alle måledata og annen bakgrunnsinformasjon finnes i vedlegget til denne rapporten. 3

4 City of Oslo Agency for Urban Environment Title: The air quality in Oslo - Report for the year 2016 Authors: Susanne Lützenkirchen; susanne.lutzenkirchen@bym.oslo.kommune.no Åsne Løseth; asne.loseth@bym.oslo.kommune.no Report nr.: 17/ Date: 2017/11/27 Keywords: Air quality, air pollution, nitrogen dioxide, NO 2, PM 10, particulate matter, the Norwegian Pollution Regulations, national targets, air quality criteria, air quality in municipal spatial planning, health effects Approved: Runar Ovesen Abstract: The most important air pollutants in Oslo are nitrogen dioxide (NO 2 ) and particulate matter (PM 10 ). The provisions of the Norwegian Pollution Regulations set minimum standards for all outdoor air quality. Current measures to reduce air pollution, including studded-tyre fee, environmental speed limits and road dust control with magnesium chloride, have reduced particulate matter concentrations. However, to avoid future exceedances of the limit values there is a need for additional measures to reduce road dust. The limit values are not met. Concentration levels are particularly high near main roads and in other heavily trafficked areas. Oslo s air quality action plan was revised in The plan includes measures to reduce both nitrogen dioxide and particulate matter. The Norwegian Environment Agency requires that Oslo revises the action plan from 2014 because the plan lacks sufficient measures to show that compliance with the limit values for NO 2 in Negative health effects can also occur at levels below the limit values stipulated in the pollution regulations. About one third of the population is sensitive to air pollution. Along major roads, sensitive persons can experience adverse health effects more than half of the time in winter. All data and additional background information can be found in the appendix Vedlegg til årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo statistikk og bakgrunnsinformasjon. 4

5 Innhold Innhold... 5 Figurregister... 6 Tabellregister Hva er luftforurensning? Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen? Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? Hva er det som forurenser? Hvor og når er det forurenset? Hvordan overvåkes luftkvaliteten? Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2016 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Nitrogendioksid Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? Handlingsplan for bedre luftkvalitet og arbeid med tiltaksutredninger Gjeldende handlingsplan Beredskapsplan og strakstiltak Arbeid med revidert tiltaksutredning Arealplanlegging Vil du bidra til renere luft? Referanser

6 Figurregister Figur 1 Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2015 og Figur 2: Plassering av målestasjoner pr Figur 3: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Figur 4: Årsmidler av PM Figur 5: Årsmidler av PM Figur 6 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Figur 7 Årsmiddel av NO Figur 8 Årsmiddelverdier for NO 2 ved utvalgte målestasjoner i årene Tabellregister Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Tabell 2: Oversikt over politisk vedtatte tiltak og status

7 Forsidebilde: Trafikk ved Hasle 20. januar 2016 Foto: Bård Bredesen 7

8 1 Hva er luftforurensning? «Luftforurensning, fremmedstoffer i luften som kan virke på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer eller andre deler av omgivelsene. Luftforurensende stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser.» (Store norske leksikon). De viktigste lokalt forurensende stoffene i Oslo i dag er svevestøv og nitrogendioksid. Svevestøv er partikler som deles inn etter størrelse, hvorav de viktigste er partikler mindre enn 10 µm 1 (PM 10 ), og partikler mindre enn 2,5µm (PM 2,5 ). PM 2,5 inngår dermed som en del av PM 10. Nitrogendioksid (NO 2 ) er en gass. 2 Hvilke helseeffekter medfører luftforurensningen 2? «God luftkvalitet er viktig for å bevare god helse.» (Folkehelseinstituttet 2013) Både korttids- og langtidseksponering for luftforurensning forverrer allerede eksisterende sykdom. Studier viser i tillegg en sammenheng mellom langtidseksponering for luftforurensning og utvikling av sykdom. De ulike luftforurensningskomponentene tilskrives ulike helseeffekter. Helseeffekter på grunn av svevestøvforurensning er best dokumentert. Disse er knyttet til at svevestøvet kan utløse betennelsesreaksjoner i luftveiene. Betennelsesreaksjonen vil da spille en viktig rolle for i utvikling og forverring av lunge- og hjerte-/karsykdommer samt være knyttet til fedme og diabetes. De forskjellige størrelsesfraksjonene av svevestøvet påvirker kroppen ulikt siden det er avhengig av partikkelstørrelsen hvor i kroppen partiklene avsettes. De største partiklene mellom 2,5 og 10 µm (såkalt grovfraksjon) avsettes stort sett i nese, svelg og luftrør. Finfraksjonen og ultrafine partikler, dvs. partikler mellom 0,001 og 2,5 µm, avsettes i lungeblærene og kan forbli der opptil måneder før de blir fjernet. Det finnes antydning til at ultrafine partikler også kan gå over i blodet og dermed nå andre organer og nervesystemet. Avsetning og fjerning av partikler i kroppen er også avhengig av andre faktorer. Personer med lungesykdommer (astma, kols) har større risiko for avsetning enn friske personer Barn har større avsetning enn voksne Fysisk aktivitet fører til større innåndingsvolum og dypere inhalering som igjen fører til større avsetning 1 µm er forkortelse for mikrometer, dvs. en milliondels meter. 2 Folkehelseinstituttet

9 Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo (Aasvang et al 2016) På oppdrag fra Statens vegvesen har Folkehelseinstituttet beregnet sykdomsbyrden som følge av luftforurensing. Arbeidet er spesielt viktig med tanke på verdsetting av luftforurensning. Det er tatt utgangspunkt i helsevirkninger av eksponering for svevestøv. Studien baserer seg på data fra Oslo for Det er beregnet både helsetap og tapte leveår. Beregningene tyder på at det er ca tapte leveår i Oslo totalt per år. Basert på studien har Folkehelseinstituttet anslått at det i Oslo hvert år dør 185 mennesker for tidlig på grunn av svevestøv ( Helseeffekter av nitrogendioksid (NO 2 ) er hovedsakelig knyttet til astma/allergi og lungefunksjon. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt luftkvalitetskriterier basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter komponentene gir. Kriteriene er satt slik at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene av luftforurensning uten at det oppstår skadelige helseeffekter. Luftkvalitetskriteriene ble revidert i 2013 (Folkehelseinstituttet 2013). Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv førte til at luftkvalitetskriteriene for PM 10 og PM 2,5 ble skjerpet. Denne nye kunnskapen førte også til en skjerping av grenseverdiene for svevestøv, både PM 10 og PM 2,5 (Miljødirektoratet 2014, se også kapittel 5.1). De nye grenseverdiene trådte i kraft 1. januar I oktober 2016 fastsatte regjeringen at de helsebaserte luftkvalitetskriteriene skulle bli de nye langsiktige nasjonale mål for luftkvalitet i Norge 4. Disse skal dermed sikre trygg luft for alle. I vinterhalvåret utarbeider Oslo kommune daglige varsler om luftforurensningen i Oslo, slik at følsomme personer kan ta forholdsregler. Det opereres med nasjonale varslingsklasser som knytter korttidsverdier (time, døgn) av luftforurensning til forventede helseeffekter (se tabell 1). Grensen mellom klassene «lite» og «moderat» forurenset luft korresponderer med luftkvalitetskriteriene, og grensen mellom «moderat» og «høyt» korresponderer med grenseverdiene i forurensningsforskriften

10 Tabell 1 Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning (Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet, 2015) Luftkvalitet NO2 PM10 (time) PM10 (døgn) PM2,5 (time) Svært høyt >400 >400 >150 >150 >75 Høyt Moderat PM2,5 (døgn) Helsevirkninger Helseråd Alvorlig helserisiko Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer Lite <100 <50 <30 <25 <15 Betydelig helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Liten eller ingen helserisiko Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp. Utendørs aktivitet anbefales. Figur 1 viser hvor ofte ulike forurensningsnivåer knyttet til varslingsklassene ble målt i Kirkeveien og ved E18 ved Hjortnes i 2015 og Kirkeveien målestasjon representerer veinære områder i indre by. I disse områdene var det i 2016 på årsbasis mer enn «lite forurenset luft» på omtrent 27 % av dagene. I de mest trafikkerte områdene i byen, som langs E18, var det forurenset luft på omtrent halvparten av dagene i Det er noe variasjon i andel tid med forurenset luft fra år til år. Dette skyldes i hovedsak ulik meteorologi. 10

11 Hjortnes 2015 Hjortnes 2016 T Kirkeveien 2015 Kirkeveien 2016 Figur 1 Andel dager med forurensningsnivå i de ulike varslingsklassene i Kirkeveien og på Hjortnes i 2015 og Basert på målinger av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og NO 2. På årsbasis Vinter (jan apr. og nov des.) Sommer (mai-okt.) Svært høyt 0,0 % Svært høyt 0,0 % Moderat 5% Høyt 0% Svært høyt 0% Høyt 4,4 % Høyt 8,8 % Moderat 22,1 % Moderat 39,6 % Lite 51,6 % Lite 73,5 % Lite 95% Svært høyt 0,3 % Svært høyt 0,6 % Moderat 2% Høyt 1% Svært høyt 0% Høyt 8,5 % Høyt 16,6 % Moderat 20,0 % Lite 44,8 % Lite 71,2 % Moderat 38,1 % Lite 97% Svært høyt Svært høyt Høyt Svært høyt 0 % 0 % 1 % 0 % Høyt 15 % Høyt 29 % Lite 24 % Moderat 24 % Lite 49 % Moderat 36 % Moderat 47 % Lite 75 % Svært høyt 0 % Svært høyt 0 % Høyt 1 % Svært høyt 0 % Høyt 14 % Høyt 27 % Lite 25 % Lite 44 % Moderat 36 % Lite 63 % Moderat 42 % Moderat 48 % Kilder: Oslo kommune Bymiljøetaten og Statens vegvesen Region øst 11

12 3 Hvor kommer luftforurensningen fra, og når er det forurenset luft? 3.1 Hva er det som forurenser? Hovedkildene til luftforurensingen i Oslo i dag er veistøv, vedfyring og eksos. Alle disse bidrar til svevestøv. PM 2,5 stammer i hovedsak fra forbrenningspartikler (fyring og eksos), mens PM 10 i tillegg inneholder partikler som stammer fra veistøv, dvs. støv fra slitasje av både veidekke, bildekk og bremser. Gassen nitrogendioksid (NO 2 ) stammer i all hovedsak fra eksos. Lokalt kan også andre kilder, som f.eks. skip/havnevirksomhet og anleggsarbeid, bidra vesentlig til luftforurensningen. I tillegg bidrar langtransportert forurensning, dvs. forurensning som føres med vinden fra andre land/regioner. Kjemisk sammensetning av forurensningen og partikkelstørrelse er avhengig av kildene. Når det gjelder utslipp fra trafikk, har det etter hvert vist seg at de utslippskravene som blir stilt i EU-typegodkjenningen (euroklasser) ikke nødvendigvis har ført til reduksjoner i utslipp fra kjøretøy. Hovedgrunnen til dette er at særlig dieseldrevne personbiler i reell kjøring har vist seg å ha høyere utslipp av ulike lokalt forurensende avgasser, da særlig NO 2, enn ved typegodkjenning. Fra høsten 2014 er den gjeldende klassen Euro 6 for lette kjøretøy og Euro VI for motorer i tunge kjøretøy. Tunge kjøretøy med Euro VI ser ut til å ha lave utslipp av alle typer lokalt forurensende stoffer. Diesel personbiler med Euro 6 har lave utslipp av partikler, men fortsatt høye utslipp av NOx/NO 2. (Hagman et al 2015) EMIROAD - Emissions from road transport vehicles EMIROAD var et treårig forskningsprogram til Statens vegvesen. Målet var å få fram ny kunnskap om reelle utslipp fra kjøretøy under nordiske forhold og ved ulike kjøreforhold samt se på mulighetene for hvordan utslipp fra transport kan reduseres. Viktige funn var: Tunge kjøretøy med Euro VI teknologi ser ut til å ha lave utslipp av lokalt forurensende stoffer og klimagasser. I en pilotstudie viste det seg imidlertid at NO x -utslippene var noe høyere i trafikk enn på laboratoriet. Det pågår en felttest i Helsinki nå. Euro 6 diesel personbiler har noe lavere NOx-utslipp enn tidligere euroklasser men fortsatt høyere utslipp enn tillatt iht. standarden. Partikkelutslippene er svært lave. Euro 6 bensin personbiler med GDI-teknologi kan ha høyere utslipp av PM og NO x enn tradisjonelle bensinbiler, men NO x -utslippene er fortsatt lavere enn fra de «reneste» dieselbilene. PM-utslippene er høyere enn fra dieselbilene, særlig ved kaldstart i kulde. Det arbeides imidlertid med innføring av strengere krav til partikkelutslipp også fra bensinbiler, som forventes å være effektive innen kort tid. Kilder: TØI rapporter: 1405/2015, 1506/2016 og 1541/

13 3.2 Hvor og når er det forurenset? Det er flere faktorer som påvirker nivået av luftforurensningen, hvorav de viktigste er utslipp, nærhet til forurensningskilde(r) og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Det er derfor til dels store forskjeller mellom de registrerte konsentrasjonene av luftforurensning ulike steder i Oslo. Områder som ligger tilbaketrukket fra trafikken og andre kilder, vil stort sett ha god luftkvalitet. Under svært stabile værforhold (såkalt inversjon) kan imidlertid også slike områder bli rammet av luftforurensing. Det er store variasjoner i luftkvaliteten i løpet av året, jfr. Figur 1, og det er først og fremst om vinteren at luftforurensningen kan bli spesielt høy over kortere tid, dvs. timer eller døgn. Det er i perioder der både utslippene og meteorologien ligger spesielt til rette for det. I slike situasjoner vil forurensningen til dels kunne reduseres med kortsiktige og tidsbegrensete tiltak (såkalte strakstiltak). På sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele Oslo. Dette skyldes at det da er mer ustabile luftmasser, noe som gir god utlufting av forurensningen. I tillegg er det mindre utslipp på sommeren dvs. ingen piggdekkbruk og kaldstart av motorer og lite fyring. Det er først Over et helt år (årsmiddel) bidrar vintermånedene mest, men konsentrasjonen er til dels forhøyet gjennom hele året. For å redusere forurensningen på årsbasis må det derfor iverksettes langsiktige og vedvarende tiltak. Områder som er mest utsatt for luftforurensning per i dag er sentrale deler av Oslo innenfor Ring 3 dalbunnen i Groruddalen mellom RV4/Trondheimsveien og E6 områder langs hovedveiene, dvs. ringveiene, Europaveiene og øvrige riksveier (Oslo kommune et al 2014) 4 Hvordan overvåkes luftkvaliteten? I 2016 ble luften overvåket ved tolv målestasjoner i Oslo, se Figur 2. Alle stasjoner måler hele året. Åtte stasjoner er plassert langs veiene og fire stasjoner er plassert i såkalt bybakgrunn, dvs. i parker eller på andre steder som ligger noe tilbaketrukket fra større veier. Målenettverket er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune. Dessuten finnes det en meteorologimast på Valle Hovin som er tilknyttet luftkvalitetsmålingene. Denne er under flytting og settes opp igjen høsten

14 Figur 2: Plassering av målestasjoner pr Grønt representerer skoger og parker, og beige representerer bebyggelse. Kilde: Statens vegvesen Region øst Ved alle de veinære stasjonene og på Breivoll måles det nitrogenoksider (NO x /NO 2 ) og svevestøv (generelt både PM 10 og PM 2,5, i Åkebergveien måles for tiden kun PM 10 ). På bakgrunnsstasjonene Skøyen og Sofienbergparken måles det kun svevestøv (hhv. PM 10, og PM 10 og PM 2,5 ). På bakgrunnsstasjonen på Grønland måles det kun gasser, dvs. nitrogendioksid, ozon og svoveldioksid. Enkelte målestasjoner måler også andre komponenter, som benzen og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). For detaljert informasjon, se tabell 1 i vedlegget. På nettstedet kan man til enhver tid se oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo 5. Nye data kommer inn hver time, året rundt. Her finner man også rapporter og annen informasjon om lokal luftkvalitet De siste årene har det kommet på markedet flere typer mindre og rimeligere måleenheter, såkalt mikrosensorer. Kvaliteten av disse er veldig variabel og stort sett er bruken fortsatt på forskningsstadiet. Bymiljøetaten er involvert i to prosjekter, et i samarbeid med Telia og 5 Nettstedet driftes av Norsk institutt for luftforskning (NILU), på vegne av Miljødirektoratet og Vegdirektoratet/Statens vegvesen. Disse aktørene har alle sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten. 14

15 NILU og et i samarbeid med Innosense 6 for å teste denne type måleutstyr og dets anvendelsesmuligheter for å kartlegge luftforurensning i byen

16 5 Hvordan var luftkvaliteten i Oslo i 2016 sett i forhold til forurensningsforskriftens grenseverdier? I Norge finnes det lovfestede grenseverdier for lokal luftkvalitet 7. Disse omfatter mange flere komponenter enn det som omtales i denne rapporten. For de fleste komponentene tilfredsstiller Oslo forskriftskravene (se også vedlegget til denne rapporten). Forskriften inneholder grenseverdier for både korttidsmidler (f.eks. timemiddel for NO 2 og døgnmiddel for PM 10 ) og langtidsmidler (som regel årsmiddel). Grunnen til dette er at luftforurensing kan medføre forskjellig type helseeffekter ved korttids- og langtidseksponering (se også kapittel 2). 5.1 Svevestøv (PM10 og PM2,5) Strengere grenseverdier for svevestøv fra 2016 Forskning viser at det forekommer negative helseeffekter ved langt lavere konsentrasjoner av Jeg svevestøv har endret enn denne grenseverdiene. tekstboksen Grenseverdiene i tråd med regjeringens for svevestøv, pressenmelding både PM litt usikker på 10 og PM 2,5 er plassering innskjerpet avtekstboksen fra i tråd med anbefalinger fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (Miljødirektoratet 2014). Grenseverdiene som var gjeldende i 2015 ble innført fra for PM 10 og for PM 2,5. Tidligere og nye grenseverdier Grenseverdi i µg/m til 2015 Fra 2016 PM 10 år PM 10 døgn 50 Med maksimalt 35 tillatte overskridelser 50 Med maksimalt 30 tillatte overskridelser PM 2,5 år Det er foreslått at en ytterligere skjerping av grenseverdiene fra 2020 som skal vurderes i Se forurensingsforskriften (FOR ) på 16

17 Antall overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdiene som var gjeldende i 2015 var for PM og for PM 2, Fra 2016 har strengere grenseverdier blitt innført (se faktaboksen). Etter Oslos første tiltaksutredning i 2004/2005 (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) ble det iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen. (Se kapittel 6 for en nærmere beskrivelse av tiltak mot luftforurensning). Tiltakene har samlet sett ført til at det ikke har blitt målt overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i Oslo etter 2006, med unntak av på Hjortnes i 2013, se Figur 3. Den skjerpede grenseverdien gjeldende fra 2016 ville vært overskredet på Alnabru i 2007 og i Bygdøy allé i Selv om grenseverdiene ble overholdt, var det perioder med forhøyede nivåer av svevestøv i Årsakene til dette var oppvirvlet veistøv i tørre perioder i mars/april og november/desember, samt svevestøv fra vedfyring på kalde vinterdager. Figur 3: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i perioden Det tillates maksimalt 30 døgn i løpet av et kalenderår der den midlere døgnkonsentrasjonen overstiger 50 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i 2005 og ble skjerpet fra Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Grenseverdiene for årsmiddel av svevestøv er oppfylt, både for PM 10 og PM 2,5, se Figur 4 og Figur 5. Årsmidlene av PM 10 har, i flere av de ti siste årene, vært høyere enn de nye grenseverdiene som gjelder fra 2016 ved noen målestasjoner. Uten ekstra tiltak mot svevestøv er det sannsynlig at grenseverdiene vil bli brutt enkelte steder i enkelte år. Grenseverdiene for svevestøv ble overholdt i

18 Årsmiddelkonsentrasjon PM2.5 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon PM10 [µg/m3] Figur 4: Årsmidler av PM (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden 2005 og ble skjerpet fra Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen Sofienbergp. Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien RV4 Smestad Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Figur 5: Årsmidler av PM (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra 2015 og ble skjerpet fra Kirkeveien Manglerud Bygdøy allé Alnabru Hjortnes Sofienbergparken Åkebergveien RV4 Smestad Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 18

19 Antall overskridelser 5.2 Nitrogendioksid Grenseverdier for nitrogendioksid, NO 2 : Forurensningsforskriften setter grenseverdier for NO 2 for timemiddel og årsmiddel. Grenseverdiene har vært gjeldende fra Grenseverdi i µg/m 3 NO 2 år 40 NO 2 time 200 Maksimalt 18 tillatte overskridelser Dato for oppnåelse av grenseverdiene for nitrogendioksid (NO 2 ) var I 2016 ble det registrert 30 overskridelser av timegrenseverdien for nitrogendioksid ved Hjortnes målestasjon. Dette er flere enn de 18 overskridelser som forurensningsforskriften tillater i løpet av et kalenderår. Siden 2008 har denne grenseverdien blitt overskredet alle år, med unntak av i Figur 6 Antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO 2 i perioden Det tillates maksimalt 18 timer i løpet av et kalenderår der den midlere timekonsentrasjonen overstiger 200 µg/m 3. Grenseverdien trådte i kraft i Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Breivoll Grenseverdi År Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Overskridelser av grenseverdien for timemiddel tilsvarer varslingsklassen høyt (se tabell 1). Slike overskridelser inntreffer typisk på kalde, vindstille vinterdager som følge av eksosforurensning. De fleste overskridelsene inntreffer følgelig i sterkt trafikkerte områder. 8 Det ble ikke målt overskridelser på Grønland i , 2012 og 2014, på Manglerud i 2002,2003, 2005 og 2014, i Kirkeveien før 2005 og i , på RV4 2005, , 2012 og 2014, på Smestad i 2006, og , i Bygdøy allé i 2014, på Hjortnes i 2014 og i Åkebergveien i Stasjonen på Grønland var midlertidig ute av drift i Se også Tabell 7 i vedlegget. 19

20 Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Grenseverdien for årsmiddel av NO 2 ble overskredet ved flere av målestasjonene i Oslo i 2016, se figur 7. Overskridelse av grenseverdien for årsmiddel skyldes at det generelle nivået av NO 2 er for høyt, og ekstra høyt i vinterhalvåret. Det kreves langsiktige og vedvarende tiltak for å få bukt med dette problemet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6. Likevel ser det ut til at årsmiddelverdiene etter 2012/13 kan ha gått nedover, både langs sterkt trafikkerte veier som f.eks. Hjortnes og Manglerud og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt som Kirkeveien og Grønland, se Figur 8. Denne nedgangen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av reduserte utslipp som følge av en stadig renere kjøretøypark og gunstige meteorologiske forhold, dvs. relativt få og kortvarige perioder med stabilt vær og lite vind. Figur 7 Årsmiddel av NO 2 for årene (i µg/m 3 ). Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende fra År Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien RV4 Smestad Breivoll Grenseverdi Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten Figur 8 Årsmiddelverdier for NO2 ved utvalgte målestasjoner i årene År Grønland Kirkeveien Manglerud Hjortnes Grenseverdi Kilder: Statens vegvesen og Oslo kommune Bymiljøetaten 20

21 Høy luftforurensning fra eksos i januar 2016 De høyeste konsentrasjonene av nitrogendioksid (NO 2 ) forekommer om vinteren. Det hender i enkelte perioder at temperaturen mot normalt er lavest ved bakken. Dette fenomenet kalles inversjon. Den kalde lufta stenges da inne ved bakken, det er lite luftutskifting og luftforurensningen akkumuleres samler seg opp. Ved slike forhold kan større områder av byen rammes av luftforurensing. Slike forhold oppsto i januar I perioden fra til var det stabilt vær med kuldegrader og lite vind. Nesten alle overskridelsene av forurensningsforskriftens timegrenseverdi for NO 2 ble målt i denne perioden. Allerede 20. januar passerte målestasjonen på Hjortnes de 18 timene med timemiddel over 200 µg/m 3 som er tillatt i løpet av et kalenderår. Hovedkilden til NO 2 i Oslo er eksos, spesielt fra dieselkjøretøy. I Handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo (Bystyresak 116/15) er kjøreforbud for dieselbiler oppført som strakstiltak i perioder med spesielt høy luftforurensning fra NO 2. Et forslag til lokal forskrift for dette var på høring vinteren I etterkant av forurensningsepisoden i januar, vedtok byrådet en midlertidig forskrift for resten av den aktuelle vintersesongen. 21

22 Tiltak som gjennomføres 6 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten i Oslo? 6.1 Handlingsplan for bedre luftkvalitet og arbeid med tiltaksutredninger Gjeldende handlingsplan Bystyret vedtok Handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo (Bystyresak 116/15). I tillegg er det vedtatt flere tiltak i andre sammenhenger som f.eks. tiltak på arealbruk og parkering, tiltak som skal forankres i Oslopakke 3 og tiltak på statlig vei, som miljøfartsgrense. I tabellen under gis det en oversikt og politisk vedtatt tiltak og status for disse per august Tabell 2: Oversikt over politisk vedtatte tiltak og status Tiltak for bedre luftkvalitet i Oslo vedtatt handlingsplan Piggdekkgebyret i Oslo - opprettholdes som i dag - Oslo kommune ønsker at kommunen kan bestemme priser selv Effektivisere støvdempende tiltak - Støvdemping opprettholdes på dagens nivå - Innblanding av 15/20 prosent MgCl 2 i strøing opprettholdes Økt vask av gater i perioder med forventet mye svevestøv Lavere hastighet på alle hovedveier - På strekninger som i dag har fartsgrense over 60 km/t (E18, E6, Rv4, Ring 3) - I perioden 1. oktober 30. april Utskiftning til rentbrennende ovner - videreføre tilskuddsordning - oppsøkende virksomhet Ansvar Status (august 2017) Oslo kommune Oslo kommune, Statens vegvesen Oslo kommune og Statens vegvesen Statens vegvesen Oslo kommune Oslo kommune har henvendt seg til Samferdsels-departementet vedr. muligheten for selv å kunne bestemme takster. Det har blitt fastslått at takstene fastsettes på statlig nivå. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Oslo kommune om støvdemping blir styrket. Oslo kommune har økt renhold på sine veier i vintersesongen fra høsten Statens vegvesen har et prosjekt med økt renhold vinteren 2016/17. Det ble innført redusert hastighet fra høsten 2016 (1.11. til første søndag etter påske) i begge retninger på følgende veistrekninger: Rv 4 Sinsen- Grorud, Ring 3 Ryen- Granfosstunnelen, E18 Hjortnes- Lysaker (gjelder hverdager fra 06:00-22:00), Rv 163 Østre Aker vei Økern-Stovner Bymiljøetaten har fått i oppdrag å arbeide med en anbefaling av tiltak for å redusere luftforurensing fra ikke-rentbrennende ovner utover tilskuddsordningen. Dette i samarbeid med Klimaetaten og Brann- og redningsetaten Det ble gjennomført en 22

23 Påbegynte tiltak informasjonskampanje om riktig fyring i februar Strakstiltak innføre kjøreforbud for diesel personbiler og dieseldrevet varetransport med eldre enn Euro VI/Euro 6, inkl. utarbeidelse av lokal forskrift Luftkvalitetsmålere skal gjennomføres hele året og flere skal plasseres der folk bor. Bompenger - Miljødifferensiering - Nytt bomsnitt ved Oslos kommunegrense i nord, øst og sør Arbeide for å få hjemmel for lavutslippssone og innføre den når hjemmel foreligger Oslo kommune og Statens vegvesen Oslo kommune Statens vegvesen Oslo kommune Fylkeskommune Statens Vegvesen Oslo kommune, Samferdselsdepartementet Oslo kommune har en beredskapsplan for høy luftforurensning fra NO 2. - Forskrift for dieselforbud på kommunale veier 9 er vedtatt. Statens vegvesen har bestemt at deler av Ring 1 også omfattes av dieselforbudet - Oslo kommune arbeider med å få på plass beredskapstakster i bomringen, dvs. en mangedobling av satsene i perioder med høy luftforurensning - stenging av parkeringsplasser i sentrum er et supplerende tiltak. Varsling av luftforurensning gjennomføres hver dag i vinterhalvåret. Det er da det er størst behov for varsling. Målestasjonene måler kontinuerlig hele året og data gjøres tilgjengelig hver time på luftkvalitet.info Oslo kommune har tatt en gjennomgang av makroplasseringen av luftmålestasjonene. Det skal gjøres kost-nytte vurderinger av flere målestasjoner i Oslo og det arbeides med å få målinger i sentrum. Statens vegvesen har gjennomgått målenettverket langs statlig vei og det skal etableres en ny målestasjon på Ulven/Helsfyr. Bymiljøetaten er involvert i flere prosjekter der det brukes mikrosensorer for å kartlegge luftkvaliteten flere steder. Mikrosensorteknologien er fortsatt på utviklingsstadiet. Det er vedtatt i Oslopakke 3 at det skal innføres miljø- og tidsdifferensierte bompenger. Forventet oppstart høst Nye bomsnitt på bygrensa i nordøst og sør. På sikt skal det også etableres et nytt indre bomsnitt rundt Ring 2. Det planlegges toveisinnkreving. Hjemmel og sentral forskrift ble vedtatt i desember Bymiljøetaten ferdigstilte i 2016 en konseptvalgutredning for lavutslippssoner i Oslo. Det arbeides nå med en lokal forskrift for lavutslippssone for tunge kjøretøy. Oslo kommune har mål

24 Overordnete tiltak Tilleggstiltak som gjennomføres om oppstart av tiltaket vintersesongen 2017/18. Styrket kollektivtilbud - Økt frekvens - Rimeligere billetter Parkeringsregulering: - Øke parkeringsavgiftene - Begrense antall parkeringsplasser - Beboerparkering El - varebiler: - Reserverte parkeringsplasser - Øke antall kommunale hurtiglade-stasjoner for varebiler i Oslo Tiltak for Oslo Havn KF - Landstrøm til DFDS - Effektiv containerterminal på Sjursøya - Bruk av «Environmental Ship Index» ((ESI) - lavest pris til de mest miljøvennlige skipene - Klare EU-retningslinjer for bruk av LNG knyttet til sjøtransport - Redusere parkering for privatbiler i Oslo havn Fylke/stat/Ruter Oslo kommune Oslo kommune Oslo Havn KF (Ruter, private aktører med flere) Jfr. Ruters strategi M2016 og KVU Oslo-Navet, også knyttet til Oslopakke 3 Bystyret har vedtatt utvidet parkeringstid i rød og gul sone. I løpet av 2017 og 2018 skal det innføres permanent ordning for beboerparkering i flere bydeler i Oslo. Jfr. Oslo kommunes plan for ladeinfrastruktur inkl. prosjekter som FREVUE og «Grønn varedistribusjon» - Oslo Havn KF har støtte fra Enova til å bygge landstrøm til framtidens ferger på Vippetangen. DFDS reduserer 80 % av NOx utslippene med katalysator på hjelpemotorene i En samlet og effektiv containerterminal åpnet i ESI brukes av Oslo Havn - LNG retningslinjer uavklart - færre parkeringsplasser langs Akershusstranda - I tillegg vurderes forlengelse av toglinje i Sydhavna for å få mer gods på bane Utviklingsprosjekter/pilotprosjekte r for hydrogenferger og elektrifisert godstransport Stille krav om at vareleveranser til Oslo kommune skjer med stadig mer miljøvennlige kjøretøy fra og med 2017 Satsing på el-sykkel - El-sykkel i bysykkelordningen - El-sykkel og sykkel i kommunens virksomheter og blant kommunens ansatte - Tilskudd til kjøp av elsykkel prøvekampanje Ruter Oslo kommune Oslo kommune Ruter har mål om å være fossilfri og alle kjøretøy skal oppfylle Euro VI standard innen 2020 Jfr. Oslo kommunes anskaffelsesstrategi - I ny bysykkelavtale er el-sykler lagt inn som en mulig opsjon i fremtiden - Oslo kommunes virksomheter stiller el-sykler og sykler til rådighet for sine ansatte i tjeneste. Kmgodtgjørelse for bruk av sykkel i tjeneste - tilskudd til kjøp av elsykkel (2016 og 2017) Arealtiltak konsentrert utbygging Oslo kommune Dette inngår i kommuneplanen Innfartsparkering flere plasser riktig lokalisert - Følge opp «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo kommune (kommunene i Akershus) Jfr. «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» Statens vegvesen har etablert noen innfartsparkeringer ifm 24

25 Ikke tatt videre Oslo» tunnelrehabilitering Påvirke nasjonale myndigheter til regelverksendring. - Jobbe for incentiver for el- og hybrid-biler og kjøretøy med lave utslipp av NO 2. Bransjesamarbeid med næringslivet for å redusere utslipp fra transport- og vareleveringssektoren Oslo kommune og Statens vegvesen Oslo kommune Oslo kommune har vært en pådriver for å få på plass nødvendig statlig regelverk for lavutslippssoner. Dette inkluderes i arbeidet med andre tiltak som f.eks. arbeidet med «Grønn varedistribusjon», Bilfritt byliv Miljøfelt - Eget felt for El/Hybrid/Samkjøring Statens vegvesen Oslopakke 3 Det er et ledd i Oslopakke 3 samarbeidet. Dette har blitt utredet 10 der det ble konkludert med at det er stor usikkerhet om miljøfelt alene vil kunne være nok for å oppnå målene i Oslopakke Beredskapsplan og strakstiltak Ved fare for overskridelser av grenseverdiene for timemiddel av NO 2 og/eller døgnmiddel av PM 10, må kommunene også lage en beredskapsplan som beskriver hva som skal gjøres ved overskridelser. Oslo kommune har laget en beredskapsplan for situasjoner med høy luftforurensning av NO 2. Den blir gjeldende når det er ventet overskridelser av timemiddel for NO 2 der følgende to vilkår må være oppfylt: Større geografisk utbredelse: forurensningssituasjonen gjelder større områder, med negative helseeffekter for et betydelig antall mennesker Lengre varighet: varslet varighet to dager eller mer Slike episoder oppstår under spesielle værforhold, når kald luft, mot normalt, stenges inn ved bakken (såkalt inversjon) over flere dager. Siden episoder med spesielt høy luftforurensning er betinget av visse værforhold vil dette oppstå relativt sjeldent. Etter 2000 har slike situasjoner oppstått i årene 2003, 2006, 2009, 2010, 2011 og 2016, og episodene har vart i ca dager. I forbindelse med Handlingsplan for lokal luftkvalitet i Oslo (Bystyresak 116/15), ble midlertidig kjøreforbud for dieselbiler vedtatt som strakstiltak. Det ble vedtatt en lokal forskrift desember 2016 slik at dette tiltaket kan iverksettes i situasjoner med spesielt høy luftforurensning. I tillegg har det blitt vedtatt parkeringsrestriksjoner som et supplerende strakstiltak. Oslo jobber for å kunne innføre økte bompengetakster som strakstiltak i perioder med høy luftforurensning. Det er Samferdselsdepartementet som vedtar lokal takstforskrift. 10 Ødegård et al

26 6.1.3 Arbeid med revidert tiltaksutredning Siden forurensningsforskriftens grenseverdier overskrides i Oslo kommune må det utarbeides tiltaksutredning, jf. forurensningsforskriftens 7-9. I 2014 ble den tredje tiltaksutredningen for Oslo utarbeidet. Miljødirektoratet har vurdert Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum som faglig godt gjennomarbeidet, men at den ikke tilfredsstiller kravene i forurensingsforskriften (kapittel 7, vedlegg 5). Grunnene til dette er at: Utredningen mangler tiltak og virkemidler som viser at Oslo kommune vil overholde grenseverdiene for NO 2 frem mot 2020 Det må legges til grunn tilgjengelige tiltak og virkemidler. Derfor fikk Oslo kommune pålegg fra Miljødirektoratet om å revidere tiltaksutredningen. Det er Bymiljøetaten som har ansvar for revideringen. Fristen til Miljødirektoratet var 1. september Frist for en oppdatert politisk vedtatt handlingsplan er 31.desember Revidert tiltaksutredning 2017 viser at det er utfordringer med grenseverdiene for både NO 2 og skjerpet grenseverdi for PM 10. Det kreves ganske omfattende tiltak for å sikre tilfredsstillelse av grenseverdiene innen 2020 (Bymiljøetaten 2017). 6.2 Arealplanlegging God og effektiv areal- og transportplanlegging er det viktigste langsiktige tiltaket for å redusere luftforurensning og eksponering. Imidlertid er det områder som i dag er utsatt for luftforurensning. Det er derfor viktig at luftforurensning og eksponering håndteres i plansaksbehandling, både i enkeltsaker og i områdeutvikling. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) trådte i kraft i 2012 og har til hensikt å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det har blitt utarbeidet luftsonekart for Oslo (jfr. T-1520, Bymiljøetaten 2013) i 2013 som også ligger ved kommuneplan Oslo mot 2030 ( 26

27 6.3 Vil du bidra til renere luft? Hver enkelt kan bidra til å bedre oslolufta, se blå faktaboks nedenfor. Hva kan du gjøre selv? 7 Reduser bilbruken Bruk piggfrie dekk Bruk kollektive transportformer, sykle eller gå Unngå tomgangskjøring Ved innkjøp av ny bil: forsikre deg om at bilen har lave utslipp av både klimagasser (som CO 2 ), OG komponenter som gir dårlig lokal luftkvalitet (som partikler og nitrogenoksider). Begrens vedforbruket Bytt til rentbrennende ovn Bytt til annen oppvarmingsmetode med redusert utslipp til luft (f. eks. varmepumpe eller fjernvarme) Fyr riktig! (Oslo kommune - Brann og redning, Bymiljøetaten, Klimaetaten) Bygg bålet lagvis Bruk tørr ved Bruk tennbriketter. Tenn fra toppen. Sørg for nok luft Skru av kjøkkenvifta Åpne ventiler La døren stå på gløtt i ca. 5 min. Ikke brenn plank som er malt, lakkert eller impregnert eller søppel, som for eksempel melkekartonger, plast og annet husholdningsavfall. 27

28 Referanser Aasvang GM, Låg M, Schwarze P. (2016): Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo, Folkehelseinstituttet. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bymiljøetaten (2013). Luftsonekart for Oslo for PM 10 (svevestøv) og NO 2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T Notat datert Saksnummer 12/ Bymiljøetaten (2017). Revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Oslo Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet (2013): Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. Hagman, Rolf, Christian Weber og Astrid H. Amundsen (2015): Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? Avgasmålinger Euro 6/VI status TØI rapport 1407/2015. Lovdata: Miljødirektoratet (2014): Grenseverdier og nasjonale mål - Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. M Oslo kommune, Bærum kommune og Statens vegvesen (2014): Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum Oslo kommune Politiske saker: Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Store norske leksikon: 28