Årsrapport 2007 Luftkvaliteten i Oslo

Transkript

1 Årsrapport 2007 Luftkvaliteten i Oslo Tiltak som har blitt gjennomført i 2007 for å redusere oppvirvling av veistøv har hatt positiv effekt. Imidlertid er forurensning fra eksos fortsatt en utfordring. Utviklingen i den gjennomsnittlige luftforurensningen som Oslos innbyggere er eksponert for viser verken oppad- eller nedadgående tendens. Av helsemessige hensyn er det derfor viktig at forurensning reduseres ytterligere og at eksponeringen begrenses. Mars 2008

2 1

3 Forord Luftforurensning er et viktig helse- og miljøproblem i Oslo, særlig om vinteren. Helse- og velferdsetaten overvåker derfor luftkvaliteten (jf. Lov om helsetjenesten i kommunene kap. 4 a). Helse- og velferdsetaten samarbeider nært med Friluftsetaten, Samferdselsetaten og Statens vegvesen som har ansvar og myndighet i henhold til forurensningsloven. Årsrapporten om luftkvaliteten i Oslo i 2007 omhandler forurensningssituasjonen og tiltak gjennomført i 2007, viser hvilke områder som er utsatt for forurensning og beskriver helseeffektene som oppstår pga luftforurensning i Oslo. Gyda Berg direktør 2

4 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Årsrapport 2007 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen susanne.lutzenkirchen@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, varsling, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, helseeffekter Dato: Godkjent: Kjell Sandaas Sammendrag/hovedpunkter: Luftforurensning er et viktig helse- og miljøproblem i Oslo, særlig om vinteren. Den stadige økende biltrafikken er hovedkilden til forurensningen. I tillegg bidrar vedfyring, annen fyring, langtransportert forurensning og generell bakgrunnsforurensning i byen (skip, anleggsmaskiner osv.). I Oslo er det svevestøv og nitrogendioksid som er de viktiges komponentene når det gjelder luftforurensning og dens helseeffekter. Forurensningsforskriftens del 3, om lokal luftkvalitet, setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo er det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som overskrides. Det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker for å redusere utslipp av disse to stoffene. Flere av tiltakene som er foreslått, er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder spesielt tiltak mot svevestøv som skyldes oppvirvlet veistøv og et tiltak for å redusere bidraget fra vedfyring. Gjennomførte tiltak har hatt positiv effekt på svevestøv slik at ingen av de faste målestasjonene hadde flere overskridelser av grenseverdien for PM 10 enn det som er tillatt i Når det gjelder NO 2 tyder målinger imidlertid på at konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabile i hele byen. Tiltak som er blitt gjennomført til nå, har hatt positiv effekt på svevestøvnivået generelt ved å dempe forurensningen som skyldes oppvirvlet veistøv. For å overholde grenseverdiene for både PM 10 og NO 2 i hele byen, er det imidlertid nødvendig å gjennomføre ytterlige tiltak mot eksosutslipp. Dette vil føre til en reduksjon av det generelle forurensningsnivået for både NO 2 og for PM 10 i hele byen. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. 3

5 Innhold Innhold... 4 Figurregister... 4 Tabellregister... 4 Oppsummering... 6 Hvor og når kan det ventes forurenset luft i Oslo?... 8 Perioder med mye svevestøv... 8 Hvilken betydning har luftforurensning for helsen? Hvem berøres? Plagethet Helseeffekter Korttidseksponering i Oslo Hvor og når kan helseeffektene oppstå? Langtidseksponering i Oslo Luftforurensningssituasjonen og tiltak i Oslo i Overvåking av luftkvalitet Alnabruanalyse Målinger av nitrogendioksid i Bygdøy Allé og på Skøyen Krav till luftkvaliteten Svevestøv (PM 10 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten? Hver enkelt kan gjøre noe for å bedre luftkvaliteten Figurregister Figur 1. Svevestøvkonsentrasjoner (PM 10 ) ved to målestasjoner - en veinær stasjon på Manglerud og en bybakgrunnsstasjon på Skøyen mars april Figur 2. Områder som er beregnet til å være utsatt for forurensning fra PM mars Figur 3. Prosentandel av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene på målestasjonen ved Kirkeveien i Figur 4. Kart over målestasjoner i Oslo i Figur 5. Gjennomsnittlig NO 2 -konsentrasjon i periodene der det ble tatt passive prøver i Bygdøy Allé, sammenlignet med konsentrasjonsnivået på Alnabru og Manglerud i de samme periodene Figur 6. Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i på utvalgte veinære stasjoner Figur 7. Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 i ved utvalgte veinære stasjoner Figur 8. Årsmiddel for NO 2 i for utvalgt veinære stasjoner, i µg/m Figur 9. Timer med høye nivåer av NO 2 (i µg/m 3 ) ved Kirkeveien i sortert etter konsentrasjonsnivå (fra maksimal timemiddel og ned) Tabellregister Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Tabell 2. Utdrag av forurensningsforskriftens del

6 5

7 Oppsummering God luftkvalitet er en grunnleggende betingelse for menneskers helse og velferd (WHO 2006). Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder, og dermed også i Oslo, utløser betydelige helseeffekter i befolkningen (FHI, SFT, TØI. 2007). Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Informasjon om måleverdier og forventet utvikling i luftkvaliteten både på kort og lang sikt gjøres tilgjengelig for befolkningen ( på radio, i aviser og på tekst-tv). Luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig bedre i løpet de siste 50 årene. Imidlertid har det de siste fem til ti årene ikke vært noen entydig utvikling, særlig når det gjelder nitrogendioksid (NO 2 ). Siden 1950-tallet har også hovedkildene til luftforurensningen endret seg, fra store stasjonære industriutslipp til utslipp fra mobile kilder (hovedsakelig veitrafikk). På grunn av dette er stoffene som dominerer forurensningsbildet også forandret. Nå er det svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som er de viktigste forurensningskomponentene i Oslo. Forurensningsforskriftens del 3, om lokal luftkvalitet, setter juridisk bindende minstekrav til luftkvaliteten i form av grenseverdier. I Oslo var det grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som blir overskredet. Det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker for å redusere forurensning fra disse to stoffene (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). Flere av tiltakene som er foreslått, er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder imidlertid først og fremst tiltak mot svevestøv som skyldes oppvirvlet veistøv: piggdekkgebyr, støvdemping ved magnesiumklorid og miljøfartsgrense. I tillegg er det etablert en tilskuddsordning ved utskifting til nye vedovner. Nye ovner gir renere forbrenning og en utskifting av ovner bidrar dermed til å redusere utslipp fra vedfyring. Nevnte tiltak mot svevestøv; særlig de knyttet til reduksjon av oppvirvlet veistøv, har ført til at grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) i år for første gang ikke overskrides på de faste målestasjonene. Våren 2007 i perioden januar til mai var det utplassert stasjon langs E6 som registrerte 30 overskridelser i denne perioden. Hadde denne stasjonen målt hele året ville den ha hatt flere overskridelser enn tillatt (tillatt antall overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m 3 er 35). Flest overskridelser ved de faste målestasjonene ble registrert på Alnabru (31) og i Bygdøy Allé (30). Under tørrere og/eller mer stabile værforhold kan det tenkes at disse stasjonene kunne få flere overskridelser enn tillatt. Værsituasjonen i 2007 var relativt normal ift værets påvirkning på luftforurensning. Hovedgrunnen til at disse stasjonene peker seg ut, er trolig at forurensningsproblemet er mer sammensatt ved disse enn ved en del av de andre rene veistasjonene. På Alnabru er det tett trafikk med en høy andel tunge kjøretøy som antakelig fører til at eksos bidrar mer direkte til forurensningen enn ved andre stasjoner. Bygdøy Allé derimot, kan være utsatt for både eksos og vedfyring i tillegg til veistøv. For å tilfredsstille grenseverdiene for svevestøv også i framtiden, må iverksatte tiltak fortsatt gjennomføres og evt. tas i bruk andre steder der det er fare for overskridelser av grenseverdien. I tillegg bør det gjennomføres tiltak knyttet til eksosforurensningen for å redusere forurensningen også på steder som Alnabru og Bygdøy Allé. Når det gjelder nitrogendioksid, ser man ikke noe nedadgående trend. Konsentrasjonsnivået er heller stabilt eller muligens svakt økende. Det er derfor 6

8 nødvendig å gjennomføre tiltak rettet mot eksos for å redusere forurensning fra nitrogendioksid og for å redusere svevestøvnivået ytterligere. Disse tiltakene er stort sett mer langsiktige og inkluderer areal- og transportplanlegging, begrensing av veitrafikk, forbedret teknologi og reduksjon av utslipp fra havnevirksomhet. Flere slike tiltak er forankret i tiltaksutredningen (Oslo kommune og Statens vegvesen 2004) og må gjennomføres for at grenseverdiene skal kunne overholdes i hele byen. I 2008 skal det også påbegynnes et arbeid for å revidere tiltaksutredningen med spesiell fokus på eksosforurensning og utslipp av NO 2. Helseeffekter forekommer også ved konsentrasjonsnivåer lavere enn grenseverdiene. Det er heller ingen trend i den gjennomsnittlige forurensningen som Oslos innbyggere er eksponert for. Det er derfor av helsemessige hensyn viktig å redusere forurensningsnivået utover det som grenseverdiene tillater, spesielt i områder der mange mennesker oppholder seg utendørs. I tillegg er det av helsemessige hensyn viktig å redusere antall personer som eksponeres for luftforurensning. I den forbindelse er arealplanlegging et viktig verktøy for å planlegge lokalisering og utforming av forurensingskilder og områder der mennesker oppholder seg utendørs (for eksempel boligområder, rekreasjonsområder) på en slik måte belastningen blir minst mulig. 7

9 Hvor og når kan det ventes forurenset luft i Oslo? Det er veitrafikken som er den viktigste enkeltkilden til luftforurensningen i Oslo. Derfor er luftforurensningen generelt høyest i de mest trafikkerte områdene og langs veiene. Det er både eksos, asfaltslitasje fra piggdekkbruk og oppvirvling av veistøv som skaper forurensning fra veitrafikk. For svevestøv bidrar også vedfyring til forurensningen. Områder som er spesielt utsatt for svevestøv er: områdene rundt Helsfyr, Ulven, Økern, Løren og Alnabru et belte på meter fra hovedveiene områder innenfor Ring 2 Områder som er spesielt utsatt for nitrogendioksid er: Alnabru-området sentrumsnære østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika grenseverdien for årsmiddel for nitrogendioksid overskrides i et større område innenfor Ring 3 (fra Sinsen i nordøst til Sørenga i øst og Skøyen i vest), samt langs hovedveiene. Områder utenfor Ring 3, åssidene i Groruddalen og sør for Ryenkrysset vil i hovedsak ha god luftkvalitet hele året. De høyeste konsentrasjonene forekommer om vinteren og våren. Til disse årstidene brukes piggdekk og det er mer utslipp fra kaldstart og fyring. I tillegg er det mer stabile værforhold og til tider mindre vind som gjør at forurensningen i perioder lettere samler seg opp i deler av byen. Om sommeren er det stort sett god luftkvalitet i hele byen. Perioder med mye svevestøv Fra midten av mars 2007 og fram til påske i begynnelse av april var det en periode på to til tre uker der fint vær førte til opptørking av veiene. Dermed ble det målt mye og til dels opp til svært forurenset luft (jfr. nasjonale varslingsklasser) fra oppvirvlet veistøv. I tillegg bidro forurensning fra eksos enkelte steder. Det var områdene langs de mest trafikkerte veiene 1 samt større veier 2 i indre by, som hadde dårligst luftkvalitet. I perioden bidro også langtransportert forurensning. Dette økte konsentrasjonsnivået ytterlige. Natteverdiene av svevestøvkonsentrasjon gikk ikke ned under 25 µg/m 3 på bybakgrunnsstasjonene en gang (for eksempel Skøyen, se Figur 1). Det var i denne perioden at mange stasjoner i Oslo målte de høyeste svevestøvkonsentrasjonene i hele Konsentrasjonsnivået falt igjen i løpet av 31. mars. I denne perioden i slutten av mars ble det målt høye støvkonsentrasjoner på de fleste målestasjonene i Norge. Bidrag fra langtransportert luftforurensning er derfor estimert til 20 til 35 µg/m 3 for PM 10 (SAM, Asplan Viak, og NILU 2007). 1 Med de mest trafikkerte veiene menes riksveier som Ring 3, E6, E18, Østre Aker vei og Rv4. 2 Større veier i indre by er Ring 1og Ring 2, Bygdøy Allé og veier av tilsvarende størrelse. 8

10 På tross av at det var flere perioder med veistøvforurensning og annen svevestøvforurensning (eksos, fyring), ble grenseverdien iht. forurensningsforskriften i 2007 ikke overskredet flere ganger enn tillatt ved de faste målestasjonene (se kapittel om Svevestøv, s. 17 ff). Figur 1. Svevestøvkonsentrasjoner (PM 10 ) ved to målestasjoner - en veinær stasjon på Manglerud og en bybakgrunnsstasjon på Skøyen mars april Konsentrasjon i mikrogram/kubikkmeter luft (µg/m 3 ). 200 konsentrasjon i µg/m :00:00 06:00:00 12:00:00 18:00:00 00:00:00 06:00:00 12:00:00 18:00:00 00:00:00 06:00:00 12:00:00 18:00:00 tid 00:00:00 06:00:00 12:00:00 18:00:00 00:00:00 06:00:00 Manglerud Skøyen 12:00:00 18:00:00 00:00:00 06:00:00 12:00:00 18:00: I vinterhalvåret (slutten av oktober til begynnelsen av mai) varsler Helse- og velferdsetaten daglig om luftforurensning. I forbindelse med varsling lages det daglige prognoseberegninger med et databasert modellerings- og overvåkingssystem, AirQUIS 3. Modellen produserer kart av spredningen av luftforurensningen for hver dag. Figur 2 viser den beregnete geografiske spredningen av luftforurensningen i Oslo på en dag med høy forurensning fra svevestøv (PM 10 ). Veinært beregnes forurensningen i en avstand av ca. 40m fra veien. Langs hovedveiene og ved tunnelmunningene er det beregnet til dels svært forurenset luft (jfr. nasjonale varslingsklasser), noe som målingene også viste. Forurensningsnivået avtar raskt med økende avstand fra veiene, men det er større områder i sentrum, i bunnen av Groruddalen og i Skøyen-Lysakerområdet der det er noe forurenset luft. Denne utstrekningen er typisk for hvordan forurensning på grunn av oppvirvlet veistøv sprer seg i Oslo på en vårdag med tørre værforhold og lite vind. 3 Systemet er utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU). 9

11 Figur 2. Områder som er beregnet til å være utsatt for forurensning fra PM mars Fargene viser luftforurensningsnivåene iht. de nasjonale varslingsklassene (se tabell 1). Områder med lite forurenset fargelegges ikke). Kilde: Bedre byluft 10

12 Hvilken betydning har luftforurensning for helsen? God luftkvalitet er en grunnleggende betingelse for menneskers helse og velferd (WHO 2006). Flere internasjonale studier viser at en reduksjon i forurensningsnivå gir en forbedring i helsetilstanden. Dagens nivåer av luftforurensning i norske byer og tettsteder utløser betydelige helseeffekter i befolkningen (FHI, SFT, TØI 2007). I tillegg er mange personer daglig plaget av luftforurensning. Omfanget av helseskader og plagethet pga. svevestøv og annen luftforurensning anses å være så stort at videre tiltak er påkrevd for å redusere nivåene (FHI, SFT, TØI 2007). Hvem berøres? Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Også gravide, barn og unge er definert som sårbare grupper. Disse følsomme gruppene utgjør om lag en tredjedel av befolkningen. I tillegg er det enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt for forurensning som yrkessjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veier, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. Befolkningen utsettes for luftforurensninger ved bosted, ved arbeidsplass/skole/barnehage og ved opphold på fortau og i andre uteområder. I tillegg påvirker luftforurensning også inneluft. Mange er mest utsatt for luftforurensning ved reiser langs veiene. For å begrense eksponeringen er det spesielt viktig å begrense fysisk aktivitet i områder med høy luftforurensning. Når man er i fysisk aktivitet puster man sterkere og det medfører at kroppen tar opp mer luftforurensning og forurensningen vil kunne fraktes dypere ned i luftveiene. Plagethet Det er registrert at over personer plages daglig av trafikk- og annen forurensning i byene i Norge. Plagethet ansees som en helseeffekt i seg selv iht. WHOs helsedefinisjon. I tillegg kan opplevd plagethet gi stressresponser som også medvirker til helseskade. (FHI, SFT, TØI 2007) Helseeffekter av veistøv Bruk av piggdekk fører til slitasje på veidekket, og det dannes partikler som så ligger på veiene og blir virvlet opp av biler som kjører forbi. Disse partiklene har en stor andel større partikler (såkalt grovfraksjon). Det har blitt diskutert hvorvidt disse store partiklene gir helseeffekter. I den senere tiden har det kommet dokumentasjon på at disse slitasjepartiklene også forårsaker helseskade. Derfor synes disse partiklene viktige under norske forhold. Følsomme grupper: Personer med luftveislidelser som bl.a. kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Personer med hjerte-/karsykdommer Effekter: Betennelsesreaksjoner Sykehusinnleggelse Økt dødelighet (Kilder: Brunekreef and Forsberg 2005 og Folkehelseinstituttet) 11

13 Helseeffekter Helseskader forårsakes av både korttidseksponering (timer til noen få døgn) for høye verdier og langtidseksponering (måneder og år) for både høye og lavere nivåer. Både korttids- og langtidseksponering forverrer allerede eksisterende sykdom. Langtidseksponering kan dessuten bidra til utvikling av sykdom. Når det gjelder eksponering for økte nivåer av svevestøv ser langtidseksponering ut til å være forbundet med omtrent 10 ganger høyere risiko for helseskader enn korttidseksponering. Når det gjelder nitrogendioksid tyder helsestudier på at gjentatt eksponering for toppkonsentrasjoner har større betydning enn langvarig eksponering for en lavere konsentrasjon. (FHI, SFT, TØI 2007) En nederlandsk studie viser at langtidseksponering for svevestøv gir tilsvarende tap av gode leveår som trafikkulykker og korttidseksponering kan sammenlignes med effekten av passiv røyking (de Hollander et al. 1999). Videre tyder resultater fra forsøk på at eksponering for svevestøv eller nitrogendioksid kan forsterke allergiske reaksjoner samt bidra til utvikling av ny allergi (Folkehelseinstituttet). En norsk studie med data fra Oslo viser at luftforurensningen også kan være en medvirkende årsak til død hos alvorlig syke og eldre (Næss et al. 2006). Målinger av svevestøv Konsentrasjoner av svevestøv i luft måles vanligvis som total masse (vekt) av PM 10 og PM 2,5 per kubikkmeter luft (µg/m3). Ved målinger av partikkelmassen vil de store partiklene være dominante. Imidlertid peker mange studier av helseeffekter på viktigheten av mindre partikler. For å bestemme konsentrasjonen av de minste partiklene er det derfor fra et helseperspektiv et klart behov for også å måle partikkelantall og/eller overflateareal. (Folkehelseinstituttet og Nygard 2004) I tillegg er det økt fokus på de aller minste partiklene, nanopartikler, eksponering til disse og helseeffekter. Helse- og velferdsetaten har gjennomført målinger av partikkelantall i Sofienbergparken i 2006 (Lützenkirchen 2007) og gjennomfører nå et prosjekt der det måles partikkelantall fra nanopartikkelstørrelse og til over PM 30 i Sofienbergparken og på Smestad fra desember 2007 til april Korttidseksponering i Oslo Varsling av lokal luftkvalitet er knyttet til korttidseksponering og det er utarbeidet en oversikt over helsevirkninger ved ulike konsentrasjonsnivåer, såkalte nasjonale varslingsklasser (tabell 1). Syke personer bør ta hensyn til de helsemessige anbefalingene som er gitt i forbindelse med varsling av lokal luftkvalitet og kan i samråd med lege også øke medisineringen ved høy luftforurensning. Dessuten bør gravide, barn og eldre som er særlig følsomme for luftforurensninger unngå lengre opphold i områder med høy luftforurensning. 12

14 Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning Betegnelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Helsevirkning Ingen helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke Svært forurenset oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn, 1999 Hvor og når kan helseeffektene oppstå? Når det gjelder korttidseksponering til luftforurensning er veitrafikken (eksos og veistøv) og vedfyring hovedkildene i Oslo. Hvor ofte luften er forurenset og hvor høye konsentrasjonene blir, er avhengig av flere forhold som bl.a. trafikkmengde i nærheten, hastighet, tiltak, lokale topografiske og meteorologiske forhold og nærhet til andre kilder (f.eks. vedfyring). I Oslo er det mest luftforurensning om vinteren. Om sommeren er det stort sett god luftkvalitet. Figur 2 viser hvor ofte enkelte forurensningsnivåer iht. varslingsklassene (tabell 1) ble målt ved Kirkeveien i Ved Kirkeveien og andre veinære områder i indre by er det forurenset luft ca. 40 % av året. Under slike forhold kan helseeffekter forekomme, særlig hos astmatikere. Langs sterkt trafikkerte veier kan det være forurenset luft over halvparten av året og opp til en fjerdedel av året kan være mye til svært forurenset (jfr. nasjonale varslingsklasser, tabell 1). I områder i noe avstand fra trafikken og evt. andre kilder vil luftkvaliteten stort sett være god. Det synes ikke noe tydelig trend når det gjelder fordeling av varslingsklassene i de ulike periodene de siste årene. Figur 3. Prosentandel av tiden fordelt på de forskjellige varslingsklassene på målestasjonen ved Kirkeveien i 2007 På årsbasis (2007) Sommer 2007 Vinter 2007 mye forurenset 10 % svært forurenset 1 % mye forurenset 2 % noe forurenset 20 % svært forurenset 1 % mye forurenset 18 % noe forurenset 25 % lite forurenset 64 % Kilde: Statens vegvesen lite forurenset 78 % noe forurenset 31 % lite forurenset 50 % 13

15 Langtidseksponering i Oslo Når det gjelder langtidseksponering er veitrafikken den dominerende kilden. Konsentrasjonsnivåene for svevestøv er lave på årsbasis. Nitrogendioksidnivået derimot er over helsemessig anbefalte grenseverdier (WHO 2006 og Folkehelseinstituttet) på årsbasis i større deler av Oslo innenfor Ring 2, Skøyen og Torshov/Sinsen, Gamlebyen samt langs hovedinnfartsårene 4. 4 for kartframstilling se kart utarbeidet i forbindelse med tiltaksutredningen (Oslo kommune, Statens vegvesen 2004) 14

16 Luftforurensningssituasjonen og tiltak i Oslo i 2007 Det er flere stoffer som potensielt kan være viktig for den lokale luftkvaliteten og befolkningens helse. I Oslo er det stort sett svevestøv (PM 10 og PM2,5 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) som har konsentrasjonsnivåer som kan medføre helseeffekter. Når det gjelder værsituasjonen i 2007 var den relativt normal ift værets påvirkning på luftforurensning. Overvåking av luftkvalitet Automatiske og kontinuerlige målinger av luftkvaliteten i Oslo foretas gjennom hele året ved 11 målestasjoner (figur 4). I 2007 var fem stasjoner lokalisert langs statlige veier og tre langs kommunale veier, mens tre stasjoner målte i bybakgrunn, dvs. at målestasjonene ikke er direkte påvirket av en enkelt kilde. Det registreres konsentrasjonsnivåer av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), benzen og toluen. I tillegg måles det meteorologi på Valle Hovin. Overvåkingen utføres i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune ved Samferdselsetaten og Helse- og velferdsetaten. Figur 4. Kart over målestasjoner i Oslo i Kilde: Statens vegvesen 15

17 Stasjonen som tidligere stod i bybakgrunn på området til Aker Sykehus ble midlertidig flyttet til E6 ved Alnasenteret. Dette skjedde i forbindelse med et prosjekt for å kartlegge luftforurensningen i Alnabruområdet (se neste avsnitt). Der ble det målt i perioden januar til og med mai. Høsten 2007 ble stasjonen flyttet til E18 ved Framnes. I denne rapporten omtales i all hovedsak svevestøv og nitrogendioksid, da disse anses som de viktigste luftforurensningskomponentene i Oslo. Data for andre komponenter, alle målestasjoner samt historiske data er tilgjengelig i et vedlegg som er tilgjengengelig på Helse- og velferdsetatens internettside og på Alnabruanalyse I 2007 ble det gjennomført en analyse av forurensningssituasjonen i Alnabruområdet. Bakgrunnen for dette var at Alnabruområdet er et av områdene i Oslo som til tider er spesielt utsatt for luftforurensning. Hensikten var å finne fram til hvordan de ulike forurensningskildene i området bidrar til det totale forurensningsbildet. En bedre oversikt over kildefordelingen vil gi et bedre grunnlag for å komme fram til de mest effektive tiltakene for å oppnå forskriftens krav. (Samferdselsetaten, Asplan Viak, NILU 2007) Målinger av nitrogendioksid i Bygdøy Allé og på Skøyen I tillegg ble det ble det gjennomført målinger av NO 2 med passive prøvetakere 5 på Skøyen og i Bygdøy Allé i perioden desember 2006 til og med februar Hensikten var å kartlegge NO 2 -forurensningen i områdene noe mer i og med at stasjonene er plassert i et området der det beregnes overskridelser av grenseverdien for årsmiddelet av NO 2. Målingene på Skøyen viste stort sett lavere verdier enn ved de veinære stasjonene, bortsett fra perioden med høyeste forurensning. Da var konsentrasjonsnivået på Skøyen noe høyere enn langs Riksvei 4. Figur 5. Gjennomsnittlig NO 2 -konsentrasjon i periodene der det ble tatt passive prøver i Bygdøy Allé, sammenlignet med konsentrasjonsnivået på Alnabru og Manglerud i de samme periodene. 120,0 gjennomsnittlig konsentrasjon i perioden i µg/m3 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Bygdøy Alle Alnabru Manglerud prøveperiode Kilde: Friluftsetaten 5 De passive prøvetakere sto ute og målte i ca. en uke om gangen og ble analysert på laboratoriet etterpå. Resultater var en 6-8dagersmiddel (avhengig av måleperiodenes lengde). Denne metoden gir dermed ingen maksimal timesverdi eller antall overskridelser av grenseverdien for timemiddel. 16

18 Målingene i Bygdøy Allé viste at konsentrasjonsnivået der var sammenlignbart med konsentrasjonsnivået langs noen av de stasjonene med høyest NO 2 -nivå i Oslo som Manglerud og Alnabru. I måleperioden har grenseverdien for timemiddelverdien av NO 2 trolig blitt overskredet i Bygdøy Allé som Alnabru og på Manglerud. I begynnelsen av 2008 skal det etableres faste NO 2 -målinger ved stasjonen i Bygdøy Allé. Dessuten kan det ut fra disse målingene ikke utelukkes at konsentrasjonsnivået på årsmiddel ved disse stasjonene overkrider helse- og forskriftskrav. Krav till luftkvaliteten I tillegg til kriterier som kun er basert på helseeffekter, finnes det juridisk bindende krav, forurensningsforskriftens grenseverdier, som ikke skal overskrides. Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelser av grenseverdiene, har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften, blant annet ved å gjennomføre tiltak. I Oslo er aktuelle anleggseiere i hovedsak veieierne, dvs. Statens vegvesen og Samferdselsetaten. I Oslo har det blitt målt overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) som gjelder siden Målingene tyder på at grenseverdien for nitrogendioksid (NO 2 ) som gjelder fra 2010, også vil være overskredet. Som en følge av dette har det blitt gjennomført en tiltaksutredning med foreslåtte handlingspakker som skal medføre at kravene i forskriften blir tilfredsstilt (Oslo kommune, Statens vegvesen 2004). Grenseverdiene for de andre stoffene som omfattes av forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, overholdes i Oslo. Tabell 2. Utdrag 1 av forurensningsforskriftens del 3 Forurensningskomponent Nitrogendioksid (NO 2 ) Svevestøv (PM 10 ) Midlingstid Grenseverdi Forskrift om lokal luftkvalitet (kgl. res. av ) Antall tillatte Dato for oppnåelse overskridelser av av grenseverdi grenseverdi 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m Grenseverdier for svoveldioksid, bly, benzen, karbonmonoksid og ozon overholdes i Oslo og er utelatt i denne rapporten. Informasjon om disse stoffene finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. Svevestøv (PM 10 ) Hovedkildene til svevestøvforurensningen i Oslo er veistøv, vedfyring og dieseleksos. I områdene langs hovedveiene er det veitrafikken som bidrar mest (50-70 %) til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel. I kalde perioder kan vedfyring bidra med opp til 50 % til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM 10 i sentrumsområdene, Majorstua-Frogner og Sofienberg-Torshov (Oslo kommune og 17

19 Statens vegvesen, 2004). Ser man forurensningsbelastningen gjennom et helt år samlet, er veitrafikken den helt dominerende kilden. Figur 6. Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 i på utvalgte veinære stasjoner 6. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for antall overskridelser år Alnabru Manglerud RV4 Aker Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten I 2007 var det første gang at alle faste målestasjoner som målte hele året tilfredsstilte grenseverdien (tillatt antall overskridelser av grenseverdien på 50 µg/m 3 er 35). På stasjonen langs E6 ved Alnasenteret ble det imidlertid registrert 30 overskridelser i perioden januar t.o.m. mai. Denne stasjonen hadde hatt flere overskridelser enn det som er tillatt, hvis det hadde blitt gjennomført målinger der hele året. Målinger ved Alnabru gir en god indikasjon på luftforurensningen ved E6, men konsentrasjonsnivået ved E6 er høyere. Imidlertid er det den lokale veien som gir størst bidrag til konsentrasjonsnivået ved de to målestasjonene (SAM, Asplan Viak, NILU 2007). Tiltak mot dannelse og oppvirvling av veistøv Piggdekkavgift: Piggdekk sliter på asfalten og danner partikler som etterpå kan virvles opp og bli til svevestøv. Piggdekkandelen vinteren 2006/07 var 19,5 % (ca. som vinteren 2005/06) Støvdemping med magnesiumklorid: Tiltaket gjennomføres siden vinteren 2005/06 langs alle riksveier, samt langs kommunale hovedveier i sentrum, og siden 2006/07 også langs kommunale veier i Alnabruområdet. Miljøfartsgrense: Miljøfartsgrense ble innført på riksvei 4 Trondheimsveien (RV4) fra vinteren 2005/06, på Ring 3 (Manglerud) fra 2006/07 og på E18 vestover høsten Stasjonene måler hele året siden: Alnabru ; Manglerud ; RV4 Aker Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens internettsider. 18

20 Alnabru og Bygdøy Allé er de stasjonene som målte flest antall overskridelser (hhv. 31 og 30). Under tørrere og/eller mer stabile værforhold vil det kunne tenkes at grenseverdien overskrides på disse stasjonene. Hovedgrunnen til at disse stasjonene peker seg ut er trolig at forurensningsproblemet er mer sammensatt ved disse enn ved en del av de andre rene veistasjonene. På Alnabru er det tett trafikk med en høy andel tunge kjøretøy som fører antakelig til at eksos bidrar mer direkte til forurensningen enn ved andre stasjoner. Bygdøy Allé derimot kan være utsatt for både eksos og vedfyring i tillegg til veistøv. Alle andre målestasjoner hadde under 20 overskridelser, og langs noen av de mest trafikkerte veiene har det vært klar reduksjon etter tiltak har blitt iverksatt spesielt etter 2005 (figur 6). Tiltak som har blitt iversatt for å hindre dannelse og oppvirvling av veistøv og dermed redusere svevstøv (PM 10 ), er støvdemping med magnesiumklorid, piggdekkavgift og miljøfartsgrense. Det ser ut som om kombinasjonen av miljøfartsgrense og støvdemping har medført at stasjonene ved Riksvei 4 og på Manglerud har gått fra å være blant stasjonene med flest overskridelser til å ha et antall overskridelser som er sammenlignbart med noen av bybakgrunnsstasjonene. Trolig har intensivert støvdemping i Alnabruområdet også bidratt til at stasjonen i år for første gang siden målingene begynte, har færre overskridelser enn det som er tillatt. Nitrogendioksid (NO 2 ) Veitrafikk er den helt dominerende, lokale utslippskilden til nitrogendioksid (mer enn 90 %) og er hovedårsaken til overskridelser av grenseverdien for timemiddel. På årsbasis er det lokale bidraget til konsentrasjonene betydelig lavere. Da står det lokale utslippet av NO x fra veitrafikk for om lag 50 % av overskridelsen av NO 2 - årsmiddelkonsentrasjonene, mens det er langtransportert tilførselen av bakkenært ozon (O 3 ) som er den andre vesentlige faktoren for NO 2 -dannelsen. Figur 7. Antall overskridelser av grenseverdien for NO 2 i ved utvalgte veinære stasjoner 7. Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for antall overskridelser Kirkeveien Alnabru Manglerud år Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten 7 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien ; Manglerud Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 19

21 Tilførselen av O 3 har de siste årene økt og det har medført en økende oksidasjon av NO til NO 2. Det betyr at det lokale utslippet av NOx må reduseres betydelig (trolig med mer enn 50 %) før man oppnår vesentlige reduksjoner i årsmiddelkonsentrasjonen (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). De høyeste konsentrasjonene og de fleste overskridelsene av grenseverdien for NO 2 - timemiddel blir målt i Alnabruområdet (figur 7). Årsaken til at Alnabruområdet har oftere høye konsentrasjoner enn de andre stasjonene, er trolig lokale meteorologiske forhold i kombinasjon med høy trafikkbelastning med en stor andel av tunge kjøretøy. I 2007 er det kun målestasjonene ved Alnabru og ved E6 som overskrider av grenseverdien for NO 2 -timemiddel for Imidlertid er det ikke noe nedadgående trend når det gjelder overskridelser av timemiddel for NO 2. Tvert imot har både Kirkeveien og Manglerud, som hadde ingen overskridelser før 2004, hatt flere overskridelser de siste årene. Likevel er det bare en liten andel av tiden, dvs. få timer, med veldig høye nivåer av NO 2 (figur 9). Figur 8. Årsmiddel for NO 2 i for utvalgt veinære stasjoner 8, i µg/m 3. Den røde streken viser grenseverdien for konsentrasjon i µg/m år Kirkeveien Alnabru Manglerud Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten Samtidig ser det ut til at det generelle nivået av nitrogendioksid har økt siden 2001 (figur 9) og årsmiddelkonsentrasjonen som overskrides på flere målestasjoner, har ingen tydelig trend (figur 8). Beregninger viser at området som er utsatt for overskridelser av årsmiddelet for nitrogendioksid, omfatter indre by innenfor Ring 2, Sinsen/Torshov og Skøyen og deler av hovedveinettet (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004). Selv om utslippene av NO x har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet, har konsentrasjonene av NO 2 ikke blitt vesentlig endret. Ut fra målingene kan det heller se ut som om NO 2 -konsentrasjonene (kort- og langtidsmidler) øker eller holder seg stabilt i hele byen (figur 7-9) og at de ikke avtar slik beregninger viser. Denne utviklingen kan ikke bare forklares med værforhold. Grunner til dette er trolig bl.a. trafikkvekst, at 8 Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien ; Manglerud Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 20

22 ozontilførselen er en viktig faktor, og at lokale værforhold (inversjon) medfører høye NO 2 -konsentrasjoner. Sistnevnte gjelder spesielt i perioder med høyest forurensning og bidrar dermed i hovedsak til maksimalkonsentrasjoner og antall overskridelser av timemiddel, men er ikke like avgjørende på årsbasis. I tillegg er det noen usikkerheter knyttet til utslipp av NO x og NO 2. Det viser seg at reelle utslipp fra biler kan være større enn typegodkjenning (og dermed utslippsberegninger) tilsier. Det har også i de siste årene vært en sterk økning i antall dieselbiler, som slipper ut mer NO x /NO 2 enn bensinbiler. Dessuten tyder internasjonale studier på at selv om utslippene av NO x er redusert, kan det være mer utslipp av direkte NO 2. Figur 9. Timer med høye nivåer av NO 2 (i µg/m 3 ) ved Kirkeveien i sortert etter konsentrasjonsnivå (fra maksimal timemiddel og ned). 320 konsentrasjon i µg/m antall timer Kilder: Statens vegvesen 21

23 Hva gjøres for å bedre luftkvaliteten? Høsten 2005 ble tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo politisk behandlet og vedtatt. Tiltaksutredningen inkluderer handlingspakker for å bedre luftkvaliteten på kort og lang sikt, relatert til når grenseverdiene for svevestøv og nitrogendioksid skal være overholdt. Den kortsiktige handlingspakken for 2005 er spesifikt rettet mot å redusere PM 10 konsentrasjonene og inneholder tiltak som piggdekkavgift, rengjøring av veiene og støvdemping med magnesiumklorid, miljøfartsgrense for å redusere støvoppvirvling, innfasing av lavsvoveldrivstoff, mobilitetsplanlegging, øko-kjøring, rensing av tunnelluft og tilskudd til vedovner. Disse tiltak er i stor grad allerede er iverksatt i Oslo og resultater fra målingene i 2007, samt evalueringer av enkelte tiltak, tyder på at tiltakene har hatt en god effekt. For å holde svevestøvnivået under grenseverdien må tiltak opprettholdes. Forslag til handlingspakke for 2010 inneholder en videreføring og økt effekt av de fleste 2005-tiltakene. I tillegg inkluderer det mer langsiktige tiltak som er rettet mot NO 2 -forurensning som begrensing i trafikkveksten, reduksjon av utslipp fra tyngre kjøretøy (f.eks. ved hjelp av lavutslippssone), overbygg på strekninger med dårligst luftkvalitet og landstrømtilkobling ved Filipstad for å redusere utslipp fra skip. Tiltakene som er gjennomført hittil har ikke hatt noe særlig effekt på NO 2 - forurensningen. Det kan heller ikke dokumenteres en nedadgående trend når det gjelder NO 2 -forurensningen pga endringer i teknologi. Derfor skal tiltaksutredningen nå revideres med spesiell fokus på NO 2. Når det gjelder NO 2 -forurensningen er det trolig få direkte avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak, som beskrevet, er mer omfattende og langsiktige som eksempelvis areal- og transportplanlegging, begrensing av veitrafikk, samt forsering av utvikling og bruk av teknologi med lave utslipp. Hver enkelt kan gjøre noe for å bedre luftkvaliteten Det er flere viktige tiltak som både syke og friske personer kan bidra med lokalt slik at luftkvaliteten i Oslo blir bedre for alle. De viktigste er: bruke piggfrie dekk redusere bilbruken bruke kollektive transportformer, sykle eller gå ved innkjøp av ny bil, sikre at bilen har lave utslipp av både CO 2 (og andre klimagasser), partikler og nitrogenoksider begrense vedforbruket og/eller bytte til rentbrennede ovn benytte elektrisitet, varmepumpe e.l. i stedet for olje og ved til oppvarming 22

24 Referanser Brunekreef, B. and B. Forsberg (2005): Epidemiological evidence of effects of coarse airborne particles on health. European Respiratory Journal, 26; Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforuurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN de Hollander, A., Melse, J., Lebret, E., og Piete Kramers (1999): An Aggregate Public Health Indicator to Represent the Impact of Multiple Environmental Exposures. Epidemiology 10(5): Lützenkirchen, S. (2007): Målinger av svevestøv som masse (vekt) og antall partikler i Sofienbergparken i Oslo øst i Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten, Miljøverndepartementet (2002). Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet. Næss, Øyvind, Per Nafstad, Geir Aamodt, Bjørgulf Claussen and Pål Rosland (2006):Relation between concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO 2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; Nygaard, U.C., M. Samuelsen, A. Aase, and M. Løvik (2004). The Capacity of Particles to Increase Allergic Sensation Is Predicted by Particle Number and Surface Area, Not by Particle Mass. Toxicol. Sci. 82, Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Samferdselsetaten (SAM, Oslo kommune), Asplan Viak, Norsk institutt for luftforskning (NILU) (2007): Luftforurensningssituasjonen på Alnabru Analyser av kilder og kildebidrag. Rapport og vedleggsrapport. Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Statens helsetilsyn, Oslo. WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update Summary of risk assessment. 23

25