Innhold. Forord Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN

Transkript

1 Innhold Forord... 5 Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN Kapittel 1 Hva er uteskole? Noen begrepsavklaringer Hans Petter Andersen og Tove Anita Fiskum Undervisningens innhold og karakter Hvor finner undervisningen sted? Noen romlige begreper Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis? Eksempel på en uteskoleløsning Litteratur Kapittel 2 Undervisningsmetoder ute og inne den gode sammenhengen Jon Arve Husby og Tove Anita Fiskum Forarbeid uteaktiviteter etterarbeid Reduser nyhetsgapet Uteskole med annen oppbygging Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis Et skoleeksempel: En tretrinns rakett mot suksess Litteratur Kapittel 3 Utforskende samtale for læring Eli Munkebye Hvorfor fremme utforskende samtale? Fra en-til-en-samtale til samtale mellom flere Hvordan legge til rette for den utforskende samtalen?... 47

2 8 innhold Læreren som samtalepartner Hvordan åpne opp dialogen Er en utforskende samtale alltid en åpen dialog? Lærerens strategier Elevgruppesamtale Litteratur Kapittel 4 Læringens mange dimensjoner Jon Arve Husby og Tove Anita Fiskum Kognitiv læring, en krysning mellom et substantiv og en prosess Affektivt domene Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis? Litteratur Kapittel 5 Uteområdet til inspirasjon og motivasjon for allsidig aktivitet Tove Anita Fiskum Affordances og hva omverdenen inviterer til Hvordan benytter barn uteområdet Naturens mangfold, en kilde til økt og mer allsidig aktivitet Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis? Litteratur Del 2 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Kapittel 6 Grunnleggende ferdigheter og uteskole Hans Petter Andersen Litt om den skolepolitiske og pedagogiske konteksten De grunnleggende ferdighetenes plass i dagens uteskole Tilnærminger til en tydeligere integrering av de grunnleggende ferdighetene i uteskoleaktiviteter Lesing av stedlig informasjon Bruk av medbrakte informasjonskilder Feltkartlegging Flertrinnsmodell To eksempler på feltopplegg På kjøpesenteret... 93

3 innhold 9 Langs vassdraget Avsluttende kommentarer Litteratur Kapittel 7 Førlesing utenfor klasserommets fire vegger Haakon Halberg Førlesingsfasen Uterommet som førlesingsarena Et samspill mellom klasserommet og uterommet Førskriving i uterommet Undervisningsforslag Litteratur Kapittel 8 Matematikk ute er inne Dag Gulaker Glimt fra en utvikling Skolefaget matematikk Vi må forstå matematikken Hvordan kan opplæring gjennomføres? Hva kan skolen gjøre for at faget skal være synlig, levende nyttig og spennende for elevene? To eksempler på problemstillinger hvor vi arbeider inne og ute Litteratur Kapittel 9 Med digital teknologi i uterommet Trygve Skavhaug Mobiltelefoner og nettbrett Hvilke oppgaver trenger vi å løse? Hva kan digitale verktøy bidra med i forarbeidet? Hva kan digitale verktøy bidra med i feltarbeidsfasen? Hva med skriving? Utforsking og dokumentasjon Foto og video som aktivitet Informasjon og innhold Digitale verktøy i etterarbeids- eller bearbeidingsfasen Noe som ligner på en konklusjon? Litteratur

4 10 innhold Del 3 EKSEMPLER OG UTDYPING AV ARBEIDSMÅTER I UTESKOLEN Kapittel 10 Hvordan kan ulike kunnskapsformer berike undervisningen i uteskolen? Tove Anita Fiskum og Ulla Suul Teoretisk og praktisk kunnskap Praktisk kunnskap, noen begrepsavklaringer Den store presisjonen i praktisk kunnskap Vår kunnskap påvirker hva vi ser Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis? Litteratur Kapittel 11 Hvorfor artskunnskap? Artskunnskapens hva, hvorfor og hvordan Jon Arve Husby og Per Ivar Kvammen For å kunne snakke om naturen Å kunne navn gir nærhet og følelsesmessig tilknytning Interesse og å lære å se Jakt, fiske, høsting fra naturen og artskunnskap En plante i hånden er bedre enn ti bilder i boka Teoretisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap ja takk, begge deler Nøkkelarter og paraplyarter. Rødlistearter og svartelistearter Artskunnskap, evolusjon og klassifikasjon Artsnavn er en del av vår tradisjon og kultur Arbeid med artskunnskap i skole og lærerutdanning. Noen ideer Litteratur Kapittel 12 Tidligere bruk og oppfattelse av natur en ressurs i dagens skole Eli Munkebye og Tove Anita Fiskum Etnobiologi Tradisjonskunnskap Barns leik med planter Hvorfor er tradisjonskunnskap viktig? Hvorfor er etnobiologi viktig i undervisningen? Litteratur

5 innhold 11 Kapittel 13 Farge på tilværelsen Ulla Suul Fargepigmenter Pigmentframstilling i Norge Hvordan kan skolen bruke dette i sin uteskolepraksis? Fargestoffer Litteratur Kapittel 14 Ute i naturlandskapet Trygve W. Skavhaug Å lese landskapet en grunnleggende ferdighet Naturlandskapet og bruk av nærmiljøet i undervisning Det er så lenge siden! Hva bør vi vite om berggrunnen hvordan kan vi si noe om stein? Virkeligheten og modellen Hva kan løsmassene fortelle oss? Å trene tanken ut fra en observasjon Hva med landformene? Mennesket bruker landskapet Det dramatiske som motivasjon Historier fra naturen Kart og naturlandskapet Feltarbeidet de tre fasene Vegen videre Litteratur Kapittel 15 Forvalteransvaret Idar Kjølsvik Bakgrunn Forvalteransvar i lovverket Religion og naturvitenskap Hvordan kan skolen bruke dette i sin uteskolepraksis? Litteratur

6 12 innhold Kapittel 16 Når natur oppleves som truende Randi Skaugen Friluftslivstradisjonen i Norge Fremmedgjøring i forhold til natur I bjørnens rike Hvordan kan vi jobbe med dette i skolen? Litteratur Kapittel 17 Det bebygde miljøet som læringsarena Hans Petter Andersen Det bebygde nærmiljøet en lite benyttet læringsarena? Det typiske nærmiljøet til norske skoler Noen overordnede tilnærminger i studiet av det bebygde miljø Skoleanlegget og det nærmeste bruksarealet Nærmiljøet utenfor skolens bruksareal Tettsteder og byer Avsluttende kommentarer Litteratur Forfatterne