Bruk av digitale verktøy i naturfag
|
|
- Daniel Bjørge Torgersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no
2 Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning Filmsnutter: NRK skole, TV2 skole og Snöball Søk på naturfag.no
3 Oppsummering fra sist Prøv en av aktivitetene eller noe tilsvarende: Tankeskriving Autentisk tekst velg mottaker Skrivemaler: beskrivelser, forklaringer, spørsmål og tekster ut fra tre stikkord Forsøk som trigger for å skrive forklaringer: Den merkelige boksen Brosjyrer
4 Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
5 Hovedområder 1. Forsøk og feltarbeid: utforsking, måling, registrering, rapportskriving 2. Formidling og kommunikasjon: dokumentasjon, presentasjon, publisering, kritisk vurdering 3. Visualisering og levendegjøring: animasjon, simulering, spill
6 1. Forsøk og feltarbeid Digitale verktøy for utforsking, måling og registrering i naturfag: digitalt kamera og videokamera dataloggere GPS værstasjon På nett: Miljolare.no Kart i skolen
7 2. Formidling og kommunikasjon Verktøy for presentasjon PowerPoint Digitalt kamera Tankekart: mindomo.com og Smart Ideas Smartboard Verktøy for publisering Miljolare.no Kart i skolen Skoleavis ( )
8 3. Visualisering og levendegjøring Animasjon Simuleringer Spill Interaktive oppgaver
9 Å bruke digitalt kamera gir muligheter for å innhente og sammenligne observasjoner, visualisere, presentere og dokumentere forsøk, ekskursjoner og prosjekter som klassen og skolen arbeider med gir muligheter for å beskrive prosessen fra idé til produkt i teknologi og designprosjekter, å beskrive kjemiske reaksjoner og å innhente observasjoner i naturen
10 Jakten på bokstaver og tall i naturen Konkurranseregler Ta digitale bilder av former i naturen som ligner på bokstaver og tall. Minst 15 bilder av bokstaver og/eller tall. Motivet skal være hentet fra naturen og skal ikke være manipulert. Til hvert bilde må det oppgis hvilket tall eller bokstav det representerer og gjerne navn på motivet. Lag en plakat eller presentasjon av bildene.
11 Sondre (5 år) og Lars (9 år) vant i 2008 Sondre og lar
12 Dokumentasjon med digitale bilder 12. september oktober 8&within_tid=662260
13 Smart Board Board eller bored? Smart Board er mye brukt i Storbritannia. Det er forsket lite på effekten av dem. Men noe vet vi.
14 Fordeler Variasjon i undervisningen (ulike programmer, Internett, fagressurser tilgjengelig i programvaren) Lettere å visualisere og levendegjøre abstrakte ideer og begreper Lettere å gjenbruke materiale Lett å lage overgang mellom ulike økter (hente opp ressurser og oppsummeringer fra forrige time, skrive ut notater)
15 Utfordringer Læreren må kjenne verktøyet for å se potensialet. Det kan ta tid å få god erfaring med Smart Board. Kan bli mer lærersentrert undervisning. Læreren må tenke mer igjennom valg av aktiviteter og logikk ved forberedelser til undervisningen. Viktig å formidle helhet og sammenhenger. Bruk av Smart Board kan forvirre elever fordi det blir hopping fra det ene til det andre.
16 Effekt av Smart Board I timer med bruk av Smart Board foregikk større deler av undervisningen i hel klasse og var i stor grad av formen: Initiativ fra lærer Respons fra elev Evaluering fra lærer (typisk klasseromssamtaler) Bruk av Smart Board bidro til flere spørsmål fra læreren, flere svar fra elevene og økt frekvens av evaluering fra læreren. Elevene var altså mer aktive, men svarene deres var gjennomsnittlig kortere enn svarene i timer uten Smart Board. Bruk av Smart Board førte til at det ble mindre tid til gruppearbeid og elevpresentasjoner.
17 Effekt av Smart Board Smart Board vekker nysgjerrighet og motiverer elevene (kan ha kortvarig effekt). Lærere og elever var generelt positive til bruk av Smart Board, men studier viser at effekten på elevenes kunnskaper og ferdigheter sammenlignet med kontrollgrupper så ut til å være minimal. Mange av studiene om Smart Board konkluderer at det ikke er teknologien i seg selv, men måten den blir brukt på som er viktig.
18 Tips om bruk av Smart Board Invester tid på trening til å bli selvsikre brukere Utforsk repertoaret av muligheter som finnes i Smart Board Samarbeid og del ressurser med andre lærere. Vær kritisk bruker. Reduser lengden på øktene og integrerer det med andre aktiviteter.
19 Flere tips Jobb med IKT-ferdigheter, tankekart og generelle læringsstrategier som å ta notater og markere viktig innhold i en tekst. Bruk ferske artikler fra nettaviser eller videoer med nyhetsklipp og brukte disse for å illustrere faglige fenomener, eller som utgangspunkt for diskusjoner. Elever kan lage presentasjoner som de viser på Smart Board
20 Viten.no Et nettsted med digitale undervisningsprogrammer i naturfag Målgruppe: elever på ungdomstrinn og videregående skole Programmene er gratis Teknisk krav: FlashPlayer (gratis)
21 Programmer for ungdomstrinnet Planter i rommet Dinosaurjakt Helse opp i røyk Norge blir til Olje Platetektonikk Ulv i Norge Bjørn Global oppvarming Genteknologi Digitale kart
22 Hvorfor har vi månefaser?
23 Månefaser Forklaring En vanlig hverdagsforestilling er at månens faser skyldes at jorda kaster skygge på månen. Jorda kan kaste skygge på månen. Da får vi en måneformørkelse, men dette skjer ikke hver måned. Månen skifter fase i løpet av en måned fordi vi ser den solbelyste siden av månen fra forskjellige vinkler mens den går i sin bane rundt jorda. Praktiske tips Her er det lurt å bruke modeller og simuleringer. En sterk lyskilde sammen med en globus og en liten hvit ball er gode hjelpemidler. Ved å flytte den lille hvite ballen rundt globusen og beholde den sterke lyskilden på et fast sted, vil vi kunne se månefasene på ballen.
24 Månefaser
25 Måneformørkelse
26 Hva kan vi oppnå med animasjoner? gir et visuelt inntrykk av en prosess mindre tekst å lese er forenklinger av virkeligheten og kan være enklere å forstå kan visualisere fenomener det ikke er mulig å observere i virkeligheten har ofte mulighet til å stoppe i gitte øyeblikk og styre hastighet motiverer og engasjerer varierer undervisningen
27 TV2 skole dagsaktuelle nyhetssendinger med reportasjer fra hele landet tema som er relevant for skolen en sending for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet i uka kr 40 per elev per år tv2skole.no
28 NRK Skole et digitalt klipparkiv bestående av lyd- og bilder fra NRKs radio- og fjernsynsarkiver. tilrettelagt for grunnskolen og vgs finn innslag etter emner, personer, programmer eller læreplanen Eksempler på programmer: Newton, Oljeeventyret Statfjord, Dyrenes bolig, Kroppen, Schrødingers katt, Dagsrevyen, Fysikk på Roterommet, Verdt og vite, Hvorfor er det som det er?, Ut i naturen og Ugler i mosen nrk.no/skole
29 Undervisningsfilmer fra Snöball
30 naturfag.no
31 Neste gang 30. Mars Tema: Vurdering Annen kursholder
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerUndervisningsopplegg - oppg.b
Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerPlan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.
Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling
DetaljerÅrsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerUtforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016
Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerModul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn
Modul nr. 1095 Gjør matte! 5-7 trinn Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1095 Newton håndbok - Gjør matte! 5-7 trinn Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerModul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1094 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1094 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse
DetaljerLek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer
Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerModul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.
Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter
DetaljerModul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn
Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter
DetaljerFremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID
Fremtiden tilhører de kreative WeDo 2.0 Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID En ny vei til naturfagene WeDo 2.0 åpner en ny vei til læring i naturfag for elever
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende
DetaljerModul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn.
Modul nr. 1203 Gjør Matte! 1-4 trinn. Tilknyttet rom: Newton Alta 1203 Newton håndbok - Gjør Matte! 1-4 trinn. Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er å skape interesse og plante en
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN
Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag
DetaljerSonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster
Sonja M. Mork Wenche Erlien Kule korte tekster Plan for workshop Introduksjon om brosjyrer Brosjyremal Lage egne brosjyrer Finne bilder vi kan bruke Evaluering av brosjyrer Hvorfor brosjyrer? Omtalt sjanger
DetaljerÅrsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Cumulus 1 Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerDyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerDigitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud
Digitale læremidler - utforsking og vurdering November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud Oppgaven Undersøk ulike digitale læringsressurser Velg ut en digital læringsressurs, helst knyttet til fag 2.
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerHøring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-
DetaljerIKT-PLAN HAUKELAND SKOLE
IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerKolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være
Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerMindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
DetaljerElevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerAnitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!
1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Dagsoversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Matematikk i IKT og uteskole Om digitale ferdigheter i matematikk Presentasjon av ulike
DetaljerHåndbok for besøkslærer
Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerDelemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn
Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerDen gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018
Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.
Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er
DetaljerIKT-plan for Nesoddtangen skole
IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter
DetaljerLise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand
DetaljerSamfunnsfag 8. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 11
Innhold 5 Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvorfor er språk viktig i naturfag?... 17 Naturvitenskapenes egenart... 17 Naturfaglig allmenndannelse... 20 Lesing, skriving og muntlig kompetanse en
DetaljerRomfartskarriereprosjektet 2016
Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter
DetaljerLesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag
Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Barnetrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler på
DetaljerRealfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene
Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er
DetaljerEmner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3. og 4.trinn A-plan Ting som utdypes i uteskoletimer er markert med grønt. Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er
DetaljerHva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?
Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang
DetaljerNaturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09
Emne: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Naturfag 1 Kode: Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold
DetaljerLæringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no
Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerEr datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?
Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter? Ludvig er et B-menneske med utpreget høysnue og tydelig angst for gjennomgripende forandringer og tekniske innretninger. Er datalogging
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018 Læreverk: Gaia 4, Gyldendal Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forskerspiren: Elevene skal kunne beskrive og presentere
DetaljerModul nr. 1158 Vann og vannkvalitet
Modul nr. 1158 Vann og vannkvalitet Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1158 Newton håndbok - Vann og vannkvalitet Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal oppleve at ulike lokaliteter i nærområdet har stor
DetaljerModul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl
Modul nr. 1759 Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1759 Newton håndbok - Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon 8.-10. kl
DetaljerSKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og
DetaljerInteraktive tavler og nettbrett i kombinasjon som brobygger og inkluderingsverktøy i skolen
Interaktive tavler og nettbrett i kombinasjon som brobygger og inkluderingsverktøy i skolen SPOT-konferansen, Lillestrøm 27.november 2014 cecilie.slettene@online.no 1.-7.trinn, byskole Avdeling for døve
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige
Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering 34 Naturfag Eleven skal kunne gjenkjenne og 35 beskrive noen norske husdyr og plante og dyrearter, grønnsaker. 36 og sortere dem 37 38 39 Husdyr,
DetaljerBrukerveiledning Windows Movie Maker
Brukerveiledning Windows Movie Maker Dette er en enkel veiledning i hvordan man kan bruke Windows Movie Maker.Det er et program som følger med Windows XP, og som er veldig enkelt å bruke. Det egner seg
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Dagsoversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Matematikk i IKT og uteskole Om digitale ferdigheter i matematikk Presentasjon av ulike
DetaljerKlasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 8. TRINN Tid Tema Kurs Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August - september Naturfag og vitenskap forsøk, kunnskap og
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerTrener-2-kurs, 15. april 2012. O-teknikk - Analyse. Av Sindre Jansson Haverstad
Trener-2-kurs, 15. april 2012 O-teknikk - Analyse Av Sindre Jansson Haverstad Sindre Jansson Haverstad sindre@haverstad.com http://haverstad.com Program 08:30 10:00 Teori 10:00 10:15 Pause 10:15 11:30
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk
Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerFORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER
FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et
Detaljer