Innhold ÅRSHJULET...3 VISJON...4 VÅRE GRUNNLEGGENDE VERDIER...4 LØFT ER TØFT BÅDE FOR BARN & VOKSNE...5 VERKTØY LØFT...5 ANDRE FOKUSOMRÅDER...

Transkript

1 ÅRSPLAN 2012/2013

2 Innhold ÅRSHJULET...3 VISJON...4 VÅRE GRUNNLEGGENDE VERDIER...4 LØFT ER TØFT BÅDE FOR BARN & VOKSNE...5 VERKTØY LØFT...5 ANDRE FOKUSOMRÅDER...7 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN...9 OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE...10 ÅRSKALENDER FOR FORELDRESAMARBEID 2012/ SKAUBO MODELLEN...12 TEAMLISTE...13 EVALUERING AV ÅRSPLAN FOR SNARØYA BARNEHAGE

3 ÅRSHJULET Jeg, meg selv og oss Tilvenning Sikkerhet JEG ER VERDIFULL Natur VELKOMMEN HIT Gruppetilhørighet Gruppetilhørighet Mangfold Flerkultur FELLESKAP 17. mai Vennskap HVEM ER DU? Familien min LØFT Tradisjoner PÅSKE Det kristne budskapet BARN SKAL FÅ STØTTE OG HJELP TIL Å UTVIKLE DEN BESTE VERSJONEN AV SEG SELV! Filosofi Hvorfor? JEG UNDRER Eksperimenter Det kristne budskapet Kroppen min SE HVA JEG FÅR TIL JUL Tradisjoner Barns medvirkning 3

4 VISJON På lag med barna Det er lettere å lykkes når andre ønsker at du skal lykkes! Vi er engasjerte, tilstedeværende og lekende voksne som tar barna på alvor. Vi møter barna som likeverdige individer og har fokus på å anerkjenne deres opplevelser og erfaringer. Ved å møte barna med respekt og gjensidig tillit og å gi dem trygge rammer i hverdagen, skaper vi rom for barnas vekst og utvikling. Hvert barn skal få mulighet til utvikle seg fra sitt eget ståsted, men og skal få støtte og hjelp til å utvikle seg til den beste versjonen av seg selv. Ved å være bekreftende og støttende fremmer vi barnas gode sider og bidrar til at barna utvikler sitt eget potensial, samt vi støtter barna på deres vei til å bli trygge og selvstendige individer. VÅRE GRUNNLEGGENDE VERDIER Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier, som felleskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige (Rammeplanen 2011). Vi vil at Skaubo barnehagene skal være et godt sted for barn, foreldre og ansatte. I det legger vi at: o alle barna er like verdifulle og fulle av muligheter o alle mennesker er unike og har samme verdi o vi viser respekt for mennesker, natur, dyr og samfunn o vi ser andres behov o det gis barna rom for undring og nysgjerrighet o voksne hjelper barna til å utvikle sitt potensial, ved å være bekreftende og støttende o voksne oppmuntrer barna til å nå ønskelige mål og vise pågangsmot o alle opplever et miljø preget av humør, glede og litt galskap Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt (Rammeplanen 2011). I det legger vi at: o mangfold ses på som en ressurs o i barnehagene våre er det plass til alle o forskjeller er viktigere enn likheter o voksne er bredspektret i forhold til ulikheter 4

5 o voksne lar barna oppleve variasjoner i forhold til opplevelser og samfunn o voksne lærer barna at de er forskjellige og unike på sin egen måte o vi viser respekt og toleranse til hverandre Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er at et grunnlag for et godt samspill mellom barn og voksne, barn imellom og foreldrene (Rammeplanen 2011). I det legger vi at: o voksne viser respekt og omsorg for barna og tar dem på alvor o voksne legger til rette for å skape gode relasjoner mellom barna o voksne gir barna grunnleggende tillit og trygghet o voksne lærer barna å bli gode konfliktløsere o voksne skaper relasjoner på tvers av kjønn og alder o voksne oppfordrer barna til å kunne sette ord på følelsene sine LØFT ER TØFT BÅDE FOR BARN & VOKSNE Ved å fokusere på svakheter omskaper vi hverandre til noe mindre enn vi er. Ved å fokusere på muligheter omskaper vi hverandre til giganter. Løft Dette barnehageåret har vi i Skaubo AS valgt å ha løsningsfokusert tilnærming (løft), som satsningsområde. Løft går ut på at personalet bruker mest av tiden og energien med barna på å markere det vi vil ha mer av, er imponert over og setter pris på. Vi skal gi mest oppmerksomhet til mestring og ønsket atferd hos barna, og bruke mindre energi og plass til å markere negative utslag og uønsket atferd. Vårt mål er å hjelpe barnet til å utvikle den beste versjonen av seg selv. Det vi tror på, påvirker hva vi leter etter og snakker om. Vi setter også stort fokus på å jobbe med løft i personalgruppen. I løft-metodikken finnes det 10 verktøy som vi skal jobbe med gjennom hele barnehageåret. VERKTØY LØFT Lysglimtjakten: Den voksne er aktivt på utkikk etter barns fremskritt og mestring. Gjennom aktiv lysglimtjakt kan vi bidra til at barns positive utvikling skyter fart. 5

6 Kikke skjevt (redefinere barnet): Gi barna muligheten til å starte med blanke ark hver dag. Alltid være på utkikk etter en mulighet til å fremheve barnets positive handlinger ovenfor barnet, andre barn og voksne. Knipe barnet på fersken: Knipe barnet på fersken i å gjøre positive handlinger. Rød og blå relasjon: En god relasjon bygger på likeverdighet, og det er alltid den voksne som har ansvar for kvaliteten på relasjonen. Blå relasjon innebærer at voksne skaper struktur, orden og forutsigbarhet rundt barnet. Rød relasjon innebærer at voksne gir barnet varme og kjærlighet. Nøkkelen i den gode relasjonen mellom barn og voksen er å fylle på rødt først. Bruk av barnets navn: Voksne bør være bevisst på å bruke barnets navn ved positive tilbakemeldinger, ikke korrigering. Det du gir mest oppmerksomhet, får du mest av!: Voksne skal gi mest oppmerksomhet til mestring og ønsket atferd hos barna, og heller bruke lite energi og plass til å markere negative utslag og uønsket atferd. Trisvselspraten: Trivselspraten er en kort samtale på tomannshånd mellom den voksne og barnet som er avtalt i forkant. Samtalen tar utgangspunkt i en konkret situasjon som barnet har mestret. Samtalen har full fokus mot hva barnet mestrer og er totalt fri for kritikk. Supertilbakemelding: Supertilbakemelding til barn bekrefter og synliggjør ønsket atferd og mestring. Den er personlig (du bruker barnets navn), konkret og handlingsrettet, gjenkjennelig og forståelig for barnet. Supertilbakemeldingen skal avleveres med entusiasme som ferskvare (idet det skjer eller så raskt som mulig etter handlingen har skjedd) og uten noen form for hale (som for eksempel tenk om du kunne gjøre dette litt oftere). Skrytepraten (praisecasting): 6

7 Skrytepraten er å fortelle en annen om noe fint barnet har gjort eller sagt mens barnet hører på. På denne måten gjør vi barns mestring, små suksesser og lysglimt større i deres hverdag og trekker inn andre i feiringen av fremgang og utvikling. Barns mestringsflater: Barnets mestringsflater er lek og aktivitet og hverdagshandlinger som barnet trives med, får til/mestrer og som får barnet til å vise trivsel. Målet er å støtte barnet slik at det får sjansen til best mulig utvikling på egen plattform. Tanken er at alle barn har et eller annet talent, en tilnærming til de små utfordringene i livet som vi ofte kaller personlighet eller i positiv form; barnets sterke sider. ANDRE FOKUSOMRÅDER Språk Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden, vi får økende innsikt i oss selv, vi trer inn i felleskapet med andre mennesker og får del i samfunnets kultur. Språket er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utviklingen. Språkutvikling dreier seg både om at barnet lærer hva det kan bruke språket til, og at det lærer selve språksystemet. Når barn tar en del i språklig samspill med andre, lærer de begge disse sidene ved språket. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et riktig og variert språkmiljø i barnehagen (Rammeplanen). Språkstimuleringsmetoder som brukes i våre barnehager er: Språk i fokus (Bærum kommune), Snakkepakken, Språksprell, Grep om begreper. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om hvordan individer definerer og løser problemer i menneskelige relasjoner. Det inkluderer evne til å ta initiativ til og vedlikeholde samspill med andre, løser konflikter og bygge vennskap. Ved å utvikle sosial kompetanse blir barna styrket i det miljø de er i, og til det som møter dem etter barnehagealder. Barns behov for sosial kompetanse blir synlig da det å få venner og få bli med er noe av det viktigste i oppveksten. Det krever sosiale ferdigheter for å delta i samspill, og det er nødvendig å delta for å utvikle sosiale ferdigheter som fungerer i samspill med andre. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Barnehagen skal skape et varmt 7

8 og inkluderende miljø, der anerkjennende og støttende relasjoner legges i grunn for utvikling for sosial kompetanse (Rammeplanen). Metoder som brukes på å trene på sosial kompetanse i våre barnehager er: Steg for steg, Truls & Trine (Kari Lamer), En lang rekke med venner og Vennskapskort. Lek og egenledelse Leken er representasjon av virkeligheten som vi kan øve oss på og lære oss handlingsmønstre fra. Lek er det viktigste for barn, det er gjennom leken barna lærer best. (Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen). Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Lek er glede, begeistring og fantasi. Det er nærmest umulig for barn å la være å leke. Barna har høy kompetanse og viser stort engasjement i leken. I leken blir språket aktivt anvendt. Barns vennskap legges til grunn i leken og i samspill med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Vi kan bryne oss på den og når vi får det til har vi det moro! Hvis leken er for lite utfordrende får hjernen det for lett og det blir kjedelig! En god lekesituasjon er når barnet klarer å utnytte sin mestringsflate og utnytte sin egen kunnskap. Gjennom leken (f.eks. leke skobutikk) er barna innom alle de 7 fagområdene som rammeplanen omtaler. Voksenrollen er viktig i barnas lek og den voksne må være tilstede. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner, uformell læring, er de som bare oppstår her og nå, fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er like viktige for barns læring. Rolleleken er blant de beste pedagogiske virkemidlene vi har for å styrke egenledelse. Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid. Det brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer adferden vår. Egenledelse er viktig for sosialt samspill, deltakelse og medvirkning i barnehagen.(marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen). Barns medvirkning 8

9 I følge Barnehageloven 3, har barna i barnehagen rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder. Barns medvirking er en form for deltakelse hvor det er noen andre enn barna som har hovedansvaret. I barnehagen er det de voksne rundt barna. Det er altså barna som skal virke sammen med voksne, assistere, bidra eller påvirke sin egen og barnehagens hverdag. Personalet skal gi barn muligheter til å delta i planlegging av barnehagens innhold og aktiviteter. Barn får virke sammen med andre barn og voksne. De er kompetente barn som gjerne bidrar hvis de gis mulighet til det. Å slippe barn til, betyr noe for voksenrollen voksne må våge å gi slipp på kontrollen. Arbeide med barns medvirking handler om hvordan vi voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis. Det er barns møte med de voksne og barnehagens organisering som blir avgjørende for om det gis rom for medvirkning eller ikke. Medvirking er ingen teknikk eller metode, men noe som må ligge som en væremåte for alt arbeid i barnehagen (Rammeplanen). RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Rammeplanen er et arbeidsredskap for barnehagen og er bygget opp rundt emner og temaer som alltid har stått sentralt i barnehagen. Den legger vekt på at barn lærer gjennom lek og sosialt samspill med andre barn og voksne i trygge og omsorgsfulle omgivelser. Rammeplanen legger vekt på sju fagområder som alle barna i barnehagen skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret: 1. Etikk, religion og filosofi: Barnehagen skal lære barna om tro og verdier, og barna skal få kunnskap om og kjennskap til sentrale elementer i den kristne tradisjon. Filosofi i barnehagen dreier seg om å gi rom for å stimulere fantasien til hvert enkelt barn. 2. Nærmiljø og samfunn: Barna skal bli kjent med samfunnet de er en del av, samt spesielt legge vekt på kjennskap til sitt eget nærmiljø. 3. Kunst, kultur og kreativitet: Barnehagen skal legge til rette for at barna skal kunne utfolde seg innenfor musikk, bevegelse, forming og drama. Barna utvikler sin evne til kreativitet og kommunikasjon med andre, gjennom de estetiske fagområdene. 4. Kommunikasjon, språk og tekst: Tilegnelse av det muntlige språket er viktig i barnehagealderen. Dette skjer gjennom å synge, lese bøker, se på bilder og gjennom bruk av språket i hverdagslige handlinger. 9

10 5. Natur, miljø og teknikk: Dette fagområdet omhandler barnas forhold til naturen. Barnehagens oppgave blir å legge til rette for at barna får god kunnskap og holdninger til naturen. 6. Kropp, bevegelse og helse: Grunnleggende erfaringer, ferdigheter, kunnskap og holdninger som barn tilegner seg gjennom sanseinntrykk og bevegelse. 7. Antall, form og rom: Barna skal få muligheten til å lære tall og telling, utforske rom og form, og å være på jakt etter sammenhenger. Barnehagen har et ansvar i forhold til å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen legge til rette, for barns overgang fra barnehage til første klasse og skolefritidsordning (SFO). Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem (Rammeplanen). Siste året i barnehagen arbeider vi bevisst med å forberede barna på skolestart. Hovedfokus er at barna skal bli sosialt kompetente og mestre oppgaver som samarbeid, lytte til det de andre har å fortelle, klare å vente på tur og ta ordet. Vi har også fokus på at barn skal utvikle selvstendighet før de begynner på skolen. Dette ved å mestre å kle på seg selv, holde orden på eget tøy samt toalettrening og hygiene. I Skaubo barnehagene har barna også en egen skolegruppe det siste året før skolestart. Dette kalles for førskoleklubb, og her er det et forberedende fokus på lese- og skriveopplæringen. Barna trener på riktig blyantgrep, blir bevisstgjort de ulike lyder, og blir oppmuntret til å prøve å skrive selv. Målet er å sikre gode overganger og styrke sammenhengen i opplæringen for barna, og Bærum kommune har utarbeidet følgende overføringsrutiner mellom barnehage og skole: foreldremøter, overføringsmøte med barnehage og skole, rektorbesøk i barnehagen, mini-skoledager og overføringsskjemaer som fylles ut i samarbeid med foreldrene. Barnehagen har også andre samarbeidspartnere som vi samarbeider med gjennom hele året. Dette er blant annet PBL (private barnehagers landsforbund), snarøya helsestasjon, PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste) ved eventuelt behov, BUP (barne- og ungdomspsykiatri) ved eventuelt behov, barnevernstjenesten ved eventuelt behov. 10

11 ÅRSKALENDER FOR FORELDRESAMARBEID 2012/2013 AUGUST Planleggingsdag 17/8 SEPTEMBER SU-møte SU godkjenner ny årsplan Foreldremøte 11/9 OKTOBER NOVEMBER Høstsuppe Foreldresamtaler Planleggingsdag 2/11 DESEMBER Lucia feiring Juleferie f.o.m. 21/12 JANUAR Juleferie t.o.m. 2/1 Planleggingsdag 2/1 FEBRUAR SU-møte Foreldremøte MARS Påskeferie f.o.m. 25/3 APRIL Påskeferie t.o.m. 2/4 Planleggingsdag 2/4 Foreldresamtaler MAI Dugnad 17. mai feiring Planleggingsdag 10/5 JUNI Sommerfest med foreldre Sommerferie f.o.m. 29/6 t.o.m. 28/7

12 SKAUBO MODELLEN Aldersteamene Slangene: 5/6 åringer Karius og Baktus: 4 åringer Løvene: 3 åringer Ole Brum: 2 åringene Nasse Nøff: 1 åringene 7.30 Barnehagen åpner Frilek tid inne Barna benytter seg av ulike rom tilrettelagt for ulike aktiviteter. (klatrerom, dukkestue, byggerom, etc.) Små og store sammen. Små motiveres til å bli mer selvhjulpne og strekker seg etter de stores lek. De store blir flinkere til å utøve omsorg, og ta hensyn til de små Teamtid Barna deles inn i faste grupper/team etter alder. Aktivitetene tilpasses barnas alder og funksjonsnivå, noe som synliggjøres i ukeplanene. Ukeplan utarbeides i samsvar med Årsplanen, og viser hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i teamet og målsetninger for perioden. Hvert aldersteam har faste voksne Lunsj Soving/Hviling Frilek tid ute mat Frilek tid ute/inne Barnehagen stenger Skaubo modellen: barna er i organiserte i forhold til tider, alder og ukedager. personalet er organisert i forholdt til team og ansvarsområder. hus og aktivitetsrom brukes på tvers av aldersteam. 12

13 TEAMLISTE Teaminndeling Snarøya Barnehage 2012/2013 NAVN: FØDSELSDATO: TEAMANSVARLIG: SLANGER: (6 STK) Laurian Andrup Kroepelien David Spandow Overå Ida Finckenhagen Feen Stella Gjørud Braathen Isabella Jansen Strøm Håkon Nyberg-Hansen Pedagog: Linda D og Linda W Team: Omar KARIUS OG BAKTUS (7 STK) Frida Skoglund Astrid Svanevik Ole Rasmus R. Berner Ada Undebakke Dag Erik Wollesund Jens Alexander Siljedahl Julie Heuch Olbjørn LØVER (6 STK) Madeleine A. Vetvik Amelie Spandow Overå Hedda Xi Jensen Anders Nicolay Hvammen Niels Magnus Wollesund Simon Kristoffer Wollesund OLE BRUMM (3 STK) Margrethe Rolseth Berner Oskar Erik Siljedahl Aanesen Dilara Eidal Pedagog: Linda D og Linda W Team: Omar Pedagog: Olesya Team: Marius og Christoffer Pedagog: Olesya Team: Marius og Christoffer NASSE NØFF (3 STK) Fredrikke Andrup Kroepelien Pedagog: Olesya Nellie Spandow Overå Alexander August Vetvik Team: Marius og Christoffer 13

14 EVALUERING AV ÅRSPLAN FOR SNARØYA BARNEHAGE Oppsummering av fasene i endringsprosessen og arbeidet med Årshjulet over en 3 års periode: Initiering : Oppstarten var et initiativ på pedagognivå i Skaubo as, og et felles ønske om endring av den tradisjonelle Årsplanen, for personalgruppen i sin helhet. Denne felles enigheten var med på å legge en god og nødvendig plattform for implementeringsarbeidet. Implementering : Dette året ble fremdriften av Århjulet en viktig del av vår pedagogiske praksis. Århjulet ble jobbet frem på alle ledd i organisasjonen, gjennom godt engasjement på teammøter og i ukeplanarbeid. Vi opplevde og erfarte Årshjulets åpenhet og fleksibilitet, både som en styrke men også en utfordring. Institusjonalisering : Implementeringen siktet mot dette. Århjulet har nå blitt en del av institusjonen. Inneværende og avsluttende år med Årshjulet har fremdriften vært preget av god oversikt over temaene og innovativ bruk av fagområdene opp mot temaene. Fag og pedagogisk refleksjon har blitt løftet frem og synliggjort gjennom ukeplanarbeid. Evaluering av barnehageåret : Barnehageåret har vært et innholdsrikt, nyskapende og spennende år. Også i år har vi benyttet oss av det vellykkede årshjulet. Det har vært et nyttig verktøy som har blitt flittig brukt igjennom hele året. Da vi begynte med årshjulet ble ting tilrettelagt for en ny arbeidsform med større fokus på medvirkning og fleksibilitet. Det ga også større rom for personalets interesser og ideer, og ikke minst barns medvirkning. Vi har valgt å fortsette med dette årshjulet neste år også, men med en ny vri. Vi skal nå ha fokus på LØFT for barn (løsnings fokusert tilnærming), og de 7 fagområdene skal ha en sentral rolle igjennom hele året, ikke lenger knyttes opp mot bestemte årstider. Vi skal fremdeles jobbe med de samme satsningsområdene som Bærum kommune har satt opp (lek, medvirkning, språk, sosial kompetanse og de minste barna), men dette vil ikke komme like tydelig frem på årshjulet. I året som har gått har vi satset mye på kompetanseheving blant personalet. Vi var blant annet en av de første barnehagene i Bærum hvor alle ansatte gjennomførte sikkerhetskortet, via Sikkerhetsrommet er et webbasert læringssystem, som gir hver enkelt ansatt en grunnleggende sikkerhetsopplæring. Kurset tar for seg fire hovedemner (brann, trafikk, 14

15 forsvinning og forgiftning), men det har også en omfattende førstehjelpsmodul. Ved bestått, mottar man sikkerhetskortet, som et bevis på gjennomført kurs. I tillegg til sikkerhetsrommet, har hele personalet blitt kurset i Løft for barn (løsningsfokusert tilnærming), av Ivar Haug. LØFT er blant annet å ha fokus på lysglimtjakt, gi positive supertilbakemeldinger og gi skrytepraten. Løft for barn er ikke bare en løsningsfokusert arbeidsmåte til glede for barn, LØFT er også et løft for personalet. Man får bekreftet all den kunnskapen man har lagret i hodet og hjertet, og på den måten får man styrket sin yrkesstolthet. Livet på jobben i barnehagen handler om mange små detaljer. Man skal fatte mange beslutninger, ofte i stort tempo, og bidra til at barn får en meningsfylt hverdag og en god utvikling. LØFT er et verktøy som hjelper oss med å lykkes med disse tingene, og det kan hjelpe oss på veien mot en enda bedre praksis og trivsel på en av verdens viktigste arbeidsplasser. I år har vi lagt enda mer arbeid ned i ukeplanene. Vi har skrevet hvilke fagområder vi kommer innom i løpet av de forskjellige temaene, og hvilke fokus områder vi har valgt å ha innen for hvert enkelt tema. Dette har absolutt vært vellykket, da det har ført til at foreldrene har fått et enda større innblikk i hvordan vi knytter hvert enkelt tema opp mot rammeplanen og våre satsningsområder. Også i år har vi jobbet aktivt med språk og språkstimulering igjennom hele året. Vi har hatt språksprell, språkleker, språksamlinger, eventyrstunder og førskoleklubb jevnt igjennom hele året. Vi har også hatt fokus på sosial kompetanse, og har blant annet brukt Steg for steg og Vennekort som hjelpemiddel og tilnærmingsmetoder når vi har jobbet med dette. Empati, mestring av sinne, vente på tur og problemløsninger er temaene som vi har jobbet mye med, både i formelle og uformelle situasjoner. Vi ser tydelig at barna tar med seg dette videre i lek og andre situasjoner. I året som har gått har vi også hatt mange uliker temaer. Vi startet året med tilvenning og sikkerhetsuker. I sikkerhetsukene fokuserte vi på ett og ett tema for hver uke, og brukte forskjellige metoder (brann med Eldar og Vanja og trafikk med Tarkus). Dette var veldig vellykket, men vi hadde muligens litt for stort fokus på dette med de minste barna. Denne erfaringen vil vi ta med oss inn i den nye barnehageåret som snart ligger foran oss. Vi har lært litt om Snarøyas lokalhistorie, hvor de eldre fra sanitetsforeningen fortalte morsomme historier fra gamle dager på Snarøya. Barna syntes det var gøy å lære om hva som en gang hadde vært på Snarøya (som f.eks flyplassen). I år valgte vi å gå inn i temaet flerkultur på en ny måte. Vi valgte å ha et par uker med flerkultur i barnehagen, hvor vi snakket om hvor familiene våres kom fra. Dette var veldig vellykket og vi hadde mange engasjerte foreldre. Vi har laget mat i barnehagen, en gang i mnd, med fokus på mat fra 15

16 forskjellige land, også snakket vi mye om fattigdom både i Norge og andre land. Tidligere har vi benyttet oss av Forut sitt ferdiglagde program, og hatt basar hvor vi har samlet inn penger til dem. I år valgte vi å hjelpe barn i Norge. Vi hadde stort fokus på at ikke alle barn i Norge har det bra, og samlet inn penger til Redd barna sitt arbeid i Norge. Vi hadde også resirkulering som et stort tema. Vi fokuserte på at vi skulle være grønne barn, ta vare på natur og miljø også begynte vi å sortere søppel. Her hadde vi nok litt for store ambisjoner, og kom aldri helt i mål med søppelsorteringen. Men vi tenker å jobbe videre med dette fremover, med et mål om å bli en grønnere barnehage. Årets høydepunkt var temaet om insekteter. Vi lette etter, studerte og snakket om innsekter, og hadde fokus på å lære om omsorg og empati ovenfor andre levende vesener. Barna dro på tur til CC-vest og kjøpte et kjeledyr til barnehagen ett pinnedyr, som ble tatt godt imot av både foreldre, barn og personalet. I år klarte vi å avvikle høytidene på en roligere måte enn tidligere. Vi hadde fokus på både den kommersielle og den kristne delen av høytidene, men også mye fokus på ro og kos. Dette førte til at høytidene ble opplevd som kos, fremfor stress både for barna og personalet. Vi har også blitt en MER barnehage. Matvaner etableres tidlig, og innholdet i måltidene som serveres er av stor betydning. Gode vaner har man med seg hele livet. Mat og måltider er en sentral del av barnehagehverdagen, og måltidene i barnehagen utgjør en betydelig del av barnets totale kost. Som en MER barnehage skal vi servere oppkuttet frukt og grønt som en del av måltidene hver dag, praktisere fruktfest når det er barnebursdager, informere ansatte og foreldre om kosthold og rapportere til I tillegg blir vi tilbudt et gratis E-læringskurs for alle ansatte. Vi har med andre ord hatt et innholdsrikt år med stort fokus på det å bli en sunnere og grønnere barnehage, med empati og omsorg ovenfor både mennesker, dyr og planter. Vi ser frem til å ta med oss dette videre inn i det nye barnehageåret. Snarøya barnehage juni